Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Anette
Trettebergstuen og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna
Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik
Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser
til Representantforslag 90 S (2024–2025) fra representantene fra
Fremskrittspartiet om tilpasninger i arbeidstidsbestemmelser for fiskeri-
og sjømatnæringen. I representantforslaget foreslås det å gjøre
tilpasninger i arbeidstidsbestemmelsene for fiskeri- og sjømatnæringen,
enten som unntaksbestemmelser i arbeidsmiljøloven for sjømatindustrien
i forbindelse med høysesong eller ved å gi tilsvarende arbeidstidsordning
for denne gruppen som for fiskefartøy. Komiteen viser
til at forslagsstillerne peker på et varierende behov for arbeidskraft
for sjømatbedriftene gjennom året.
Komiteen viser til
at komiteen har mottatt 5 skriftlige innspill i forbindelse med
behandlingen av saken.
Komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet,
viser til svarbrev fra arbeids- og inkluderingsministeren av 5. mars
2025, hvor statsråden vurderer forslaget. Flertallet merker
seg statsrådens gjennomgang av hva dagens regelverk åpner for av
fleksibilitet med hensyn til arbeidstid:
«For det første kan det inngås avtaler
mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker om gjennomsnittsberegning
av arbeidstiden med mulighet for å jobbe inntil ti timer om dagen
i en periode, mot kortere arbeidstid senere. For det andre kan det
inngås avtaler mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte om at arbeidstakerne
i virksomheten kan jobbe inntil 12,5 timer om dagen. Dette forutsetter
at virksomheten har en tariffavtale. For det tredje kan virksomhetene
søke Arbeidstilsynet om å få benytte inntil 13 timers arbeidsdag
i en periode. For det fjerde kan en arbeidsgiver inngå avtale med
fagforeninger med innstillingsrett om enda mer omfattende unntak
fra arbeidstidsbestemmelsene. Dessuten gir arbeidsmiljøloven muligheter
for å benytte overtid når det er et tidsavgrenset behov for dette.»
Flertallet viser
til at LO, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN)
og Handel og Kontor Norge alle i sine skriftlige innspill advarer
mot forslaget. NNN skriver i sitt innspill:
«Vi vil bemerke at i en bransje
som allerede i dag sliter med rekruttering og tilgang til nok arbeidskraft,
vil forslagstillernes ønskede svekkelse av arbeidsmiljøloven ytterligere
forsterke den negative utviklingen med rekrutering til bransjen.»
Flertallet viser
videre til svarbrevet fra statsråden, hvor det refereres til alvorlige
utfordringer i sjømatnæringen. Tilsyn og kontroller gjennomført
av Arbeidstilsynet og andre etater viser at det er en høy andel
utenlandsk arbeidskraft og ufaglært arbeidskraft, og dette øker
risikoen for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i bransjen. Flertallet merker seg at det i deler
av fiskeindustrien er avdekket brudd på blant annet reglene om arbeidstid
og pauser, allmenngjort lønn og overtidsbetaling. Arbeidstilsynet
har oppsummert noen av bransjens utfordringer i «Signal» nr. 1-2024,
som bygger på tilsynserfaringer. Her pekes det på at det blant annet er
utfordringer med arbeidstid, og at arbeidstakere opplever at de
blir presset til å jobbe lange vakter.
Flertallet er i
likhet med statsråden og innspillene fra arbeidstakertakerorganisasjonene
imot å legge ytterligere opp til press på arbeidslivet for denne
gruppen, og vil i stedet støtte målene om mer seriøsitet i arbeidslivspolitikken
og om bosetting i kystsamfunn i fiskeripolitikken.
Komiteens medlemmer
fra Høyre erkjenner at fiskeindustrien i høy grad er sesongpreget,
og at tilgangen på råstoff ofte er uforutsigbar, samtidig som man
må være beredt til å ta imot fangst også på kveldstid og i helger.
Fiskeindustrien har mangel på arbeidskraft, og regjeringen Støres
innleieinnstramminger har gjort situasjonen verre. Det er derfor
behov for å vurdere hvordan tilgangen på arbeidskraft og kapasitet
kan bedres, til nytte for både arbeidsgiver og arbeidstaker.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
vurdere hvordan en kan styrke tilgangen på arbeidskraft og bedre
kapasiteten i sjømatnæringen, herunder om det er behov for justering
av arbeidstidsbestemmelsene, og komme tilbake til Stortinget senest
innen statsbudsjettet for 2026.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet er kjent med at regjeringen Støres
innleieinnstramminger har medført økt byråkrati og betydelige konsekvenser
for næringslivets tilgang på arbeidskraft. Dette gjelder også i
sjømatnæringen.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at næringslivet kan leie inn arbeidskraft ved behov, i tråd
med reglene som gjaldt fra 2019.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil understreke at sjømatindustrien
er en av Norges viktigste næringer, med stor betydning for verdiskaping
og sysselsetting langs kysten. For at industrien skal kunne utnytte
de naturlige variasjonene i fiskeressursene og sikre en stabil bearbeiding
av norsk sjømat i Norge, er det nødvendig med mer fleksible arbeidstidsordninger
i høysesong. Disse medlemmer viser til
at dagens regelverk begrenser sjømatbedriftenes evne til å tilpasse
arbeidstiden etter sesongvariasjonene. I perioder med stor pågang,
som under vinterfisket, opplever bedriftene utfordringer med å sikre
nok arbeidskraft. Dette skyldes blant annet at mange utenlandske
arbeidere velger å jobbe i andre europeiske land hvor inntektsnivået
er mer konkurransedyktig. Dersom det ikke legges til rette for mer
fleksible arbeidstidsordninger, vil norsk sjømatindustri miste konkurransekraft,
noe som kan føre til redusert bearbeiding av sjømat i Norge og dermed
svekket sysselsetting i næringen.
Disse medlemmer viser
til at andre næringer allerede har adgang til spesifikke unntak
i arbeidstidsbestemmelsene for å tilpasse seg sektorens behov. Videre
er det verdt å merke seg at arbeidstidsordningen for ansatte på
fiskefartøy innebærer lange arbeidsøkter over kortere perioder,
med påfølgende fri. En tilsvarende ordning vil kunne være hensiktsmessig
for sjømatindustrien, der behovet for arbeidskraft varierer betydelig gjennom
året.
Disse medlemmer vil
videre påpeke at ekspertutvalget bak rapporten «Grønn verdiskaping
og økt bearbeiding i sjømatindustrien», overlevert Nærings- og fiskeridepartementet
våren 2022, fremmet samme forslag om endringer i arbeidsmiljøloven.
Dette viser at det allerede er bred enighet om behovet for mer fleksible arbeidstidsordninger
i næringen.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem forslag om nødvendige endringer i arbeidsmiljøloven slik at
sjømatindustrien gis unntak fra arbeidstidsordningene i høysesong
eller gis arbeidstidsordninger tilsvarende de som gjelder for fiskefartøy.»