Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, lederen Sverre Myrli, Siri Gåsemyr Staalesen og Terje Sørvik, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Bjørnar Laabak, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland og Mudassar Kapur om økt åpenhet rundt bidrag i form av direkte kandidatstøtte og i form av naturalytelser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, er enige med forslagsstillerne i at det er behov for klargjøring av regelverket knyttet til finansiering av politiske partier. Åpenhet i denne sammenheng er avgjørende for å ivareta tilliten til politiske partier og for gjennomføringen av frie valg.

Flertallet viser til at regjeringen 18. februar 2025 sendte et forslag om endringer i partiloven på høring. Høringsforslaget følger opp et anmodningsvedtak av 5. oktober 2023. I høringsforslaget foreslås en ny bestemmelse som slår fast for hvilke tilfeller partiene også må kjenne til den bakenforliggende giveren for å kunne ta imot et bidrag. Flertallet mener det er nødvendig å få på plass regler som sikrer åpenhet rundt bidrag som gis via organisasjoner og innsamlingsaksjoner.

Flertallet er enige i at det er behov for en større gjennomgang av partiloven, hvor både elementene i representantforslaget og flere av forslagene som den forrige partilovnemnda kom med i brev 18. desember 2023, vurderes. Flertallet mener imidlertid at dette gjøres best gjennom en helhetlig lovgjennomgang hvor alle nødvendige sider belyses, heller enn gjennom enkeltstående representantforslag som det foreliggende. En slik samlet gjennomgang er viktig for å sikre et helhetlig og sammenhengende regelverk som balanserer lovens formål og bakenforliggende hensyn på en god måte, og som er avstemt mot andre lover og Norges folkerettslige forpliktelser. Flertallet har følgelig en forventning om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en bredere revisjon av partiloven på et senere tidspunkt.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av partiloven, herunder regelverket for finansiering av politiske partier, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Høyre vil bemerke at forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt i saken i realiteten viser at de ikke ser viktigheten av å behandle denne saken i god tid før valgkampen og heller ikke ser viktigheten av å bidra til økt åpenhet og transparens om partienes inntekter og økonomi. Disse medlemmer viser til at Høyres forslag vil endre loven slik at skjult valgkampstøtte også må rapporteres inn.

Disse medlemmer mener det er viktig med mer åpenhet rundt finansieringen av og støtte til politiske partier. Disse medlemmer mener at dette ikke bare gjelder direkte økonomisk støtte, men også indirekte bidrag som dekker kostnader et parti ellers ville hatt hvis aktiviteten hadde vært utført i egenregi, samt støtte til enkeltkandidater som indirekte utgjør støtte til et parti.

Disse medlemmer vil understreke partilovens formål, som blant annet er å «sikre offentlighetens rett til innsyn og å motvirke korrupsjon», og dette er avgjørende for tilliten til de politiske partiene og folkevalgte organer som kommunestyrer, fylkesting og Stortinget.

Disse medlemmer viser til at partilovnemnda i sitt brev til Kommunal- og distriktsdepartementet av 18. desember 2023 kom med flere forslag for å tilstrebe større åpenhet om finansieringen av de politiske partiene. Disse medlemmer merker seg at partilovnemnda i brevet nevner seks punkter som den på bakgrunn av samfunnsutviklingen ber regjeringen vurdere å foreslå endringer i. To av disse punktene gjelder hhv. partistøtte i form av annonser og kampanjer betalt av andre enn partiet eller kandidaten selv, samt støtte til kandidater som går utenom partiene.

Disse medlemmer merker seg videre at regjeringen kun tar til orde for endringer på ett av de øvrige punktene som er nevnt i brevet fra partilovnemnda da de sendte forslag til endringer i partiloven på høring 18. februar 2025, nemlig spørsmålet om bidrag som gis via juridiske personer til et parti eller partiledd – altså gaver hvor giveren er kjent, men hvor eventuelle bakenforliggende givere ikke er kjent. I tillegg foreslås noen tekniske endringer. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har et ønske om å hurtigbehandle dette forslaget på Stortinget i vårsesjonen 2025.

Disse medlemmer mener at regjeringens forslag ikke dekker opp behovet for lovendring knyttet til indirekte bidrag. Disse medlemmer påpeker at begrepet «bidrag» i partiloven § 19 også omfatter «verdien av varer, tjenester og andre tilsvarende ytelser» mottatt vederlagsfritt eller til underpris. Disse medlemmer viser til at slik indirekte støtte kan ha betydelig økonomisk verdi, eksempelvis gjennom permisjon med lønn for å drive valgkamp, annonsering til støtte for et parti, eller utlån av kjøretøy og lokaler. Disse medlemmer støtter partilovnemndas vurdering om at skillet mellom parti- og kandidatstøtte i dagens regelverk er uklart, noe som undergraver formålet om full åpenhet. Disse medlemmer mener derfor at loven må tydeliggjøres for å sikre at alle relevante bidrag synliggjøres, uavhengig av om de ytes direkte til partiet eller gjennom støtte til enkeltpersoner som representerer partiet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Vedtak til lov

om endringer i partiloven

I

I lov 17. juni 2005 nr. 102 om visse forhold vedrørende de politiske partiene gjøres følgende endringer:

§ 18 fjerde ledd skal lyde:

Alle partier og partiledd har i valgår plikt til særskilt å innberette bidrag fra samme bidragsyter som til sammen utgjør en verdi av 15 000 kroner eller mer som er mottatt i perioden 1. januar til og med fredag før valgdag. Det samme gjelder for bidrag til kandidater på valgliste som partileddet har stilt, og kandidaten skal snarest mulig informere partileddet om bidraget. Innberetningen skal skje innen fire uker etter at bidraget er mottatt. Bidrag mottatt senere enn fire uker før utløp av innberetningspliktig periode i første punktum skal være innberettet innen utløpet av fredag før valgdag.

§ 19 tredje ledd skal lyde:

Med bidrag menes pengebidrag og naturalytelser hvor verdien av varer, tjenester og andre tilsvarende ytelser, herunder arbeidstid, annonsering, kjøretøy og lokaler, er mottatt vederlagsfritt eller til underpris. Ytelse fra privatpersoner som består i ordinært dugnadsarbeid som ikke krever særskilte kvalifikasjoner, eller som ikke er en del av bidragsyters inntektsgrunnlag, regnes ikke som bidrag. Det samme gjelder utlån av lokaler og gjenstander fra privatpersoner som ikke har dette som del av sitt inntektsgrunnlag.

II

Loven trer i kraft 1. juni 2025.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har fremmet forslag hvor man ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av partiloven, herunder regelverket for finansiering av politiske partier, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Disse medlemmer mener det ikke er nok. Disse medlemmer mener at det er viktig i en slik gjennomgang at det også skal vurderes hvordan relasjoner mellom partier og personer/bedrifter/organisasjoner skal forstås og reguleres når det gis bidrag samtidig som bidragsyter har innflytelse gjennom roller i det mottakende partiet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av partiloven, herunder regelverket for finansiering av politiske partier, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Som en del av gjennomgangen skal det også vurderes hvordan relasjoner mellom partier og personer/bedrifter/organisasjoner skal forstås og reguleres når det gis bidrag samtidig som bidragsyter har innflytelse gjennom roller i det mottakende partiet.»

Disse medlemmer viser til at partilovnemnda i brev til Kommunal- og distriktsdepartementet har bedt regjeringen vurdere endringer i partiloven, med særlig hensyn til påpekte utfordringer rundt indirekte partistøtte gjennom andre organisasjoner, partistøtte i form av annonser og kampanjer betalt av andre, støtte til kandidater fremfor direkte til partier, finansiering av uregistrerte partier og lister samt folkevalgte grupper, finansiering av politiske påvirkningskampanjer utenom partiene, og politisk meningsdannelse gjennom sosiale medier.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen ikke synes å ville foreta en helhetlig gjennomgang av partiloven, utover å begrense de politiske partienes mulighet til å motta bidrag fra andre organisasjoner samt noen tekniske justeringer. I Representantforslag 118 L (2024–2025) er det foreslått å gjøre ytterligere mindre justeringer i loven, selv om deler av lovens problemstillinger, som blant annet partilovnemnda har reist, fremdeles vil være uløst.

Disse medlemmer deler intensjonen i representantforslaget om at bidrag direkte til kandidater, og bidrag i form av eksempelvis arbeidstid, annonsering, kjøretøy og lokaler, skal innberettes. Det vil likevel fremdeles være krevende å kontrollere at slike bidrag blir korrekt rapportert. Det kan være behov for avgrensninger og presiseringer for å gjøre det mulig for de politiske partiene å rapportere korrekt i tråd med lovens intensjon. Disse utfordringene finnes også i gjeldende lov, særlig knyttet til ikke-monetære bidrag.

Disse medlemmer mener det fremdeles er nødvendig med en helhetlig gjennomgang av partiloven, hvor også økonomiske og organisatoriske bindinger mellom politiske partier og andre organisasjoner gjennomgås. Det er behov for å avklare hvorvidt bindinger, med utveksling av makt, penger og posisjoner, slik som mellom Arbeiderpartiet og LO, skal være tillatt. Disse medlemmer mener en helhetlig gjennomgang som sikrer likebehandling, og som avklarer hvordan lovverket skal praktiseres og avgrenses, er nødvendig for å opprettholde befolkningens tillit til det politiske systemet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker at åpenhet om partifinansiering er en viktig forutsetning for demokratiets legitimitet i befolkningen, og viser til at partilovens formål er å «sikre offentlighetens rett til innsyn og å motvirke korrupsjon». Disse medlemmer deler vurderingen om at det er en svakhet i dagens lov at gaver direkte til enkeltkandidater ikke er omfattet. Disse medlemmer mener samtidig at forslaget fra representantene ikke bør vedtas, blant annet fordi det plasserer et ansvar hos giverne. Disse medlemmer viser videre til problemstillingene kommunal- og distriktsministeren tar opp i sitt svarbrev til komiteen.

Disse medlemmer mener at en helhetlig lovgjennomgang hvor alle nødvendige sider belyses, også må inkludere en vurdering av spørsmålet om gaver til enkeltkandidater. Disse medlemmer mener at en slik helhetlig gjennomgang, som er varslet fra regjeringens side, ikke står i motstrid til å gjøre nødvendige endringer når helt nye problemstillinger oppstår. Disse medlemmer viser til at situasjonen med frontorganisasjoner, primært opprettet for at rike givere skal kunne forbli anonyme når de støtter borgerlige partier, var en slik ny problemstilling som måtte håndteres løpende, og som stortingsflertallet tok tak i da det støttet Rødts anmodningsforslag 5. oktober 2023.

Disse medlemmer viser til at partiloven og praktiseringen av den kan skape gråsoner og uklarhet rundt hvilke naturalytelser som er rapporteringspliktige eller ikke, men mener at forslaget fra representantene ikke egentlig vil bidra til en opprydning, samtidig som det også vil skape nye problemer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at det har en egenverdi at reglene både er lettforståelige og står seg over tid siden ansvaret for at reglene overholdes, i hovedsak ligger hos frivillige tillitsvalgte ute i partiorganisasjonene. Flertallet mener derfor at det er hensiktsmessig med en helhetlig gjennomgang og grensedragning, hvor eventuelle endringer i hva som anses rapporteringspliktig, gjøres samlet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag til endring av partiloven som sikrer at bidrag direkte til enkeltkandidater på valglister over de beløpsgrenser som loven fastsetter, innberettes av giver og offentliggjøres. Regjeringen bes om å komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter at utredningen er gjennomført.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere dagens praktisering av partiloven § 19 tredje ledd samt vurdere hvordan det kan tydeliggjøres hvilke naturalytelser som er omfattet eller ikke av loven, med mål om å fjerne uklarheter og gråsoner og slik gjøre regelverket enklere for partiene å følge. Regjeringen bes om å komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»