Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1 Formål
Lovens formål er å sikre at forvaltning av viltressursene
gjennom jakt, fangst, felling og annen håndtering av vilt skjer
på en bærekraftig og forsvarlig måte, i samsvar med naturmangfoldloven
og dyrevelferdsloven.
§ 2 Geografisk virkeområde
Loven gjelder på norsk landterritorium, i norsk
territorialfarvann ved Fastlands-Norge og i Norges økonomiske sone
opprettet i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske
sone.
Loven gjelder ikke på Svalbard og Jan Mayen.
§ 3 Definisjoner
I loven forstås med:
-
a. vilt: naturlig
viltlevende landpattedyr, fugler, krypdyr og amfibier, inkludert
krysninger med andre arter, uavhengig av om viltet lever eller kan
leve vilt i Norge
-
b. jakt: høsting av vilt ved bruk av skytevåpen
som avliver viltet, og den forutgående lokaliseringen av viltet
og ettersøk og avliving av såret vilt
-
c. fangst: høsting av vilt ved bruk av
felle som avliver viltet eller fanger viltet for avliving, og avliving
av fanget vilt
-
d. lisensfelling: felling av et bestemt
antall individer av en viltart med hjemmel i naturmangfoldloven
§ 18, der kvoten er fastsatt av en offentlig myndighet og det kreves
at jegeren er registrert som lisensjeger i Jegerregisteret for å
delta
-
e. skadefelling: felling av ett eller
flere bestemte individer av en viltart med hjemmel i naturmangfoldloven
§ 18 første ledd bokstav a, b, c eller g og fjerde ledd.
§ 4 Samiske interesser
Ved vedtak i medhold av loven her som berører
samiske interesser direkte, skal det innenfor rammen som gjelder
for den enkelte bestemmelse, legges tilbørlig vekt på hensynet til
naturgrunnlaget for samisk kultur.
§ 5 Forholdet til folkeretten
Loven gjelder med de avgrensningene som følger
av internasjonale avtaler og folkeretten ellers.
Kapittel 2 Viltforvaltning
§ 6 Statlige viltmyndigheter
Kongen, departementet, direktoratet og statsforvalteren
er statlige viltmyndigheter og skal arbeide for å fremme formålet
med loven og gi råd og veiledning i saker om viltforvaltning.
Kongen kan gi forskrift om opprettelse av villreinnemnder,
regionale rovviltnemnder og andre særlige samarbeidsorganer og deres
virksomhet.
§ 7 Fylkeskommunens og kommunens
oppgaver etter loven, klagerett og omgjøring
Fylkeskommunen og kommunen skal arbeide for
å fremme formålet med loven og gi råd og veiledning i saker om viltforvaltning.
Statsforvalteren er klageinstans for enkeltvedtak truffet
av kommunen etter loven her eller forskrift gitt i medhold av loven
her.
Når vilkårene for omgjøring etter forvaltningsloven § 35
er oppfylt, kan kommunens vedtak etter §§ 42 og 52 også omgjøres
av Kongen.
Kongen kan gi forskrift om at oppgaver etter
loven her skal legges til fylkeskommunen eller kommunen.
§ 8 Jegerregisteret
Kongen skal føre et sentralt jegerregister med
nødvendige opplysninger for at jakt, fangst og felling kan utøves
og viltet forvaltes i samsvar med loven her.
Kongen kan gi forskrift om behandling av personopplysninger
i registeret, blant annet om formålet med behandling av opplysningene,
hvem som er behandlingsansvarlig, hvilke opplysninger og opplysningskategorier
som kan registreres, hvem som har tilgang til opplysningene, adgang
til å utlevere opplysningene, retting, sperring og sletting av opplysninger
og om informasjonssikkerhet og internkontroll.
§ 9 Jegeravgift, fellingsavgift
og viltfond
Kongen skal gi forskrift om innkreving av en
jegeravgift og av en fellingsavgift for villrein.
Kongen skal forvalte et statlig viltfond som
har til formål å fremme viltforvaltningen. Inntektene fra jegeravgiften
og fra fellingsavgiften for villrein skal tilfalle det statlige
viltfondet.
Fylkeskommuner som mottar overføring fra det statlige
viltfondet, skal etablere fylkeskommunale viltfond.
I kommuner der det er adgang til jakt på elg,
hjort eller rådyr, skal kommunen etablere et kommunalt viltfond
som har til formål å fremme viltforvaltningen i kommunen. Kommunen
kan gi forskrift om fastsetting og innkreving av fellingsavgift
for hvert dyr som felles av elg og hjort, innenfor rammer fastsatt
av Stortinget. Inntektene fra fellingsavgiftene skal tilfalle det
kommunale viltfondet.
Kongen kan gi forskrift om kommunale og fylkeskommunale
viltfond, blant annet om hvilke inntekter som skal eller kan tilfalle
viltfondene, og hvordan midlene kan disponeres.
Kapittel 3 Adgangen til jakt og fangst, sanking
av egg og dun mv.
§ 10 Adgangen til jakt og
fangst
Jakt og fangst er tillatt dersom det er åpnet
for det i eller i medhold av lov.
Innenfor rammene av naturmangfoldloven § 16 kan
Kongen gi forskrift om å tillate jakt og fangst, blant annet om
hvilke viltarter det er tillatt å jakte på eller drive fangst av,
til hvilke tider og i hvilke områder det er tillatt med jakt og
fangst, og om kvoter for jakt og fangst. Det kan fastsettes ulike
tider for jakt og fangst for de enkelte delene av landet. Tidsrammen
kan gjelde en bestemt tid av døgnet eller uken, og den kan settes
forskjellig avhengig av viltets kjønn og alder.
I forskrift etter andre ledd bør det ikke tillates
jakt og fangst i hekke- eller yngletiden for vedkommende art.
Kongen kan gi forskrift om tildeling av oppgaver
etter andre ledd til fylkeskommunen og kommunen.
§ 11 Sanking av fugleegg
og dun
Sanking av fugleegg fra viltarter og sanking
av dun fra fuglereir er tillatt dersom det er åpnet for det i eller
i medhold av lov.
Innenfor rammene av naturmangfoldloven § 16 kan
Kongen gi forskrift om å tillate sanking av fugleegg fra viltarter,
blant annet om hvilke arter det kan sankes egg fra, og til hvilke
tider og i hvilke områder det kan sankes. Kongen kan gi forskrift
om rapportering til statistiske eller vitenskapelige formål i forbindelse
med sanking av fugleegg fra viltarter.
Kongen kan gi forskrift om å tillate sanking
av dun fra fuglereir, blant annet om hvilke fuglearter det kan sankes
dun fra, og til hvilke tider og i hvilke områder det kan sankes.
§ 12 Lodden (jakt på ender)
av hensyn til samisk kultur og sedvane
Innenfor rammene av naturmangfoldloven § 16 kan
Kongen gi forskrift om å tillate og regulere lodden (jakt på ender)
i Kautokeino kommune, blant annet om hvilke arter det er tillatt
å jakte på, i hvilke områder og til hvilke tider det kan jaktes,
kvoter for jakten, vilkår for deltakelse i jakten og plikter ved
deltakelse i jakten.
Kommunen kan tildeles oppgaver i forskrift etter første
ledd.
§ 13 Dager med jakt- og fangstforbud
Jakt og fangst er ikke tillatt fra og med 24. desember til
og med 31. desember eller på langfredag, påskeaften og første påskedag.
Kapittel 4 Jegerprøve, registrering i Jegerregisteret,
betaling av jegeravgift mv.
§ 14 Jegerprøve
Jakt og fangst kan bare utøves av personer som
har bestått jegerprøven.
Kongen kan gi forskrift om jegerprøven, blant
annet om krav til alder, obligatorisk kurs og eksamen, kursavgift,
eksamensgebyr, autorisasjon som jegerprøveinstruktør og unntak fra
kravet om å ha bestått jegerprøven.
§ 15 Registrering i Jegerregisteret
Den som skal utøve jakt og fangst, skal være
registrert i Jegerregisteret, jf. § 8.
§ 16 Betaling av jegeravgift
Den som utøver jakt og fangst, skal ha betalt
jegeravgift etter § 9 for det aktuelle jaktåret. Jaktåret regnes fra
og med 1. april til og med 31. mars.
Dokumentasjon på betalt jegeravgift skal medbringes
under jakt og fangst og fremvises på forespørsel fra grunneier,
noen som opptrer på grunneiers vegne, eller jaktoppsynet.
Kongen kan gi forskrift om jegeravgift, blant
annet om fritak fra betaling av jegeravgift og krav til gyldig dokumentasjon
for betalt jegeravgift.
§ 17 Aldersgrenser ved utøvelse
av jakt og fangst
Kongen kan gi forskrift om aldersgrenser for
å utøve jakt og fangst.
§ 18 Unntak fra kravet om
jegerprøve mv. for deltakere under jakt og fangst
Kravene i §§ 14 til 17 til den som utøver jakt
og fangst, gjelder ikke for deltakere under jakt og fangst som ikke
bruker jaktvåpen, eller som ikke er ansvarlige for feller.
§ 19 Rapportering og innlevering
for statistiske eller vitenskapelige formål
Kongen kan gi forskrift om
-
a. krav til rapportering
av opplysninger til statistiske eller vitenskapelige formål i forbindelse
med jakt og fangst og registrering av opplysningene
-
b. krav til innlevering av hele eller
deler av vilt til formål som nevnt i bokstav a
-
c. tilleggsavgift til jegeravgiften for
det påfølgende jaktåret ved manglende rapportering etter bokstav a
eller manglende innlevering etter bokstav b.
Fastsetting av tilleggsavgift etter forskrift
gitt i medhold av første ledd bokstav c er ikke et enkeltvedtak.
§ 20 Kompetansekrav
Kongen kan gi forskrift om kompetansekrav som skal
være oppfylt før utøvelse av jakt, fangst eller sanking av fugleegg
og dun, blant annet krav om bestått skyteprøve for jakt på storvilt
og organisering av en slik prøve.
Kapittel 5 Utøvelse av jakt og fangst
§ 21 Forsvarlig jakt- og
fangstutøvelse
Jakt og fangst skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig
måte som ikke utgjør en fare for mennesker, husdyr eller eiendom.
§ 22 Undersøkelses- og ettersøksplikt
Den som under jakt skyter mot vilt, skal forvisse
seg om viltet er truffet. Et såret vilt skal så snart som mulig avlives
med et lovlig jaktvåpen på en dyrevelferdsmessig forsvarlig og sikker
måte. Kongen kan gi forskrift om avliving av såret småvilt som fraviker
kravet om lovlig jaktvåpen.
Dersom jegeren ved umiddelbar undersøkelse av
og rundt skuddstedet verken finner dyret eller kan utelukke at det
er truffet, skal jegeren starte et ettersøk. Jegeren skal ikke jakte
på nye dyr mens ettersøket pågår.
Ved ettersøk av hjortevilt, villsvin og muflon
skal jegeren varsle kommunen dersom dyret ikke blir funnet innen
utgangen av den dagen det ble såret. Jegeren skal vederlagsfritt
gjennomføre ettersøket frem til dyret blir avlivet eller funnet
dødt, eller kommunen beslutter at ettersøket skal avsluttes. Kommunen
kan beslutte å ta ledelsen av eller yte bistand ved slikt ettersøk
og at ettersøket skal avsluttes.
Ved ettersøk av gaupe skal jegeren varsle statsforvalteren
og nærmeste politimyndighet uten opphold, og i tillegg varsle kommunen
dersom dyret ikke blir funnet innen utgangen av den dagen det ble
såret. Statsforvalteren avgjør den videre gjennomføringen og avslutningen
av ettersøk av gaupe. Jegeren skal vederlagsfritt bistå forvaltnings-
eller politimyndigheten i det videre ettersøket.
Andre til fjerde ledd gjelder også for jaktlaget
når jegeren deltar i et jaktlag.
Etter at kommunen har besluttet å avslutte ettersøket
etter tredje ledd, kan kommunen beslutte å starte søk etter dyret
som et offentlig ettersøk, jf. § 55.
Kongen kan gi forskrift om ettersøk, blant annet
om jegerens og jaktlagets plikter ved ettersøk, hvor lenge ettersøket
skal vare, og krav om ettersøkshund.
§ 23 Rett til å forfølge
såret storvilt på andres grunn ved ettersøk
Den som under jakt sårer storvilt, har rett
til å forfølge og tilegne seg viltet også på grunn der andre har
retten til jakt og fangst. Jegeren har bevisbyrden for at forfølgningen
er lovlig. Forfølgningsretten opphører ved utgangen av den dagen
viltet kom inn på grunnen der andre har retten til jakt og fangst.
Kommunen kan ved ettersøk etter § 22 tredje ledd beslutte å forlenge
adgangen til å forfølge viltet etter leddet her.
Jegeren skal snarest mulig gi grunneieren og
kommunen melding om forfølgning som nevnt i første ledd og om utfallet.
Grunneieren har ikke rett til å jakte på eller
fange vilt som forfølges etter første ledd, men kan likevel avlive
viltet på forfølgerens vegne når dyrevelferdshensyn tilsier det.
Ved forfølgning etter første ledd er det ikke
tillatt å løsne skudd i andres hage eller på andres gårdstun. Jegeren
plikter å erstatte skade som forfølgningen påfører andres eiendom.
§ 24 Jaktvåpen og ammunisjon
Til jakt skal det bare brukes skytevåpen, våpendeler og
ammunisjon som er egnet til å avlive viltet på en sikker og dyrevelferdsmessig
forsvarlig måte.
Bruk av selvskudd til jakt er forbudt.
Kongen kan gi forskrift om hvilke skytevåpen
og våpendeler og hva slags ammunisjon som er tillatt å bruke under
jakt.
§ 25 Fangst
Bruk av feller til fangst av vilt er forbudt,
med mindre annet følger av eller i medhold av lov.
Kongen kan gi forskrift om bruk av feller, hvilke
arter det tillates fangst av ved bruk av feller, tillatte feller, krav
om merking av feller, krav om tilsyn, håndtering av fanget vilt,
fjerning av ulovlige feller, typegodkjenning av feller og organisering
av en godkjenningsordning, inkludert fastsetting av gebyr for godkjenning.
Kongen kan gi forskrift om skytevåpen og ammunisjon
eller andre metoder som kan brukes ved avliving av levende fanget
vilt.
§ 26 Bruk av synlig lys og
særskilte siktemidler
Bruk av lyskilder som gir synlig lys under jakt
og fangst, er forbudt, med mindre annet følger av eller i medhold
av lov. Det samme gjelder bruk av restlysforsterkende og termiske
siktemidler og andre siktemidler med teknologi som har til formål
å lyse opp eller forbedre synligheten av omgivelsene eller viltet
for jegeren.
Kongen gir forskrift om unntak fra forbudet
etter første ledd for blant annet ettersøk av påskutt vilt, jakt på
nærmere bestemte arter og når det anses nødvendig for å regulere
viltbestanden i nærmere bestemte områder.
§ 27 Jakthundtrening og bruk
av hund under jakt
Jakthundtrening og bruk av hund under jakt er
tillatt, med mindre annet følger av eller i medhold av lov.
Hundeføreren skal sørge for at jakthundtrening
og bruk av hund under jakt skjer på en aktsom måte og i samsvar
med aktsomhetskravene i hundeloven §§ 3 og 9 og med dyrevelferdsloven.
Kongen kan gi forskrift om
-
a. til hvilke tider
jakthundtrening og bruk av hund under jakt kan foregå
-
b. begrensninger og vilkår for jakthundtrening
og bruk av hund under jakt
-
c. forbud mot bruk av hund med bestemte
funksjonsmåter eller særlige egenskaper til jakthundtrening og jakt
-
d. krav til ettersøksekvipasjer og om
krav om tilgang til godkjent ettersøkshund
-
e. trening av hund for jakthundprøver
og til jakt.
§ 28 Særskilte forbud mot
å løsne skudd
Det er forbudt under jakt å løsne skudd på eller
over offentlig vei eller jernbane eller fra luftfartøy eller motorkjøretøy.
Kongen kan gi forskrift om unntak fra forbudet mot å løsne skudd
under jakt fra motorkjøretøy for personer med nedsatt bevegelsesevne.
§ 29 Forbud mot bruk av luftfartøy,
motorkjøretøy og motorfartøy
Under jakt er det forbudt å bruke
-
a. luftfartøy eller
motorkjøretøy til forfølgning av vilt eller til avledning av viltets
oppmerksomhet fra jegeren
-
b. luftfartøy eller motorkjøretøy utenfor
vei til lokalisering av vilt
-
c. fartøy med motor innen en avstand av
to kilometer fra land, også holmer og skjær.
Forbudet i første ledd bokstav c gjelder ikke
ved ettersøk etter § 22 av fugl i sjø, forutsatt at fartøyets hastighet
ikke overstiger 5 knop. Jegeren har bevisbyrden for at bruken er
lovlig, og skal snarest varsle politiet og kommunen om bruken av
fartøy med motor under ettersøket.
§ 30 Bruk av åte til jakt
og fangst mv.
Kongen kan gi forskrift om adgangen til å legge
ut åte eller til å fôre vilt i forbindelse med jakt og fangst av vilt
eller for andre særlige formål.
§ 31 Forbud mot bruk av kjemikalier
eller gift
Bruk av kjemikalier eller gift ved jakt og fangst
er forbudt.
Kongen kan gi forskrift om bruk av kjemikalier
og gift ved medikamentell immobilisering av vilt, blant annet om
varslingsregler.
§ 32 Forbud mot bestemte
jakt- og fangstmetoder
Under jakt og fangst er det forbudt å bruke
-
a. båndopptaker eller
lignende for avspilling av lokkelyder
-
b. elektriske innretninger konstruert
for å drepe eller lamme
-
c. speil eller andre blendende innretninger
-
d. gass eller utrøyking
-
e. sprengstoff
-
f. nett
-
g. kroker
-
h. lim
-
i. levende dyr som lokkedyr.
Kongen kan gi forskrift om å tillate og regulere
bruk av metodene angitt i første ledd bokstav a og f.
Kongen kan gi forskrift om forbud mot ikke-selektive
metoder for jakt og fangst eller metoder for jakt og fangst som
kan forårsake at den lokale bestanden av en viltart forsvinner eller
forstyrres alvorlig.
Kapittel 6 Retten til jakt og fangst mv.
§ 33 Grunneiers enerett til
jakt og fangst
Grunneieren har enerett til jakt og fangst på
sin grunn med de innskrenkningene som er fastsatt i eller i medhold
av denne loven.
§ 34 Rekkevidden av grunneiers
enerett til jakt og fangst
I elver og innsjøer går grunneiers rett til
jakt og fangst så langt som eiendomsretten.
Mot hav og fjord går grunneiers rett til jakt
og fangst så langt som landet til enhver tid ligger tørt. Utenfor grensen
for grunneiers rett til jakt og fangst har allmennheten rett til
jakt og fangst med de begrensningene som ellers følger av eller
i medhold av lov. Andre punktum gjelder også på grunner og skjær
som er overskylt ved alminnelig høyvann, med mindre retten til jakt
og fangst fra gammelt av ligger til noens eiendom som kobbeveide.
Eieren av en vei har ikke rett til jakt og fangst
på veien, med mindre eieren også eier den tilstøtende eiendommen.
En grunneier som eier grunnen på begge sidene av en vei, har rett
til jakt og fangst på veien, selv om veien eies av andre. Hvis en
vei danner grensen mellom grunn som tilhører forskjellige grunneiere,
og ingen av disse eier veien, har hver av grunneierne rett til jakt
og fangst på veien.
Tredje ledd gjelder tilsvarende for jernbane,
rørgate, gate for kraftledning og lignende anlegg.
§ 35 Grunneiers adgang til
å overlate retten til jakt og fangst
Overlater grunneieren sin eiendom til noen annen til
bruk, skal brukeren ha jaktretten med mindre annet er avtalt. Første
punktum gjelder ikke for leie av jordbruksareal uten hus (ren jordleie).
Retten til jakt og fangst kan ikke skilles fra
eiendommen for lengre tid enn ti år om gangen.
Første og andre ledd gjelder ikke dersom jordskifteretten
ved jordskifte etter jordskiftelova kapittel 3 har bestemt noe annet.
Fremleie av retten til jakt og fangst krever
samtykke fra grunneieren. Kongen kan gi forskrift om forbud mot fremleie
av retten til jakt og fangst.
Den som stiller jakt og fangst til rådighet
for andre, plikter å forvisse seg om og er selv ansvarlig for at
vedkommende har betalt jegeravgift.
Dersom en grunneier overlater retten til jakt
og fangst til andre enn den som bruker grunnen, er også grunneieren
ansvarlig for å dekke kostnader ved skade som jakt og fangst påfører
brukeren.
§ 36 Jakt og fangst i sameie
mellom eiendommer
Ved sameie mellom eiendommer gjelder grunneiers
enerett til jakt og fangst i § 33 tilsvarende.
Er det uklart hvem som er grunneiere i et sameie, fordi
eiendoms- eller bruksretten til skog, beite, slått eller grunn tilhører
flere eiendommer, har alle eiendommene som har slik bruksrett, også
en rett til jakt og fangst.
Jakt og fangst på eiendommer som nevnt i andre ledd
kan bare utøves av én person om gangen for hver eiendom som har
slik rett.
Andre og tredje ledd gjelder ikke der annet
følger av avtale eller annet rettsgrunnlag.
§ 37 Rett til jakt og fangst
på statens grunn som ikke omfattes av fjellova
På de delene av statens grunn som ikke omfattes
av fjellova, er småviltjakt og fangst tillatt for norske statsborgere
og for alle som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i
Norge, mot å løse jaktkort og betale et vederlag.
Kongen kan gi forskrift om jakt og fangst på
statens grunn som ikke omfattes av fjellova, blant annet om vederlag
etter første ledd, om lavere vederlag og fortrinnsrett til jakt
og fangst for fast bosatte i kommunen, og om utlendingers adgang
til jakt og fangst.
§ 38 Reindriftssamenes rett
til jakt og fangst
Reindriftssamenes rett til jakt og fangst i
forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift følger av reindriftsloven § 26.
§ 39 Ferdsel med skytevåpen
eller feller på eiendommer der jegeren ikke har rett til jakt og
fangst
Ferdsel med skytevåpen eller feller er forbudt
på eiendommer der jegeren selv ikke har rett til jakt og fangst.
Første punktum gjelder ikke nødvendig ferdsel til eller fra et sted
hvor jegeren lovlig kan benytte skytevåpen eller feller. Ved ferdsel
etter andre punktum skal våpen være uladd.
Kongen kan gi forskrift om ferdsel med skytevåpen eller
feller på eiendommer der jegeren selv ikke har rett til jakt og
fangst.
§ 40 Forbud mot jaging av
vilt fra andres jaktområder
Å jage vilt bort fra andres jaktområder med
hensikt er forbudt.
Grunneiere eller brukere av en eiendom kan skremme
eller jage bort vilt fra andres jaktområder når det er nødvendig
for å avverge skade på person, avling, husdyr, tamrein, skog, fisk,
vann eller eiendom.
§ 41 Grunneiers enerett til
sanking av fugleegg og dun
Grunneieren har enerett til å sanke fugleegg
fra viltarter og dun fra fuglereir, med mindre annet følger
av eller i medhold av lov.
Kapittel 7 Hjortevilt og bever
§ 42 Åpning for jakt på hjortevilt
og krav om fellingstillatelse
Innenfor rammene av § 10 er jakt på elg, hjort
og rådyr tillatt dersom kommunen har gitt forskrift som åpner for
slik jakt. Jakt på elg, hjort eller rådyr krever fellingstillatelse
fra kommunen. Kommunen tildeler fellingstillatelse basert på et
fastsatt minsteareal.
Innenfor rammene av § 10 er jakt på villrein
tillatt dersom Kongen har gitt forskrift som åpner for slik jakt. Jakt
på villrein krever fellingstillatelse fra villreinnemnda med utgangspunkt
i fastsatt fellingskvote.
Ved fastsetting av minsteareal og fellingskvoter
skal det tas hensyn til bestandens størrelse og sammensetning, artens
levevilkår i det enkelte distriktet, og den skaden viltarten volder.
Kongen kan gi forskrift om forvaltningen av
hjortevilt, blant annet om hvilke oppgaver kommunen eller villreinnemnda
skal ha, fastsetting av arealkrav, organisering av vald, vilkår
for å fastsette og tildele fellingstillatelser, krav til bestandsplaner
og rapportering.
Kongen kan gi forskrift om at kommunen og villreinnemnda
kan nekte å tildele fellingstillatelser helt eller delvis eller
tildele ekstra fellingstillatelser i gjeldende jaktperiode for å
nå fastsatte forvaltningsmål.
§ 43 Svømmende hjortevilt
Det er forbudt å jage eller avlive svømmende
hjortevilt, med mindre det forfølges som såret i forbindelse med
et ettersøk i medhold av §§ 22 eller 55, eller i situasjoner der
dyrevelferdsmessige hensyn tilsier det.
§ 44 Jakt på og fangst av
bever
Innenfor rammene av § 10 er jakt på og fangst
av bever tillatt dersom kommunen har gitt forskrift som åpner for
slik jakt og fangst i hele eller deler av kommunen. Kommunen kan
fastsette kvoter for uttaket.
Kongen kan gi forskrift om forvaltning av bever, blant
annet om at oppgaver legges til kommunen.
Kapittel 8 Felling etter naturmangfoldloven § 18
mv.
§ 45 Lisensfelling
Den som utøver lisensfelling av vilt, skal være
registrert som lisensjeger i Jegerregisteret. Kravet gjelder også for
deltakelse som hundefører.
Ved lisensfelling gjelder bestemmelsene i kapittel
1, 2, 4 og 5, kapittel 6 unntatt §§ 38 og 41, og §§ 13, 51, 58 og
60 i loven her, samt forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene.
Ved ettersøk i forbindelse med lisensfelling gjelder § 22 første,
andre, fjerde, femte og syvende ledd i loven her tilsvarende.
Kongen kan gi forskrift om gjennomføring av
lisensfelling, blant annet om å nekte registrering som lisensjeger,
og om at felling i særlige tilfeller kan gjennomføres uten hensyn
til bestemmelser som nevnt i andre ledd.
Kongen kan ved enkeltvedtak fravike bestemmelser som
nevnt i andre ledd i særlige tilfeller.
§ 46 Skadefelling
Ved skadefelling av vilt gjelder bestemmelsene
i kapittel 1, 2, 4, kapittel 5 unntatt §§ 26 og 29, kapittel 6 unntatt
§§ 38 og 41 og §§ 51, 58 og 60 i loven her samt forskrifter gitt
i medhold av disse bestemmelsene. Ved ettersøk i forbindelse med
skadefelling av bjørn, jerv, gaupe, kongeørn og ulv gjelder § 22
første, andre, fjerde, femte og syvende ledd i loven her tilsvarende.
Kongen kan gi forskrift om gjennomføring av
skadefelling, blant annet om at felling kan gjennomføres uten hensyn
til bestemmelser som nevnt i første ledd, og om å tildele kommunen
oppgaver.
Kongen kan ved enkeltvedtak fravike bestemmelser som
nevnt i første ledd.
§ 47 Felling iverksatt av
myndighetene
Ved felling av vilt som er iverksatt av myndighetene etter
naturmangfoldloven § 18 tredje ledd, gjelder bestemmelsene i kapittel
1, 2 og 4, kapittel 5 unntatt §§ 26 og 29, kapittel 6 unntatt §§ 38
og 41 og §§ 51 og 60 i loven her samt forskrifter gitt i medhold
av disse bestemmelsene. Ved ettersøk i forbindelse med felling etter
naturmangfoldloven § 18 tredje ledd av bjørn, jerv, gaupe, kongeørn
og ulv gjelder § 22 første, andre, fjerde, femte og syvende ledd
i loven her tilsvarende.
Kongen kan gi forskrift om gjennomføring av
felling etter naturmangfoldloven § 18 tredje ledd, blant annet om
at felling kan gjennomføres uten hensyn til bestemmelser som nevnt
i første ledd, og om å tildele kommunen oppgaver.
Kongen kan beslutte å fravike bestemmelser som nevnt
i første ledd. En slik beslutning er ikke et enkeltvedtak.
§ 48 Vederlag for felling
mv.
Kongen kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak
om vederlag for felling av vilt for å avverge skade etter naturmangfoldloven
§ 18 første ledd bokstav b. Det kan ikke fastsettes vederlag per
felt individ av en viltart (skuddpremie) ved felling etter naturmangfoldloven
§ 18 første ledd bokstav b.
Kongen kan gi forskrift om vederlag for innsamling av
viltmateriale til vitenskapelige formål ved felling etter naturmangfoldloven
§ 18.
I forskrift etter første og andre ledd kan kommunen tildeles
oppgaver knyttet til utbetaling og annen administrasjon.
Kapittel 9 Diverse bestemmelser
§ 49 Forbud mot hold av vilt
i fangenskap mv.
Det er forbudt å holde vilt i fangenskap, med
mindre annet følger av eller i medhold av lov.
Kongen kan gi forskrift om adgang til å holde
vilt i fangenskap og om oppdrett av vilt, blant annet om krav til
tillatelse, gebyr for behandling av søknader om å holde vilt i fangenskap,
tilsyn med hold og oppdrett, håndhevingsregler for å stanse ulovlig
virksomhet og regler om ansvar og plikter i forbindelse med rømming.
Kongen kan gi forskrift om utsetting av vilt
som forekommer naturlig på stedet, blant annet om adgangen til å
avlive ulovlig utsatt vilt og dekning av utgifter. For utsetting
av vilt som ikke forekommer naturlig på stedet, gjelder reglene
i naturmangfoldloven kapittel IV.
§ 50 Oppbevaring, omsetning
og annen håndtering av vilt og egg fra viltarter
Oppbevaring og omsetning av fredet vilt eller
egg fra viltarter er forbudt uten at man for det enkelte eksemplar
kan godtgjøre å ha nødvendig tillatelse, med mindre annet følger
av eller i medhold av lov.
Kongen kan gi forskrift om taksidermisters og
andres adgang til oppbevaring, omsetning, overdragelse, erverv,
utstopping og annen håndtering av vilt og egg fra viltarter.
§ 51 Det statlige viltfondets
eiendomsrett og inndragning av ulovlig felt vilt mv.
Det statlige viltfondet har eiendomsretten til
vilt som er ulovlig felt, ulovlig innført til Norge eller ulovlig holdes
fanget, eller til verdien av slikt vilt. Det samme gjelder fallvilt,
vilt som er avlivet med hjemmel i naturmangfoldloven §§ 17, 17 a
og 18, forlatte egg og egg som er oppbevart, omsatt, ervervet eller
overdratt i strid med § 50. Er slikt vilt hjortevilt eller villsvin,
har kommunen eiendomsretten til viltet. Med fallvilt menes vilt
som dør av andre årsaker enn gjennom jakt og fangst.
Myndigheten etter loven kan inndra vilt og egg,
eller verdien av dette, når det er klar sannsynlighet for at det
statlige viltfondet eller kommunen har eiendomsretten etter første
ledd. Det inndratte tilfaller den som har eiendomsrett etter første
ledd.
Kommunen kan, mot tilsvarende fradrag i vedkommendes
fellingskvote, overlate til den jaktberettigede
-
a. hjortevilt som
er ulovlig felt i jakttid av andre enn den jaktberettigede
-
b. hjortevilt felt i jakttid med tillatelse
av kommunen etter naturmangfoldloven § 18
-
c. verdien av hjortevilt som nevnt i bokstav
a og b.
Hjortevilt som er ulovlig felt av den jaktberettigede, skal
belastes vedkommendes fellingskvote, uavhengig av om viltet eller
viltets verdi inndras av kommunen.
Kongen kan gi forskrift om nærmere regulering
av det statlige viltfondets eiendomsrett, kommunens plikt til å
ivareta vilt og egg nevnt i første og andre ledd, inndragning etter
andre og tredje ledd, og saksbehandling og krav til vedtak etter
paragrafen her.
§ 52 Skuddpremieordninger
Skuddpremieordninger kan bare fastsettes for
viltarter som har jakttid, og som gjør skade. Fastsetting
av skuddpremieordninger skal godkjennes av kommunen. Kopi av vedtak
om skuddpremieordninger skal sendes Kongen.
Det kan ikke fastsettes skuddpremieordninger
for gaupe.
§ 53 Bestandsregulering under
særegne forhold
Kongen kan gi forskrift om regulering av bestanden av
viltarter som har jakttid, dersom
-
a. det foreligger
særegne forhold, som at bestandens størrelse eller sammensetning
over tid gir uheldige effekter på dyrehelse, natur- eller samfunnsinteresser,
og
-
b. jakt og fangst over tid ikke har vært
tilstrekkelig for å oppnå ønsket bestand.
Forskrifter etter første ledd kan fravike § 24
første ledd, § 25 første ledd, § 26 første ledd, § 28 første punktum,
§ 29, § 32 første ledd bokstav a og f, § 33, § 39 første ledd, § 40
første ledd, § 41, § 42 første og andre ledd eller forskrift gitt
i medhold av § 24 tredje ledd, § 25 andre og tredje ledd, § 27 tredje
ledd, § 30 og § 42 fjerde ledd. Slike forskrifter kan fastsettes
for en periode på inntil tre år om gangen.
§ 54 Håndtering av vilt for
vitenskapelige eller andre særlige formål
Kongen kan for vitenskapelige eller andre særlige formål
gi forskrift om
-
a. merking av levende
vilt
-
b. innsamling av deler av vilt
-
c. innsamling av egg
-
d. innfanging og felling av vilt.
Forskrifter etter første ledd kan fravike bestemmelser
gitt i eller i medhold av loven her.
§ 55 Offentlig ettersøk av
sykt eller skadd vilt utenom jaktutøvelse
Kommunen skal i rimelig utstrekning sørge for
ettersøk og om nødvendig avliving av sykt vilt og vilt som er skadd
utenom jaktutøvelse, og for den påfølgende håndteringen av avlivet
vilt.
Ved ettersøk av bjørn, jerv, gaupe, kongeørn
eller ulv som er syk eller skadd utenom utøvelse av jakt og felling,
skal kommunen uten opphold varsle statsforvalteren og nærmeste politimyndighet.
Statsforvalteren avgjør den videre gjennomføringen og avslutningen
av slikt ettersøk og kan beslutte at ettersøket skal gjennomføres
med særlig kvalifisert personell.
Kommunale viltfond kan benyttes til å dekke
kommunens kostnader etter første ledd.
Ved offentlig ettersøk etter første og andre
ledd gjelder bestemmelsene gitt i eller i medhold av § 14, § 17, § 20,
kapittel 5, § 51 og kapittel 10 i loven her. Viltmyndighetene kan
beslutte å gjennomføre ettersøk uten hensyn til bestemmelsene gitt
i § 24 første ledd, § 25 første ledd, § 26 første ledd, § 28 første
punktum, § 29, § 32 første ledd bokstav a og f, eller bestemmelser
gitt i forskrift i medhold av § 24 tredje ledd, § 25 andre og tredje ledd,
§ 27 tredje ledd og § 30, dersom det anses nødvendig for å gjenfinne
og avlive det skadde dyret.
Kongen kan gi forskrift om varsling, viltmyndighetenes
oppgaver ved ettersøk og avliving av sykt eller skadd vilt utenom
jaktutøvelse og rapportering av offentlig ettersøk og fallvilt til
statistiske eller vitenskapelige formål.
§ 56 Merke- og registreringsplikt
Kongen kan gi forskrift om
-
a. merking og registrering
av dødt vilt, preparater av vilt og egg og registrering av levende
vilt, blant annet om taksidermisters og andres plikt til å utføre merking
av preparater og egg
-
b. taksidermisters og andres plikt til
å gi opplysninger til et sentralt register om vilt som mottas, om
taksidermist, om hvem viltet mottas fra, og om viltpreparatet
-
c. behandling av nødvendige personopplysninger
ved taksidermisters og andres registrering av opplysninger i et
sentralt register etter bokstav b, blant annet om formålet med behandlingen
av opplysningene, hvem som er behandlingsansvarlig, hvilke opplysninger
og opplysningskategorier som kan registreres, hvem som har tilgang
til opplysningene, adgang til å utlevere opplysningene, innsyn,
retting, sperring og sletting av opplysninger og om informasjonssikkerhet
og internkontroll
-
d. plikt til å betale gebyr for gjennomføring
av merking og registrering.
§ 57 Autorisasjon og tilsyn
med taksidermister
Kongen kan gi forskrift om
-
a. autorisasjon av
taksidermister
-
b. tilsyn med autoriserte taksidermister
og kontroll med vilt som oppbevares
-
c. saksbehandlingen til utfylling av reglene
i tjenesteloven for autorisasjon av taksidermister, blant annet
om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse.
Unntak fra tjenesteloven § 11 andre ledd kan bare gjøres når det
er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til
privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.
Kapittel 10 Håndheving og sanksjoner
§ 58 Overtredelsesgebyr
Kongen kan ilegge overtredelsesgebyr til den
som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 10 første ledd, § 11 første
ledd, § 13, § 15, § 16 første og andre ledd, § 22 andre til fjerde
ledd, § 25 første ledd, § 26 første ledd, § 27 første ledd, § 28
første punktum, § 29, § 32 første ledd, § 35 femte ledd, § 39, § 40,
§ 41, § 42 første og andre ledd, § 43, § 44 første ledd, § 45 første
og andre ledd, § 46 første ledd, § 49 første ledd, § 50 første ledd,
§ 51 første til tredje ledd og § 52.
Kongen kan ilegge overtredelsesgebyr til den
som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i forskrift
gitt med hjemmel i § 9 første og fjerde ledd, § 10 andre ledd, § 11
andre og tredje ledd, § 12 første ledd, § 14 andre ledd, § 16 tredje
ledd, § 17, § 19 første ledd bokstav a og b, § 20, § 22 første ledd
tredje punktum og syvende ledd, § 25 andre og tredje ledd, § 26
andre ledd, § 27 tredje ledd, § 28 andre punktum, § 30, § 32 andre
og tredje ledd, § 42 fjerde ledd, § 44 andre ledd, § 45 tredje ledd,
§ 46 andre ledd, § 48, § 49 andre og tredje ledd, § 50 andre ledd,
§ 51 fjerde ledd, § 54 første ledd, § 56 og § 57.
Kongen kan ilegge overtredelsesgebyr til den
som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter som følger av enkeltvedtak
gitt med hjemmel i § 45 fjerde ledd, § 46 tredje ledd og § 48 første
ledd.
Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr for overtredelser
av bestemmelsene nevnt i første til tredje ledd når overtredelsen
er begått forsettlig eller uaktsomt av noen som har handlet på vegne
av foretaket.
Kongen kan gi forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr.
Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes
to år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes når det
gis forhåndsvarsel eller fattes vedtak om overtredelsesgebyr.
Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for
utlegg.
§ 59 Administrativt rettighetstap
Kongen kan trekke tilbake eller begrense en
tillatelse eller autorisasjon hvis overtrederen forsettlig eller uaktsomt
overtrer bestemmelser i forskrift gitt med hjemmel i § 14 andre
ledd, § 50 andre ledd, § 54 første ledd, § 56 og § 57.
Et vedtak om rettighetstap skal gjelde for en
bestemt tid, og rettighetstapet kan maksimalt vare to år.
Adgangen til å ilegge administrativt rettighetstap foreldes
to år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes når det
gis forhåndsvarsel eller fattes vedtak om administrativt rettighetstap.
Kongen kan gi forskrift om fastsetting og gjennomføring
av administrativt rettighetstap etter første ledd.
§ 60 Straff
Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes
den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 10 første ledd, § 11 første
ledd, § 13, § 14 første ledd, § 15, § 16 første og andre ledd, § 21,
§ 22 første ledd første og andre punktum og andre til fjerde ledd,
§ 23 andre til fjerde ledd, § 24 første og andre ledd, § 25 første
ledd, § 26 første ledd, § 27 første og andre ledd, § 28 første punktum,
§ 29, § 31 første ledd, § 32 første ledd, § 35 femte ledd, § 37
første ledd, § 39 første ledd, § 40, § 42 første og andre ledd, § 43,
§ 44 første ledd, § 45 første og andre ledd, § 46 første ledd, § 47
første ledd, § 49 første ledd, § 50 første ledd, § 51 første til
tredje ledd, § 52 og § 55 første til fjerde ledd.
Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes
den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i forskrift
gitt med hjemmel i § 9 første og fjerde ledd, § 10 andre ledd, § 11
andre og tredje ledd, § 12 første ledd, § 14 andre ledd, § 16 tredje
ledd, § 17, § 19 første ledd bokstav a og b, § 20, § 22 første ledd
tredje punktum og syvende ledd, § 24 tredje ledd, § 25 andre og
tredje ledd, § 26 andre ledd, § 27 tredje ledd, § 28 andre punktum, § 30,
§ 31 andre ledd, § 32 andre og tredje ledd, § 35 fjerde ledd andre
punktum, § 37 andre ledd, § 39 andre ledd, § 42 fjerde ledd, § 44
andre ledd, § 45 tredje ledd, § 46 andre ledd, § 47 andre ledd,
§ 48, § 49 andre og tredje ledd, § 50 andre ledd, § 51 fjerde ledd,
§ 54 første ledd, § 55 femte ledd, § 56 og § 57.
Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes
den som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter som følger av enkeltvedtak
gitt med hjemmel i § 45 fjerde ledd, § 46 tredje ledd og § 48 første
ledd.
Ved grove overtredelser etter første til tredje
ledd kan fengsel inntil 2 år anvendes.
Med bøter straffes den som forsettlig eller
uaktsomt overtrer § 33 eller § 41. Forsøk er straffbart.
Kapittel 11 Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser
og endringer i andre lover
§ 61 Ikrafttredelse, opphevelse
og overgangsbestemmelser
Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Fra samme tid oppheves lov 29. mai 1981 nr.
38 om jakt og fangst av vilt. Kongen kan oppheve de enkelte bestemmelsene
til forskjellig tid.
Forskrifter gitt i medhold av viltloven gjelder
også etter at loven her har trådt i kraft.
Departementet kan gi overgangsbestemmelser.
§ 62 Endringer i andre lover
Fra det tidspunktet loven her begynner å gjelde,
gjøres følgende endringer i andre lover:
1. I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning
av fast eigedom oppheves § 30 nr. 22.
2. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten
i straffesaker skal § 67 andre ledd bokstav c lyde:
-
c. overtredelse av
militær straffelov § 34 annet ledd annet straffalternativ, jf. tredje
ledd, vareførselsloven § 12-9, skatteforvaltningsloven §§ 14-12
og 14-13, utlendingsloven § 108 tredje ledd, jf. sjette ledd, regnskapsloven
§ 8-5 første ledd første og tredje punktum, jf. tredje ledd første
punktum, bokføringsloven § 15 første ledd første og tredje punktum,
jf. tredje ledd første punktum, alkoholloven § 10-1 annet ledd,
arbeidsmiljøloven § 19-1 annet ledd, allmenngjøringsloven § 15,
kystvaktloven § 36 annet ledd, viltressursloven
§ 60, forurensningsloven § 78 første ledd og § 79 tredje ledd,
produktkontrolloven § 12 første ledd, svalbardmiljøloven § 99 første
ledd første punktum og transplantasjonslova § 23a.
3. I lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger
oppheves § 7-3.
4. I lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig
naturoppsyn skal § 2 første ledd nr. 5 lyde:
5. I lov 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten
skal § 11 første ledd bokstav f lyde:
6. I lov 4. juli 2003 nr. 74 om forsvarlig
hundehold gjøres følgende endringer:
§ 8 andre ledd skal lyde:
For bruk av hund under jakt og fangst mv. gjelder også viltressursloven § 27, reindriftsloven
§ 65 og naturmangfoldloven § 34 med forskrifter.
§ 9 tredje ledd første punktum skal lyde:
En hund som nyttes som jakthund eller er under trening
eller prøve for dette, kan slippes på en aktsom måte, slik det er
naturlig ut fra bruksformålet uten hinder av § 4 fjerde ledd, når
dette ikke er i strid med viltressursloven,
naturmangfoldloven, reindriftsloven eller regler om båndtvang.
7. I lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold
og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark skal § 21 første
ledd første punktum lyde:
Finnmarkseiendommen skal forvalte de fornybare ressursene
på sin grunn i samsvar med lovens formål og innenfor de rammer som
følger av viltressursloven, lakse- og
innlandsfiskloven og annen lovgivning.
8. I lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning
av naturens mangfold gjøres følgende endringer:
§ 16 første ledd skal lyde:
Vedtak om å tillate høsting av vilt treffes
med hjemmel i lov […] om jakt, fangst og felling
av vilt mv. (viltressursloven).
§ 18 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan skje på andres eiendom.
9. I lov 20. april 2018 nr. 7 om våpen,
skytevåpen, våpendelar og ammunisjon skal § 11 andre ledd tredje punktum
lyde:
Dei skytevåpna som er nemnde i første og andre punktum, skal i tillegg oppfylle krava til jaktvåpen
som er gjevne i eller i medhald av viltressursloven
§ 24.