Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge
Mørland, Bjørnar Skjæran, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten,
fra Senterpartiet, Emilie Mehl, Ole André Myhrvold og Geir Pollestad,
fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra
Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, fra Rødt, Marie
Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet
De Grønne, Sigrid Zurbuchen Heiberg, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til finansministerens uttalelse
av 3. mars 2025, som er vedlagt denne innstillingen.
Komiteen viser til
at partiene på Stortinget er enige om å øke støtten til Ukraina
til 85 mrd. kroner i 2025. Dermed økes den samlede støtten i Nansen-programmet
til 205 mrd. kroner. Komiteen viser
videre til behandlingen av Prop. 107 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet
2025 under Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet (økt støtte
til Ukraina), jf. Innst. 227 S (2024–2025).
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Norge, i
motsetning til EU, har valgt å opprettholde toll på viktige ukrainske
jordbruksvarer som korn. EUs reguleringer på dette området kalles
«Autonomous Trade Measures» (ATM-er). Siden 2022 er det gjort visse
innstramninger i ATM-er, men den norske regjeringens praksis er
fortsatt strengere og innebærer mindre støtte til Ukraina enn EUs
støtte gjør. Disse medlemmer mener at
Norge må gjøre det som er mulig for å støtte Ukraina, og mener det
ikke er riktig av Norge å være strengere enn resten av Europa. Disse medlemmer er klare over at lignende
forslag er blitt stemt over i Stortinget i tidligere stortingssesjoner,
men en ny parlamentarisk situasjon og en regjering som ifølge seg
selv skal se framover, har aktualisert spørsmålet, og det er derfor
naturlig å behandle forslagene på nytt. I en ny global situasjon
med økte tollsatser og global handelskrig vil en slik lettelse også
ses på som et viktig politisk signal ut over den faktiske betydningen
det kan ha for Ukraina.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å fjerne toll på jordbruksvarer importert fra Ukraina
for å støtte landets økonomi og bidra til økt handel mellom Norge
og Ukraina.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti vil
påpeke at det også er andre behov enn ren militær støtte, og at
det er flere ulike tiltak som i sum vil være med på å sikre Ukrainas
frihet og motstandskraft. Disse medlemmer viser
til at det er stor interesse og vilje i det norske næringslivet
for å støtte Ukraina her og nå og bidra til gjenoppbyggingen av
Ukraina etter at krigen er over, men at det er en stor økonomisk
risiko forbundet med slike investeringer, og det er behov for en
ordning som avlaster og hjelper norsk næringsliv i Ukraina ut over
allerede eksisterende ordninger i Eksfin.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utvide
ordningen med risikoavlastning for norske næringslivsaktører som ønsker
å investere i Ukraina. I tillegg til økt økonomisk ramme for eksisterende
ordning bes regjeringen fremme forslag om å inkludere garantier,
forsikringer og andre finansielle instrumenter i ordningen.»
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Kristelig Folkeparti viser til Prop. 107 S
(2024–2025) om økt militær støtte til Ukraina. Disse
medlemmer mener primært at den norske militære støtten til
Ukraina burde vært økt ut over de 50 mrd. kroner som foreslås i
Prop. 107 S (2024–2025), men er samtidig glade for at Stortinget
har samlet seg om å øke støtten betydelig, og at økningen uavkortet
skal gå til internasjonale initiativer og kjøp fra ukrainsk forsvarsindustri.
Disse medlemmer viser
videre til at Ukraina har et stort og akutt behov for økonomisk
støtte ut over det rent militære. Det finnes i dag mange private
initiativ som enkelt kan oppskalere, men som har behov for ytterligere
finansiering. Et av disse er Stiftelsen HMM Helsehjelp, som opererer
under navnet HMM Helsehjelp Ukraina, som kjøper inn medisinske kjøretøy
og medisinsk utstyr til bruk i Ukraina. Disse ressursene er etterspurt
av og skal leveres til The Ukrainian Medical Forces (det ukrainske
forsvarets sanitet) for å møte kritiske behov.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øremerke
deler av den humanitære støtten til Ukraina til HMM Helsehjelp Ukraina
og andre private initiativ og om nødvendig fremme forslag om en
slik øremerking i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for
2025.»