Merknader frå komiteen
Komiteen,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Rita Hirsum Lystad, Runar Sjåstad, Rune
Støstad og Solveig Vitanza, frå Høgre, Nikolai Astrup, Olve Grotle,
Sveinung Stensland og Henning Wold, frå Senterpartiet, Nils T. Bjørke,
Jenny Klinge og leiaren Erling Sande, frå Framstegspartiet, Lill Harriet
Sandaune og Bengt Rune Strifeldt, frå Sosialistisk Venstreparti,
Kari Elisabeth Kaski, frå Raudt, Geir Jørgensen, frå Venstre, Alfred
Jens Bjørlo, og frå Miljøpartiet Dei Grøne, Rasmus Hansson, merkar
seg at meldinga er ei oppfølging av anmodningsvedtak nr. 847 som
vart vedteke under behandling av Prop. 105 S (2023–2024) Jordbruksoppgjeret
2024, jf. Innst. 448 S (2023–2024). Komiteen merkar
seg at prinsippa for talgrunnlag m.m. som ligg til grunn for meldinga,
er ein avtale inngått av Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Kristeleg
Folkeparti, Venstre og Pasientfokus den 3. februar 2025.
Komiteen registrerer
at avtalepartane er einige om ein modell for måling av inntektsnivå
i jordbruket som inneber at timetalet vert redusert med 50 timar
til 1 700 timar i to like trinn med verknad for kalenderåra 2026
og 2027. Vidare legg avtalen til grunn at normeringsfaktoren, avsetjing
til investeringar i avskrivbar eigenkapital og samanlikningsgruppe
skal ligge fast i tråd med talgrunnlaget slik som det vart nytta
under fjorårets jordbruksoppgjer.
Komiteen merkar
seg vidare at avtalen føreset at regjeringa skal legge fram eit
forslag til jordbrukskonto som skal ha verknad frå kalenderåret
2025, og ei ny målsetjing om produksjon av økologisk mat og at Nord-Noreg
skal få ei kraftig prioritering ved neste jordbruksoppgjer.
Komiteen merkar
seg at regjeringa vil følge opp avtalen mellom dei nemnde partia
i både jordbruksoppgjeret og andre relevante prosessar som nemnde
i meldinga.
Komiteen viser til
at norsk landbruk er en bærebjelke i det norske samfunnet, en forutsetning
for vår totalberedskap og for bosetning og verdiskapning i norske
distrikter. Landbrukets rolle vil bare bli enda viktigere i årene
som kommer. Med stadig mer uforutsigbare klimaforhold og globale
handelsutfordringer er det essensielt å ha et sterkt landbruk som
kan tilpasse seg og produsere mat under skiftende ytre påvirkninger.
Komiteen vil understreke
at det er viktig å skape framtidstro i næringen og legge til rette
for at unge mennesker ser landbruket som en attraktiv karrierevei.
Å sikre at det finnes en ny generasjon av bønder som er villige
til å ta over gårdsdriften, er avgjørende for å opprettholde kontinuitet
og innovasjon i næringen.
Komiteen viser til
at dersom man skal opprettholde jordbruk over hele landet, forutsetter
det at det lønner seg å produsere mat. Det gjør det, i mange tilfeller,
ikke i dag.
Medlemene i
komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Venstre viser
til den nemnde avtalen, inngått av Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Kristeleg
Folkeparti, Venstre og Pasientfokus.
Desse medlemene fremjar
på denne bakgrunnen følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa leggje
til grunn at normeringsfaktoren, avsetning til investeringar i avskrivbar
eigenkapital og samanlikningsgruppe ligg fast i talgrunnlaget slik
det vart nytta ved jordbruksoppgjeret 2024, men at timetalet per
årsverk i jordbruket vert redusert med 50 timar til 1 700 timar
i to like trinn med verknad for kalenderåra 2026 og 2027.»
«Stortinget ber regjeringa våren
2025 kome med framlegg til jordbrukskonto, med verknad frå og med inntektsåret
2025.»
«Stortinget ber regjeringa leggje
til grunn følgjande målsetting om produksjon av økologisk mat: Eit
produksjonsmål der 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal vere
økologisk innan 2032, kombinert med verkemiddel som stimulerer til
auka omsetnad av og etterspurnad etter økologisk mat i marknaden.»
«Stortinget ber regjeringa våren
2025, i ‘Nasjonal strategi for økologisk jordbruk’, kome med framlegg
til korleis ein kan auke etterspurnaden etter økologisk mat gjennom
ulike konkrete tiltak som legg til rette for auka etterspurnad både
frå private og det offentlege. Det skal mellom anna vurderast om
det er tiltak i Danmark og Sverige som kan nyttast i Noreg. Det
skal vere eit særleg fokus på at norsk økologisk produksjon skal kunne
møte ein auka etterspurnad.»
«Stortinget ber regjeringa ha ei
kraftig prioritering av Nord-Noreg i jordbruksoppgjeret 2025.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil
påpeke at kalkylen for aktive jordbruksbedrifter må synliggjøre
hva arbeidskostnadene til eget arbeid er verdt i det nye oppsettet.
Statistisk sentralbyrå gjennomfører jevnlig tellinger der arbeidstimer
registreres fra jordbruket av flere hensyn også til bruk i Budsjettnemnda
for jordbruket. All den tid man har denne oversikten, må sektorens
kalkyle for aktive jordbruksbedrifter synliggjøre en budsjettert
kostnad for dette arbeidet.
Disse medlemmer mener
at alt arbeid må synliggjøres med en minimumskostnad, også den som
utføres av bonden selv og bondens familie. Disse
medlemmer mener at dette grepet forenkler forståelsen av prinsippene
rundt sektorens resultat, og at årsresultatet i kalkylen for aktive
jordbruksbedrifter da vil være korrekt korrigert for lønnskostnader.
Disse medlemmer vil
påpeke at et nytt årsresultat i kalkylen for aktive jordbruksbedrifter
må korrigeres for arbeidsinnsatsen registrert gjennom å bruke Statistisk
sentralbyrås jevnlige tellinger slik at resultatmålet er eksklusive
arbeidsvederlag. Nytt resultatmål settes da til «Årsresultat for
egenkapital». Det settes en maksimalbegrensning, ikke begrenset
nedad, til gjennomsnittlig lønnsinntekt for industriarbeidere når lønnskostnadene
innarbeides i kalkylen. Denne kostnaden skal kunne justeres av den
til enhver tid sittende regjering.
Med bakgrunn i dette fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen knytte
en kostnad i kalkylen for aktive jordbruksbedrifter til de årsverk
som blir utført av bøndene og bøndenes egen familie, eksklusive
sosiale kostnader. Nytt resultatmål settes da til ‘Årsresultat for
egenkapital’.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt mener det ville vært en
styrke for denne viktige saken, og for jordbruket, at det hadde
blitt gjennomført en muntlig høring i forbindelse med komiteens
behandling av denne meldingen.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen, og flertallet i komiteen, legger opp til en
hastebehandling av store realitetsendringer i hvordan inntektsmulighetene
i jordbruket skal vurderes når det gjelder innretning av selve beregningsgrunnlaget.
Det eneste argumentet for en slik hastebehandling er at det er viktig
av hensyn til årets jordbruksforhandlinger og sikring av forhandlingsinstituttet.
Det er ikke et reelt argument fordi Budsjettnemnda for jordbruket
utelukkende arbeider på gjeldende oppdrag inntil noe annet er gitt
fra partene eller Stortinget.
Medlemene i
komiteen frå Arbeidarparitet, Senterpartiet og Venstre viser
til at komiteen sjølv har vedtatt framdriftsplan og skriftleg høyring
i denne saka. Desse medlemene viser
vidare til at store delar av innhaldet i denne meldinga vart høyrde
både munnleg og skriftleg i samband med komitébehandlinga våren
2024 av Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning
av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene
i jordbruket.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
dagens jordbrukspolitikk må endres betydelig slik at virkemidlene
gjør det mer lønnsomt å satse på jordbruk. Disse
medlemmer mener at det særskilte jordbruksfradraget stimulerer
utelukkende til skattemessige tilpasninger av jordbruksbedrifter
som ikke hovedsakelig lever av å produsere mat, og at inntektseffekten
ut over spart skatt overvurderes i kalkylen for aktive jordbruksbedrifter.
Meldingens forslag til jordbrukskonto vil være en bedre tilpasset
løsning for de som faktisk har matproduksjon som sitt hovedformål. Disse medlemmer mener en slik løsning
vil støtte opp under insentivene til å reinvestere i produksjon
fordi dette i realiteten ikke er et fradrag, men en utsatt skatteposisjon. Disse medlemmer mener derfor at det særskilte
jordbruksfradraget må fjernes.
Med bakgrunn i dette fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fjerne
det særskilte jordbruksfradraget.»
Komiteens
medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at flertallsavtalen
som denne stortingsmeldingen strengt tatt er, fører til det motsatte
og svekker Hovedavtalen for jordbruket ved å forhåndsavtale helt
typiske jordbruksavtalespørsmål, jf. punkt 3, 4 og 5 i meldingen.
Med bakgrunn i dette fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen respektere
forhandlingsinstituttet og overlate behandlingen av punkt 3, 4 og
5 i Meld. St. 10 (2024–2025) til avtalepartene i jordbruksforhandlingene,
og komme tilbake til Stortinget ved en eventuelt inngått jordbruksavtale.»
Disse medlemmer mener
dagens mål om inntektsutjevning innen 2027 ikke er reelt, og at
det gjeldende målet må fjernes for å ikke binde opp fremtidige budsjetter.
Med bakgrunn i dette fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fjerne
målet om inntektsutjevning i landbruket med andre grupper innen 2027.»
Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet,Sosialistisk
Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener behandlingen
av tallgrunnlaget dessverre har vært preget av hastebehandlinger,
uklarheter og generelt et spent debattklima. Mye av argumentene
mot en sammenligning av jordbrukets inntekter opp mot en sammenligningsgruppes
lønn, har vært at bønder er selvstendig næringsdrivende. Disse medlemmer foreslår derfor at det
settes ned et offentlig utvalg for å se på jordbrukets inntekter
sammenlignet med inntektene til andre selvstendig næringsdrivende
med tilsvarende selskapsform og regnskapsmessig balanse.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
snarest mulig sette ned et offentlig utvalg som skal vurdere inntektene
i jordbruket i forhold til inntektene til sammenlignbare næringsdrivende,
både med hensyn til selskapsform og regnskapsmessig balanse.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at gode inntektsmuligheter for jordbrukerne er viktig for rekrutteringen,
investeringer og produksjon av varer, tjenester og fellesgoder i
sektoren. Inntektsmulighetene for bonden er derfor det viktigste virkemiddelet
for å nå de jordbrukspolitiske målene, og en opptrapping av inntektsmulighetene
for jordbruket er avgjørende for å nå målet om økt selvforsyning. Disse medlemmer viser til at inntekt
er et særlig mål i jordbrukspolitikken, og samtidig et viktig utgangspunkt
for forhandlinger om den økonomiske rammen i jordbruksoppgjøret.
Derfor er det avgjørende at beregningen av inntekter i jordbruket
gjøres riktig.
Disse medlemmer viser
til behandlingen av regjeringens forslag til prinsipper for tallgrunnlag
i jordbrukspolitikken i Meld. St. 10 (2024–2025), hvor et flertall
ikke stilte seg bak regjeringens forslag, men ba om at regjeringen
skulle fremme et nytt forslag for Stortinget. Forslaget regjeringen
har fremmet i Meld. St. 10 (2024–2025), mener disse
medlemmer at fremdeles ikke gir et godt nok sammenligningsgrunnlag
eller beskriver den økonomiske situasjonen for norske bønder på
en tilfredsstillende måte.
Disse medlemmer mener
at det er korrekt at timeantallet til bønder skal være på nivå med
andre arbeidstakere. Disse medlemmer mener
det ikke er noen beregningstekniske problemer med å ta utgangspunkt
i et riktig timetall allerede fra årets oppgjør, og foreslår derfor
at et timetall på 1 700 timer per årsverk skal legges til grunn
allerede fra årets jordbruksoppgjør.
Disse medlemmer viser
til at om man skal nå målsettingen om 50 pst. selvforsyning korrigert
for import, så trengs det et levende landbruk over hele landet, med
ulike forutsetninger fra naturens side, og dette må også inntekstberegningen
ta hensyn til. Disse medlemmer mener
at den foreslåtte normeringsfaktoren på 20 pst. virker å være politisk
heller enn faglig begrunnet. Den foreslåtte normeringsfaktoren på
20 pst. vil blåse opp det målte inntektsnivået i landbruket og således
forstyrre beslutningsgrunnlaget for videre jordbruksoppgjør og jordbrukspolitikk.
Disse medlemmer vil
vise til at kapital er en innsatsfaktor i jordbruket og derfor også
må regnes inn. Når vi snakker om egenkapital og kapitalinnsats,
så snakker vi om bøndene og deres families sparepenger og egenkapital
som investeres i gården, enten til vedlikehold eller for å gi fremtidig
konsummuligheter/lønnsevne. Disse medlemmer vil
vise til at misnøyen i næringa med at deres investeringer i egenkapital ikke
ble synliggjort i totalkalkylen for jordbruket, er en viktig grunn
til at Stortinget nå behandler forslag til prinsipper for tallgrunnlag
i jordbrukspolitikken for andre gang.
Disse medlemmer vil
vise til at hvis kapitalen i jordbruket ikke godtgjøres, vil den
tæres bort. Alternativet til avkastning på egenkapital er enten
at kapital og infrastruktur på gården forvitrer, eller at dette
finansieres gjennom gjeld. Skal egenkapital favoriseres fremfor gjeld,
må avkastningen settes høyere enn gjeldsrenten.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
til grunn følgende inntektsmål: Inntektsgapet mellom jordbruket
og andre grupper skal tettes innen 2027. Inntektsgapet skal tettes
i fremtidige jordbruksoppgjør basert på en modell for måling av
inntektsnivå hvor vederlag til arbeid regnes med fratrekk for gjeldsrenter,
avsetning til investeringer etter gjenanskaffelsesprinsippet, godtgjørelse for
risikojustert egenkapitalavkastning, uten normeringsfaktor, med
1 700 timer som årsverk, og inkludering av jordinvesteringer i kapitalavsetningen.»