Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Nils-Ole Foshaug, Steinar
Krogstad og Trine Lise Sundnes, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd
Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet,
Bengt Fasteraune, Ola Borten Moe og Trygve Slagsvold Vedum, fra
Fremskrittspartiet, Lavrans Kierulf og Jan Steinar Engeli Johansen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein,
og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser
til representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug,
Hans Andreas Limi og Morten Wold om styrking av norsk forsvarsindustri. Komiteen merker seg at forslagsstillerne
fremmer totalt fem forslag, herunder at regjeringen inngår langsiktige
forpliktende kontrakter med norsk forsvarsindustri, at det etableres
risikoavlastende garanti-, tilskudds- og/eller finansieringsordninger
for forsvarsindustrien, at regjeringen tar med industrien som aktør
for å klargjøre hvilke oppgaver som kan løses av forsvars- og leverandørindustrien,
at regjeringen gjennomgår og forenkler regelverk og beslutnings-
og anskaffelsesprosesser i forsvarssektoren og at regjeringen benytter
industrisamarbeidsavtalene ved anskaffelser fra utlandet strategisk.
Komiteen viser til
innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet
– for Norges trygghet. Langtidsplan for forsvarssektoren (Innst.
426 S (2023–2024)), og understreker at Forsvaret skal styrkes betydelig
i årene fremover. Komiteen merker seg
at dette innebærer en styrking av norsk forsvarsindustri, og deler
forslagsstillernes intensjon om et tett samarbeid mellom Forsvaret,
forskning og industrien. Komiteen merker
seg at forsvarsministeren i sitt svarbrev til komiteen datert 31. mars
2025 henviser til implementeringen av «Veikart for økt produksjonskapasitet
i forsvarsindustrien», som har til hensikt å utvikle og øke produksjonskapasiteten
i norsk forsvarsindustri. Komiteen mener
langtidsplanen skal bidra til et langsiktig løft av norsk forsvarsindustri
og forventer at Forsvarsdepartementet følger opp de anskaffelsene
som ligger i langtidsplanen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler målsettingen om
å øke norsk og ukrainsk forsvarsindustri, og viser til at det er
et arbeid som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har arbeidet med
i regjering og på Stortinget gjennom hele denne perioden. Disse medlemmer mener veikartet for økt
produksjonskapasitet er en tydelig forpliktelse for å øke produksjonskapasiteten
i den norske forsvarsindustrien. Veikartet skal følges ytterligere
opp, og disse medlemmer understreker
at videre konkretisering av forutsetninger for forsvarsindustriell
industri vil være viktig for å gi næringen langsiktig forutsigbarhet
for å bygge opp kapasitet og investere ytterligere i produksjon. Disse medlemmer ser frem til at dette
kommer på plass.
Disse medlemmer viser
videre til at et samlet storting i 2024 stilte seg bak Arbeiderparti-
og Senterparti-regjeringens langtidsplan for Forsvaret. Den kraftige
satsingen på forsvar og beredskap vil i tiden fremover bidra til
at forsvarsindustrien tilføres økt kapital til å investere i egen
kapasitet. Disse medlemmer viser til
at budsjetter lagt frem av Arbeiderpartiet og Senterpartiet allerede
har bidratt med direkte støtte i milliardklassen for å øke kapasiteten
av strategisk viktige produkter.
Disse medlemmer er
av den oppfatning at forslagene som fremmes i representantforsalget
allerede er dekket av det pågående arbeidet med å styrke Forsvaret, trygge
landet og bidra i Ukrainas frihetskamp. Dette er et arbeid disse medlemmer mener har vært en viktig
prioritering for Arbeiderpartiet og Senterpartiet i denne stortingsperioden.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre deler ikke forsvarsministerens vurdering
om at regjeringens «Veikart for økt produksjonskapasitet for forsvarsindustrien»
utgjør et tilfredsstillende rammeverk for å oppskalere produksjonen
av strategisk viktig materiell, særlig ikke på kort og mellomlang
sikt. Ambisjonene og tiltakene i veikartet er generelle og uforpliktende,
og gir heller ikke industrien nok forutsigbarhet.
Disse medlemmer viser
til at veikartet mangler konkrete, tallfestede og finansierte tiltak
som til sammen vil gjøre en rask oppskalering av produksjonskapasiteten
mulig, og som vil legge til rette for mer samarbeid mellom norske
og ukrainske aktører.
Disse medlemmer understreker
at forsvarsindustrien stadig etterspør konkrete initiativ fra regjeringens
side, ut over de overordnede ambisjonene i veikartet. Dette kommer
blant annet til uttrykk i høringsinnspillet fra Forsvars- og sikkerhetsindustriens
forening (FSi) til Prop. 99 S (2024–2025) Investeringer i Forsvaret og
andre saker:
«Et flertall av tiltakene i veikartet
innehar formuleringer som ‘vil vurdere’, ‘vil utrede’, ‘vil bidra
til’ etc. Det utløser ikke investeringer. Det er nødvendig med en konkret,
tidfestet, og ressurssatt plan for å øke produksjonskapasiteten
i forsvarsindustrien. (...)
Det er lite som tilsier at det på kort sikt
blir iverksatt ytterligere tiltak som kan gi forutsigbarhet, slik
at industrien kan fatte nødvendige beslutninger om investeringer
i økt produksjonskapasitet i Norge.
Industrien opplever liten grad av kriseforståelse
og erkjennelse av at det er helt nødvendig at myndighetene i mye
større grad bidrar til å legge til rette for investeringer, og at
tempoet i beslutninger og gjennomføring økes kraftig. Andre nærstående
nasjoner viser i betydelig større grad handlekraft og utnytter handlingsrommet.»
Disse medlemmer understreker
viktigheten av konstruktiv dialog mellom regjeringen og Stortinget om
norsk sikkerhetspolitikk i en krevende internasjonal situasjon,
inkludert behovet for å raskt oppskalere produksjonskapasiteten
av strategisk viktig materiell.
Disse medlemmer mener
det gir grunn til bekymring når Arbeiderparti-regjeringen gjennomgående
avviser alle forslag fra Stortinget som supplerer og konkretiserer
politikk for å øke produksjonskapasiteten i norsk og ukrainsk forsvarsindustri. Disse medlemmer mener regjeringen også
har et ansvar for å bedre dialogen med forsvarsindustrien. Uten
konkrete tiltak og tett dialog vil oppskaleringen av produksjonskapasiteten
gå saktere enn den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier
at den burde gjøre.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener dagens sikkerhetspolitiske situasjon
og den handelspolitiske usikkerheten i verden understreker behovet
for en sterk, norsk forsvarsindustri. For å sikre norsk forsvarsindustri
adgang til andre markeder, er det viktig å benytte industrisamarbeidsavtaler
med allierte aktivt. Disse medlemmer ser
store fordeler ved en bedre integrering mellom Forsvaret, industrien og
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) for å finne kostnadseffektive
og raske løsninger for å dekke deler av Forsvarets materiellbehov.
Et tettere samarbeid mellom sivile aktører og Forsvaret vil styrke
den totale forsvarsevnen og evnen til å beskytte sivile.
Disse medlemmer forventer
at regjeringen følger opp de målsettingene som er satt for utvikling
av forsvarsindustrien.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen inngå
langsiktige forpliktende kontrakter med norsk forsvarsindustri for
å stimulere til økt produksjon av forsvarsmateriell.»
«Stortinget ber regjeringen etablere
risikoavlastende garanti-, tilskudds- og/eller finansieringsordninger for
forsvarsindustrien, som også er tilgjengelige for leverandørkjedene.»
«Stortinget ber regjeringen i den
videre forsvarsplanleggingen ta med industrien som aktør for å klargjøre
hvilke oppgaver som kan løses av forsvars- og leverandørindustrien.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå
og forenkle regelverk og beslutnings- og anskaffelsesprosesser i
forsvarssektoren slik at avgjørelser kan tas raskere.»
«Stortinget ber regjeringen benytte
industrisamarbeidsavtalene ved anskaffelser fra utlandet strategisk
til å sikre forsvarsindustrien tilgang på kompetanse, teknologi
og produksjonskapasitet og til å sikre markedsadgang for norsk forsvarsindustri.»
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner det
er behov for å styrka norsk produksjon av forsvarsmateriell som
ein del av den samla beredskapen. Då må forsvarsindustrien innrettast
meir etter norske og nordiske behov, og vera mindre innretta mot
eksport og produksjon av komponentar til våpensystem kontrollerte
av USAs våpenindustri. Det er naudsynt å ta meir nasjonal, demokratisk
kontroll over produksjonen, helst i samarbeid med nærståande land
som dei nordiske og nord-europeiske. Produksjonen, særleg av enkelt
forsvarsmateriell, bør vera plassert ulike stader i landet for å
sikra korte forsyningslinjer og god beredskap. Meir avansert produksjon
og større våpensystem bør samordnast med industrien i land Noreg
deler sikkerheitsinteresser med, i staden for å gjera oss endå meir
avhengig av USA.
Komiteens medlem
fra Venstre tilslutter seg det opprinnelige forslag 4 i representantforslaget
og viser for øvrig til merknader og forslag fremmet i komiteens
behandling av Dokument 8:132 S (2024–2025) representantforslag om
å kraftig styrke norsk og ukrainsk forsvarsindustri, jf. Innst.
251 S (2024–2025).
Komiteens medlem,
uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, deler forslagsstillernes
ambisjon om å få fortgang i produksjonen av forsvarsmateriell. Behovet
er stort og tiden er knapp. Dette medlem minner
om at alle signaler og vedtatte dokumenter tilsier at Norge vil
anskaffe betydelig med forsvarsmateriell de kommende årene, og det
i seg selv er en stimulans for bedriftene til å øke sine investeringer.
Forsvarskommisjonens rapport, Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR)
og den vedtatte langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) er tydelige
på hvilke kapasiteter som er krevet for å styrke Forsvaret de nærmeste
årene. Dette medlem mener det er viktig
at det inngås langsiktige avtaler for leveranser fra forsvarsindustrien,
noe som gjør at bedriftene kan prioritere leveranser til det norske
Forsvaret. Dette medlem viser også til
høring i forbindelse med investeringsproposisjonen hvor Forsvars-
og sikkerhetsindustriens forening (FSI) ønsket fortgang i anskaffelsesprosessene,
og at man i større grad bør benytte EØS-avtalens artikkel 123 ved
anskaffelser. FSI påpekte også på at kontrakter i større grad bør
gå direkte til norsk forsvarsindustri der industrien har vist at
den kan levere det Forsvaret etterspør. Dette
medlem støtter derfor forslag 1 i representantforslaget.
Dette medlem registrerer
at forsvarsindustrien de siste årene har opplevd en eventyrlig vekst,
og både børsnoterte selskaper og mange mindre privateide bedrifter
har opplevd rekordomsetning og gode resultater. For Norges to største
forsvarsbedrifter var resultatene rekordstore. Eksempelvis varslet
Kongsberg Gruppen i bedriftens fremleggelse av resultatet for 2024
at ordreinngangen er sterk, aktiviteten raskt økende, marginene høye
og lønnsomheten solid. Overskuddet økte fra 4,5 mrd. kroner i 2023
til 6,5 mrd. kroner i 2024. Videre har Kongsberg Gruppen en ordrereserve
på 128 mrd. kroner. Også bedriften NAMMO varslet om betydelig økning
i omsetning og fortjeneste, og en rekordstor ordreinngang og etterspørsel.
Med et slikt bakteppe vil det etter dette
medlems vurderinger være naturlig at bedriftene selv bidrar
til å sikre leveranser fra sine underleverandører. I dette bildet
må man også ta innover seg at landets to desidert største forsvarsindustribedrifter
er majoritetseiet av staten.
Dette medlem mener
forslagsstillernes ønske om garanti-, tilskudds- eller finansieringsordninger
i dagens leverandørkjeder vil kunne bidra til mindre konkurranse
i markedet. Dette fordi støtte til utvalgte underleverandører vil
kunne være konkurransevridende og samtidig gi et konkurransefortrinn
også i det sivile markedet. Dette medlem mener
videre at direkte økonomisk støtte eller garantiordninger til utvalgte
underleverandører vil kunne bidra til mindre innovasjon og føre
til teknologisk stagnasjon. Dette medlem mener
på generelt grunnlag at staten i minst mulig grad bør gripe direkte
inn i markedet, og mener det er et paradoks at den næringen som
i dag har de beste forutsetningene for fremtidig lønnsomhet, skal
gis statlige garanti-, tilskudds- eller finansieringsordninger. Dette medlem vil imidlertid åpne for
enkelte unntak, og mener at garantiordninger bør kunne gis til strategiske og
unike underleverandører dersom nødvendige leveranser kun kan oppnås
gjennom store og raske utvidelser av produksjonskapasiteten. Dette medlem viser igjen til høringen
i forbindelse med investeringsproposisjonen hvor mindre forsvarsindustribedrifter
ønsket et tettere samarbeid med landets ledende forsvarsindustribedrifter,
noe som i seg selv vil kunne gi sikkerhet for langsiktige leveranser
og trygg avkastning på kapital. Dette medlem støtter
derfor ikke forslag 2.
Dette medlem deler
forslagsstillernes ønske om å i større grad inkludere forsvarsindustrien
for å tydeliggjøre behov og industrielle muligheter. Forsvarsindustrien
bør derfor være med i loopen allerede i forsvarsplanleggingen.
Dette medlem registrerer
videre at forslagsstillerne ber regjeringen gjennomgå og forenkle
regelverk og beslutnings- og anskaffelsesprosesser. Dette medlem viser til kapittel 11 i
Langtidsplanen for forsvarssektoren 2025–2036 hvor slik effektivisering
og overordnet styring er skissert. I kapittel 11.2.1 presiseres
det at:
«deler av ansvaret knyttet til investeringer
som i dag ligger i Forsvarsdepartementet skal overføres til Forsvaret
og at Forsvaret vil, med støtte fra Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg
få et mer helhetlig ansvar for å planlegge og styre investeringsporteføljen
for å nå målsetningene i Langtidsplanen.»
Dette er vedtak som må følges opp. Dette medlem registrerer at anskaffelsesprosesser
over tid har gått stadig tregere, og at det er for mye detaljstyring
i beslutningsprosessen. Norge bør aktivt benytte EØS-avtalens artikkel
123, og anskaffe fra egen industri der hvor den kan levere. Det
er ingen grunn til at Norge skal stille sterkere krav til anskaffelser
fra egen forsvarsindustri enn det andre land gjør fra sin. Dette medlem støtter derfor forslag 3.
Dette medlem registrerer
at forslagsstillerne ønsker å benytte industriavtaler med utenlandske
systemleverandører til å innhente kompetanse, teknologi og produksjonskapasitet
til norsk industri. Dette medlem viser
til at industriavtaler/gjenkjøpsavtaler allerede i dag har dette
som tydelige forutsetninger for slike avtaler, og at flere av dagens
mindre forsvarsindustribedrifter er blitt etablert og/eller styrket
av slik teknologioverføring. Forslaget innebærer derfor at man slår inn
åpne dører. Dette medlem støtter derfor
ikke forslag 4.
Dette medlem ser
også behovet for å inkludere beredskapsmessig viktige tjenester
og innsatsfaktorer fra industrien som mat, drivstoff, transport
og innkvartering, og at støtteordninger for økt beredskap kan tildeles
støtte for å gjøre kloke disposisjoner som rent kommersielt ikke
er lønnsomme.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen inkludere også beredskapsmessige
viktige tjenester og innsatsfaktorer fra industrien som mat, drivstoff,
transport, innkvartering osv. og vektlegge at støtteordninger for
økt beredskap kan tildeles ulike former for støtte for å gjøre kloke
beredskapsmessige disposisjoner som rent kommersielt ikke er lønnsomme.»