Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, Runar Sjåstad, Rune Støstad
og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle, Sveinung
Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, Jenny
Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad
og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth
Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo,
og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument
8:50 S (2024–2025) Representantforslag om opprettelse av et statlig mineralselskap. Komiteen viser til næringsministerens
brev av 17. februar 2025, der det blant annet vises til at departementet
jobber med et forslag til ny minerallov, som etter planen legges
frem for Stortinget før påske.
Komiteen er enig
med forslagsstillerne i at kritiske råmaterialer er avgjørende for
industriell teknologi, og at etterspørselen etter slike kritiske
råmaterialer vil fortsette å øke. I dag er Norge og Europa avhengig
av import for å dekke egne behov for råmaterialer og sjeldne jordartsmineraler.
Det er av stor strategisk, industriell og etisk betydning at man
blir mer selvforsynt med råmaterialer. Mye utvinning av sjeldne
jordartsmineraler foregår i deler av verden med langt mindre strenge
helse-, miljø- og sikkerhetsregler enn i Norge og med store mangler
innenfor menneskerettigheter og arbeiderrettigheter.
Komiteen påpeker
at Kina i dag er totalt dominerende i produksjon av sjeldne jordartsmineraler,
både innenfor egne grenser og på eier- og utvinningssida i andre
land. Strategisk avhengighet av Kina og andre stormakter er en viktig
diskusjon både etisk, strategisk og sikkerhetspolitisk.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, mener
at mineralnæringen er en viktig fremtidsnæring i Norge og har stort
potensial til å bli enda en viktig eksportindustri. I en globalisert
industri er stabil tilgang til ulike mineraler svært viktig for
produksjon av nødvendige komponenter til bruk i moderne teknologi. Flertallet peker på at verdikjedene til
en rekke av de viktigste mineralene er konsentrert til enkeltland
og -områder, og at vi nå ser ut til å gå inn i en periode preget
av mer usikkerhet, ustabilitet og geopolitiske maktkamper. Flertallet mener derfor det er store muligheter
for å utvikle en mineralnæring i Norge som kan skape store verdier
og viktige distriktsarbeidsplasser, og som samtidig vil bidra til
nødvendige mineraler til moderne og grønn teknologi.
Flertallet mener
gode rammevilkår for mineralnæringen, med raske konsesjonsbehandlinger
og søknadsprosesser, er den viktigste forutsetningen for å bygge
opp en sterk mineralnæring i Norge.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til mineralstrategien
regjeringen Støre la frem 21. juni 2023. Disse medlemmer mener
at et statlig mineralselskap kan bidra positivt i partnerskap med
det private, både for å igangsette og drifte mineralprosjekter. Disse medlemmer mener det er viktig at
fellesskapet får ta del i verdiskapingen som kommer som følge av
våre felles naturressurser.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne mener at det
må vurderes nøye hvilken innretning og hvilket mandat et statlig
mineralselskap eventuelt skal ha. Disse medlemmer mener
at det ikke er hensiktsmessig at Stortinget på nåværende tidspunkt
legger begrensninger eller føringer på hvilke felt et eventuelt statlig
mineralselskap skal drifte.
Disse medlemmer viser
videre til arbeidet med ny minerallov og at forslag til ny lov er
ventet å bli lagt frem for Stortinget våren 2025. Disse
medlemmer mener at den nye loven kan bidra positivt til at
det skapes tydelige og gode rammer slik at flere mineralprosjekter
kan starte opp, enn den nåværende loven har. Disse
medlemmer mener likevel at det er prematurt å be regjeringen
opprette et statlig mineralselskap på nåværende tidspunkt, ettersom
den nye loven ikke er lagt frem for Stortinget og samtidig som rammene
for et slikt selskap må utredes godt. Derfor mener disse medlemmer at
regjeringen bør fortsette å følge opp mineralstrategien og det pågående
lovarbeidet, med mål at dette skal bidra til å starte opp flere
mineralprosjekter på norsk jord.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til EUs
Critical Raw Materials Act (CRMA), som er vedtatt i EU, og som bør
gjennomføres i norsk rett så raskt som mulig.
Disse medlemmer viser
til at Fensfeltet i Nome kommune er Europas største forekomst av
sjeldne jordarter, som er avgjørende for utvikling av grønn teknologi
i Europa. Denne ressursen representerer en unik mulighet for regional
verdiskaping og en styrket norsk posisjon i internasjonale verdikjeder
for kritiske mineraler.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser
til hvor historisk viktig det har vært å prioritere nasjonal kontroll
over norske ressurser. Dette inkluderer kontroll over sjeldne jordarter.
I den sammenhengen mener disse medlemmer at
etableringen av et statlig mineralselskap står helt sentralt, og
at mandat og innretning vil bli viktig. Disse
medlemmer mener det er naturlig å hente inspirasjon fra oljenæringen,
og at det vil kunne bidra til å sikre at inntekter fra utvinning også
kommer fellesskapet til gode.
Disse medlemmer forventer
at fremdriften på oppfølgingen av punktene i mineralstrategien prioriteres
høyt. Disse medlemmer merker seg i forlengelsen
av dette at statsråden i sitt svarbrev viser til at en ny minerallov
skal legges frem før påske, og forventer i den sammenheng å se tydelige
prioriteringer for nasjonal kontroll på ressursene og bedre rammevilkår
for aktørene i næringa når det gjelder både lete- og utvinningsvirksomhet.
Dette på en måte som kommer både fellesskapet og lokalsamfunn til
gode.
Disse medlemmer viser
videre til den geopolitiske situasjonen, og at vi lever i en tid
preget av et urolig verdensbilde. Disse medlemmer mener
det er avgjørende å prioritere norsk forsyningssikkerhet og beredskap.
I den sammenheng er det av stor betydning at Norge sikrer egen tilgang
til sjeldne jordarter og reduserer avhengigheten av utenlandske
leverandører.
Komiteens medlemmer
fra Høyre har ved flere anledninger satt søkelys på viktigheten
av å legge til rette for økt mineralutvinning i Norge, men mener etablering
av et statlig mineralselskap verken er formålstjenlig eller hensiktsmessig.
Det er andre grep som må på plass for å sikre økt mineralutvinning
i Norge, og disse medlemmer viser i
den sammenheng til Høyres mineralstrategi av 3. mai 2023 og de konkrete
forslagene i denne.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til den geopolitiske situasjonen,
der store deler av mineralutvinningen skjer i Kina og Afrika, og der
Europa er avhengig av å importere flere kritiske mineraler. Disse medlemmer mener det er nødvendig med
en egenproduksjon av mineraler for å unngå at mineraler kan benyttes
som et handelspolitisk pressmiddel.
Disse medlemmer viser
til Innst. 74 S (2023–2024), der Fremskrittspartiet blant annet
fremmet forslag om å etablere et statlig kapitalfond for mineralnæringen
etter finsk modell. Disse medlemmer mener økt
tilgang til kapital er nødvendig for at mineralnæringen kan ha videre
vekst og imøtekomme det stadig økende behovet for mineraler. Markedet
for å kapitalisere opp aktuelle mineralprosjekt i Norge er krevende, og
et statlig investeringsfond vil bidra til å få fart på mineralnæringen
i Norge. Dette vil bidra til at mineralfunn utvikles til industrielle
prosjekter.
Disse medlemmer mener
staten først og fremst må tilrettelegge for investeringer og verdiskaping
i norsk mineralnæring gjennom bedrede rammevilkår, fremfor etablering
av et statlig mineralselskap.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen se på
muligheten for økt nordisk samarbeid om utvinning og foredling av
mineraler og forskning og utvikling for å begrense miljøutfordringene.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
å styrke veiledningsfunksjonen til Direktoratet for mineralforvaltning med
Bergmesteren for Svalbard (DMF).»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
et pålegg om at mineralselskaper må etablere et individuelt miljøfond. Avsetning
av midler skal inn på en sperret konto for å sikre overdekning og
beplantning av deponi under gruvedriften og etter at den har opphørt.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvordan kommunene kan sitte igjen med en større del av verdiskapingen
knyttet til mineralvirksomhet, og herunder vurdere om produksjonsavgift
kan være hensiktsmessig for at kommunene skal ha insentiv til å
legge til rette for mer virksomhet.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram forslag om etablering av et statlig mineralfond etter finsk
modell.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
en enklere og mer samordnet konsesjonsbehandling for mineralutvinning
i Fastlands-Norge.»
«Stortinget ber regjeringen foreslå
nødvendig finansiering på 100 mill. kroner til forskning og utvikling når
det gjelder håndtering av avgangsmasse ved utvinning av mineraler.»
«Stortinget ber regjeringen foreslå
å øke bevilgningen til Norges geologiske undersøkelse (NGU) for
å kartlegge mineralressursene i Norge.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne viser til at tilgang på kritiske råmaterialer er
helt avgjørende for den industrielle utviklingen i Norge, og for
overgangen bort fra fossilsamfunnet som hele verden står overfor. Disse medlemmer påpeker at etterspørselen
etter disse mineralene har økt drastisk og vil fortsette å stige
i årene som kommer. Den globale forsyningssituasjonen er i dag preget
av en farlig avhengighet av import fra land der utvinningen ofte
foregår under kritikkverdige forhold, både når det gjelder miljø,
arbeiderrettigheter og menneskerettigheter.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser
til at Kinas dominerende posisjon i det globale markedet for sjeldne
jordartsmineraler, med kontroll over 85–100 pst. av produksjonen,
representerer en betydelig forsynings- og sikkerhetspolitisk risiko.
Den strategiske sårbarheten dette innebærer, forsterkes av at Europa
kun produserer mellom tre og fem prosent av mineralene som forbrukes.
Erfaringene fra pandemien og den påfølgende forsyningskrisen har
med all tydelighet vist sårbarheten i globale verdikjeder som domineres
av enkeltland.
Disse medlemmer påpeker
at en fondsmodell vil innebære at det er private aktører som skal
høste fortjenesten av fellesskapets ressurser, mens fondet kun får en
begrenset avkastning på sine investeringer. Dette står i sterk kontrast
til hvordan Norge historisk har forvaltet andre naturressurser,
hvor staten gjennom direkte eierskap har sikret at verdiskapingen
kommer hele befolkningen til gode.
Disse medlemmer viser
til hvordan Sverige gjennom sitt statlige gruveselskap LKAB har
demonstrert hvordan statlig eierskap kan kombinere kommersiell drift
med samfunnsansvar og bærekraft. LKAB har ikke bare sikret Sverige
en ledende posisjon innen europeisk mineralutvinning, men har også
vært en pådriver for teknologisk utvikling og det grønne skiftet.
Disse medlemmer minner
om at statlige industrilokomotiver historisk har vært grunnlaget
for industriutvikling i Norge og vil være avgjørende i overgangen fra
fossiløkonomien. På samme måte som Statoil (nå Equinor) spilte en
avgjørende rolle i utviklingen av oljeindustrien på norsk sokkel,
vil et statlig mineralselskap kunne sikre en bærekraftig utvikling
av norsk mineralnæring. Staten har også lang erfaring med mineralvirksomhet
både på fastlandet og på Svalbard.
Disse medlemmer understreker
at et statlig mineralselskap vil være avgjørende for å sikre nasjonal kontroll
over strategisk viktige ressurser, garantere langsiktig forvaltning
basert på samfunnets behov, bygge industriell kompetanse og sikre
at verdiskapingen forblir i Norge.
Disse medlemmer viser
til at i dagens urolige verden må Norge klare å ha kontroll på egne
naturressurser. Et statlig mineralselskap vil sikre at ressursene blir
utnyttet på vegne av fellesskapet.
Disse medlemmer vil
understreke betydningen av å finne en god balanse mellom utvikling
av mineralnæringen og hensynet til miljø og lokalsamfunn. Et statlig
mineralselskap vil kunne bidra til en større norsk industri i utvinningen
av sjeldne jordarter samtidig som miljøhensyn, lokale arbeidsplasser
og verdiskaping sikres. Langsiktig miljøforvaltning er viktig for
mineralnæringa. Disse medlemmer mener
statlig eierskap må ha som formål å sikre langsiktig drift og demme
opp for miljøkonsekvensene som gruvedrift har.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette
et statlig mineralselskap for å sikre nasjonal kontroll over strategisk viktige
mineralressurser og verdiskaping for fellesskapet.»
Disse medlemmer viser
til at Fensfeltet i Nome kommune er en unik mineralforekomst som
har vært gjenstand for omfattende kartlegging og analyser over flere
år. I juni 2024 ble det bekreftet at området inneholder betydelige
forekomster av sjeldne jordartsmineraler som er kritiske for fremtidens
industri og teknologiutvikling. Disse medlemmer viser
til at det er påvist 8,8 mill. tonn sjeldne jordartsoksider (TREO),
hvorav 1,5 mill. tonn er magnetrelaterte sjeldne jordarter som neodym
og praseodym. Disse mineralene er helt avgjørende komponenter i
produksjonen av sterke magneter for elektriske motorer, MR-maskiner og
forsvarsteknologi.
Disse medlemmer understreker
at dette gjør Fensfeltet til Europas største kjente forekomst av
disse kritiske mineralene, og representer derfor en historisk mulighet
for Norge til å ta en ledende posisjon i europeisk mineralproduksjon.
Disse medlemmer viser
til at Nome kommune gjennom vedtak i kommunestyret både i april
2022 og juni 2024 eksplisitt har bedt om etablering av et statlig mineralselskap.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg at regjeringen
siden lanseringen av mineralstrategien i 2023 har holdt døren åpen
for både et statlig mineralselskap og et mineralfond, men har blitt
stående på «vurderingsstadiet». Disse medlemmer påpeker
at en fondsmodell har klare begrensninger. Et fond kan bidra med
kapital, men kan ikke sikre nasjonal kontroll over strategiske ressurser
eller bygge industriell kompetanse. Det har heller ikke samme mulighet
til å garantere langsiktig drift basert på samfunnets behov eller
å sikre lokale ringvirkninger og arbeidsplasser.
Disse medlemmer mener
dette reflekterer en viktig erkjennelse av at private aktører alene
ikke kan garantere den langsiktige og bærekraftige utviklingen disse
ressursene krever. Kommunens bekymring for at lokalsamfunnet risikerer
å sitte igjen med omfattende naturinngrep uten varige verdier dersom
private aktører skulle selge seg ut eller gå konkurs, må tas på
største alvor.
Disse medlemmer merker
seg at Nærings- og fiskeridepartementet i januar 2025 foreslo Rare
Earths Norway AS (REN) sitt prosjekt på Fensfeltet som kandidat
for Minerals Security Partnership (MSP). Selv om dette representerer
en viktig anerkjennelse av prosjektets potensial, understreker det
samtidig sårbarheten ved å overlate strategisk viktige ressurser
til private aktører alene. Disse medlemmer påpeker
at MSP-status vil kunne åpne for betydelige internasjonale investeringer,
men at man uten et statlig mineralselskap risikerer at kontrollen
over disse strategiske ressursene gradvis glir ut av norske hender.
Disse medlemmer viser
til at REN har utviklet ambisiøse planer for bærekraftig gruvedrift
gjennom sitt «Invisible Mine»-konsept, som innebærer en elektrifisert
og autonom gruve med tilbakefylling av overskuddsmasser. Disse medlemmer mener dette illustrerer
det teknologiske potensialet som ligger i utviklingen av Fensfeltet,
men understreker samtidig at slik teknologiutvikling best kan realiseres
gjennom langsiktig statlig eierskap og kontroll.
Disse medlemmer påpeker
at Fensfeltets potensial som leverandør av opptil 10 pst. av Europas
behov for sjeldne jordartsmetaller gjør det spesielt viktig at utvinningen
skjer på en måte som balanserer hensynet til effektiv ressursutnyttelse
med strenge krav til miljø og bærekraft. Et statlig mineralselskap
vil være best egnet til å sikre en slik balanse, samtidig som det
kan garantere at verdiskapingen kommer lokalsamfunnet og fellesskapet
til gode.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at utvinningen av mineralressursene i Fensfeltet
må skje på en måte som sikrer minst mulig tap av matjord og natur,
og som ivaretar lokale interesser gjennom hele driftsperioden. Statlig
eierskap og drift vil være avgjørende for å sikre at disse hensynene
blir ivaretatt på en forsvarlig måte.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at et statlig mineralselskap får i oppdrag å drive letevirksomhet
og utvinne mineralforekomsten på Fensfeltet. Utvinningen skal skje
på en økologisk bærekraftig måte som sikrer minst mulig tap av matjord
og natur, og som sikrer fellesskapet inntekter og verdiskaping lokalt
i Nome kommune og i regionen.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener at det primære virkemiddelet
for å sikre tilgang til nødvendige mineraler og metaller må være
økt effektivisering og gjenvinning. Gjenvinningsgraden for de fleste
metaller er i dag lav, og det finnes store mengder av mange metaller
som allerede er utvunnet og i omløp. I en framtidig grønn og sirkulær
økonomi må gjenbruk og resirkulering av metaller være viktigere
enn ny utvinning.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til Innst. 74 S (2023–2024),
der det etter forslag fra Miljøpartiet De Grønne ble vedtatt å
«be regjeringen legge fram en plan for
økt gjenbruk og gjenvinning av kritiske mineraler, herunder sjeldne jordartsmetaller,
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Dette medlem viser
til at kritiske råmaterialer er uunnværlige for teknologier i mange
strategiske sektorer og for funksjonen til mange industrielle økosystemer.
De har stor strategisk betydning og høy forsyningsrisiko. Etterspørselen
etter disse materialene antas å øke, og Norge og Europa er foreløpig
avhengig av import for å dekke sitt behov, særlig med tanke på det grønne
og digitale skiftet. Det gjelder ikke minst ulike sjeldne jordartsmetaller
som er nødvendige i det meste av moderne teknologi. Derfor er utviklingen
av Fensfeltet svært viktig. Dette medlem viser
til Innst. 74 S (2023–2024), der dette medlem foreslo
følgende:
«Stortinget ber regjeringen legge fram
en plan for hvordan mineralutvinning ved Fensfeltet kan foregå på en
måte som styrker demokratiske verdikjeder og forsyningssikkerheten
for Norge og Europa, som ikke forurenser, og som ikke ødelegger
natur, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»