Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Bjørnar Skjæran, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Emilie Mehl, Ole André Myhrvold og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Sigrid Zurbuchen Heiberg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til brevet fra finansminister Jens Stoltenberg, som redegjør for at obligatorisk tjenestepensjon ble innført i 2006 som resultat av en henvendelse fra partene i arbeidslivet to år før og som en følge av stortingsflertallets avtale om pensjonsreform i 2005.

Videre redegjøres det for at de private tjenestepensjonene er utformet enten som ytelsesordninger, som innskuddsordninger eller som en hybridordning. De fleste arbeidstakere har en innskuddsordning, og lovverket har fastsatt at satsene kan settes mellom 2 og 7 pst. inntil 12 G, med mulighet for tilleggssparing for inntekter mellom 7,1 og 12 G. Gjennomsnittlig sats i bedriftene var i 2024 ifølge Finans Norge 4 pst.

Komiteen merker seg de endringene som ble innført etter Stortingets behandling av Dokument 8:218 S (2017–2018) fra representantene Jonas Gahr Støre, Audun Lysbakken, Hadia Tajik, Karin Andersen, Rigmor Aasrud og Lise Christoffersen, der all inntekt fra første krone til 12 G uavhengig av alder og stillingsbrøk økte opptjeningsgrunnlaget for én million arbeidstakere.

Komiteen viser til at stortingsflertallet i februar 2024 inngikk et nytt pensjonsforlik i forbindelse med evaluering av pensjonsreformen fra 2005, og at Finansdepartementet, sammen med blant annet partene, har startet arbeidet med å følge opp vedtakene blant annet når det gjelder tilpassing av aldersgrenser for opphør av ytelser og å vurdere om andre endringer er nødvendig for at de private tjenestepensjonslovene skal bygge opp under målsettingen om et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil.

Komiteen peker på at det i tillegg arbeides med endringer av AFP-ordningen i privat sektor og med etablering av en sliterordning i folketrygden, som avtalt i pensjonsforliket i 2024.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at forslagene i Dokument 8:92 S (2024–2025) om å øke minstesatser og innføre livsvarige ytelser, obligatorisk uførepensjon og en eventuell overføring av private tjenestepensjonsordninger til folketrygden er omfattende endringer som vil kreve grundige utredninger i et tett samarbeid med partene i arbeidslivet. Forslagene vil også påføre både private og det offentlige betydelige kostnader, og flertallet mener derfor at oppfølging av enigheten i pensjonsforliket i 2024 og arbeidet som pågår med AFP i privat sektor og innføring av en sliterordning i folketrygden, må prioriteres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til svarbrevet fra finansminister Jens Stoltenberg, som redegjør for arbeidet med å følge opp avtalen inngått av et bredt flertall på Stortinget i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil og Innst. 233 S (2023–2024). Det er nedsatt en arbeidsgruppe som består av medlemmer fra Finansdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Finanstilsynet og representanter fra arbeidslivets parter, herunder Akademikerne, LO, NHO, Spekter, Unio, Virke og YS, som skal utrede blant annet om aldersgrensene for opphørende ytelser skal harmoniseres, og om andre endringer er nødvendig for at de private tjenestepensjonsordningene skal bygge opp under det som flertallet i Innst. 233 S (2023–2024) sa om målsettingen om et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil. Det inkluderer også etablering av en sliterordning i folketrygden. Flertallet gikk også inn for en forbedring av pensjonen til uføre. Regjeringen har også lagt fram Prop. 73 L (2024–2025) om avvikling av bedriftsinterne aldersgrenser og økning i de alminnelige aldersgrenser i staten i tråd med avtalen som ble inngått av et bredt flertall i Innst. 233 S (2024–2025).

Disse medlemmer viser også til at partene ser på tilpasninger av AFP-ordningen, og mener, gitt kompleksiteten i pensjonssystemet, at det er riktig at disse prosessene ferdigstilles før regjeringen sammen med partene ser på flere endringer i tjenestepensjonslovene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å øke pensjonsinnskuddssatsen i obligatorisk tjenestepensjon til minimum 4 pst.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at de stod utenfor pensjonsforliket i 2024, da Fremskrittspartiet mente at man ikke lyktes i å blant annet øke minsteytelsene og avvikle levealdersjusteringen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at dagens regler for obligatorisk tjenestepensjon (OTP) er for dårlige til å dekke opp for de store kuttene som har blitt gjort i folketrygden, og at reglene er urettferdige fordi høytlønte får langt bedre pensjonsopptjening enn lavtlønte. Disse medlemmer mener at pensjonsreformen premierer høytlønte som står lenge i jobb, fremfor fagarbeidere som gikk tidlig ut i arbeidslivet, og at tjenestepensjonene ikke bør innrettes på en måte som forsterker disse skjevhetene. Å heve gulvet for pensjonsopptjening i obligatorisk tjenestepensjon vil komme de som trenger det mest, til gode.

Alderspensjonen fra folketrygden er omfordelende. Omfordelingen skjer blant annet gjennom at det ikke gis pensjonsopptjening for inntekt over 7,1 G, i dag om lag 900 000 kroner. Men gjennom private ordninger utlignes mye av denne omfordelingen. Disse medlemmer viser til at mange høytlønte får ekstra høy pensjonsopptjening for inntekten som overstiger taket fra folketrygden, og at dette tillates og subsidieres gjennom dagens regelverk for tjenestepensjon. Disse medlemmer viser til at det er store lønnsforskjeller i Norge, og vi bør ikke ha et lovverk som oppmuntrer til at denne ulikheten skal forplante seg til pensjonssystemet.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets programkomité har foreslått å øke minstesatsene i obligatorisk tjenestepensjon, og at LO krever at minstenivået økes fra dagens 2 pst. til 4 pst.

Disse medlemmer viser til at obligatorisk tjenestepensjon ble innført som følge av kutt i folketrygden. Ved å styrke og utvide folketrygden kan tjenestepensjon på sikt gjøres overflødig, noe som vil sikre et mer rettferdig, bærekraftig og effektivt pensjonssystem.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag for Stortinget om at overtidsbetaling og tilleggsutbetalinger skal være pensjonsgivende inntekt i obligatorisk tjenestepensjon.»

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i regelverket for tjenestepensjon som kan sikre lik mulighet til pensjonssparing for alle inntekter, herunder å øke satsen for vanlige inntekter og begrense den for høye inntekter, og komme tilbake til Stortinget med forslag som kan sikre dette.»

Disse medlemmer viser til at det dessverre er hull i det statlige velferdssystemet som gjør at mange uføre sliter med dårlig økonomi, og at et tillegg til uføretrygden gjennom jobben derfor kommer godt med for mange. Men i likhet med pensjonsopptjeningen mener disse medlemmer det er svært urettferdig fordelt hvem som i dag har uførepensjon gjennom jobben. I lavtlønte yrker i privat sektor er det færrest med denne dekningen, selv om dette er bransjer der det er stor risiko for å bli ufør. Uføreforsikring bør derfor tas inn i OTP, slik at alle har rett på denne ordningen, og disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre obligatorisk uførepensjon.»

Disse medlemmer mener at i tillegg til økt sats og uføredekning bør OTP gjøres om til en livslang ytelse. I dag er det mange som kun mottar tjenestepensjon frem til de er 77 år gamle. Mange lever heldigvis mye lenger enn dette, spesielt kvinner. Når folketrygden kuttes, kan den ikke erstattes med ordninger som er langt dårligere.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets programkomité i tillegg til å foreslå å øke minstesatsene i obligatorisk tjenestepensjon også foreslår å legge til rette for livsvarige ordninger i OTP-systemet.

Disse medlemmer viser til at arbeidsgruppen nedsatt av Finansdepartementet for å følge opp pensjonsforliket bør få i oppdrag å utrede hvordan OTP kan gjøres om til en livslang ytelse.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan obligatorisk tjenestepensjon kan bli en livsvarig ytelse, og komme tilbake til Stortinget med forslag som kan sikre dette.»

Disse medlemmer viser til at økt privat pensjonssparing som følge av kuttet i folketrygden har gjort at finansnæringen har tjent enorme summer. Det er viktig at arbeidsfolk sitter igjen med mer av verdiene de skaper, og at færrest mulig pensjonskroner havner hos bankene som forvalter dem. Disse medlemmer mener derfor at myndighetene bør ta initiativ til at det lages en felles pensjonskasse administrert av partene i arbeidslivet. På den måten kan kostnadene til unødvendig administrasjon og gebyr senkes og pensjonene økes.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en felles pensjonskasse for innskuddspensjon i privat sektor, basert på et samarbeid mellom partene i arbeidslivet, for å få ned administrasjonskostnadene.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan økt arbeidsgiveravgift og innarbeiding av obligatorisk tjenestepensjon i folketrygden på lengre sikt kan brukes til å øke folketrygden slik at tjenestepensjoner blir overflødige.»

Komiteens medlem fra Venstre er enig med komiteens flertall i at en rekke av forslagene i representantforslaget, som å innføre livsvarige ytelser og obligatorisk uførepensjon og en eventuell overføring av private tjenestepensjonsordninger til folketrygden, er omfattende endringer som vil kreve grundige utredninger. Dette medlem er heller ikke enig i intensjonen i de fleste forslagene. Dette medlem vil blant annet påpeke at innføringen av ordningen med egen pensjonskonto har medført en større bevissthet rund tjenestepensjonsordningene i privat sektor, økt konkurranse og lavere administrasjonskostnader. Dette medlem mener imidlertid at det er viktig at det stimuleres til privat pensjonssparing, og at ordningene knyttet til obligatorisk tjenestepensjon (OTP) styrkes. Dette medlem støtter derfor forslaget om å gradvis øke minste innskuddsprosent i foretakspensjonsordningene til 4 prosent. Dette medlem understreker imidlertid at en slik økning/opptrapping må sees i sammenheng med de årlige lønnsoppgjørene og finansieres innenfor rammen av disse, slik at økningen ikke blir en ensidig økonomisk ekstrabelastning for private bedrifter.