Søk

Innhold

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Trine Fagervik, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Naomi Ichihara Røkkum, viser til Dokument 3:6 (2024–2025) Oppfølging av Dokument 3:3 (2022–2023) Riksrevisjonens undersøkelse av Forsvarets informasjonssystemer for kommunikasjon og informasjonsutveksling i operasjoner.

Komiteen viser til at målet med oppfølgingen har vært å vurdere om konklusjoner og anbefalinger i Dokument 3:3 (2022–2023) er fulgt opp av Forsvarsdepartementet og underliggende etater, slik Stortinget har vedtatt og forutsatt. Undersøkelsen omfatter perioden 2022–2024.

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner:

  • Samvirket mellom Forsvarets informasjonssystemer er blitt bedre.

  • Sikkerhetstilstanden til Forsvarets informasjonssystemer er fortsatt alvorlig, selv om det er iverksatt tiltak.

  • Det er fortsatt betydelig risiko knyttet til IKT-satsingen i programmene Mime og MAST.

  • Forsvarsdepartementet har iverksatt en styringsreform, som også omfatter IKT-området.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner.

Komiteen merker seg at Forsvarsdepartementet samlet sett fortsatt vurderer situasjonen som alvorlig og understreker at flere av de kritikkverdige forholdene som Riksrevisjonen har pekt på, avhenger av større moderniseringsprosjekter som det vil ta år å gjennomføre. Komiteen merker seg videre at Riksrevisjonen vurderer det til at det ennå er for kort tid siden forrige undersøkelse ble rapportert til Stortinget til at det kan gjøres en vurdering av hvorvidt omfanget av igangsatte tiltak er tilstrekkelig, og at det er på dette grunnlaget Riksrevisjonen i denne omgang avstår fra å rette noen kritikk mot departementets oppfølging. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen vil følge saken videre.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen ved inngangen til 2025 beskriver «at situasjonen fortsatt er alvorlig». Selv om det er et komplisert arbeid som skal utføres, understreker flertallet at alvoret er blitt ytterligere synlig slik situasjonen har utviklet seg i Europa siden Riksrevisjonen avga Dokument 3:3 (2022–2023) i oktober 2022. Flertallet understreker at Stortinget forventer at oppfølgingen har høyeste prioritet i regjeringen og Forsvarsdepartementet.

Komiteen viser til at Forsvarsmateriell som del av arbeidet med Mime inngikk et strategisk partnerskap med Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) i 2022. Komiteen registrerer at dette partnerskapet ifølge en gjennomgang utført av Boston Consulting Group (BCG) i februar–juni 2024 ikke er etablert etter de opprinnelige intensjonene om at den strategiske partneren skulle være en ende-til-ende-tjeneste, men at denne i stedet er på vei til å bli en konsulentleverandør.

Komiteen vil understreke alvoret i at Riksrevisjonen i den opprinnelige undersøkelsen, Dokument 3:3 (2022–2023), så seg nødt til å rette sterk kritikk mot departementet på grunnlag av blant annet følgende funn:

  • Mangler i samvirket mellom Forsvarets informasjonssystemer kan påvirke Forsvarets operative evne.

  • Sårbarheter i sikkerheten i Forsvarets informasjonssystemer gir risiko for svekket operativ evne.

  • Forsvarsdepartementet har over tid ikke greid å realisere effektive og sikre informasjonssystemer som understøtter Forsvarets operative evne.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen registrerer at det pekes på at det fortsatt er en utfordring å ha nok personell og kompetanse i sektoren, selv om det er bedring på enkelte områder. Komiteen vil påpeke at personellmangel ved gjentatte anledninger har vært identifisert som en alvorlig utfordring i Riksrevisjonens undersøkelser av forsvarssektoren i senere år, blant annet i Dokument 3:11 (2018–2019), Dokument 3:9 (2023–2024) og Dokument 3:16 (2023–2024), og at dette er en overgripende utfordring Forsvarsdepartementet må løse for å kunne møte forutsetningene fastsatt av et samlet storting i behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret, jf. Innst. 426 S (2023–2024).

Komiteen viser til den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen Norge står i, og at Stortinget i behandlingen av neste langtidsplan for perioden 2025–2036, Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet, har forutsatt omfattende bevilgninger til forsvarssektoren for å styrke Forsvarets operative evne. Komiteen mener det er maktpåliggende at departementet iverksetter de tiltak og allokerer ressursene som er nødvendige for at Riksrevisjonens anbefalinger blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte, slik at utfordringene Riksrevisjonen identifiserte i den opprinnelige undersøkelsen, ikke går ut over Norges forsvarsevne.

Forrige kapittel
Neste kapittel