Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Anette
Trettebergstuen og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna
Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl
Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser
til at proposisjonen omhandler forordning (EU) 2019/127, som gjelder
organiseringen av Den europeiske stiftelsen for bedring av leve-
og arbeidsvilkårene (Eurofound). Forordningen erstatter rådsforordning (EØF)
nr. 1365/75 om opprettelsen av Eurofound. Komiteen viser
til regjeringens omtale, hvor det fremholdes at forordningen innebærer
en oppdatering av terminologien når det gjelder Eurofounds formål
og oppgaver og av bestemmelsene om organiseringen av Eurofound med
sikte på bedre harmonisering med reguleringen av de øvrige to EU-byråene
som også bygger på trepartssamarbeid. Utover dette mener regjeringen
at den nye forordningen i all hovedsak er en videreføring av den
opprinnelige.
Komiteen merker
seg videre regjeringens vurdering i proposisjonen, hvor det understrekes
at Norge i lang tid har deltatt i Eurofounds prosjekter og vært
representert i Eurofounds styre. Komiteen viser
til at regjeringen anser det som viktig å fortsatt være tilknyttet Eurofound
på samme rammevilkår som nå, og at innlemmelse av forordningen ikke
krever videre lov- eller forskriftsendringer.
Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Rødt legger til grunn at innlemmelse av forordning (EU)
2019/127 om opprettelsen av Den europeiske stiftelsen for bedring
av leve- og arbeidsvilkårene (Eurofound) ikke innebærer noen realitetsendring utover
hva som gjelder for rammeavtalen for Norges deltakelse, som ble
inngått i 1994. Disse medlemmer viser
til at innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen ikke vil gi Norge
nye økonomiske eller administrative byrder, men kan fortsette deltakelse
i enkeltprosjekter. Disse medlemmer merker
seg at innlemmelse av forordningen ikke krever lov- eller forskriftsendringer.
Disse medlemmer er
uenig i stadige utvidelser av EØS-avtalens virkeområde, noe som
øker kostnadene knyttet til avtaleområdene og begrenser det nasjonale
handlingsrommet.