Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at bakgrunnen for forslagene er omtalt i representantforslagene. For å nå klimamålene har Stortinget i forbindelse med behandling av petoleumsskattepakken i Innst. 351 L (2019–2020), jf. Prop. 113 L (2019–2020), bedt regjeringen om å sammen med bransjen legge frem en plan for hvordan utslippene fra olje- og gassproduksjonen kan reduseres med 50 pst. innen 2030, sammenliknet med 2005, innenfor dagens virkemiddelbruk. Petroleumsnæringen var tydelig på at omlegging til drift med kraft fra land var det eneste tiltaket som i vesentlig grad kunne redusere utslippene fra produksjonen innen 2030.

Komiteen viser også til Innst. 221 S (2024–2025), der fire representantforslag knyttet til elektrifisering av Melkøya behandles samlet, og de enkelte partienes merknader og forslag i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser også til Miljødirektoratets rapport, der betydningen av elektrifisering av oljeinstallasjoner for å nå klimamål er fremhevet (Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2024, april 2024). Hovedvirkemiddelet for å få ned utslippene av klimagasser fra petroleumssektoren er kvoteplikt og CO₂-avgift. Kostnadene for dette er ventet å stige. Flertallet viser til at NVE forventer at kraftbalansen i Norge blir svakere i årene fremover.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser videre til at det er mottatt en rekke høringsinnspill. Fra høringsinnspillene kan man lese at tiltak som har høyere kostnader enn sum av kvotekjøp og CO₂-avgift, trolig ikke vil bli realisert. Petroleumsnæringen presiserer at Norges klima-, energi- og industripolitikk trenger forutsigbarhet for å lykkes. Det er fattet forvaltningsvedtak og gitt lovlig tillatelse i flere av sakene. Gjennomføringen, investeringer og kontraktinngåelsene i næringslivet bygger på dette. En eventuell omgjøring vil kunne få rettslige og økonomiske konsekvenser for staten.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, viser videre til at det nå skapes usikkerhet om det mest effektive klimatiltaket bransjen har, som er elektrifisering. Det undergraver også tilliten og investeringsviljen i næringslivet i teknologi som kutter utslipp. Dersom pågående elektrifiseringsprosjekter stoppes, vil det være et alvorlig brudd på norsk forvaltningspraksis, og det vil rokke ved Norges omdømme som et trygt og pålitelig land å investere i.

Dette flertallet viser til statsrådens brev til komiteen datert 18. februar 2025, der det står at:

«Et pålegg om å stanse godkjente, pågående utbygginger vil være omgjøring av forvaltningsvedtak til ugunst for den vedtaket er rettet mot. Etter norsk rett er det svært begrenset adgang til denne type omgjøring.»

Dette flertallet viser videre til statsrådens brev, der det kommer frem at det ikke er rettslig grunnlag for å trekke godkjenningen av Snøhvit Future-prosjektet tilbake.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at det brukes rundt 140 TWh elektrisk strøm i året i Norge. Det er forventet at elektrifiseringen av sokkelen kommer til å bruke rundt 15 TWh i 2030. Dette er rundt 10 pst. av det totale norske strømforbruket. Dette vil bruke en betydelig del av det norske kraftoverskuddet og føre til høyere og mer ustabile priser for folk og næringsliv.

Disse medlemmer viser til at da de første norske oljeplattformene ble elektrifisert allerede i 1990-årene, hadde Norge et stort kraftoverskudd, slik at tilgangen på strøm ikke var en vesentlig bekymring. Situasjonen i dag er en helt annen. Den første plattformen som ble elektrifisert, var Troll A-plattformen i Nordsjøen, som fikk elektrisk kraft fra land allerede i 1996. Johan Sverdrup-feltet, som startet produksjonen i 2019, er et av de største elektrifiserte feltene og drives nesten utelukkende med strøm fra land. Det totale strømforbruket i produksjon av olje og gass har økt fra 1,1 TWh i 1996 til 11,5 TWh i 2024, og strømforbruket i produksjon av olje og gass utgjorde omkring 9 pst. av det norske strømforbruket i 2024.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å redusere utslippene fra petroleumssektoren, blant annet gjennom høye CO₂-kostnader, kvotesystem og støtte til elektrifisering. Utslippene fra sektoren er redusert med om lag 24 pst. siden 2015, og kraft fra land er det mest effektive tiltaket for å oppnå ytterligere kutt innen 2030. Olje- og gassnæringen har gjennom iverksatte og vedtatte prosjekter foretatt betydelige utslippskutt, som bidrar til å omstille næringen og oppnå Norges forpliktende klimamål og er av stor betydning for å sikre videre investeringer og aktivitet på norsk sokkel. Arbeiderpartiet er for en ansvarlig og teknologinøytral politikk, der kraft fra land vurderes sak for sak.

Disse medlemmer mener at et krav til petroleumsnæringen til å «måtte bidra» med erstatningskraft slik forslagsstillerne foreslår, reiser flere spørsmål knyttet til norsk energipolitikk. Et slikt krav vil utfordre prinsippet om likebehandling og være i brudd med tilknytningsplikten etter energiloven. Disse medlemmer vil også påpeke at ved å pålegge selskaper å investere i energiteknologier som selskapene selv ikke finner kommersielt lønnsomme, griper staten inn i beslutningsprosesser. Dette vil bryte med rollefordelingen mellom myndighetene og petroleumsselskapene, og vil skape betydelig politisk risiko knyttet til investeringer på norsk sokkel.

Disse medlemmer vil også påpeke at det ved krav om merkostnad til etablering av ny kraftforsyning er det til syvende og sist staten som vil betale den klart største delen av kostnadene gjennom at kostnadene ville gått til fradrag i petroleumsskatten. Denne utgjør 78 pst. av rettighetshavernes ekstrakostnader. I tillegg ville staten betalt 100 pst. av kostnadene for SDØE/Petoros andel.

Disse medlemmer frykter at et slikt krav vil trekke i retning av gjennomføring av færre elektrifiseringsprosjekter og dermed mindre utslippsreduksjoner i Norge. Dette vil igjen kunne føre til tidligere nedstenging og tap av samfunnsøkonomisk og sikkerhetspolitisk viktig olje- og gassproduksjon, i tillegg til at det reduserer sannsynligheten for at vi når våre lovpålagte klimamål.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det i mange tilfeller er bedriftsøkonomisk lønnsomt for oljeselskapene å elektrifisere felt med strøm fra land, da det kan gi besparelser både i form av redusert bruk av gass, mindre behov for kvotekjøp og lavere CO₂-avgift. Samfunnsøkonomisk kan det imidlertid se annerledes ut. Oljeplattformene bruker mye strøm, noe som bidrar til høyere strømprisene for folk og fastlandsbedrifter. I tillegg krever prosjektene at deler av strømnettet forsterkes, noe som kan øke presset på nettleien alle kunder betaler. Slike eksterne virkninger hensyntas ikke av oljeselskapene når det prosjekteres og søkes om å elektrifisere petroleumsinnretninger.

Disse medlemmer viser til at det også er mulig å elektrifisere landanleggene og oljeraffineriene på land. Nyhamna ble elektrifisert i 2007, og dette har bidratt sterkt til å øke strømforbruket til petroleumsnæringen og forverre kraftsituasjonen i regionen. I august 2023 vedtok regjeringen at Melkøya skal elektrifiseres fra 2030. Dette vil redusere klimagassutslippene ved disse anleggene, men utfordrer kraftsituasjonen i Finnmark. For å sikre kraftbalansen i Norge og lave strømpriser for folk og næringsliv fremover, må ytterligere elektrifisering av petroleumsinnretninger med kraft fra land opphøre.

Disse medlemmer viser til at det er forventet at kraftprisene i Trøndelag kommer til å øke på grunn av industri og elektrifisering, og at det kan gå mot et betydelig kraftunderskudd i regionen allerede i 2030. Industrien i Trøndelag får ikke tildelt ny kraft fordi det er reservert kraft til elektrifisering av sokkelen. Det er derfor svært problematisk å bruke store deler av kraftoverskuddet til å elektrifisere sokkelen med kraft fra land.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse ytterligere elektrifisering med kraft fra land til petroleumsinnretningene på norsk kontinentalsokkel.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt det er mulig å stanse pågående og godkjente elektrifiseringsprosjekter på norsk kontinentalsokkel.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at petroleumsnæringen selv må finansiere ny erstatningskraft ved nye elektrifiseringsprosjekter fra utslippsfri kraftproduksjon til havs eller med gasskraft med karbonfangst og -lagring. Produksjonen skal være lik behovet og tilføres samme region.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt fremholder at tilgangen på rikelig, ren og rimelig kraft er et gode som skal komme hele samfunnet til gode. Krafttilgangen har lenge vært en konkurransefordel i Norge, og vi risikerer nå at denne fordelen forsvinner ved at kraften blir en knapphetsressurs som følge av blant annet store elektrifiseringsprosjekter. Da er det urimelig at petroleumsnæringen får fortrinnsrett på denne kraften, all den tid denne næringen allerede har tilgang på kraft fra eget gasskraftverk på plattform. Det er naturlig at petroleumsselskapene ønsker å elektrifisere med kraft fra land, da de får billigere kraft og mer gass å eksportere og slipper CO₂-avgiften – men dette skal ikke gå på bekostning av næringsetableringen og verdiskapingen på fastlandet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til de tre gjenstående elektrifiseringsprosjektene bransjen jobber med for å nå klimamålene for 2030 fastsatt av Stortinget. Elektrifiseringsprosjektene på Haltenbanken og Grane/Balder har fått reservert kraft fra land høsten 2023. Prosjektene som har fått reservert kraft hos Statnett, har videre fått godkjenning fra Energidepartementet om å gjøre tidliginvesteringer i nødvendig utstyr for prosjektene. Prosjektet på Tampen-området fikk reservert kraft fra Statnett 23. mars 2025.

Disse medlemmer mener en endring i rammebetingelsene ved at det stilles krav om erstatningskraft til disse tre elektrifiseringsprosjektene, vil føre til at disse prosjektene ikke lenger er samfunnsøkonomisk eller bedriftsøkonomisk forsvarlige å gjennomføre, og dermed ikke vil bli besluttet på grunn av nye høye kostnader. Det betyr også at Stortingets mål om å halvere utslippene fra sokkelen i 2030 ikke nås. Disse medlemmer mener Stortinget ikke må stoppe elektrifiseringsprosjekter som allerede er i gang.

Disse medlemmer viser til forslag 3 i Dokument 8:60 S (2024–2025), som har samme ordlyd som Representantforslag 118 S (2023–2024) om krav til erstatningskraft for elektrifisering av petroleumsinstallasjoner fremmet av representanter fra Høyre og Venstre, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre teknologinøytrale krav om at petroleumsnæringen selv må bidra med erstatningskraft ved nye elektrifiseringsprosjekter.»

Disse medlemmer presiserer at intensjonen i forslaget ikke er at det enkelte elektrifiseringsprosjektet og aktørene i den lisensen selv må bygge ut erstatningskraft, men at det er tilstrekkelig dersom de finansierer kraft for eksempel gjennom å kjøpe en langsiktig kraftkontrakt med en produsent. Disse medlemmer påpeker også at erstatningskraften skal være addisjonell, altså tilføre ny kraftproduksjon inn i det norske kraftsystemet, eventuelt direkte koblet til eget forbruk. Disse medlemmer presiserer at erstatningskraften ikke nødvendigvis må etableres i tilknytning til elektrifiseringsprosjektene, men at myndighetene kan vurdere hvor det er hensiktsmessig å bidra til erstatningskraft i et mer overordnet perspektiv.

Disse medlemmer vil igjen også påpeke at elektrifiseringsprosjektene som har fått reservert kraft i nettet, også på vilkår av myndighetene, ikke skal få endrede rammebetingelser med tilbakevirkende kraft. Kravet må gjelde store nye kraftuttak fra land som for eksempel ved store nye utbyggingsprosjekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre teknologinøytrale krav om at petroleumsnæringen selv må bidra med erstatningskraft ved nye elektrifiseringsprosjekter.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre mener at det finnes andre alternativer til elektrifisering fra land, og ett selskap har lagt fram planer om å produsere gasskraft med karbonfangst og -lagring (CCS) for å sikre nok kraft til å elektrifisere sokkelen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at både dette og flytende havvind vil være svært mye bedre alternativer enn å ta kraften fra det vanlige strømnettet.

Disse medlemmer viser til at kostnaden for flytende havvind og gasskraft ved CCS er forventet å være tilsvarende kostnaden for å fortsette driften med gassturbiner på sokkelen. Oljenæringen har derfor økonomi til å bidra til teknologiutvikling og kraftproduksjon som ikke går på bekostning av aktivitet på land. Det som mangler, er viljen fra myndighetene til å sette tydelige krav.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å ikke gi tillatelse til elektrifisering av Haltenbanken med kraft fra land dersom dette ikke skjer i kombinasjon med at oljenæringen bidrar til kraftproduksjonen med flytende havvind og/eller gasskraft med karbonfangst og -lagring.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ser det som svært underlig dersom skjæringspunktet for om en politisk kan ta stilling til et elektrifiseringsprosjekt, er fra det tidspunktet prosjektet fra fått reservert kraft fra et statsforetak. Dersom en skal ta en slik forutsetning på alvor, så ville det, slik disse medlemmer ser det, betydd at regjering og storting ikke kunne ha tatt stilling til elektrifisering av Melkøya i 2023, fordi de fikk reservert kraft i 2021. Det ville i tillegg betydd at Stortinget er avskåret fra å ta stilling til elektrifisering av Tampen, fordi de har fått reservert kraft fra Statnett nå i slutten av mars 2025, midt under komiteens behandling av denne saken. Disse medlemmer kan ikke se at det er grunnlag for en slik holdning, eller at det foreligger noen dokumentasjon på at storting og regjering er avskåret fra å ta standpunkt til slike saker på bakgrunn av vedtak i et statsforetak.

Disse medlemmer vil understreke at målet er nullutslipp, ikke elektrifisering i seg selv, og at politiske myndigheter må ha mulighet til å vurdere elektrifiseringsprosjekter opp mot det totale energitilgangen i det området kraften skal tas fra. Hensynet til annen industri og næringsliv i det aktuelle området tilsier at det må vurderes andre løsninger enn ren elektrifisering. Disse medlemmer har derfor fremmet en rekke forslag som på ulike vis kan bidra til nullutslipp fra sokkelen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det også er nødvendig å skille mellom nasjonale og globale utslippsreduksjoner som følge av elektrifiseringsprosjekter. Siden olje- og gassindustrien er del av klimakvotesystemet (ETS), vil reduserte utslipp fra olje- og gassindustrien i Norge ikke gi samme utslippsreduksjon totalt sett. I stedet kan det føre til at kvoter blir frigjort og brukt av andre aktører innenfor systemet, noe som fører til en geografisk forflytning av utslippene innen kvotesystemet. I tillegg vil gass og andre fossile energikilder som ikke brennes på plattformene, kunne selges til andre, som vil kunne gi forbrenningsutslipp. Summen av disse mekanismene kan være at globale utslippsreduksjoner blir langt lavere enn de nasjonale utslippsreduksjonene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre teknologinøytrale krav om at petroleumsnæringen selv må bidra med erstatningskraft ved elektrifiseringsprosjekter.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt mener at elektrifisering av norsk sokkel med kraft fra land er en dårlig idé som fører til knapphet på kraft og høyere strømpriser. I en allerede presset kraftsituasjon fører denne politikken til at deler av næringslivet ikke får tilgang på kraft og utviklingen i næringslivet bremses, og i enkelte deler av landet stopper helt opp.

Disse medlemmer ønsker reviderte fornuftige klimamål, hvor kostbare prosjekter som elektrifisering av oljeplattformer, som disse medlemmer ikke anser som fornuftig, ikke har insentiver til å realiseres.

Disse medlemmer mener at det kan være hensiktsmessig å innføre teknologinøytrale krav om erstatningskraft. Elektrifiseringsprosjekter har alvorlige konsekvenser for næringsutviklingen på fastlandet, og dersom erstatningskraft ikke er på plass innen rimelig tid, fører dette til samfunnsøkonomiske tap ved mindre sysselsetting og lavere verdiskaping.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener at elektrifisering av sokkelen med kraft fra land er en kraftig subsidiering av oljenæringen, hvor oljeselskaper får svært mye billigere kraft fra land enn det ville kostet dersom oljeselskapene fortsatt skulle basert seg på gasskraftproduksjon med økte CO₂-avgifter.

Samtidig står oljenæringen for store deler av norske CO₂-utslipp. Å kutte utslippene fra oljeinstallasjoner og prosessanlegg er et viktig bidrag for å kutte globale utslipp og norske utslipp og å nå norske klimamål. Løsningene som velges for å gjøre dette, må derfor være noe annet enn elektrifisering med kraft fra det vanlige strømnettet.

Disse medlemmer mener at elektrifisering av sokkelen med landstrøm vil skape en underskuddssituasjon i Trøndelagsregionen. Dette har allerede resultert i nytt press på utbygging av kraft i det sørsamiske reinbeiteområdet. De samlede konsekvensene av elektrifisering av Haltenbanken med landstrøm er ikke belyst. Samfunnet kan ikke berede grunnen for nye Fosensaker. Klima- og naturkrisen er også en urfolkskrise, og den grønne omstillinga må ivareta sørsamiske interesser.

Disse medlemmer er kritiske til en utvikling der store investeringer i ny infrastruktur, herunder større nye inngrep i naturen, gjøres på petroleumsindustriens premisser. Planene om elektrifisering av Haltenbanken innebærer potensielt sett store naturinngrep på land, herunder bygging av ny kraftlinje som delvis vil gå i en ny trasé og omfattende utbygging av vindkraft på land. Disse medlemmer mener det bør søkes løsninger for utslippskutt på sokkelen som ikke bidrar til større naturinngrep eller at levetiden på feltene forlenges, noe som igjen vil føre til økte indirekte utslipp i utlandet. Disse medlemmer mener et godt alternativ til elektrifisering i noen tilfeller kan være å avvikle driften på eksisterende petroleumsfelt tidligere enn planlagt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at den rike oljenæringen må stå for sin egen kraftproduksjon, hvis ikke er den dømt til å utkonkurrere fastlandsindustrien. For å sikre grønne arbeidsplasser i Trøndelag er man avhengig av nok tilgjengelig kraft. Da er alternativet med å sende den på havet til oljenæringen et stort bomskudd.

Komiteens medlem fra Rødt mener at elektrifisering av sokkelen er et tiltak med tvilsom global klimaeffekt. Ved elektrifisering med kraft fra land fører det til økte strømpriser og at annen bruk av kraften til viktige klima- og industriprosjekter fortrenges. Havvindutbygging er dyrt, har uklare miljøkonsekvenser og er en ustabil kraftkilde som krever backup med kraft fra land, og da er lite løst likevel. Å be om at havvindutbyggingen skal skje så raskt at det kan ha en klimaeffekt på kort sikt, vil være en oppskrift på arealkonflikter og manglende hensyn til miljø og fiskeri.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ikke gi tillatelse til elektrifisering av Haltenbanken med kraft fra land dersom dette ikke skjer gjennom at det bygges ut gasskraft med karbonfangst og -lagring som dekker minimum hele kraftbehovet til prosjektet.»

Komiteens medlem fra Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn, og gi Statnett og NVE nødvendige instrukser om, at det ikke skal tillates flere kraft fra land-prosjekter hvor det ikke bygges ut gasskraft med karbonfangst og -lagring som dekker minimum hele kraftbehovet til prosjektet.»