Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Nils-Ole Foshaug, Steinar
Krogstad og Trine Lise Sundnes, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd
Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet,
Bengt Fasteraune, Ola Borten Moe og Trygve Slagsvold Vedum, fra
Fremskrittspartiet, Jan Steinar Engeli Johansen og Lavrans Kierulf,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein,
og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser
til representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg,
Ine Eriksen Søreide, Tina Bru, Hårek Elvenes, Trond Helleland og Kari-Anne
Jønnes om å kraftig styrke norsk og ukrainsk forsvarsindustri.
Komiteen deler forslagsstillernes
overordnede målsetting om å styrke norsk og ukrainsk forsvarsindustri,
da dette er viktig for å trygge Europa. Komiteen merker
seg samtidig at regjeringen har møtt den forverrede sikkerhetspolitiske
situasjonen i Europa med flere tiltak for å styrke produksjonskapasiten
i norsk forsvarsindustri, og at det er utviklet en «norsk modell»
for samarbeid mellom ukrainsk og norsk forsvarsindustri.
Komiteen viser i
denne sammenheng også til forsvarsministerens svarbrev datert 31. mars
2025, hvor det fremheves at
«Regjeringen jobber nå med full kraft for å implementere
veikartet og oppnå de målsetningen for økt produksjonskapasitet
som Stortinget samlet seg bak i forbindelse med behandling av Innst.
426 S (2023–2024) jf. Prop. 87 S (2023–2024) ‘Forsvarsløftet – for
Norges trygghet Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036)’.»
Komiteen merker
seg at regjeringen ved flere anledninger har bidratt økonomisk for
å øke produksjonskapasiteten i norsk forsvarsindustri, både i form
av tilskudd, medfinansiering, kontrahering og tjenestekjøp. Komiteen er videre positiv til at regjeringen
jobber med å etablere en søkbar tilskuddsordning der forsvarsbedrifter
vil kunne søke om støtte til oppskalering av sin produksjonskapasitet.
Komiteen registrerer
at regjeringen kontinuerlig arbeider for å forbedre rutinene for
anskaffelse av forsvarsmateriell, at det finnes flere eksempler
på at tid mellom kjøpsintensjon og kontraktsinngåelse er redusert,
og at dette er i tråd med regjeringens ambisjon for smidigere anskaffelsesrutiner
slik det står beskrevet i gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren.
Komiteen er positiv
til at regjeringen har iverksatt en pågående utredning for å kartlegge
sårbarheter i verdikjedene til store og små underleverandører innenfor
prioriterte områder som luftvern, missiler, rakettmotorer og eksplosiver,
samt at regjeringen i påvente av utredningen har besluttet å bidra
med økonomisk støtte til Chemring Nobel for at de kan styrke sine
verdikjeder for produksjon av avansert sprengstoff i Norge.
Komiteen tar til
etterretning at det pågår et utredningsarbeid mellom ulike departement
for å se på situasjoner der enkelte aktører av hensyn til nasjonal sikkerhet
og av forsvars- og sikkerhetspolitiske hensyn bør prioriteres særskilt
ved tilknytning til strømnettet, samt hvordan en slik ordning bør
utformes, praktiseres og hjemles.
Komiteen viser til
at det er nettselskapene som har ansvar for å håndtere forespørsler
om ny og økt nettkapasitet, og deler forsvarsministerens vurdering
av at det er viktig at aktører innenfor forsvarsindustrien sammen
med nettselskapene utforsker mulige løsninger som gjør at de kan
få nettilgang når de trenger det.
Komiteen merker
seg at regjeringen har tatt flere grep for få i stand utstrakt industrisamarbeid
mellom Norge og Ukraina, eksempelvis gjennom direkte finansiering
av ukrainsk industri og opprettelse av risikoavlastende finansieringsinstrument,
og at dette bidrar til viktig kompetanse og teknologioverføring
fra norsk til ukrainsk industri. Komiteen deler
for øvrig forsvarsministerens vurdering av at norsk industri også
har mye å lære av Ukraina, og at samarbeid mellom norsk og ukrainsk
forsvarsindustri styrker Norges trygghet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler målsettingen om
å øke norsk og ukrainsk forsvarsindustri, og viser til at det er
et arbeid som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har arbeidet med
i regjering og på Stortinget gjennom hele denne perioden. Disse medlemmer mener veikartet for økt
produksjonskapasitet er en tydelig forpliktelse for å øke produksjonskapasiteten
i den norske forsvarsindustrien. Veikartet skal følges ytterligere
opp, og disse medlemmer understreker
at videre konkretisering av forutsetninger for forsvarsindustriell
industri vil være viktig for å gi næringen langsiktig forutsigbarhet
for å bygge opp kapasitet og investere ytterligere i produksjon. Disse medlemmer ser frem til at dette
kommer på plass.
Disse medlemmer viser
videre til at et samlet storting i 2024 stilte seg bak Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens
langtidsplan for forsvaret. Den kraftige satsingen på forsvar og
beredskap vil i tiden fremover bidra til at forsvarsindustrien tilføres
økt kapital til å investere i egen kapasitet. Disse
medlemmer viser til at budsjetter lagt frem av Arbeiderpartiet
og Senterpartiet allerede har bidratt med direkte støtte i milliardklassen
for å øke kapasiteten av strategisk viktige produkter.
Disse medlemmer er
av den oppfatning at forslagene som fremmes i representantforslaget,
allerede er dekket av det pågående arbeidet med å styrke Forsvaret,
trygge landet og bidra i Ukrainas frihetskamp. Dette er et arbeid disse medlemmer mener har vært en viktig
prioritering for Arbeiderpartiet og Senterpartiet i denne stortingsperioden.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre deler ikke forsvarsministerens vurdering
om at regjeringens «Veikart for økt produksjonskapasitet for forsvarsindustrien»
utgjør et tilfredsstillende rammeverk for å oppskalere produksjonen
av strategisk viktig materiell, særlig ikke på kort og mellomlang
sikt. Ambisjonene og tiltakene i veikartet er generelle og uforpliktende,
og gir heller ikke industrien nok forutsigbarhet.
Disse medlemmer viser
til at veikartet mangler konkrete, tallfestede og finansierte tiltak
som til sammen gjør en rask oppskalering av produksjonskapasiteten
mulig, og som legger til rette for mer samarbeid mellom norske og
ukrainske aktører.
Disse medlemmer understreker
at forsvarsindustrien stadig etterspør konkrete initiativ fra regjeringens
side, ut over de overordnede ambisjonene i veikartet. Dette kommer
blant annet til uttrykk i høringsinnspillet fra Forsvars- og sikkerhetsindustriens
forening (FSi) til Prop. 99 S (2024–2025) Investeringer i Forsvaret og
andre saker:
«Et flertall av tiltakene i veikartet
innehar formuleringer som ’vil vurdere’, ’vil utrede’, ’vil bidra
til’ etc. Det utløser ikke investeringer. Det er nødvendig med en konkret,
tidfestet, og ressurssatt plan for å øke produksjonskapasiteten
i forsvarsindustrien. [..]
Det er lite som tilsier at det på kort sikt
blir iverksatt ytterligere tiltak som kan gi forutsigbarhet, slik
at industrien kan fatte nødvendige beslutninger om investeringer
i økt produksjonskapasitet i Norge.
Industrien opplever liten grad av kriseforståelse
og erkjennelse av at det er helt nødvendig at myndighetene i mye
større grad bidrar til å legge til rette for investeringer, og at
tempoet i beslutninger og gjennomføring økes kraftig. Andre nærstående
nasjoner viser i betydelig større grad handlekraft og utnytter handlingsrommet.»
Disse medlemmer understreker
viktigheten av konstruktiv dialog mellom regjeringen og Stortinget om
norsk sikkerhetspolitikk i en krevende internasjonal situasjon,
inkludert behovet for å raskt oppskalere produksjonskapasiteten
av strategisk viktig materiell.
Disse medlemmer mener
det gir grunn til bekymring når Arbeiderparti-regjeringen gjennomgående
avviser alle forslag fra Stortinget som supplerer og konkretiserer
politikk for å øke produksjonskapasiteten i norsk og ukrainsk forsvarsindustri. Disse medlemmer mener regjeringen også
har et ansvar for å bedre dialogen med forsvarsindustrien. Uten
konkrete tiltak og tett dialog vil oppskaleringen av produksjonskapasiteten
gå saktere enn den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier
at den burde gjøre.
Disse medlemmer viser
til forslag 1 i representantforslaget om å sette av 5 mrd. kroner
til statlige kapitalinnskudd og 5 mrd. kroner til garantiordninger. Disse
tiltakene vil sammen innebære en rask kapitaløkning og risikoreduksjon
i forsvarsbedriftene, som muliggjør nye investeringer i produksjonskapasitet.
Innskuddet vil også gjøre det mulig for bedriftene å hente mer privat
kapital i lånemarkedene.
Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til det muntlige høringsinnspillet fra Nammo
til Prop. 99 S (2024–2025) Investeringer i Forsvaret og andre saker:
«Det trengs ytterligere investering og
støtte, vi har store prosjekter i Norge som fortsatt trenger betydelige investeringer
for å realiseres, for eksempel strategisk utbygging av nye raktettmotorlinjer
på Raufoss som vil styrke Norges strategiske posisjon.»
Disse medlemmer viser
til forslag 2 i representantforslaget om å forbedre anskaffelsesprosessene
av forsvarsmateriell, blant annet ved å i større grad basere seg
på rammeavtaler og langsiktige kontrakter. Dette vil sikre forsvarsbedriftene
større forutsigbarhet og mulighet til å anskaffe innsatsvarer, bygge
opp delelager og dermed korte ned produksjonstiden.
Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til det muntlige høringsinnspillet fra FSi til
Prop. 99 S (2024–2025) Investeringer i Forsvaret og andre saker:
«Forutsigbarhet blir avgjørende, langtidsplanen
gir ikke norske bedriftseiere et tilstrekkelig investeringsgrunnlag,
det trengs mer konkrete beslutninger, risikoavlastning og kontrakter.
Her gjenstår det mye arbeid […] Det er et paradoks at tre år etter
fullskalainvasjonen av Ukraina og snart ett år etter vedtatt langtidsplan
er det fortsatt ledig kapasitet i norsk forsvarsindustri.»
Komiteens medlemmer fra
Høyre viser til forslag 3 i representantforslaget om å gjennomføre
en analyse av innsatsvarene som forsvarsindustrien trenger i produksjonen.
Å øke produksjonskapasiteten for innsatsvarer til forsvarsindustrien,
som hos eksplosivprodusenten Chemring Nobel, er en forutsetning
for å kunne øke produksjonen hos systemleverandører som Kongsberg
Gruppen og Nammo.
Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til det muntlige høringsinnspillet fra Nammo
til Prop. 99 S (2024–2025) Investeringer i Forsvaret og andre saker:
«Det er avgjørende at hele verdikjeden
og underleverandører kan holde tritt med veksten som skjer. […] Det
er helt kritisk for europeisk forsvarsindustri at enkelte investeringer
gjennomføres i Norge, som hos Chemring Nobel, for å få opp sårt
tiltrengt produksjon av eksplosiver så raskt som mulig.»
Komiteens medlem fra Venstre slutter
seg overordnet sett til intensjonen i forslag 3, men er av den oppfatning
at forslaget er for snevert formulert. Etter dette
medlems oppfatning det er viktigere å redusere eventuell verdikjedeavhengighet
av land vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, enn at
så mange som mulig av innsatsfaktorene skal produseres i Norge. Dette medlem har ikke tro på at Europa
vil klare å ta det ansvaret for egen sikkerhet som er nødvendig,
om ikke opprusting og forsvarsindustriell mobilisering skjer så
samordnet som overhodet mulig.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en analyse av om flere av innsatsvarene forsvarsindustrien trenger i
produksjonen, kan produseres i Norge eller andre land Norge har
et tett sikkerhetspolitisk samarbeid med, og hvordan det raskest
og best kan skje.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til forslag 4 og 5 i representantforslaget
om å forbedre forsvarsindustriens tilgang på strøm, for eksempel
ved å la sikkerhetspolitiske hensyn overgå modenhetskriteriet ved
forespørsel om nettilknytning og å gå i dialog med aktører som har
reservert stor nettkapasitet i områder hvor det også skal bygges
ut forsvarsindustri. Strøm er en avgjørende innsatsfaktor for forsvarsindustrien,
og regjeringen burde gjort langt mer for å øke norsk strømproduksjon,
bygge ut nettkapasitet og prioritere forsvarsindustriens tilgang
på strøm foran andres.
Når det gjelder forslag 4 i representantforslaget,
viser komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Venstre til kommunal- og forvaltningskomiteens Innst. 224
S (2024–2025) til Dokument 8:106 S (2024–2025) Representantforslag
om å fjerne byråkrati og sikre gjennomføringskraft i Forsvaret.
Her tilrår en samlet komité:
«Stortinget ber regjeringen iverksette
nødvendige tiltak for at forsvarsindustrien og andre kritiske samfunnsfunksjoner
med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser kan gis særskilt
prioritering av strømnett. Dersom dette ikke er mulig med dagens
lovgivning, bes regjeringen om å fremme nødvendige forslag slik
at slik prioritering lar seg gjøre, og komme tilbake til Stortinget
på egnet måte.»
Disse medlemmer mener
at hensynene som forslag 4 er ment å adressere, ivaretas på en hensiktsmessig
måte her.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til forslag 6 i representantforslaget
om å utarbeide en helhetlig strategi for å øke samarbeidet mellom
norsk og ukrainsk forsvarsindustri, blant annet ved å etablere en
risikoavlastningsordning. Et tettere samarbeid mellom Norge og Ukraina
vil kunne skape viktige synergieffekter, der norsk høyteknologi
kombineres med ukrainsk innovasjonsevne, kostnadseffektivitet og
volumproduksjon. Disse medlemmer ser med
bekymring på at Norge henger etter på dette området, mens andre
europeiske land gjennomfører stadig nye tiltak for å muliggjøre
forsvarsindustrielt samarbeid med Ukraina.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gå i
dialog med både nye og eksisterende aktører som har reservert stor
nettkapasitet i områder hvor det også skal bygges ut forsvarsindustri,
for å undersøke om de har umiddelbart behov for all kapasiteten
de har reservert, eller har mulighet til å frigjøre noe kapasitet
til forsvarsindustrien midlertidig inntil mer kraft og nett er på
plass.»
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen forbedre
forsvarsindustriens tilgang på strøm, for eksempel ved å la sikkerhetspolitiske
hensyn overgå modenhetskriteriet ved forespørsel om nettilknytning,
eller ved å definere forsvarsindustri som del av såkalt ‘vanlig
forbruk’ til nødvendige samfunnsfunksjoner.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2025 med et forslag
til innretning av statlige kapitalinnskudd og garantiordninger for
å øke produksjonskapasiteten for strategisk viktig materiell hos
norsk forsvarsindustri. Forslaget innebærer at det settes av 5 mrd.
kroner til statlige kapitalinnskudd og 5 mrd. kroner til garantiordninger.»
«Stortinget ber regjeringen forbedre
rutinene for anskaffelse av forsvarsmateriell, blant annet ved å
korte ned tiden fra kjøpsintensjon til kontraktsinngåelse, i større
grad basere seg på rammeavtaler og øke bruken av langsiktige kontrakter.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en helhetlig strategi for å øke samarbeidet mellom norsk og ukrainsk
forsvarsindustri. Strategien bør inneholde en risikoavlastningsordning
som gjør at norske forsvarsbedrifter i større grad vil investere
i Ukraina og samarbeide med ukrainsk forsvarsindustri.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en analyse av om flere av innsatsvarene forsvarsindustrien trenger i
produksjonen, kan produseres i Norge, og hvordan det raskest og
best kan skje.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er opptatte av at forsvarsindustrien
styrkes raskest mulig. Byråkratiske hindre og tidkrevende rutiner
medfører store forsinkelser i leveranser av materiell til Forsvaret.
Manglende langsiktige avtaler med industrien bidrar til å gjøre
investeringer i forsvarsindustrien usikre. For å sikre vekst og
styrket produksjonskapasitet må regjeringen inngå langsiktige og
forutsigbare kontrakter med industrien. Det må stimuleres til vekst
i små og mellomstore bedrifter gjennom garantiordninger og forsknings-
og utviklingssamarbeid. Samarbeidet mellom Forsvaret, FFI og industrien
må styrkes, og det må gjøres mer for å sikre at små og mellomstore
bedrifter kan ta del i forskning, utvikling og leveranser til Forsvaret.
Gjennom utvikling av samarbeidet med ukrainsk industri kan norsk
teknologi bidra til å styrke Ukrainas forsvarsevne ytterligere.
Disse medlemmer ser
utfordringer knyttet til korrupsjon i forbindelse med investeringer
i Ukraina og forutsetter at det er et godt system og oppfølging
for å forhindre at dette skjer. Det må også legges føringer for hvordan
materiellet som produseres, skal benyttes. Det er nødvendig å ha
systemer og kontroll med hvem som er sluttbruker av materiellet,
og at dette ikke ender på avveie. Disse medlemmer forutsetter
at det er inngått avtaler som regulerer eventuelt videresalg til
allierte eller andre, og som også ivaretar opphavsrettigheter til
teknologi.
Medlemen i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti meiner det er behov
for å styrka norsk produksjon av forsvarsmateriell som ein del av
den samla beredskapen. Då må forsvarsindustrien innrettast meir
etter norske og nordiske behov og vera mindre innretta mot eksport
og produksjon av komponentar til våpensystem kontrollert av USAs
våpenindustri. Det er nødvendig å ta meir nasjonal, demokratisk
kontroll over produksjonen, helst i samarbeid med nærståande land,
som dei nordiske og nord-europeiske. Produksjonen særleg av enkelt
forsvarsmateriell bør vera plassert ulike stader i landet for å
sikra korte forsyningslinjer og god beredskap. Meir avansert produksjon
og større våpensystem bør samordnast med industrien i land Noreg
deler sikkerheitsinteresser med, i staden for å gjera oss endå meir
avhengige av USA.
Komiteens medlem
fra Venstre registrerer at regjeringen i sin vurdering av
gjeldende representantforslag skriver at
«Regjeringen har møtt den varig endrede
sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa med flere tiltak for å styrke
økt produksjonskapasitet i norsk forsvarsindustri.»
og
«Regjeringen jobber nå med full kraft
for å implementere veikartet og oppnå de målsetningen for økt produksjonskapasitet
som Stortinget samlet seg bak i forbindelse med behandling av Innst.
426 S (2023–2024) jf. Prop. 87 S (2023–2024) ‘Forsvarsløftet – for
Norges trygghet Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036)’.»
Dette medlem opplever
at denne virkelighetsbeskrivelsen harmonerer dårlig med innspill
som utenriks- og forsvarskomiteen får fra forsvarsindustrien selv, og
viser i den forbindelse til høringsinnspill sendt fra Forsvars-
og sikkerhetsindustriens forening i forbindelse med komiteens behandling
av (Prop. 99 S (2024–2025) Investeringer i Forsvaret og andre saker.
Her skrives det at
«Industrien opplever liten grad av kriseforståelse
og erkjennelse av at det er helt nødvendig at myndighetene i mye
større grad bidrar til å legge til rette for investeringer, og at
tempoet i beslutninger og gjennomføring økes kraftig. Andre nærstående
nasjoner viser i betydelig større grad handlekraft og utnytter handlingsrommet.
F. eks. har Danmark inngått forpliktende strategiske samarbeidsavtaler
med nasjonal forsvarsindustri med varighet på 20 - 30 år. I Sverige
investerer nå staten i produksjonsanlegg for forsvarsmateriell,
som stilles til disposisjon for forsvarsindustrien.»
Etter dette medlems vurdering
viser slike innspill fra industrien at det er nødvendig med økt
påtrykk for å øke våpen- og ammunisjonsproduksjon i Norge. Dette medlem viser videre til «Veikart
for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien» utgitt av Forsvarsdepartementet
og Nærings- og fiskeridepartementet høsten 2024. At et slikt veikart
er etablert, er etter dette medlems mening
i utgangspunktet veldig bra, men dette medlem registrerer
like fullt at formuleringene som er brukt i veikartet knyttet til
mål og ambisjoner, er lite forpliktende. Etter dette
medlems syn ville det bidratt med økt forutsigbarhet og gjennomsiktighet
for næringen og andre med en mer konkret, forpliktende og tidfestet
plan.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
å utarbeide en konkret og tidfestet plan for å øke produksjonskapasiteten
i forsvarsindustrien.»
Dette medlem vil
understreke at hele Europa nå står overfor behov for storstilt forsvarsindustriell
mobilisering for å bedre sin egen kollektive forsvarsevne. Dette
vil bare lykkes om de enkelte europeiske land får til reelt samarbeid
om anskaffelser, produksjon med videre. Dette
medlem viser i den forbindelse til EUs initiativ Readiness
2030, hvis formål er å styrke Europas samlede forsvarsevne og styrke
europeisk forsvarsindustri. Det er etter dette
medlems syn viktig at styrkingen av norsk forsvarsindustri
skjer tett integrert med den mobiliseringen som skjer i EU.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen samordne
styrking av norsk forsvarsindustri så tett som mulig med EU.»
Dette medlem er
overbevist om at det er avgjørende for norsk sikkerhet så vel som
Ukrainas mulighet til å vinne fram i krigen mot Russland at man
får til en reell forsvarsindustriell mobilisering og opprustning. Dette medlem ser imidlertid med bekymring
på gjentatte eksempler på at små og mellomstore bedrifter opplever
det som unødvendig komplisert å samarbeide med og levere til Forsvaret.
I særdeleshet har små og mellomstore bedrifter i privat sektor unik
og uunnværlig kompetanse når det gjelder digitalisering og kunstig intelligens.
Teknologiutviklingen innen kunstig intelligens går ekstremt fort,
og det er i privat sektor størstedelen av innovasjon skjer. Denne
innovasjonen er også Forsvaret helt avhengig av.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
nødvendige tiltak for å øke små og mellomstore bedrifters anledning
til å bidra til å ruste opp Forsvaret.»