Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen,
fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen,
fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen
og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank
Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre,
André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 8:31 S (2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen,
Silje Hjemdal, Dagfinn Henrik Olsen, Hans Andreas Limi og Marius Arion
Nilsen om fritt valg av kjøretøy og kjøretøyberedskap.
Komiteen viser videre
til statsrådens svarbrev av 23. desember 2024. I brevet vises det
til at forslagene ble sendt til Statens vegvesen den 6. desember
2024 for vurdering.
Komiteen merker
seg at forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse
til veitransport har et avgrenset virkeområde. Forskriften omfatter
ikke kjøretøy som hovedsakelig er bygget for Forsvaret. Forskriften
gjelder heller ikke for kjøretøy til Sivilforsvaret, tolletaten,
brannvesen og politi. Det er også andre unntak, deriblant kjøretøy
til personer med nedsatt funksjonsevne.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til statsrådens svarbrev av
23. desember 2024 og vil understreke at overgang til nullutslippstransport
er et helt sentralt tiltak for å kutte klimagassutslipp. Flertallet viser også til at det ikke
foreligger noe forslag om å forby fossildrevne biler etter 2025.
Flertallet viser
til at forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse
til veitransport er viktig for å fremme nullutslippsløsninger i
veitransporten. Forskriften inneholder også en avgrensning ved at kjøretøy
som hovedsakelig er bygget for Forsvaret, Sivilforsvaret, tolletaten,
brannvesen, ambulanse og politi, er unntatt.
Flertallet viser
også til at forslag 2 i representantforslaget er nøyaktig og ordrett
likelydende med forslag som Fremskrittspartiet fremmet i januar
2024 – Dokument 8:73 S (2023–2024). Forslaget fikk kun Fremskrittspartiets
stemmer både ved komitébehandling og stortingsbehandling. Ved komitébehandlingen
av forslaget uttrykte flertallet i Innst. 245 S (2023–2024):
«Det offentlige må ta en lederposisjon
hvis man skal greie å omstille transportsektoren, og flertallet
mener derfor at forskriften bør stå slik den er i sin nåværende form.»
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, mener
adgangen fylkeskommunen har til å stille miljøkrav, er et viktig
virkemiddel for å fremme omstilling og kutte utslipp i transportsektoren
i tråd med vedtatte mål. Dette flertallet vil
påpeke at lokale miljøkrav ikke bare handler om utslippsreduksjoner, men
også er et viktig virkemiddel i arbeidet med å bedre luftkvaliteten
i byene. Dette flertallet viser for
øvrig til statsrådens svarbrev, hvor det påpekes at fylkeskommunen
har anledning til å legge vekt på hensynet til beredskap i utformingen
av miljøkrav og kollektivtransporten, og ser ikke behov for ytterligere
statlige krav.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til statsrådens svarbrev av 23. desember 2024,
der det bekreftes at det vil være tillatt med forskjellige drivlinjer
i nybilmarkedet også i tiden som kommer. Disse
medlemmer mener imidlertid at regjeringens kraftige avgiftsøkninger
for bensin-, diesel- og hybridbiler har mange likhetstrekk med en
forbudsregulering. Bilmodeller som tidligere var et godt alternativ
for mange bilkjøpere, prises nå politisk ut av markedet og begrenser
folks frihet og valgmuligheter. Disse medlemmer vil
her vise til at særlig ladbare biler har fått ekstreme avgiftsøkninger
i denne regjeringens virketid. Dette er en uansvarlig avgiftspolitikk
som bidrar til et nybilmarked preget av teknologimonopol og forhindrer
en sunn konkurranse mellom drivlinjer der alle kan ha sine fordeler
fra et forbrukerperspektiv. Regjeringens avgiftspolitikk gjør det
norske nybilmarkedet fattigere og tvinger mange bilkjøpere til bruktmarkedet
dersom man ikke kan akseptere dagens elbilers bruksbegrensninger
når det gjelder rekkevidde og ladetid. Disse
medlemmer mener at folk selv skal ha frihet til å velge kjøretøy
og drivlinje etter eget behov, og at dette ikke skal bestemmes av
politikere og byråkrater.
Disse medlemmer viser
til at den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at det nå er mer
oppmerksomhet rundt samfunnets beredskap. Regjeringen har denne
sesjonen lagt frem Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen. Disse medlemmer mener at en mangel i
meldingen er sviktende omtale av kjøretøyberedskap. Det er eksempelvis
umulig å evakuere befolkning med tog og buss på strøm når strømnettet
er slått ut. Regjeringen gjennomfører en ukritisk elektrifisering
av den norske transportsektoren, og disse medlemmer mener
det er manglende oppmerksomhet rundt negative utslag av et teknologimonopol.
Innskrenket forbrukerfrihet, og beredskapselementet knyttet til
å ha flere drivlinjer må hensyntas. Disse medlemmer mener
at Forsvarets rekvisisjonsordning for blant annet kjøretøy er et
praktisk eksempel på denne problemstillingen. Av 14 000 kjøretøy
som nå blir rekvirert, er så godt som alle bensin-, diesel- eller
hybridkjøretøy. Disse medlemmer mener
det er grunn til å tro at dersom 2025-målsettingen om teknologimonopol
får fortsette, kan det over tid bli vanskelig å finne kjøretøy med
en drivlinje som er brukbare ved beredskapsbehov.
Disse medlemmer mener
dette også gjør at de problematiske sidene ved forskrift om utslippskrav
til kjøretøy ved offentlig anskaffelse har fornyet interesse. Disse medlemmer har merket seg statsrådens svarbrev,
der det fremkommer at kjøretøy bygget eksempelvis for Forsvaret,
politi og brannvesen, ikke omfattes av kravene. Disse
medlemmer mener imidlertid at kjøretøy som skal brukes eksempelvis
til vann- og avløpstjenester og helse- og omsorgstjenester, også dekker
tjenester som er del av samfunnets beredskap. Disse
medlemmer mener at når hovedhensynet er å styrke samfunnets
beredskap, så må bestemmelser som kan ha motsatt effekt, vike. Disse medlemmer mener at tilsvarende
må gjelde for lokale bestemmelser om teknologimonopol i kollektivtrafikken.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for fortsatt nysalg av bensin-, diesel- og hybridbiler
også etter 2025.»
«Stortinget ber regjeringen
oppheve forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse
til veitransport.»
«Stortinget ber regjeringen
stille beredskapskrav til fylkeskommunene ved tilretteleggingen
av kollektivtransporten, for blant annet å unngå bestemmelser om teknologimonopol
for drosjevirksomhet.»