Ny bestemmelse i utlendingsloven om registrering i SIS

Behovet for en særskilt bestemmelse om SIS-registrering

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at SIS-forordningene forplikter medlemslandene til å registrere flere ulike typer meldinger i SIS. I Norge utløses plikten til å registrere to typer meldinger – melding om retur og melding om nektet innreise eller opphold – av at utlendingsmyndighetene treffer ulike typer vedtak overfor utlendinger. Flertallet er enige i at selv om SIS-forordningene allerede gjelder som norsk rett gjennom SIS-loven, er det av informasjonshensyn hensiktsmessig at plikten til å registrere disse to meldingstypene også fremgår av utlendingsloven. Flertallet merker seg at høringsinstansene i all hovedsak er positive til departementets forslag på dette punktet.

Plikten til å registrere melding om retur etter returforordningen og melding om nektet innreise og opphold etter grensekontrollforordningen er knyttet til begreper som ikke brukes, eller som brukes på en noe annen måte, i utlendingsloven. Flertallet støtter derfor at den nye bestemmelsen viser hvilke vedtak etter utlendingsloven som utløser registreringsplikten. Dette er viktig både fordi det er sentralt for utlendingene å vite i hvilke tilfeller de vil bli registrert i SIS, og for at utlendingsmyndighetene skal kunne gjennomføre automatiserte registreringer. Flertallet viser til at forordningene vil være bestemmende for hva som gjelder i tilfelle av motstrid.

Konsultasjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at SIS-forordningene oppstiller regler om konsultasjon mellom medlemsland for å unngå situasjoner hvor utlendinger som har lovlig opphold i et medlemsland, samtidig er registrert i SIS av et annet medlemsland, samt sikre informasjonsdeling mellom medlemslandene. Flertallet mener i likhet med departementet at det vil være en sentral oppgave for utlendingsmyndighetene å utarbeide en praksis for å treffe og effektuere vedtak samt å foreta konsultasjon og registrering i SIS, som er så effektiv som mulig innenfor de rettslige rammene returdirektivet og de nye SIS-forordningene oppstiller.

Flertallet vil løpende vurdere behovet for nye endringer for å sikre effektiv retur, bortvisning og utvisning av utlendinger der vilkårene for dette er oppfylt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter intensjonen bak tilpasningene som regjeringen mener skal bidra til å legge til rette for at utlendinger med ulovlig opphold effektivt forlater Norge og resten av Schengen- og EU-området samt om nødvendig hindres i å reise tilbake igjen. Disse medlemmer viser til at det i lovproposisjonen blir vist til høringssvar fra Oslo politidistrikt, Politiets utlendingsenhet og Politidirektoratet som uttrykte bekymringer rundt konsultasjon. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet 31. januar 2025 sendte tre spørsmål til Justis- og beredskapsdepartementet som viste til disse bekymringene. Disse medlemmer er bekymret for at endringen til forutgående konsultasjon vil føre til forsinkelse i utvisningssakene hvor det må gjøres slik konsultasjon. Disse medlemmer er også bekymret for at det vil bli gjennomført færre og mindre effektive returer enn før. Disse medlemmer er også bekymret for at dette vil kunne føre til flere forsvinninger enn tidligere, fordi politiet vil ha mindre kontroll på om utlendingen forlater Norge i tråd med pålegg om tilbakevending. Disse medlemmer viser til følgende i statsrådens svar på Fremskrittspartiets spørsmål:

«I de nye SIS-forordningene ble det fastsatt at utsendelsesstaten, i de tilfellene hvor utlendingen har lovlig opphold i en annen medlemsstat, skal konsultere oppholdsstaten før det foretas registrering i SIS. Dersom oppholdsstaten opprettholder utlendingens tillatelse til opphold, skal det ikke foretas registrering i SIS. Tidligere kunne konsultering skje etterfølgende. Dersom det allerede var foretatt en registrering i SIS, ble denne i så fall slettet.»

Disse medlemmer mener at tidligere praksis fungerte bra og bidro til mer effektiv saksflyt. Disse medlemmer er bekymret over at den nye saksflyten, med først et pålegg om å begi seg til den andre medlemstatens territorium og en eventuell påfølgende forutgående konsultasjon i utvisningssakene, vil gi en langt mindre effektiv saksflyt sammenlignet med tidligere. Disse medlemmer vil derfor ikke støtte lovproposisjonen.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til at proposisjonen er ei oppfølging av SIS-lova, som blei einstemmig vedteken i Stortinget, jf. Lovvedtak nr. 36 (2022–2023). Desse medlemene legg til grunn at SIS-samarbeidet er viktig for å kunne ha opne grenser, for å skjerme sårbare personar mot menneskehandel og bortføring, og for arbeidet mot organiserte kriminelle nettverk som opererer over landegrensene.

Desse medlemene vil understreke at det vil ha store følgjer for alle som vert melde inn i SIS-systemet, og at det difor er svært viktig at rettane og rettstryggleiken til den einskilde vert tilstrekkeleg ivareteken i nasjonale retts- og forvaltningsprosessar. Desse medlemene viser til Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet si årsmelding for 2024, og det faktum at NOAS har vunne fram med 63 pst. av utlendingssakene dei har prøvd i Domstolsprosjektet i perioden 2015–2021. Desse medlemene meiner dette syner at dei kraftige innstrammingane i asylregelverket og praksisen dei siste åra har ført til at norsk forvaltning har utfordringar i høve menneskerettslege spørsmål og flyktningkonvensjonen.