Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik
Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra
Høyre, Jan Tore Sanner, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim
og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness
Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland
og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet
De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf
Ropstad, viser til Representantforslag 8:44 L (2024–2025)
om klargjøring av naturmangfoldlovens nødvergerett. Som bakgrunn
for forslaget viser forslagsstillerne til at rettssaker den senere
tiden har vist at dagens nødvergebestemmelse i flere situasjoner
ikke gir nødvendig rom for straffritt å kunne forsvare tamrein eller
bufe mot rovviltangrep. Det vises spesielt til dom (LF-2023-70168)
avsagt i Frostating lagmannsrett den 25. august 2023. Her ble en
reineier dømt for overtredelse av straffeloven § 240 andre ledd
bokstav a for å ha skutt en bjørnebinne og to bjørnunger, etter
at bjørnene hadde angrepet og drept kalver i reinflokken hans. Lagmannsrettens
flertall anså ikke vilkårene for nødverge oppfylt etter naturmangfoldloven
§ 17 andre ledd andre punktum. Dommen ble senere anket til Høyesterett,
der Høyesteretts ankeutvalg avviste saken, og dommen ble dermed
rettskraftig.
Videre viser komiteen til
at lagmannsrettens flertall i den aktuelle dommen anså at det var
på det rene at bjørnene hadde angrepet og drept mange reinkalver,
og at bjørnene ville tatt flere reinkalver senest innen noen få
timer om ingen grep inn, men at det ikke var et «pågående» angrep
i lovens forstand eller grunnlag for å si at et angrep var «umiddelbart
forestående». Komiteen merker seg at
denne tolkningen av naturmangfoldlovens nødvergerett er bakgrunnen
for at forslagsstillerne ønsker å endre lovens ordlyd.
Komiteen viser til
at nødvergebestemmelsen er forankret i naturmangfoldloven § 17 andre
ledd, og at denne viderefører den tidligere regelen i viltloven
§ 11. I lov strekker historien til denne bestemmelsen seg tilbake
til behandlingen av Ot.prp. nr. 9 (1980–81) om ny viltlov. Før viltloven
baserte retten til nødverge seg på en analog tolkning av straffelovens
alminnelige regel om nødverge. Den siste endringen i lovbestemmelsen
ble gjort i 2020 ved tilføyelse av vilkåret «må anses påkrevd».
Komiteen viser til
at statsråd Andreas Bjelland Eriksen har uttalt seg om forslaget
i brev til komiteen av 24. januar 2025. Utover statsrådens vurderinger
av representantforslaget forelegges en alternativ utforming av § 17
andre ledd. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at
Stortingets lovgivningsmakt er et kraftfullt virkemiddel når den
regulerer grensen for straffbarhet og griper inn i enkeltpersoners
rett til å forsvare liv og eiendom, og at samfunnet også er tjent
med et regelverk som balanserer vern av rovdyr mot konkrete farer
og tap for de som lever under dette krysspresset i sin hverdag og
i sin næring. Disse medlemmer viser
til at det kan ha uoversiktlige sider å lovgi ut fra enkelthendelser,
men vil samtidig fremheve at det er riktig og nødvendig at Stortinget
har en åpen, men overordnet diskusjon om virkningen av de lover
det vedtar, og ikke minst de derav følgende forskrifter som Stortinget
har overlatt til særdepartementene å utarbeide, og som det ikke
finnes noen samlet oversikt over. God lovgivning forutsetter at Stortinget
kan reagere på tilbakemeldinger om hvordan dets lovgivning virker
i det praktiske liv, også om loven har vært effektiv for å fremme
de målsettinger man så for seg da den ble vedtatt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener at erfaringene må bygge på en generell vurdering
av reguleringens formål og byrdefordeling mellom allmenne (abstrakte)
og private (konkrete) interesser, og ikke begi seg inn på singulær
lovgivning eller overprøving av konkrete rettsavgjørelser. I dette tilfellet
er det i og for seg ikke noen tvil om at lovanvendelsen er korrekt.
Hvis man etter dette finner resultatet urimelig, er det således
kvaliteten på lovgivningen en må ettergå. Men selve utformingen
av en forbedret lovregulering bør skje etter kvalitetssikret saksforberedelse
som fører frem til en lovproposisjon til Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og komme tilbake til Stortinget med forslag til endring av naturmangfoldlovens
nødvergerett til også å gjelde angrep som det er sannsynlig vil
være nær forestående.»
Disse medlemmer støtter
subsidiært flertallets innstilling.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti, mener
flere saker fra den senere tid har vist at nødvergebestemmelsen
ikke gir det nødvendige rom for straffritt å kunne forsvare sine
beitedyr og sin reinflokk mot rovdyrangrep. Det er eksempler på
strenge fengselsstraffer for eiere som i slike situasjoner har felt
fredet rovvilt, til tross for at alle handlingsalternativ som skremmeskudd,
flytting og bortjaging av rovviltet var prøvd, og hvor det var på
det rene at uten slik felling ville flere dyr ha blitt drept av rovviltet.
Også søknader om skadefellingstillatelser er blitt avslått.
Flertallet viser
til at en bjørnebinne med to unger, i mai 2022, drepte flere av
reinkalvene til en reineier. På tross av at reineier med hjelp av
andre reindriftsutøvere på snøscootere i tre døgn jaget binna 11
kilometer bort, kom hun likevel tilbake. Reineieren, som de siste årene
hadde mistet 40–60 pst. av kalvene, så ingen annen mulighet enn
å skyte både binna og ungene. Både tingretten og lagmannsretten
mente det ikke var et «pågående eller umiddelbart forestående angrep
på bufe og tamrein», og reineieren ble derfor ikke hørt i at han handlet
i nødverge. Han ble dømt til seks måneders ubetinget fengsel.
Flertallet viser
til at situasjonen før reineieren skjøt de tre bjørnene i mai 2022,
er oppsummert slik på side 11–12 i tingrettens dom:
«I dette tilfellet hadde bjørnene oppholdt
seg i kalvingsområdet over flere dager og tatt reinkalver. Bjørnene
ble på ettermiddagen/kvelden 20. mai 2022 jaget med seks snøscootere
over en lang strekning. Dette var så utmattende for den ene bjørnungen
at den måtte kjøres etter med scooter. Det ble etablert vakthold
ved Kjerdelsfjellet den aktuelle kvelden og natten. Før A dro fra
stedet, tente han opp en varde for at bjørnene skulle forstå at
det var mennesker på stedet. Til tross for foranstaltningene, gikk
binna og to av bjørnungene umiddelbart tilbake til kalvningslandet.
Allerede 21. mai 2022 var de i kalvingslandet og fortsatte å jakte
og drepe rein. Når A påtraff bjørnene 22. mai 2022 på toppen av
Kjerdelsfjellet, lå de og spiste på reinkalver. Tingretten legger
til grunn at bjørnene ikke var redde for mennesker og at de ville
ha kommet tilbake til kalvingslandet om de også var jaget bort på
nytt.
Da tiltalte skjøt bjørnene 22. mai 2022, hadde
det gått mellom tre kvarter og en time fra bjørnene lå og spiste
kalver. På gjerningstidspunktet lå bjørnene i lia og hvilte seg.
Tingretten legger til grunn som sikkert at bjørnene i løpet av kort
tid og senest innen noen få timer, igjen ville ha jaktet og drept
rein.»
Videre viser flertallet til
en liknende sak der en sauebonde, i april 2023, skjøt en gaupe som
var kommet innenfor innhegningen på gården, mens den jaget saueflokken.
Noen dager tidligere hadde den drept en sau med tre lam i magen.
Tingretten mente det ikke var en «umiddelbar og betydelig fare for
skade» på sauene, og at vilkårene for nødverge derfor ikke var til
stede. De mente han heller burde ha skutt varselskudd og jaget den
bort på nytt. Sauebonden ble dømt til 75 dagers ubetinget fengsel.
Saken ble anket, men lagmannsretten nektet å behandle skyldspørsmålet
på nytt. Flertallet påpeker at rovdyrene
i begge disse sakene hadde vist en tydelig atypisk atferd og oppholdt
seg over lengre tid i nærheten av mennesker uten å vise frykt.
Flertallet mener
at rettspraksisen viser at et angrep må være i gang, eller at angrepet
må være i ferd med å skje, for at en kan påberope seg nødverge.
Det er ikke ansett som tilstrekkelig for nødverge at det er på det
rene at viltet vil angripe i nær fremtid. Det er heller ikke ansett
tilstrekkelig at rovviltet allerede har tatt dyr og vil ta flere
dyr innen få timer. Avgjørende for domstolene har vært at et nytt
angrep da verken er «pågående» eller «umiddelbart forestående»,
og felling er dermed ansett som straffbart etter gjeldende rett.
Flertallet mener
at denne retts- og forvaltningspraksisen strider mot den alminnelige
rettsfølelse. Denne praksisen kan også oppleves som støtende for
dyreeiere som har som hovedoppgave å beskytte sine dyr mot farer,
jf. dyrevelferdsloven § 24. Flertallet mener
dagens lov, slik den praktiseres, ikke harmonerer med de grunnprinsipper
vår dyrevelferd bygger på. Derfor støtter flertallet at
naturmangfoldloven § 17 andre ledd om nødvergeretten endres.
Flertallet vil påpeke
at det må foreligge konkrete holdepunkter for at et rovdyrangrep
er nær forestående, og at dette bare kan avverges ved felling av
rovviltet. Slike holdepunkter kan for eksempel være en stadig nærhet
til husdyr eller tamrein, rovviltets konkrete atferd, om angrep
allerede har skjedd, om skremmeskudd eller bortjaging ikke har virket,
og antall forsøk og intensitet hvor man på andre vis har forsøkt
å avverge et angrep.
Flertallet er positive
til at klima- og miljøministeren, som et bidrag til en lovendring,
forela komiteen en alternativ utforming av bestemmelsen. I dette
alternativet er endringen av paragrafen begrenset til å gjelde rovdyr,
og avgrenset mot hund. Departementets lovtekniske løsning med tilføyelse
av et nytt punktum som utelukkende gjelder rovvilt, er en presisering flertallet støtter. Videre blir hovedgrepet
med å utvide forståelsen av hvilke situasjoner som utløser rett
til nødverge, stående i dette alternativet. Flertallet støtter derfor
denne utformingen av § 17 andre ledd.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:
«Vedtak til lov
om endring i naturmangfoldloven
I
I lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning
av naturens mangfold gjøres følgende endring:
§ 17 andre ledd skal lyde:
Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for
å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller
en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt når det må anses
påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep
på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe. Tilsvarende
kan eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, avlive rovvilt
når det må anses påkrevd på grunn av et pågående angrep på tamrein,
bufe, gris og fjørfe, eller fordi det er overveiende sannsynlig
at slikt angrep er nær forestående.
II
Loven trer i kraft 1. april 2025.»
Flertallet understreker
at denne formulering vil skape en bedre balanse mellom hensynet
til å sikre nødvendig vern av de rovdyrbestander Stortinget har
vedtatt vi skal ha i Norge, og hensynet til reindriftsinteressene, beitenæringen
og dyrevelferden.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet deler forslagsstillernes oppfatning
om at nødvergeparagrafen (§ 17) i naturmangfoldloven ikke er tydelig
nok til å sikre at personer kan beskytte sine dyr i nødverge. Disse medlemmer finner det bekymringsfullt
at lagmannsretten, i dommen forslagsstillerne viser til, la til
grunn at et nytt angrep kom til å skje, men grunnet ordlyden i naturmangfoldloven
§ 17 andre ledd hadde ikke eier lov til å avlive bjørnen, da angrepet ikke
kunne anses som «umiddelbart forestående».
Disse medlemmer mener
det er uholdbart og lite hensiktsmessig å kreve at dyreeier må overvåke
dyrene sine konstant i påvente av et angrep som kan defineres som
«umiddelbart forestående», selv når man sikkert kan legge til grunn
at et angrep kommer til å forekomme, for å beskytte dyrene sine.
På bakgrunn av dette er disse medlemmer positive
til en endring i naturmangfoldloven § 17 andre ledd som sikrer rettssikkerheten
for dyreeier og tydeliggjør eiers rett til å handle i nødverge.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at nødvergeparagrafen
i naturmangfoldloven ble endret i 2020 for å sikre at norsk lovverk
er i tråd med Norges forpliktelser etter Bernkonvensjonen. Disse medlemmer mener at det foreliggende
forslaget innebærer en betydelig risiko for å bryte de samme forpliktelsene.
Videre understreker disse
medlemmer at Stortinget ikke bør vedta lovendringer uten en
konsekvensutredning og ordinær saksbehandling gjennom relevante
faginstanser. Endringsforslag bør følge fastsatte prosedyrer, inkludert
behandling i forvaltningen og en alminnelig høringsrunde. Å fravike
dette vil være uansvarlig og svekke kvaliteten på lovarbeidet. Særlig
når et forslag kan utfordre Norges internasjonale forpliktelser, er
det avgjørende at forslaget gjennomgår en grundig vurdering før
en eventuell lovendring vedtas.
Disse medlemmer viser
til høringsinnspill fra blant annet WWF Norge, Birdlife Norge og
Naturvernforbundet, som utrykker bekymring for at forslaget kan bidra
til å svekke beskyttelsen av fredet rovvilt. Disse medlemmer mener
ordlyden som foreslås av forslagsstillerne fra Sosialistisk Venstreparti,
samt den alternative ordlyden som er foreslått av klima- og miljøministeren,
fremstår som utydelig og ikke egnet til å skille mellom reelle nødrettssituasjoner
og situasjoner som ikke er det. Disse medlemmer mener
dette understreker behovet for å unngå endringer uten nærmere konsekvensutredning.