Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, Runar Sjåstad, Rune Støstad
og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle, Sveinung
Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, Jenny
Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad
og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth
Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo,
og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument
8:49 S (2024–2025) Representantforslag om bedre regulering av turistfisket. Komiteen viser til fiskeri- og havministerens
brev av 17. februar 2025, der det blant annet opplyses om at det
er en pågående offentlig høring knyttet til en ny forskrift for
regulering av turistfisket.
Komiteen viser videre
til at turistfisket har hatt vekst i flere år og bidrar til viktige
arbeidsplasser og verdiskaping langs kysten. Komiteen mener
brudd på dagens regler knyttet til utførsel av fisk fra utenlandske turister
er uakseptabelt, og at fiskesmugling må slås hardt ned på. Komiteen mener denne typen lovbrudd svekker
tilliten til den seriøse delen av turistfiskenæringen, som er med
på å skape arbeidsplasser og verdier i kyst- og distriktskommuner.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre,
viser til at turistfiske er en næring i vekst, som har blitt en
viktig del av flere lokalsamfunn langs norskekysten. Flertallet anerkjenner samtidig en rekke
utfordringer i og rundt næringen, blant annet knyttet til utførsel
av fisk og manglende oversikt over uttaket av fisk.
Flertallet viser
til at Fiskeridirektoratet, parallelt med komiteens behandling av
denne saken, gjennomfører en offentlig høring om forslag til forvaltningstiltak i
turistfisket. Flertallet mener det er
uhensiktsmessig av Stortinget å foreslå endringer i bestemmelser
om reguleringen av turistfisket samtidig som Fiskeridirektoratet
har en pågående prosess for utforming av tiltak for forvaltning
av nevnte næring.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser det som viktig å
slå hardt ned på fiskesmugling, samtidig som at disse medlemmer ønsker
å legge til rette for en bærekraftig turistfiskenæring der selve
opplevelsen settes i sentrum.
Disse medlemmer viser
til at en arbeidsgruppe i Fiskeridirektoratet har levert en grundig
rapport, Gjennomgang av turistfiske i sjø og forslag til forvaltningstiltak
(30. august 2024). Rapporten inneholder forslag til hvordan turistfisket
kan reguleres bedre fremover, og Fiskeridirektoratet har sendt flere
forslag til tiltak på offentlig høring. Disse
medlemmer viser til at Norge har et nasjonalt regelverk for
turistfiske, og at tiltakene som er sendt på høring, blant annet
skal gi kontrollmyndighetene bedre muligheter til effektivt å kunne kontrollere
regelverket for turistfiske.
Disse medlemmer merker
seg at Fiskeridirektoratet blant annet også har foreslått å redusere
utførselskvoten fra 18 til 10 kilo fisk, og at fisken må være fanget
i regi av en turisfiskevirksomhet som er registrert i Fiskeridirektoratets
register over turistfiskevirksomheter. Det foreslås også et generelt
innfrysingsforbud for turistfiskere, med begrenset unntak for gjester
ved turistfiskevirksomhet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet merker seg at fiskeri- og havministeren
i sitt svarbrev av 17. februar 2025 til komiteen viser til at fristen
for Fiskeridirektoratets høring var 28. februar 2025, og at departementet
vil jobbe videre med å vurdere tiltakene etter å ha mottatt Fiskeridirektoratets
anbefaling i etterkant av høringen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg videre at
målet er å kunne innføre tiltak i løpet av våren, som kan være gjeldende
allerede fra kommende turistfiskesesong.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet ser dette som viktig, og merker seg at
Fiskeridirektoratet også jobber videre med å følge opp andre forslag
fra Fiskeridirektoratets arbeidsgruppe, som vil kreve mer utredning
før de kan sendes på høring.
Disse medlemmer viser
til at det i representantforslaget fremmes forslag om å gi kommuner
hjemmel til å regulere turistfiskevirksomhet i sine kystnære områder
samt å gi kommunene verktøy og bistand til å gjennomføre dette. Disse medlemmer ser det som viktig at
Norges felles fiskeressurser fortsatt skal forvaltes av staten,
i tråd med deltakerloven og havressurslova, der det fastslås at
staten har både rett til, og ansvar for, å forvalte fiskeressursene
på fellesskapets vegne. Disse medlemmer støtter
derfor ikke forslaget om at kommuner skal gis hjemmel til å forvalte
fiskeressursene.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at turistfisket
har utviklet seg til å bli en omfattende næring med over 2 000 registrerte
turistfiskebedrifter i Norge, med særlig konsentrasjon i Nord-Norge.
Denne utviklingen skjer samtidig som fiskeriene, og særlig kystfisket,
er under sterkt press på grunn av betydelig bestandsnedgang og dramatiske
kutt i kvotene.
Disse medlemmer påpeker
at dagens regelverk, som tillater utførsel av 18 kilo fisk eller
fiskeprodukter inntil to ganger per år, systematisk blir brutt.
Den reelle situasjonen er at når det hovedsakelig er filet og ryggstykker
som tas med ut av landet, representerer utførselskvoten på 18 kilo
i realiteten omkring 90 kilo rund fisk. Belastningen på fiskeressursene
er derfor langt større enn hva utførselskvoten gir inntrykk av.
Disse medlemmer viser
til Tolletatens rapporter, som viser en økning på 75 pst. i denne
formen for økonomisk miljøkriminalitet siden 2018. Særlig alvorlig
er det at 36 av 49 beslag gjort av Tollregion Nord-Norge sommeren
2024 kunne knyttes til registrerte turistfiskebedrifter i Troms
og Finnmark. De omfattende beslagene viser med all tydelighet at
registreringsordningen alene ikke er tilstrekkelig for å sikre ansvarlig
drift.
Disse medlemmer ser
med bekymring på at infrastrukturen ved turistfiskeanleggene, med
omfattende tilrettelegging for filetering og fryselagring, i praksis tilrettelegger
for systematisk overfiske og ulovlig utførsel av fisk. Slike fasiliteter
står i direkte motsetning til intensjonen om bærekraftig turistfiske.
Disse medlemmer vil
påpeke at et forbud mot utførsel av fisk fra turistfiske er nødvendig
av flere grunner. Dagens utførselskvoter blir systematisk brutt,
og kontrollressursene er ikke tilstrekkelige til å håndtere omfanget
av ulovlig utførsel. De omfattende beslagene som er gjort, viser
at problemet er særlig stort i Nord-Norge. Disse
medlemmer mener at en innstramming av regelverket vil bidra
til å redusere overfiske og sikre en mer bærekraftig forvaltning
av fiskeressursene.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre
forbud mot utførsel av fisk fra turistfiske av hensyn til bærekraftig
ressursforvaltning og for å bekjempe økonomisk miljøkriminalitet.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener at kommunene må gis lovhjemmel
til å regulere turistfiskevirksomhet i sine kystnære farvann. Den
lokale kunnskapen om fiskeplasser, ressursgrunnlag og lokale forhold
er avgjørende for en god forvaltning. Kommunene kjenner de lokale forholdene
best og vil kunne tilpasse reguleringene til lokale behov og utfordringer.
Erfaringene viser at dagens nasjonale regulering ikke er tilstrekkelig.
Disse medlemmer mener
at en lokalt forankret forvaltning av turistfiskenæringen vil kunne
gi betydelige positive ringvirkninger for kystsamfunnene, i tråd med
havressurslovas formålsparagraf om å sikre sysselsetting og bosetting
i kystsamfunnene. Samtidig forutsetter dette en strengere regulering
av næringen, med særlig vekt på å sikre bærekraftig ressursforvaltning
og bekjempe økonomisk miljøkriminalitet.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag til lovendringer som gir kommunene hjemmel til å regulere turistfiskevirksomhet
i sine kystnære farvann.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at arealkonflikter mellom turistfisket
og yrkesfisket har blitt et økende problem. Det økte presset på
tradisjonelle fiskefelt rammer både lokalbefolkningen, som benytter disse
områdene til rekreasjon, og ikke minst kystfiskerne, som er avhengige
av tilgang til disse områdene for sitt næringsgrunnlag.
Dette medlem vil
understreke betydningen av å etablere klare rammer for havdeling
og arealtildeling i kystnære farvann. Yrkesfiskernes behov for tilgang
til tradisjonelle fiskefelt må sikres gjennom en fortrinnsrett til
havområdene. Den økende konkurransen om arealer i kystsonen krever
tydeligere prioriteringer, der hensynet til tradisjonelt fiske og
lokal næringsvirksomhet må veie tyngst. En slik regulering vil bidra
til å redusere konfliktnivået og sikre grunnlaget for en langsiktig og
bærekraftig utnyttelse av fiskeressursene.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere
klare rammer for havdeling og arealtildeling i kystnære farvann,
med vekt på å gi yrkesfiskere fortrinnsrett til havområdene.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Norge besitter omfattende
marine grunnkart og detaljert kunnskap om fiskeressursene gjennom
Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratets kartverktøy. Disse
verktøyene og ressursene må derfor gjøres tilgjengelig i formater som
kommunene enkelt kan nyttiggjøre seg. En effektiv forvaltning forutsetter
at kommunene har både ressurser og kompetanse til å implementere
og håndheve reguleringene.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at kommunene får tilgang til nødvendige verktøy for å kunne forvalte
turistfisket i sine farvann på en effektiv måte.»
Disse medlemmer mener
Fiskeridirektoratet må få en tydelig rolle i å bistå kommunene med
faglig støtte. Direktoratets kompetanse og erfaring er avgjørende
for å sikre en kunnskapsbasert forvaltning av turistfisket. Disse medlemmer mener det må etableres
gode systemer for kunnskapsdeling og faglig veiledning, slik at kommunene
kan treffe beslutninger på et solid faglig grunnlag. Samarbeidet
mellom direktoratet og kommunene må formaliseres og styrkes for
å sikre en helhetlig og faglig forsvarlig forvaltning av turistfisket.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at Fiskeridirektoratet bistår kommunene med den nødvendige faglige støtten
for å sikre en kunnskapsbasert forvaltning av turistfisket.»
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne mener at turistfiske bør sees som
bruk av kystens og havets ressurser på linje med annen bruk. Havet og
fisken er allmenninger, og fritidsfiske skal være tillatt innenfor
allmenne reguleringer der ressurssituasjon og andre hensyn tillater
det. Turistfiske bør forvaltes og reguleres aktivt som bidrag til
bærekraft, gjenoppbygging av ressurser og habitater under press.
Målet bør være maksimal samfunnsnytte i form av verdiskapning og
lokale arbeidsplasser innenfor disse rammene.
Dette medlem mener
at turistfiske må reguleres nøye for å holde dets påvirkning godt
innenfor lokale arters og bestanders tåleevne, og med særlig vekt
på å kontrollere troféfiske (store/sjeldne/verdifulle individer)
og målrettet utnyttelse av lokale plasser. Der turistfiske kan gi
klart bedre nytte for lokalsamfunn og ressursforvaltning enn kommersielt
fiske, kan turistfiske prioriteres foran vanlig kommersielt fiske.
Dette medlem mener
at turistfiske må ha natur- og kulturopplevelse som hovedprodukt,
ikke matauk og fiskeeksport. Alt turistfiske må inkluderes i kontroll-
og rapporteringssystemer som sikrer mot overfiske og smugling. Eksportkvoter
for turistfiskere må spesifiseres for art/bestand og begrenses til
å sikre samlet bærekraftig utnyttelse. Turistforetak må holdes ansvarlig
for fiske og utførsel utført av sine kunder.