Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen, Trine Lise Sundnes og Bente Irene Aaland fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, Ola Borten Moe og Trygve Slagsvold Vedum, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Bjørnar Moxnes, Hege Bae Nyholt, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om å si opp baseavtalen med USA.

Komiteen viser også til utenriksministerens uttalelse om saken datert 28. februar 2025 samt innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om samtykke til inngåelse av tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid av 16. april 2021 (Innst. 395 S (2021–2022)).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til at siden Norge gikk inn i NATO i 1949, har forsvaret av Norge vært basert på å kunne motta alliert støtte i krise og krig og at forsvaret av Norge skjer langs tre hovedlinjer: den nasjonale forsvarsevnen, det kollektive forsvaret i NATO og bilaterale forsterkningsplaner med nære allierte.

Flertallet viser til at tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA av 16. april 2021 – «Supplementary Defense Cooperation Agreement» (SDCA) handler om å ivareta norsk sikkerhet og norske interesser, og at avtalen bidrar til å styrke Norges forsvarsevne og vårt samarbeid med vår nærmeste allierte, inkludert våre nordiske naboland.

Flertallet viser til at SDCA ikke innebærer permanent utplassering av utenlandske styrker på norsk jord, og at avtalen fastslår at norsk base-, anløps- og atompolitikk ligger fast.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at baseavtalen er en avtale kun mellom USA og Norge, hvor ingen andre land inngår som avtaleparter. Avtalen gir eksklusive rettigheter til USAs militære styrker og ikke til styrker fra noe annet land – det være seg Sverige, Finland eller Storbritannia. Avtalen utgjør dermed ikke et rammeverk for mottak av eller samvirke med allierte, men overgir kontroll over militær aktivitet på norsk territorium til USA. Disse medlemmer mener Norge i stedet må ta mer ansvar for egen sikkerhet og samarbeide direkte med demokratiske land nær oss, uten å la USA legge premissene for dette samarbeidet.

Disse medlemmer viser til at USA under president Trump har blitt tydeligere på at landet vil sette sine egne interesser først, ubundet av andre lands suverenitet eller det regjeringene deres har oppfattet som amerikanske sikkerhetsgarantier.

Siden representantforslaget ble fremmet, har USA gjentatt sine trusler om å annektere Canada og Grønland. Både Canada og Grønland, sistnevnte gjennom riksfellesskapet med Danmark, er i likhet med Norge medlemmer av NATO med strategisk relevans i Arktis. USA har et utstrakt, bilateralt forsvarssamarbeid med Canada, i tillegg til en militær base og utvidede rettigheter for sine styrker på Grønland. President Trump viste til dette da han i et pressemøte med NATOs generalsekretær Mark Rutte 13. mars gjentok sine planer om å annektere Grønland:

«Du vet, vi har noen baser på Grønland allerede, og vi har en hel del soldater, og kanskje du vil se flere og flere soldater dra dit.»

Disse medlemmer understreker at å gi baser og eksklusive rettigheter til amerikanske styrker ikke tjener til å binde USA til forsvar av vertslandet, men fungerer som USAs verktøy for å utøve politisk og militært press på vertslandet. USA utøver i skrivende stund press på Ukraina for å imøtekomme illegitime russiske krav, krav som USA uttrykker stor forståelse for. Det er uforsvarlig å gi USA uhindret tilgang til og bruk av militære områder på norsk jord.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen si opp Tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid og komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendring som ivaretar dette.»

Disse medlemmer viser til at andre land ser et umiddelbart behov for å sikre seg strategisk og industriell autonomi fra et uforutsigbart og ustabilt USA. USAs våpeneksport stod ifølge Stockholm International Peace Research Institutes (SIPRI) tall for 64 pst. av NATO-landenes våpenkjøp i fjor, noe som innebærer avhengighet av amerikansk understøttelse for å opprettholde egen operative evne. Portugal revurderer nå anbefalingen fra sitt eget luftforsvar om å anskaffe kampflyet F-35, mens den kanadiske provinsen Ontario har kansellert en kontrakt om satellittsystemet Starlink. EU har på sin side utestengt amerikanske våpenselskaper fra å delta i unionens nye forsvarsfond på 150 mrd. euro.

Disse medlemmer viser til at Norge har basert sitt luftforsvar på amerikanske F-35, Norges NASAMS luftvernssystemer er basert på amerikanskdesignede missiler, og regjeringen vurderer å anskaffe amerikanske fregatter til Sjøforsvaret. Å verne Norge mot strategisk og industriell avhengighet av USA vil ta flere år og kreve politisk handlekraft som sikkerhetsloven ikke er dimensjonert for. Disse medlemmer mener første steg må være at Stortinget får fullstendig oversikt over sårbarheter i den norske forsvarsevnen knyttet til eventuelle systemer og verdikjeder som USA, Kina eller Russland kontrollerer.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge sårbarheter i det nasjonale forsvaret knyttet til avhengighet av systemer kontrollert av stormakter med ekspansjonistiske ambisjoner i Arktis.»