Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Representantforslag 78 S (2024–2025) om Statkraft og mer vannkraftutbygging.

Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne til at nasjonal kontroll over vannkraften, og senere andre naturressurser, er en viktig del av historien om det moderne Norge. Konsesjonslovene, som ble innført på 1900-tallet, har videre vært avgjørende for å sikre nasjonal kontroll naturressursene. Lovene ble utformet for å hindre utenlandsk dominans og sikre at ressursene skulle komme det norske folk til gode, blant annet gjennom krav om hjemfall. Forslagsstillerne henviser videre til at konsesjonene har satt en standard for forvaltningspraksis.

Komiteen viser til at Statkraft er et aksjeselskap 100 pst. eid av staten gjennom Nærings- og fiskeridepartementet. Selskapet ligger under kategori 1, noe som innebærer et mål om høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Kjernevirksomheten i Statkraft dreier seg rundt vannkraft, samtidig som den har utvidet seg til å inkludere andre energiformer som vindkraft, solkraft og fjernvarme. Statkraft har også utvidet sitt virke med tilstedeværelse i over 20 land. Statkrafts utenlandsinvesteringer har over den siste femårsperioden bidratt med omtrent 140 mrd. kroner gjennom skatt og utbytte til den norske stat, jf. statsrådens brev datert 24. februar 2025.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at småkraftverkene bidrar med omtrent 12 TWh inn i kraftmiksen og er en viktig del av kraftproduksjonen i Norge. Flertallet anfører at det er viktig med forutsigbarhet og stabile rammevilkår for småkraftprodusentene for også å ivareta kompetansemiljøene og videre utvikling av bransjen.

Flertallet viser videre til at Norge i tiden fremover har behov for rimelig, trygg og stabil strøm til befolkningen og næringslivet. Rask og smidig utbygging av kraft er med det essensielt for å bevare både konkurransekraft og velferd. Kraften er vårt felles eie, og skal komme alle i det norske samfunnet til gode.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, henviser til statsrådens brev, der det fremgår at:

«Forslagene til vedtak som omhandler statens eierskap i Statkraft, jf. forslag til vedtak 1, 2, 3 og 6, vil innebære fundamentale brudd på både statens eierprinsipper og på rollefordelingen mellom eier og styret og ledelsen i selskapet som følger av selskapslovgivningen. Forslagene bygger heller ikke opp under statens mål som eier i Statkraft, slik det fremkommer av eierskapsmeldingen.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at nasjonal kontroll over vannkraften, og senere andre naturresurser, har vært avgjørende for Norges økonomiske og industrielle utvikling. Å bygge ut vannkraften har på mange måter vært synonymt med å bygge landet, både etter unionsoppløsningen og i etterkrigstiden. Etter unionsoppløsningen i 1905 la fremsynte politikere grunnlaget for det som ble hele Norges arvesølv. Særlig i perioden 1945–1990 ble det bygget over 400 større vannkraftverk, noe som både sikret energi til landet og la grunnlaget for bosetting og velstand i mange lokalsamfunn. Statens eierskap har økt over tid, og i dag er rundt 90 pst. av vannkraften offentlig eid, hvor Statkraft alene står for om lag en tredel av vannkraftproduksjonen.

Disse medlemmer viser til at Statkraft er et aksjeselskap heleid av den norske stat gjennom Nærings- og fiskeridepartementet. Kjernevirksomheten er fortsatt norsk vannkraft, men selskapet har utvidet virksomheten til å inkludere andre energiformer som vindkraft, solenergi og fjernvarme. De siste tiårene har Statkraft satset tungt internasjonalt, og selskapet er til stede i mer enn 20 land og har betydelige investeringer i Europa, Sør-Amerika og Asia.

Disse medlemmer understreker at Statkraft i dag er plassert i kategori 1 i statens eierskapsmodell, som innebærer at selskapet primært drives for å oppnå høyest mulig avkastning på investert kapital. Imidlertid har Statkraft en sentral rolle i Norges energiforsyning, inkludert produksjon av store mengder kraft og forsyningssikkerhet. Ved å flytte Statkraft til kategori 2, der selskapene har både forretningsmessige mål og sektorpolitiske formål, kan staten tydeliggjøre selskapets strategiske betydning for nasjonale energimål. En slik endring vil gi rom for en enda sterkere prioritering av investeringer i kraftproduksjon i Norge. Dette vil styrke Statkrafts evne til å balansere økonomisk lønnsomhet med samfunnsmessige hensyn.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt vil trekke frem at Norge fremover har behov for rimelig, trygg og stabil strøm til folk og næringsliv. Det er nødvendig å ta grep for å sikre nasjonal kontroll med krafta, lavere strømpriser og økt samfunnstrygghet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å pålegge kraftutbyggingskonsesjonærer å overgi teknisk-økonomiske rapporter om de ulike kraftutbyggingsprosjektene til myndighetene ved utløp av utbyggingsfristen, slik at andre selskaper som vurderer å bygge ut, vil ha bedre grunnlag for å kunne overta de ubenyttede konsesjonene.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen instruere Statkraft om å redusere avkastningskravet for norsk vannkraft for både nye prosjekter og oppgraderinger og innføre et prinsipp om at selskapet ikke kan gjøre nye utenlandsinvesteringer før alle lønnsomme investeringer i norsk vannkraft har fått tilført tilstrekkelig kapital.»

«Stortinget ber regjeringen endre Statkraft fra et kategori 1-selskap til et kategori 2-selskap for å muliggjøre et mer aktivt statlig eierskap og understreke betydningen Statkraft har for å nå sektorpolitiske mål.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at dagens kraftsituasjon tilsier at Statkraft må rette større oppmerksomhet mot sin kjernevirksomhet, norsk vannkraft. For å sikre lave strømpriser og konkurransedyktige vilkår for industrien må kraftproduksjonen økes. Utbygging av ny vannkraft har imidlertid stagnert, og regjeringen bør derfor justere sin eierskapspolitikk for å sikre økt produksjon. Dette kan oppnås ved at regjeringen gjennom foretaksmøtet instruerer Statkraft om å sette ambisiøse mål for utbygging og oppgradering av norsk vannkraft, slik at kraftbalansen forbedres og prisene stabiliseres.

Disse medlemmer viser til at vannkraftutbygging krever store investeringer med lang avkastningshorisont, og at dagens avkastningskrav kan være et hinder for nye prosjekter. Regjeringen bør derfor instruere Statkraft om å redusere avkastningskravet for norske vannkraftprosjekter. Kun etter at alle lønnsomme investeringer i Norge er vurdert, kan det eventuelt allokeres kapital til utenlandske prosjekter. Dette vil bidra til lavere og mer stabile kraftpriser for Norges innbyggere og for næringslivet.

Disse medlemmer merker seg at flere konsesjoner for kraftutbygging forblir ubenyttet i lange perioder, til tross for den krevende kraftsituasjonen. For å sikre raskere utbygging og bedre ressursutnyttelse bør regjeringen vurdere kortere utbyggingsfrister, slik at prosjekter ikke blir liggende på vent i årevis. En slik frist vil presse konsesjonærene til å prioritere prosjektene og sikre raskere gjennomføring. For å unngå at verdifull kunnskap går tapt, bør regjeringen også vurdere å pålegge konsesjonærer å overlevere teknisk-økonomiske rapporter ved utløpet av fristen. På denne måten kan andre aktører nyttiggjøre seg av dette materialet ved at det reduserer kostnader, risiko og dobbeltarbeid.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen flytte konsesjonsbehandling av småkraftverk til et av Norges vassdrags- og energidirektorats regionkontor.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre statens eierskapsutøvelse overfor Statkraft slik at selskapet bygger ut mer norsk vannkraft, herunder ber Stortinget regjeringen instruere styret i Statkraft om å sette et langt mer ambisiøst mål for utbygging og oppgradering av norsk vannkraftproduksjon.»

«Stortinget ber regjeringen instruere Statkraft om å bidra til å legge til rette for flere småkraftprosjekter gjennom samarbeid og kompetansedeling med grunneiere og andre relevante aktører.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å redusere utbyggingsfristene for kraftutbygging for å sikre raskere utbygging, herunder utbyggingsfristene for allerede gitte konsesjoner.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at den norske vannkraften er ryggraden i Norges energiforsyning. Vannkraft er et område hvor Norge har naturgitte forutsetninger mange steder, og det er helt nødvendig at vi satser videre på denne næringen. Smart bruk av vannkraft sparer natur, øker forsyningssikkerheten, samfunnsnytten og ivaretar konkurransefortrinnene i Norge. Det er helt avgjørende at vi videreutvikler næringen og sikrer forutsigbar og rimelig energitilgang for norske husstander og industri.

Statkraft har en sentral rolle i vannkraften i Norge og har bidratt med store inntekter til velferdsstaten. Disse medlemmer anerkjenner Statkrafts sentrale rolle i utviklingen av sektoren og har forventninger om at selskapet vil ha samme viktige rolle i årene fremover.

En reduksjon i avkastningskravet for norsk vannkraft kan stimulere til økt vannkraftutbygging. Avkastningskravet baseres på en rekke faktorer som vektes ulikt i de ulike utbyggingssakene, men ifølge flere bransjeaktører er det vel høyt. Disse medlemmer mener dermed det kan være grunnlag for å revurdere grunnlaget for avkastningskravet for norsk vannkraft.

Disse medlemmer mener at det å redusere utbyggingsfristene med sikte på raskere utbygging kan få en motsatt effekt ved at utbygger ikke tildeles tilstrekkelig tid for gjennomføring av prosjektet. Disse medlemmer mener raskere saksbehandlingstid er mer treffsikkert målt opp mot redusert utbyggingsfrist. Forslagsstillernes intensjon ligger anslagsvis i et ønske om raskere igangsetting ved tildelt konsesjon, mens disse medlemmer mener raskere konsesjonsprosesser i seg selv bør være målet. Samtidig kan også forhold som lønnsomhetsgrad eller andre anslag ha endret seg siden søknaden ble innsendt.

Småkraftverkene er en viktig del av energisystemet i Norge. Det ligger mye kompetanse i bedriftene og ved dagens energisituasjon har vi behov for mer kraft. Raskere saksbehandlingstid og flere tildelinger er med det nødvendig, og disse medlemmer er positive til å flytte konsesjonsbehandlingen over til NVEs regionskontor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter Senterpartiets forslag, som vil gi Statkraft et større samfunnsansvar og sørge for at selskapet i større grad fokuserer på Norge. Disse medlemmer viser videre til merknader i behandlingen av Meld. St. 6 (2022–2023), eierskapsmeldingen, jf. Innst. 190 S (2022–2023):

«Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at tilgang på rimelig, fornybar kraft er avgjørende for norske husholdningers velferd, og et avgjørende konkurransefortrinn for norsk næringsliv og industri. Som eier av Statkraft og Statnett, de største eierne av nett og fornybar energiproduksjon i Norge, mener disse medlemmer at staten gjennom sitt eierskap må sikre at selskapene styres for å sikre tilgang på rimelig, fornybar kraft til husholdninger og næringsliv.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

‘Stortinget ber regjeringen ved generalforsamling foreslå at Statkraft AS skal ha som hovedformål å sikre forsyningssikkerhet i Norge og forsyne norske husholdninger og bedrifter med rimelig, fornybar kraft.’»

Disse medlemmer deler ønsket om at Statkraft skal investere mer, med lavere avkastningskrav, i norsk vannkraft. Samtidig er disse medlemmer opptatt av at endringer i eierskap skal medføre at selskapet legger mindre press på naturen gjennom vind- og vannkraftutbygging enn i dag, ikke motsatt. Investeringene må rettes mot skånsom oppgradering og utvidelse av eksisterende kraftverk, hvor det i dag er et betydelig potensial. Et reformert Statkraft kan ta en viktig koordinerende rolle for en opprustning og utvidelse, og bygging av enkelte nye kraftverk, over hele landet, innenfor rammer som hensyntar miljøet.

En koordinert plan for oppgradering og utvidelse av eksisterende kraftverk og nye kraftverk i allerede berørte vassdrag er mer effektivt og miljøvennlig enn en spredt utbygning av småkraft. Disse medlemmer understreker at det ikke må gjennomføres store nye utbygginger, og at man ikke må gå løs på vernede vassdrag. Slike inngrep vil ha store negative miljøkonsekvenser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn en restriktiv linje når det gjelder tillatelser til ny småkraft, og prioritere større prosjekter som ivaretar miljøhensyn.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre statens eierskapsutøvelse overfor Statkraft slik at selskapet investerer mye mer i oppgraderinger og utvidelser, som ivaretar miljøhensyn, av norsk vannkraft.»

«Stortinget ber regjeringen instruere Statkraft om å ta en koordinerende rolle i en nasjonal innsats for oppgraderinger og utvidelser, som ivaretar miljøhensyn, av norsk vannkraft.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til statsrådens brev av 24. februar 2025, og er enig i at en detaljstyring av Statkrafts virksomhet fra Stortinget, enten det angår avkastningskrav eller investeringsnivå i Norge, vil være et fundamentalt brudd på både statens eierprinsipper og på rollefordelingen mellom eier, styret og ledelsen i selskapet som følger av selskapslovgivningen.

Dette medlem viser til at selskapers avkastningskrav ofte settes på bakgrunn av risikofri rente og en risikopremie for den aktuelle investeringen. Avkastningskrav baseres på komplekse regnestykker, og deler av disse regnestykkene vil være selskapsintern informasjon. Dette medlem mener derfor det er uklokt at Stortinget, med sin begrensede kjennskap til dette, skal gå inn og detaljstyre disse vurderingene. Å presse et statsselskap til å gjøre det de vurderer som ulønnsomme investeringer, vil også kunne være en skjult subsidie som ikke er i tråd med norsk virkemiddelapparats formål eller statsstøtteregelverk. Det vil også være et brudd på norsk energipolitikk, som historisk har basert seg på et premiss om lønnsomhet og brede rammebetingelser, og kunne innebære en utilsiktet svekkelse av de regionale og lokale kraftselskapene sine posisjoner og prosjekter.

Dette medlem mener det er viktig å unngå uforutsigbare endringer i statens eierskapspolitikk. Nåværende eierskapspolitikk er forankret i Meld. St. 26 (2022–2023), der det slås fast at statens mål som eier av Statkraft er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Statkraft har over den siste femårsperioden bidratt med om lag 140 mrd. kroner til den norske stat gjennom skatt og utbytte. Dette viser at Statkraft leverer på statens mål som eier. Dette medlem anser at et norsk statseid selskap som kan bygge ut fornybar energi som bidrar til næringsutvikling, klimagassreduksjoner og samfunnsutvikling, er et gode for det norske fellesskapet. Utbygging av lønnsomme prosjekter har vært en hjørnestein i norsk krafthistorie. Derfor støtter dette medlem ikke en endret kategorisering av statens eierskap i Statkraft fra kategori 1 til kategori 2.

Dette medlem påpeker at Statkrafts internasjonale satsing gir en mulighet til å bygge kunnskap, utvikle ny teknologi og styrke konkurranseevnen for satsingen på fornybar energi. Kompetansen som utvikles, kan føre til økt innovasjon og vekst også i Norge, samtidig som selskapene får en sterkere posisjon i globale markeder.