Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge
Mørland, Bjørnar Skjæran, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten,
fra Senterpartiet, Emilie Mehl, Ole André Myhrvold og Geir Pollestad,
fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra
Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, fra Rødt, Marie
Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet
De Grønne, Sigrid Zurbuchen Heiberg, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til brev fra finansminister Jens
Stoltenberg av 3. mars 2025, hvor det redegjøres for avgift på elektrisk kraft
(elavgiften).
Komiteen viser til
at elavgiften skal betales på elektrisk kraft som leveres i Norge,
enten den er produsert innenlands eller innført. Komiteen viser
til at avgiften først og fremst er en fiskal avgift som skal skaffe staten
inntekter, men avgiften kan også bidra til å redusere energiforbruket.
Særavgiftsutvalget (NOU 2007:8) omtaler elavgiften for husholdningene
som «klart regressiv», altså at den prosentvis belaster fattige
mer enn rike.
Komiteen viser til
at den alminnelige satsen i elavgiften i 2025 i perioden januar
til og med mars er 9,79 øre per kWh, og i perioden april til og
med desember 16,93 øre per kWh. Kraftintensive industriprosesser
er fritatt for avgift. I tillegg er elektrisk kraft som leveres blant
annet til veksthusnæringen, tog, bane og trikk, fritatt for avgift.
Husholdninger og offentlig forvaltning i tiltakssonen er også fritatt
for avgift. Øvrig industri, bergverksdrift, landanlegg for petroleumsvirksomheten,
produksjon av fjernvarme, skip i næring mv. betaler avgift med redusert
sats for elektrisk kraft til selve produksjonsprosessen. All næringsvirksomhet
i tiltakssonen betaler avgift med redusert sats. Den reduserte satsen
er 0,6 øre per kWh i 2025 og skal gjenspeile minstesatsen i EUs
energiskattedirektiv. Inntektene fra elavgift var i 2024 på om lag
9,7 mrd. kroner og er i statsbudsjettet for 2025 anslått til 10,8
mrd. kroner.
Komiteen viser videre
til at for budsjettåret 2022 ble den alminnelige satsen redusert
med 1,5 øre per kWh ut over prisjustering. I tillegg innførte regjeringen en
todeling av avgiften, hvor avgiften ble ytterligere redusert med
6,5 øre ut over prisjustering i vintermånedene januar til og med
mars. I påfølgende år har elavgiften blitt reelt videreført. For
en husstand med et årlig forbruk på 15 000 kWh vil elavgift utgjøre
om lag 2 200 kroner i 2025.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og
Rødt, viser til at fastsetting av elavgiften er et spørsmål som
må avklares i forbindelse med budsjettbehandlingen i Stortinget,
på lik linje med andre skatter og avgifter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener folk skal ha trygghet og forutsigbarhet for
sine strømutgifter. Regjeringen sendte mandag 10. mars 2025 ut et
forslag om Norgespris på høring, hvor husholdningene vil få et tilbud
om strøm til en fast pris på 40 øre per kWh ekskl. mva.
Den foreslåtte Norgesprisen skal gjelde for
både boliger og fritidsboliger, og justeres årlig fra 1. januar
2027. Ordningen er frivilling, og strømstøtten for spotprisavtaler
vil bestå som alternativ for de som ikke ønsker fastpris.
Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen gjennom flere grep har sørget for at også
små og mellomstore bedrifter nå kan tegne gode fastpriskontrakter
på strøm, som gir forutsigbarhet og trygghet i en tid med mer volatile
strømpriser. En rekke bedrifter har også fått støtte til energisparing
de senere årene.
Disse medlemmer viser
også til at utvekslingskapasiteten med utlandet påvirker strømmarkedet
i Norge, og at Arbeiderpartiet ikke åpner opp for flere utenlandskabler
i neste stortingsperiode.
Gode strømavtaler for husholdninger og bedrifter, støtte
til energisparing, mer nett- og kraftutbygging kombinert med god
regulering av kraftmarkedet vil bidra til å skape større trygghet
og forutsigbarhet for strømutgiftene fremover.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til Høyres forslag om tryggpris, der strømstøtten
videreføres som i dag, men at strømselskapene pålegges å tilby en
fastpris på strøm på kommersielle vilkår. Folk skal selv kunne velge
om man ønsker en slik avtale, og hvor mye av strømforbruket de vil
binde prisen på. Prissikring for bedrifter utvides, og avtalene
gjøres mer fleksible. Videre foreslås det at staten deler ut et
folkeutbytte i år der strømprisen er høyere enn normalt. I slike
år vil staten ha ekstraordinære overskudd fra salg av strøm, og
det er rimelig å tilbakeføre fra dette overskuddet til folk i de
områdene der strømprisene har vært unormalt høy. Det vil også bidra
til en utjevning av strømkostnadene mellom prisområdene. I tillegg vil disse medlemmer bruke overskudd fra kabler
til å kutte nettleien for folk og bedrifter på Sørvestlandet (NO2),
der prissmitten har vært størst, samtidig som nettleiekuttet forsterkes
ved å omprioritere regjeringens forslag til momskutt på nettleie
til lavere elavgift i nettleien. Disse medlemmer mener
en slik ordning i større grad vil ivareta mekanismene i strømmarkedet
sammenlignet med regjeringens forslag. Kombinert med økt satsing
på energisparing vil dette være et viktig bidrag til å gjøre strømregningen
mer overkommelig og forutsigbar for folk og bedrifter.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet har fremmet en
rekke representantforslag for å motvirke de grunnleggende svakhetene
i selve strømsystemet. Ut over dette mener disse
medlemmer at det er behov for avbøtende tiltak ut over strømstøtteordningen
som ble etablert av Arbeiderparti-Senterparti-regjeringen for å
kunne dempe effekten av høye og ustabile strømpriser vi har i dag.
Disse medlemmer viser
til at Senterpartiet i regjering prioriterte å få ned elavgiften,
både gjennom generell reduksjon i den alminnelige satsen og gjennom
at det ble differensiert mellom sommer og vinter med en todeling
av avgiften. Disse medlemmer mener det
er rom for og bør være et mål om å trappe ned ytterligere og etter
hvert fase ut denne. Dette vil føre til betydelige besparelser for
husholdninger, hytter og fritidshus, samt for jordbruk, havbruk,
tjenesteytende næringer og for offentlig sektor.
Disse medlemmer viser
til at Arbeiderparti-regjeringen, som svar på utfordringene med
ustabile og høye strømpriser, har lansert en såkalt Norgespris. Disse medlemmer påpeker at ordningen
ble lansert som en fastpris, men at den senere har vist seg bare
å være en ny midlertidig strømstøtteordning, som kun vil gjelde forbruk
opp til en viss terskelverdi. For mange forbrukere kan ordningen
være mindre gunstig enn den eksisterende strømstøtteordningen. En
annen svakhet ved ordningen er at den ikke inkluderer næringslivet
eller frivilligheten.
På en liknende måte som med Norgespris har Høyre
lansert sin «tryggpris», med mulighet for fastpris som et hovedelement.
I likhet med Arbeiderpartiets løsning synes denne ordningen å ha
en rekke hull og forbehold. Disse medlemmer påpeker
at Senterpartiet ønsker reell trygghet for folk og næringsliv om
lave og stabile strømpriser, og at hverken Arbeiderpartiet eller
Høyre har foreslått tiltak som sikrer dette.
Disse medlemmer mener
det er uheldig at man i stedet for å ta strukturelle grep på systemnivå,
bare foreslår å kompensere for et dysfunksjonelt strømmarked. Disse medlemmer viser til at Senterpartiets
tiltak, som for eksempel struping av strømeksport ved høye strømpriser,
reforhandling av utenlandskabler, utmelding fra ACER med videre.
Det er systemtiltak som vil kunne gi lave og stabile strømpriser
på lengre sikt. Disse medlemmer mener
at en videre utfasing av elavgiften vil være et godt avbøtende tiltak
for høye strømregninger, både for privatpersoner og organisasjoner,
men også et av få tiltak som også vil kunne redusere strømregningen
for bedrifter, og som ikke utfordrer EØS-avtalen rettslig.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i sitt
forslag til statsbudsjett for 2026 fortsette utfasing av avgift
på elektrisk kraft (elavgiften).»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet anerkjenner at strømprisen de seneste
årene har blitt en stor belastning både for privatpersoner og næringsliv.
Derfor har Fremskrittspartiet foreslått en strømstøtte som gir full
dekning ved pris over 50 øre kWt ekskl. mva. Videre har Fremskrittspartiet
bedt regjeringen om å se på muligheten for å reforhandle avtalene
om kraftutveksling.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2025 komme tilbake til Stortinget med
forslag til utfasing av avgift på elektrisk kraft (elavgiften) og
andre forbruksrelaterte avgifter på strøm.»
Komiteens medlem
fra Rødt mener det haster å sikre tiltak som reduserer strømregningen
for folk og bedrifter. Dette medlem viser
til Rødts modell for makspris på strøm. Rødts modell innebærer en
makspris på 35 øre/kWt for innenlands forbruk før moms. Rødt foreslår
å redusere moms på både strøm og nettleie fra 25 pst. til 15 pst.
og endre innretningen på både nettleien og elavgiften slik at strømsparing
og energieffektivisering premieres, mens luksusforbruk skal bli
dyrere. Elavgiften må reduseres, og bør reduseres ekstra mye om
vinteren.
Dette medlem mener
det bør settes en «luksus-takst» på elavgiften for de som bruker
mer enn dobbelt så mye som gjennomsnittlig forbruk for sin bolig-
eller næringstype. Dette medlem viser
til at Rødt vil fremme egne forslag til endringer i elavgiften,
og andre tiltak for lavere strømregning til folk og næringsliv,
i eget representantforslag.