Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes
og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland
og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud
og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati,
fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege
Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.
Komiteen er opptatt av at alle barn,
og deres foreldre, skal ha trygge, forutsigbare rammer i barnehagen.
Foreldre har i dag rett til barnehage for sitt barn, og denne rettigheten skal
det offentlige sørge for, og legge til rette for.
Komiteen er enig i at det må være
et lovverk som sørger for at barnets beste sikres i samhandlingen
både med kommunale og private barnehager.
Komiteen vil understreke at et godt
rettsvern er grunnleggende, og at foreldres opplevelse av barnehagen
er viktig for å skape gode hverdager for alle familier.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er viktig
med et mangfold av gode barnehager. Disse
medlemmer mener det viktigste ikke er hvem som leverer tjenestene,
men at kvaliteten er god, at foreldrenes valgfrihet sikres og at
barnehagene likebehandles. Samtidig mener disse
medlemmer at det er viktig at det stilles strenge kvalitetskrav,
føres økonomisk tilsyn og at barnets beste ivaretas i alle barnehager uavhengig
av eierforhold.
Disse medlemmer viser til at barnehageloven
med tilhørende regelverk ikke inneholder regler knyttet til oppsigelse
av barnehageplass, og at alminnelige kontraktsrettslige regler gjelder
i disse sakene. Disse medlemmer mener det
må være rom for å stille barnehagen kritiske spørsmål om barnehagetilbudet
uten risiko for at barnehageplassen blir sagt opp. Samtidig må man
ha tillit til at den enkelte barnehage håndhever en eventuell oppsigelse
av barnehageplassen i tråd med kontraktsvilkårene.
Disse medlemmer mener det allerede
foreligger en høy terskel for å si opp barnehageplassen til barn.
Det er normalt å fastsette at misligholdet må være vesentlig før
oppsigelse av plass kan skje. Disse medlemmer merker
seg Private Barnehagers Landsforbund (PBL) sitt høringsinnspill om
at de ikke er kjent med at det foreligger statistikk eller er gjort
nærmere undersøkelser om antall tilfeller i sektoren hvor barnehagen
sier opp en barnehageplass.
Disse medlemmer deler ikke forslagsstillerens
syn om at foreldre til barn i private barnehager har en svakere
posisjon overfor barnehagen enn foreldre til barn i kommunale barnehager.
Forskjellen mellom de prosessuelle rettighetene ved oppsigelse av
plass fra barnehagens side i kommunale og private barnehager er
at kommunale barnehager er underlagt forvaltningsloven, mens private
barnehager følger alminnelige kontraktsrettslige regler. Disse medlemmer har forståelse for at
det er en økt belastning for foreldre i private barnehager å gå
til domstolene for å få oppsigelsen overprøvd, sammenlignet med
foreldre i kommunale barnehager, som kan gå gjennom det forvaltningsrettslige
klagesystemet. Samtidig har familiene rett på barnehageplass i en
kommunal barnehage dersom en privat barnehage sier opp plassen. Gjennom
denne muligheten er familien fortsatt sikret en barnehageplass.
Disse medlemmer viser til at hensynet
til barnets beste er et grunnleggende hensyn i alle handlinger og
avgjørelser som gjelder barn i barnehagen, og viser til barnehagelovens
§ 3. Disse medlemmer mener derfor at
det ikke er behov for å presisere dette ytterligere i saker om oppsigelse av
barnehageplass.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil fremheve betydningen
av engasjerte foreldre som involverer seg i innholdet og tilbudet
deres barn får i både private og kommunale barnehager. Det skal
være åpenhet og mulighet for å gi tilbakemeldinger og stille kritiske
spørsmål dersom man mener tilbudet ikke er tilstrekkelig. Et godt
og tillitsfullt samarbeid mellom barnehage og foreldre er avgjørende
for trygghet og kvalitet i barnehagen.
Disse medlemmervil
også understreke valgfriheten i dagens system, der foreldre selv
kan velge hvilken barnehage de ønsker. Noen foreldre velger barnehage
basert på innholdet i tilbudet, andre fordi eldre søsken allerede
går der, eller på grunn av nærhet. I tillegg til den belastningen
det medfører for et barn å måtte bytte barnehage, er det svært uheldig dersom
en familie må bytte barnehage mot sin vilje.
Disse medlemmer ønsker videre å fremheve
det kommunale ansvaret for å gi barn med rett til barnehageplass et
tilbud. At den enkelte barnehage har egne vedtekter som fastsetter
vilkår, er en avtale mellom barnehagen og foreldrene og reguleres
som et privatrettslig forhold. Dette kan imidlertid by på utfordringer
dersom en barnehage sier opp en barnehageplass, særlig med tanke
på de prinsipielle spørsmålene som oppstår i skjæringspunktet mellom
et privat avtaleforhold, retten til barnehageplass og de negative
konsekvensene for et barn som mister plassen sin.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre
en samlet vurdering av om barnets beste er godt nok ivaretatt i
regelverket ved oppsigelse av barnehageplass, og ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til
grunngjevinga i forslaget. Grunnleggjande sett handlar dette om
å vareta våre barn som går i barnehagar finansiert av fellesskapen
og foreldrebetaling. Den omtalte NRK-saka med eit barn som mista
plassen i sin private barnehage i Åsgårdstrand viser kva som kan vera
konsekvensen av å stilla kritiske spørsmål knytt til drift av barnehagen.
Private Barnehagers Landsforbund (PBL) stadfesta overfor NRK 24. oktober
2024 at dei kjenner til liknande saker som den frå Åsgårdstrand.
Desse medlemene meiner at dette tyder
på at det ikkje berre er manglande betaling som fører til at barn
blir oppsagte, slik PBL påstår i sitt høyringsinnspel. Det bør også leggjast
vekt på at både FUB og Skolelederforbundet støttar forslaget i sine
høyringsinnspel i saka.
Desse medlemene vil vise til svarbrevet
frå statsråden kor det står:
«Den enkelte barnehages vedtekter og praktiseringen av disse
er en del av kontraktsvilkårene mellom foreldre og barnehageeier.
Håndhevelse av regler om oppsigelse som følger av den enkelte barnehages
vedtekter, eller av kontrakten mellom foreldre og barnehagen, anses
ikke som offentlig myndighetsutøvelse, og omfattes ikke av forvaltningsloven.
Dette gjelder både for kommunale og private barnehager. Ei slik lovtolking
legg til grunn forvaltningslova sine kapittel IV-VI, men ser bort
frå lovas kapittel I-III og ‘ulovfestet allminnelig forvaltningsrett’.
Det gjeld mellom anna ulovfesta krav til god forvaltingsskikk, eit
forbod mot usakleg forskjellsbehandling og/eller å trekkja inn utanforliggjande
omsyn i avgjerda. Desse regla gjeld generelt ved utøving av privatautonomi
i forholdet mellom foreldre og ein barnehage som leverer tenester
på det offentlege sine vegner, sjølv om det ikkje er tale om ‘offentlig
myndighetsutøvelse’.»
Slik desse medlemene ser det er det
ikkje nødvendigvis semje om korleis lovverket skal tolkast i slike
saker. Som omtalt i forslaget er ikkje denne problemstillinga ny.
Allereie i 2012 blei maktforholdet mellom barnehageeigar og foreldre
omtalt som problematisk i saker der foreldre vil ta sivilprosessuelle
skritt, av Barnehagelovsutvalet (NOU 2012). Utvalet konkluderte
mellom anna med at:
«... det derfor [er] nødvendig at barnehageloven legger
til rette for at foreldrene, innenfor en offentlig ramme, kan få vurdert
og avgjort hvorvidt deler av et barnehagetilbud er i samsvar med
loven.»
Det viktigaste i denne saka er uansett det prinsipielle knytt
til at foreldre med barn i private barnehagar løper ein større risiko
i tilfelle der dei vil ta opp problematiske sider ved drifta. Det
er også svært problematisk at den part som blir hardast ramma ved
oppseiing er barnet.
På denne bakgrunn fremjar desse medlemene følgjande
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram forslag til lovendringer som sikrer foreldre til barn i alle
barnehager de samme prosessuelle rettighetene ved oppsigelse av
plass fra barnehagens side, enten barnehagen er privat eller kommunalt
eid.»
«Stortinget ber regjeringen legge
fram forslag til nødvendige endringer som sikrer at det er en felles,
høy terskel i alle barnehager for å si opp barns plass fra barnehagens
side, og at hensynet til barnet og barnets beste må veies tyngst
når dette vurderes.»
Desse medlemene vil
minne om at partiet Høgre har uttalt til NRK (29. oktober 2024)
at dei ønskjer gjennomgang av «lover og forskrifter for å hindre
lignende saker som den i Åsgårdstrand». Vidare merker desse medlemene seg at medlemmane i komiteen
frå Høgre viser til at barn som blir sagde opp av ein privat barnehage,
alltids har rett til plass i ein kommunal barnehage viss foreldra
ikkje vil eller kan ta saka gjennom rettssystemet. Desse
medlemene har tidlegare notert seg at Høgre har eit rørande
engasjement for likebehandling av private barnehagar i spørsmål
om like krav og rammer. I lys av dette ser ikkje desse
medlemene nokon grun til at det ikkje skal vera like reglar
og rettar for prosessar kring oppseiing av plass, slik at likebehandling
også gjeld for foreldrane.