2.1 Forhistorie

Stortingets tilbygg mot Akersgata sto ferdig i 1956 og er et kulturminne med nasjonal symbolverdi. Tilbygget er i dag hovedsakelig et kontorbygg for stortingsrepresentanter. Bygget skal sikre funksjonelle og trygge arbeidsforhold for representantene og understøtte det parlamentariske arbeidet på Stortinget.

Tilbygget har et betydelig teknisk vedlikeholdsetterslep, der VVS- og elektroinstallasjoner er utgått på levetid og nærmer seg funksjonssvikt. Uten oppgraderinger kan man risikere brudd på arbeidsmiljøloven eller at teknisk svikt fører til stengning av arealer. Samtidig er det avdekket svakheter ved brannsikkerheten som i kombinasjon med de tekniske avvikene utgjør en risiko for verneverdiene i dette kulturhistorisk viktige bygget.

Det er også identifisert mangler knyttet til fysisk sikring, og inngangen har kapasitetsutfordringer når den er i bruk. I en tid med forsterket trusselnivå, samtidig som åpenhet mot befolkningen er viktig, er ikke denne situasjonen tilfredsstillende.

I sammenheng med behov for rehabilitering av tilbygget mot Akersgata er det også vurdert om det samtidig bør gjøres grep for å bedre arealeffektiviteten i den samlede bygningsmassen til Stortinget. I dag leier Stortinget lokaler for komité- og høringsaktivitet i det private markedet, for tiden primært i Akersgata 18 («komitéhuset»). Det er synliggjort at arealbehovet kan imøtekommes i Stortingets eide bygningsmasse, slik at behovet for ekstern leie kan reduseres. Dette vil i så fall kreve bygningsmessige tilpasninger.

Arbeidet med forberedelse av rehabilitering av tilbygget har en forhistorie helt tilbake til 2011. Byggeprosjektet Prinsens gate 26 og ny innkjøringstunnel til stortingsgarasjen ble besluttet prioritert, og rehabilitering av tilbygget ble derfor utsatt til dette prosjektet var ferdigstilt. Siden 2019 er det gjort et arbeid med tilstandskartlegging og utredning, før det ble bestilt en konseptvalgutredning fra Statsbygg. Parallelt ble det igangsatt en konseptvalgutredning for vurdering av hvordan lokalbehovet for komitéarbeid og høringer skal ivaretas etter at nåværende leiekontrakt i Akersgata 18 utløper i 2029. Da det ble identifisert mulige synergieffekter mellom de to utredningene, ble de slått sammen til én konseptvalgutredning.

Statsbygg leverte 27. november 2023 konseptvalgutredningen «Tilbygget mot Akersgata og lokalbehov for komitéarbeid og høringer». Konseptvalgutredningen fra Statsbygg ble kvalitetssikret (KS1) av Holte Consulting og Menon Economics. KS1-rapporten ble mottatt 2. april 2024. KS1-rapporten estimerte gjennomgående noe lavere investeringskostnader enn konseptvalgutredningen.

2.2 Alternativ for videre utredning

Våren 2024 gjennomførte presidentskapet flere konsultasjoner med de parlamentariske lederne om prosjektet, jf. Stortingets forretningsorden § 9 a andre ledd. Samlet tilbakemelding fra de parlamentariske lederne var at de ønsket å beholde parlamentarisk kjernevirksomhet i form av kontorer til stortingsrepresentanter og partigrupper i tilbygget, at det skulle gjennomføres et nøkternt prosjekt med fokus på det som er nødvendig for rehabilitering av tilbygget, og at det skulle tas sikte på nøkternhet i valg av løsninger og gjennomføringsmåte.

Med bakgrunn i vurdering av konseptvalgutredningen, den eksterne kvalitetssikringen og konsultasjonene med parlamentariske ledere konkluderte presidentskapet med at den videre utredningen skulle ta utgangspunkt i å videreføre tilbygget som kontorbygg, og at det skulle tas sikte på en nøktern rehabilitering i henhold til tilstands- og sikringsanalyse med ambisjon om energieffektivisering og tiltak for forbedring av universell utforming. Dette er synliggjort i oppdraget gitt Statsbygg om videre utredning i avklaringsfasen på basis av konsept 1 fra KVU- og KS1-rapportene.

Alternativer fra konseptvalgutredningen som var mer omfattende, ble det følgelig ikke gått videre med. De ville innebære omfattende ombygning i tillegg til rehabilitering av tilbygget. Herunder ville de innebære innplassering av komitérom og/eller høringsaler i tilbygget og andre deler av eid bygningsmasse, med betydelig høyere investeringskostnader enn det valgte alternativet, men med reduserte leiekostnader på sikt.

2.3 Forberedelse av forprosjekt

2.3.1 Innledning

Statsbygg fikk i juli 2024 i oppdrag å utrede grunnlaget for et forprosjekt basert på alternativet som bygger på konsept 1. Dette er den såkalte avklaringsfasen, som avsluttes med at Statsbygg innen 30. mars 2025 skal levere en rapport om oppstart av forprosjekt (OFP). Kostnadsestimatene i denne innstillingen er basert på tall fra dette arbeidet, som var klare 15. januar 2025. Rapporten fra Statsbygg vil bli formidlet til finanskomiteen i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2025.

I oppdragsbrevet til Statsbygg for avklaringsfasen er det presisert at rehabiliteringen av tilbygget skal ta sikte på en nøktern standard, som innebærer løsninger som oppfyller, men ikke overoppfyller, ordinære myndighetskrav. Funksjonalitet skal prioriteres fremfor kostnadsdrivende designløsninger. Det skal arbeides videre med prosjektets omfang og innhold for å redusere den øvre kostnadsrammen fra KS1-rapporten. I de tilfeller der verneplan for tilbygget kommer i konflikt med nye tekniske løsninger eller funksjonalitet, eller er vesentlig kostnadsdrivende, skal alternative vurderinger legges frem for oppdragsgiver. Der det kan velges løsninger med lav miljøbelastning, skal disse velges, såfremt dette er kostnadsmessig forsvarlig.

2.3.2 Beskrivelse av forprosjektet

Foreløpig rapport om oppstart av forprosjektet (OFP-rapport), mottatt 15. januar 2025 fra Statsbygg, omfatter beskrivelse av utviklingen fra konseptvalgutredning til prosjekt, beskrivelse av stedspesifikke og planfaglige forhold, av prosjektomfang, gjennomføringsstrategi samt estimerte kostnader og definerte usikkerheter.

I avklaringsfasen har det vært fokus på videre utredning av teknisk tilstand, sikkerhetsavklaringer, problemstillinger rundt vern og miljøambisjoner. Det er identifisert utfordringer knyttet til grunnforhold, og innhenting av informasjon om alunskiferproblematikk har vært prioritert. Det er opprettet dialog med offentlige myndigheter vedrørende de ovennevnte problemstillingene. Usikkerheten som er identifisert i prosjektet, knytter seg hovedsakelig til tilstanden og grensesnittene i eksisterende bygg, sikkerhetskrav, vern og gjennomføring. Statsbygg konkluderer med at prosjektet svarer på de prosjektutløsende behovene knyttet til byggets utdaterte tekniske tilstand, svakheter i brannsikkerheten, kapasitetsutfordringer i inngangspartiet og sikkerhetsmessige sårbarheter og er tilstrekkelig avklart til å kunne anbefales tatt videre i forprosjektfasen.

I forprosjektfasen vil prosjektet videreutvikles og planlegges videre basert på avklaringsfasen samt eventuelle presiseringer fra Stortinget. Statsbygg har vurdert samspillsentreprise som den best egnede kontraktstrategien. Utarbeidelse av konkurransegrunnlag for kontrahering av entreprenør og eventuelle rådgivere vil utgjøre første del av forprosjektet. Ferdig forprosjekt vil danne grunnlaget for forslag til kostnads- og styringsramme for gjennomføring av rehabiliteringen.

Forslag om eventuell gjennomføring og finansiering av gjennomføringsfasen vil etter planen bli lagt frem for Stortinget i 2027 basert på de avklaringene som skal gjøres i forprosjektet. Antatt start for gjennomføringsfasen er høsten 2027 og start for byggearbeider januar 2028, forutsatt Stortingets vedtak om dette.

2.3.3 Kostnader til forprosjektet

Forprosjektet er av Statsbygg estimert til å koste 52 mill. kroner. Stortingets interne kostnader kommer i tillegg og er for forprosjektfasen estimert til 20 mill. kroner.

Totale kostnader ved forprosjektet er da estimert til 72 mill. kroner. Forslag om finansiering av forprosjektfasen vil bli lagt frem for Stortinget som del av forslag til revidert nasjonalbudsjett i mai 2025.

2.3.4 Foreløpige estimater for hele prosjektet

Som en del av arbeidet med å utrede grunnlaget for forprosjektet har Statsbygg gjort oppdaterte estimater med foreløpige tall for hele prosjektet. Nytt i løpet av den pågående avklaringsfasen er at Statsbygg har identifisert usikkerheter knyttet til grunnforhold under tilbygget. Dette er tatt med i de oppdaterte estimatene for prosjektet.

Et sentralt formål med forprosjektet er å redusere usikkerhet i gjennomføringen av prosjektet. Estimatene for totalkostnadene som er omtalt i denne innstillingen, er foreløpige, og forprosjektet vil redusere den usikkerheten som foreligger på det nåværende stadiet av prosjektet. Spennet i kostnadsestimatet, samt estimerte kostnader for P50 og P85, vil dermed kunne reduseres før det skal fattes beslutning om gjennomføring og investeringsbeslutning for gjennomføringsfasen.

Oppdaterte estimater fra Statsbygg for prosjektet gir P50 lik 1 160 mill. kroner og P85 lik 1 440 mill. kroner. P50 er styringsrammen og betyr at det er 50 prosent sannsynlighet for at kostnadene ikke overskrider denne summen. P85 er kostnadsrammen og betyr at det er 85 prosent sannsynlighet for at kostnadene ikke overskrider denne summen. Estimatene er prisjustert per oktober 2024. Forprosjektet inngår i disse summene.

Interne prosjektkostnader for Stortingets administrasjon som påløper i gjennomføringsfasen av byggeprosjektet, kommer i tillegg til Statsbyggs estimater og vil utredes nærmere i løpet av forprosjektfasen. Anslaget per nå er usikkert. Presidentskapet vil bli holdt løpende orientert om utviklingen i de interne prosjektkostnadene.

3.1 Behovet for rehabilitering

Presidentskapet viser til at behovet for rehabilitering av tilbygget er godt dokumentert. Dersom det ikke gjennomføres en rehabilitering, er det sannsynlig at bygget på et tidspunkt får mangelfull funksjonalitet eller må stenge på grunn av manglende oppfyllelse av lovbestemte krav til brannsikring, inneklima, teknisk drift mv. Presidentskapet mener det er viktig at Stortinget som eiendomsforvalter følger lovbestemte krav på linje med samfunnet for øvrig, og at brukerne av tilbygget er sikret gode arbeidsforhold. Tilbygget er et verneverdig bygg med stor nasjonalhistorisk verdi og høy symbolverdi. Uten en rehabilitering vil antikvariske verdier forringes.

Presidentskapet viser også til at tilbygget må ivareta sikkerhetsbehov på en god måte, slik at krav til sikkerhet ved utøvelse av parlamentariske funksjoner kan ivaretas, og slik at alle brukere av bygget kan føle seg trygge. Dette er særlig viktig i en skjerpet global sikkerhetssituasjon. Det er videre viktig å oppfylle gjeldende krav til universell utforming. En rehabilitering av tilbygget må ivareta alle disse aspektene.

3.2 Et nøkternt prosjekt

Presidentskapet mener det er viktig at Stortinget utviser nøkternhet i sine bygge- og rehabiliteringsprosjekter, og at konseptalternativene som er begrenset til å omfatte rehabilitering av tilbygget, best ivaretar det. Presidentskapet mener det har vært nødvendig og nyttig å få et helhetlig bilde av mulighetene gjennom å få vurdert flere alternativer i konseptvalgutredningen og KS1-rapporten. Samtidig er det slik at begrensning av kostnader og et ønske om nøkternhet er avgjørende for hva presidentskapet ønsker å gå videre med. Presidentskapet har ved vurderingen av dette også lagt vekt på innspill fra konsultasjoner med de parlamentariske lederne.

Presidentskapet har på denne bakgrunn valgt å gå videre med konsept 1 fra KVU- og KS1-rapportene, som innebærer en rehabilitering av tilbygget i henhold til tilstandsanalysen og sikringsanalysen og en økt ambisjon om energieffektivisering. I konseptet ligger også tiltak for universell utforming. Presidentskapet har lagt vekt på at det med dette alternativet vil gjennomføres en nødvendig totalrehabilitering, samtidig som alternativet legger opp til en nøktern standard og at det bare gjennomføres nødvendige utbedringer.

Presidentskapet mener at de konseptene som hadde som vesentlige elementer at det skulle gjøres betydelige grep i øvrig bygningsmasse og relativt omfat-tende ombygninger i tilbygget, er for kostbare.

3.3 Forprosjekt og tiltak for å redusere kostnadene

Presidentskapet ber i innstillingen om Stortingets samtykke til at det gjennomføres et forprosjekt for rehabilitering av Stortingets tilbygg mot Akersgata basert på at de samme kontor- og servicefunksjoner som i dag videreføres. Presidentskapet viser til at det er lagt opp til at vedtak om finansiering av forprosjektet vil bli fattet under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2025.

Presidentskapet viser til at prosjektet fortsatt er i en tidlig fase, og at det derfor fortsatt er usikkerhet knyttet til endelig kostnadsnivå. Det er et vesentlig formål med den videre forprosjekteringen å redusere denne usikkerheten og avklare kostnadsnivået nærmere. Presidentskapet vil i det videre arbeidet med prosjektet sørge for at det søkes å finne reduksjoner av prosjektomfanget og kostnadene, samtidig som det gjøres en nødvendig rehabilitering. Videre legger presidentskapet til grunn at rehabiliteringen skal være basert på en nøktern standard og løsninger som oppfyller, men ikke overoppfyller, ordinære myndighetskrav.

Presidentskapet viser til at forslag om eventuell gjennomføring og finansiering av gjennomføringsfasen av prosjektet etter planen vil bli lagt frem for Stortinget i 2027. Det skal da fastsettes en kostnadsramme for rehabiliteringen, blant annet basert på de avklaringer og usikkerhetsreduksjoner som gjøres i forprosjektfasen.

Presidentskapet mener at det i forprosjektfasen må ligge som en klar forutsetning at byggekostnadene ikke skal overstige 1,2 mrd. kroner (2024-kroner). Dersom det i forprosjektfasen fremkommer opplysninger eller forhold som gjør det vanskelig å holde byggekostnadene innenfor denne rammen, skal presidentskapet forelegges forslag til kutt i rehabiliteringsprosjektet.

Den angitte rammen omfatter interne prosjektkostnader i Stortingets administrasjon som er nødvendige for gjennomføring av byggeprosjektet. Også disse vil bli nærmere utredet i forprosjektfasen og vil synliggjøres i innstillingen om gjennomføring og finansiering av gjennomføringsfasen, som etter planen vil bli lagt frem for Stortinget i 2027.

Presidentskapet vil også ha fokus på god brukerinvolvering og kommunikasjon i det videre arbeidet, både i planleggings- og gjennomføringsfasen. Herunder vil presidentskapet sørge for at det blir gode løsninger for alternativ lokalisering av representanter og andre som benytter tilbygget, mens rehabiliteringen pågår.

3.4 Elementer som tas ut av prosjektet

Når det gjelder elementer som er besluttet tatt ut av prosjektet, herunder etablering av komitérom i tilbygget, mener presidentskapet det ikke er et stort behov for at komitérom skal ligge nærmere stortingssalen enn i dag. Det samme gjelder høringssalene.

Presidentskapet vil sørge for at administrasjonen gjennom løpende arbeid med effektiv arealutnyttelse og bærekraftig arealforvaltning vil se på muligheter for merbruk eller flerbruk av komitérom. Dagens komitérom kan vurderes utnyttet som møterom for andre formål når komiteene ikke benytter disse. Det kan også vurderes mulighet for etablering av komitérom i stortingskvartalet i forbindelse med kommende behov for rehabilitering/tilpasning av denne bygningsmassen. Det samme gjelder gode arealer for høringer. Presidentskapet vil sørge for at muligheter for redusert innleie av lokaler vil bli fulgt opp gjennom nærmere vurderinger i Stortingets administrasjon.