Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Prop. 72 L (2024–2025) Lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet (havvernloven). Komiteen viser til at proposisjonen har som formål å gi hjemmel til å opprette marine verneområder i alle norske jurisdiksjonsområder utenfor 12 nautiske mil, dvs. utenfor territorialfarvannet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti er positive til at det endelig kommer en lov som gjør det mulig å opprette marine verneområder utenfor territorialforvannet, tolv nautiske mil utenfor grunnlinjen, områder som er svært rike på naturmangfold.

Disse medlemmer mener at lovforslaget er ganske begrenset og i hovedsak gir hjemler til regjeringen. Men disse medlemmer er positive til at det i det endelige lovforslaget understrekes at naturmangfoldlovens prinsipper i stor grad skal gjelde også i disse områdene.

Disse medlemmer registrerer at det ikke er særlig store innvendinger mot lovforslaget fra miljøorganisasjonene, at Miljødirektoratet i stor grad har blitt lyttet til, og at regjeringen har avvist hoveddelen av innspillene fra aktører som har villet svekke havvernloven.

Disse medlemmer mener at havvernloven trenger å inkludere opptak og lagring av karbon som eget verneområde samt trenger å peke fremover på en ny marin verneplan i tråd med globale forpliktelser i naturavtalen. Loven slik den står nå, har ikke inkludert klimahensyn som selvstendig mål for områdevern i § 5 eller vilkår for opprettelse av marine verneområder i § 6.

Slik det står nå, er klima kun et tilleggshensyn. Det er riktignok positivt at tilleggshensynet er bygget ut med natur som kan redusere de negative virkningene av et endret klima, i tillegg til områder som er viktige for naturens evne til å binde og lagre karbon. Det følger dog av lovforslaget at dette ikke kan begrunne vern alene.

Folkeretten er i stadig utvikling, særlig med tanke på klima og natur. En ny lov om vern av marin natur bør gjenspeile den internasjonale rettslige utviklingen, hvor det tydelig slås fast at plikten til å beskytte og bevare det marine miljøet også omfatter forebygging av og tilpasning til klimaendringer. Som Klima- og miljødepartementet refererer til, kom Det internasjonale havrettstribunalet (ITLOS) med en uttalelse som fastslår hvilke forpliktelser stater har etter havrettskonvensjonen av hensyn til klimaendringer, herunder til å beskytte og bevare det marine miljø mot skadelige virkninger av klimaendringer. Dette taler for at klimahensyn skal kunne begrunne vern alene.

Loven, slik den er foreslått, kan slik disse medlemmer ser det, ikke anvendes til å imøtekomme det økende behovet for å bevare marine områder som er av betydning for opptak og lagring av karbon med dette som begrunnelse alene. Disse medlemmer mener derfor at bevaring av områder av klimahensyn ikke skal være et tilleggshensyn, men et hensyn som alene kan utgjøre begrunnelse for områdevern.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å inkludere naturens evne til å binde og lagre karbon, eller natur som kan redusere de negative virkningene av endret klima, som selvstendig mål for områdevern i havvernloven § 5.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å inkludere områder som er viktige for naturens evne til å binde og lagre karbon, eller natur som kan redusere de negative virkningene av endret klima, som vilkår for opprettelse av marine verneområder i havvernloven § 6.»

Disse medlemmer viser til at det i desember 2022 ble enighet om en global naturavtale. I denne avtalen ble det fremhevet behovet for minst 30 pst. vern av land, ferskvann og hav innen 2030. Norge har også gjennom sin rolle i Det internasjonale høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi, også kalt Havpanelet, i tillegg tatt til orde for å verne 30 pst. av havet innen 2030.

Norge har i dag en eksisterende marin verneplan for norske havområder som ble vedtatt i 2004, og som kun inkluderer havområder innenfor 12 nautiske mil. Det marine vernet er forankret i § 39 i naturmangfoldloven. Totalt ble det opprinnelig foreslått 36 kandidatområder for marint vern, og i dag er 18 av disse blitt vernet.

I dag er rundt 1 pst. av alle norske havområder vernet. Avstanden frem til de forpliktelser Norge har gjennom den globale avtalen, er derfor stor. Dagens eksisterende marine verneplan inkluderer ikke områder utenfor 12 nautiske mil og er med det ikke tilstrekkelig for å kunne verne områder gjennom den havvernloven som nå er til behandling, eller i stand til å svare ut Norges forpliktelser i den globale naturavtalen om behovet for 30 pst. vern innen 2030. Derfor mener disse medlemmer at det trengs en ny marin verneplan som inkluderer alle norske havområder, der områder innenfor 12 nautiske mil blir vernet etter naturmangfoldloven og områder utenfor 12 nautiske mil blir vernet av havvernloven.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny marin verneplan, basert på miljøfaglige råd, som redegjør for hvilke områder som bør vernes for å sikre at Norge bidrar til å nå målsettingene i den globale naturavtalen.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til lovforslagets § 5, der det fremgår at opprettelsen av marine verneområder også kan bidra til naturens evne til å binde og lagre karbon. Klima- og miljødepartementet påpeker i proposisjonen at dette tilleggshensynet ikke kan begrunne et eventuelt områdevern.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å understreke at inkluderingen av dette tilleggshensynet ikke skal tolkes som en utvidelse av formålet ved marint områdevern. Tilleggshensynet er å anse som en ren formalisering av den eksisterende praksis der kvaliteter ved området knyttet til naturens motstandsdyktighet mot klimaendringer kan omtales i vernevedtaket med henvisning til den eller de lovfestede målene for områdevern dette tilleggshensynet er relevant for.

Disse medlemmer viser til departementets svar på spørsmål fra komiteen om tidligere vedtak om marint vern etter naturmangfoldloven som understreker dagens praksis for vurdering av klimahensynet, der departementet henviser til vedtakene knyttet til Lopphavet og Rauerfjorden. Disse medlemmer vil påpeke at områdenes relevante funksjoner for klimaet i disse sakene ikke tillegges vekt i departementets vurdering, men at det derimot er vernets virkning for å gjøre områdene bedre rustet for klimaendringer som trekkes frem, og forutsetter at det er denne praksisen departementet viderefører i den nye loven.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet mener at lovforslaget kan få konsekvenser for aktivitet på mange områder, og savner hensynet til andre samfunnsinteresser ut over bevaring og vern, som for eksempel næringsinteresser. Planlagte verneforslag kan bety store begrensninger for næringsaktivitet.

Ved all aktivitet i norske havområder hvor det har blitt tilrettelagt for verdiskapning, har det fulgt med krav om å opprettholde miljøverdiene. Forvaltningsplaner har etablert gode rammer for forvaltning av norske havområder og vist at det er mulig med høy verdiskapning, samtidig som man ivaretar miljø- og naturhensyn. Disse medlemmermener det er viktig at verneprosesser under ny lov ikke blir isolert og frakoblet forvaltningsplanarbeidet. I arbeidet med forvaltningsplaner er det rutiner om for å sende delrapporter og faggrunnlag på høring, noe som sikrer bred involvering og kvalitetssikring av beslutningsgrunnlaget.

På dette grunnlag vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at verneprosesser under ny havvernlov skal være en del av det fremtidige forvaltningsplanarbeidet og bygge videre på kunnskap og kompetanse etablert gjennom mange år.»

Disse medlemmer mener planlagt verneforslag kan innebære betydelige begrensninger på næringsaktiviteten. Generelt er næringsaktivitet avhengig av forutsigbarhet og stabile rammevilkår, på havet er gjerne tidsperspektivet ofte langsiktig, derfor må loven praktiseres på en mest forutsigbar måte. Disse medlemmermener dette lovforslaget kan redusere forutsigbarheten, særlig kan dette ramme nye næringer. Det vil derfor være av viktig betydning at det sikres prosesser som sikrer at tiltak blir vurdert å være hensiktsmessige og forholdsmessige, slik at det ikke innføres tyngre restriksjoner enn nødvendig, og at norsk sokkels konkurransekraft ikke svekkes.