Tilgang til kapital, kompetanse og nettverk

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at stortingsmeldingen skal legge til rette for å gi gründere og oppstartsbedrifter bedre tilgang til de tre mest sentrale byggesteinene på veien fra idé til bedrift; kapital, kompetanse og nettverk. Meldingen inneholder 53 tiltak for å svare på behovene som gründere og oppstartsbedrifter har. Flertallet ser det som viktig å utvikle treffsikre ordninger som bidrar til både finansiering og kompetanse i en krevende oppstartsfase. Det er også viktig å sikre oppstartsbedrifter tilgang til nettverk som støtter og legger til rette for samarbeid både nasjonalt og internasjonalt.

Flertallet merker seg at et velfungerende kapitalmarked er avgjørende for økonomisk vekst og omstillingsevne. Selv om det norske kapitalmarkedet samlet sett fungerer godt, kan det være krevende for gründere og oppstartsbedrifter å hente inn privat kapital fra investorer og banker. Det næringsrettede virkemiddelapparatet har som intensjon å kompensere for det private markedets manglende tilbud til samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter.

Flertallet ser at gründere trenger et bredt spekter av kompetanse. Tilgang til kompetanse vil bidra til å redusere barrierer ved å starte egen bedrift og øke sannsynligheten for at de levedyktige ideene overlever. Det er derfor viktig med et utdanningssystem og virkemiddelapparat som kan tilby opplæring, kurs, veiledning og studier som samsvarer med kompetansebehovet. Tilgang til kompetanse fra andre land kan også være en sentral kilde for å imøtekomme dette behovet.

Flertallet viser til at tilgang på arenaer, møteplasser og nettverk blir fremhevet som viktig for at gründerbedrifter skal overleve og vokse. Slike arenaer kan gi gründere tilgang til kompetanse, erfaring og nettverk av investorer, kunder og samarbeidspartnere. En stor andel av nettverksaktørene er direkte eller indirekte knyttet til det næringsrettede virkemiddelapparatet eller andre deler av offentlig sektor. Flertallet viser til at mange gründere fremhever betydningen av gode møteplasser, og at det er viktig at det samlede tilbudet er godt koordinert og riktig dimensjonert ut fra behovene i hele landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at tilgang på kapital kan være et hinder for gründere i vekstfasen. Fellesskapet må stille opp, redusere risikoen og øke tilgangen på tidlig kapital. Det er for mange bedrifter som ikke klarer overgangen fra oppstartsfase til vekstfase. Virkemiddelapparatet må være relevant også for vekstbedrifter.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at virkemidler som Innovasjon Norge, Siva, Norges forskningsråd, DOGA, Skattefunn, Investinor, Nysnø m.m. spiller en viktig rolle i å legge til rette for nyoppstartede bedrifter. Ifølge beregninger fra Innovasjon Norge mener 96 pst. av bedriftene som har vært i kontakt med apparatet, at støtten var utslagsgivende for at de fikk gjennomført prosjektet sitt. Samtidig rapporterer Innovasjon Norge at én krone fra virkemiddelapparatet matches av halvannen krone i private investeringer.¹ Dette viser at det offentlige virkemiddelapparatet bidrar til økte investeringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at virkemidler som Investinor er viktig for å bedre kapitaltilgangen i et tidligfase-marked, ved å investere risikokapital sammen med private investorer. Disse medlemmer er derfor positive til at regjeringen har styrket finansieringsvirkemidler særlig rettet mot oppstartsbedrifter med vekstpotensial, og gitt Investinor et nytt oppdrag i partnerskap med private eiere som pensjonskasser for å bedre kapitaltilgangen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det viktigste tiltaket for å styrke bedriftenes tilgang på kapital må skje gjennom lettelser i eierbeskatningen. Kapital er nødvendig for etablering av nye bedrifter og videreutvikling av eksisterende bedrifter. Mange oppstartsbedrifter er helt avhengig av kapital i ulike vekstfaser, og den økte eierbeskatningen som har vært, svekker tilgangen på norsk privat kapital og gjør det vanskeligere å drive og skalere virksomhet i Norge. Disse medlemmer viser til at en forbedret ordning med skattefradrag for investeringer i oppstartsselskaper også kan gjøre det mer attraktivt for nordmenn å investere i disse selskapene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at det er et stort udekket kompetansebehov i norsk næringsliv. Ifølge NHOs kompetansebarometer er det et spesielt stort behov innen IKT/Teknologi. Samfunnsøkonomisk analyse beregnet i 2021 at Norge i 2030 vil mangle 40 000 med IT-utdannelse. Disse medlemmer mener at det derfor er viktig at universitetene og høyskolene tilpasser antall studieplasser og studieprogram til arbeidslivets behov.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at mange oppstartsbedrifter, for å være konkurransedyktige, bør ha bedre mulighet til å benytte seg av opsjoner for å tiltrekke seg og beholde kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser samtidig til at regjeringens endringer i innleieregelverket har gjort det vanskeligere for mange å leie inn nødvendig kompetanse for å dekke midlertidige behov. Blant annet har mange selvstendige konsulenter, som gjerne leverer tjenester innen IT og teknologi, hatt utfordringer med å tilby sine tjenester.

Disse medlemmer viser til at en annen konsekvens av at mange norske investorer og gründere flytter ut av Norge, er at det norske økosystemet oppstartsbedriftene opererer i, blir mindre, og det svekker den potensielle kunnskapsutvekslingen som kunne vært mellom de menneskene og selskapene. Kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom gründere har i mange tilfeller vært utløsende for ny innovasjon, og når den humankapitalen reduseres, svekkes også næringsutviklingen.

Disse medlemmer viser til tidligere merknader knyttet til den drastiske økningen i eierskapsbeskatningen under Arbeiderpartiets og Senterpartiets regjeringsperiode, og at denne formen for eierskapsbeskatning er med på å svekke selskapers kapitaltilgang. Disse medlemmer vil også påpeke den politiske risikoen knyttet til å investere i Norge, som følge av brå, omveltende, tilbakevirkende og mangelfullt utredede skatteendringer, der konsekvensen er at Norge som investeringsmarked taper konkurransekraft mot andre markeder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at tilgang på kvalifisert arbeidskraft er viktig for utvikling og etablering av norske bedrifter, og at svingningene i etterspørselen gjør at tilgangen på kvalifisert arbeidskraft kan være mangelfull. Flertallet mener Norge skal være et land som er attraktivt å etablere og utvikle virksomhet i, og mener forenklinger som tilgjengeliggjør arbeidskraft, underbygger denne visjonen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener at tilgang til høykompetent spisskompetanse er kritisk for teknologitunge oppstartsbedrifter med høy innovasjonshøyde. Lang behandlingstid for oppholdstillatelser for arbeidskraft fra utenfor EØS skaper unødige flaskehalser, forsinker utvikling og svekker konkurransekraften, ettersom selskapene risikerer å miste nøkkelkompetanse til land med raskere prosesser. Dette flertallet viser derfor til Kompetansespor, et pilotprosjekt lansert av Oslo kommune, som tar sikte på å redusere ventetiden for arbeidstillatelser for ikke-EU-borgere, som et relevant verktøy å bygge videre på.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter forslaget om å etablere et hurtigspor for høykompetent arbeidskraft, men mener at ordningen må være innrettet mot det grønne skiftet, og at det må sikres at det ikke kun blir en ordning for ressurssterke personer.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 komme med forslag som får ned saksbehandlingstiden for arbeidstillatelser for høykompetent arbeidskraft fra tredjeland betydelig. Det vises til Oslo kommunes pilotprosjekt Kompetansespor som en mulig modell for en slik løsning.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å styrke og oppkapitalisere de statlige kapitalvirkemidlene som Nysnø og Siva. I budsjettenigheten mellom Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet fikk Sosialistisk Venstreparti gjennomslag for å gi Siva en tydeligere rolle i å bygge nye grønne og energieffektive verdikjeder. Dette medlem støtter forslaget om å styrke Sivas inkubatorprogram og mener dette bør ses i sammenheng med budsjettvedtaket om Sivas arbeid med å bygge grønne og energieffektive verdikjeder.

Dette medlem vil understreke at det ikke er mulig å nå Norges klimaforpliktelser uten et krafttak for å kutte utslipp fra industrien. Relativt få industrianlegg står for om lag 23 pst. av utslippene i Norge. Ved de fleste av disse anleggene vet vi hva som må gjøres for å kutte utslippene, og selskapene står klare til å gjøre jobben. Men risikoen er foreløpig for høy til at investeringsbeslutninger blir tatt. Derfor fikk Sosialistisk Venstreparti gjennomslag i budsjettenigheten med regjeringen for å etablere en ny støtteordning for utslippskutt og opptak av CO₂ i industri- og avfallssektoren. Dette medlem mener virkemidler rettet mot utslippskutt i industrien, som miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge, bør styrkes, men at dette bør ses opp mot det nye støtteprogrammet som er under utarbeidelse.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at tilgang på rett kompetanse til rett tid er kritisk for at oppstartsselskap skal kunne overleve og vokse. Blant annet er det avgjørende for selskaper som utvikler teknologi, å ha tilgang på høykvalifisert arbeidskraft fra hele verden. I dag er det mange som opplever det som krevende å tiltrekke seg nødvendig ekspertkompetanse fra utlandet. Det bør også bli enklere for gründere fra land utenfor EØS å starte, finansiere og drive bedrift i Norge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti tidligere har fremmet forslag i Stortinget om et «tech-visum», som blant annet inkluderer forenklet saksbehandlingstid for faglærte fra tredjeland, forhåndsgodkjenning av arbeidstakere og et eget visumprogram for gründere og investorer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener det er nødvendig med et kompetanseløft på IKT- og teknologifag i Norge sett i lys av den grønne omstillingen samfunnet skal gjennom. Disse medlemmer støtter målet om å øke antall studieplasser innen IKT- og teknologifag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er fornuftig å styrke ordningen med opsjonsordninger for ansatte i vekst- og oppstartsbedrifter. Det kan være krevende for oppstarts- og vekstselskaper som opplever mangelfull kapitaltilgang og likviditet, å tilby konkurransedyktig lønn til ansatte sammenlignet med mer etablerte selskaper. En styrking av ordningen vil gi arbeiderne større eierskap i fremtidig verdiskapning og legge til rette for arbeiderstyrte bedrifter.

Disse medlemmer mener ordningen med studieavgift for utenlandske studenter bryter med gratisprinsippet i norsk høyere utdanning. Det er grunnleggende feil at det er lommeboken, fremfor ferdigheter og kompetanse, som skal avgjøre hvem som kan ta høyere utdanning i Norge. Denne ordningen bidrar til at de fattigste i verden mister muligheten til å ta høyere utdanning i Norge. Både Norge og studenter i fattigere deler av verden taper på dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at for svært mange gründer- og vekstselskaper er tilgang på risikovillig kapital en stor utfordring – om ikke den største. Nyetablerte bedrifter har ofte behov for jevnlig tilførsel av ny og risikovillig kapital for å videreutvikle produktene og tjenestene sine og for å kunne vokse videre.

Skal man gjøre Norge til verdens beste land å starte og drive bedrift i, må man styrke tilgangen på risikokapital. Når tilgangen på såkorn-kapital, tidligfasekapital og kapital i senere faser måles som andel av BNP, ligger Norge langt bak de øvrige nordiske landene og land som USA, Canada, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Spania. Dette er etter disse medlemmers syn en av forklaringene på at det er relativt få norske vekstbedrifter i dag, sammenlignet med flere av Norges naboland.

Disse medlemmer mener at det derfor er behov for både å styrke tilgangen til privat kapital, både norsk og utenlandsk, og ikke minst behov for offentlige ordninger som styrker tilgangen på risikokapital for gründer- og vekstbedrifter.

Kapitaltilgangsutvalget (NOU 2018:5) pekte bl.a. på at det er gode begrunnelser for statlig tilrettelegging av tidligfaseinvesteringer for å sikre tilgangen på langsiktig kompetent kapital og kompetente eiermiljøer. Dette fordi at kanaliseringen av egenkapital til lovende tidligfaseselskaper er mangelfull. Dette er selskaper som både trenger risikokapital og i særlig grad relevant kompetanse fra eierne. Utvalget anbefalte derfor bl.a. en statlig satsing gjennom allokering til et nytt, fleksibelt fond-i-fond-venturekapitalmandat med en kapital på 1 mrd. kroner som skal investeres over en treårsperiode.

Manglende tilgang på tidligfasekapital fører til at mange forretningsidéer ikke realiseres, fordi bedriftene mangler kompetent kapital for å komme videre fra idéstadiet til virkeliggjøring. Det er særlig krevende for teknologibedrifter, som ofte har lange og kapitalintensive utviklingsløp.

Disse medlemmer vil videre peke på at den viktigste innsatsfaktoren for å omstille og utvikle norsk næringsliv generelt og skape flere vekstselskaper spesielt er tilgang på kompetent og attraktiv arbeidskraft. Det er kunnskap, kreativitet og arbeidsinnsats som skaper innovasjon og dermed mulige verdier både for bedrifter og fellesskapet.

Utfordringen for de fleste gründer- og vekstselskaper er å nettopp tiltrekke seg og beholde den kompetansen det er behov for i et stadig mer utfordrende arbeidsmarked. Tilgang på rett kompetanse til rett tid er kritisk for at oppstartsselskap skal kunne overleve og vokse.

Dette gjelder både når det kommer til å tiltrekke seg spesialister i et internasjonalt marked, og det gjelder ordinær innenlandsk arbeidskraft. Det er spesielt utfordrende for gründer- og vekstselskaper at det kan være ulike behov på ulike tidspunkt, og at hele, faste stillinger ikke nødvendigvis er løsningen. Like ofte er behovet å få tak i spesialister knyttet til avgrensede oppdrag eller i en oppskaleringsfase.

Spesielt er det utfordrende å få tak i kompetent arbeidskraft innenfor teknologi og digitalisering. Det er et generelt problem for hele næringslivet, jf. NHOs Kompetansebarometer, men det er spesielt utfordrende med tanke på at over 60 pst. av norske oppstarts- og vekstselskaper i Oslo er tech-selskaper.

Komiteens medlem fra Venstre mener at en rekke endringer under denne regjeringen dessverre har gjort situasjonen vanskeligere, spesielt gjelder det forbudet mot inn- og utleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak. Innføring av studieavgift for utenlandske studenter og avvikling av studieplasser innen IKT som ble innført under covid-19, gjør det også vanskeligere, ikke lettere, for gründer- og vekstselskaper å finne de riktige menneskene med den riktige kompetansen.

Dette medlem mener at det er viktig å endre denne politikken. I tillegg må det bli enklere å rekruttere utenlandske spesialister, spesielt fra områdene utenfor EØS. Undersøkelser viser at Norge har dårligere tilgang på internasjonale talenter enn sammenlignbare land, og relativt få tar utdanning og trening innen teknologi, jf. få studieplasser og innføring av studieavgift, nettopp fordi viktige rekrutteringsarenaer for utenlandsk arbeidskraft er høyere utdanningsinstitusjoner.

Dette medlem vil ha et hurtigspor for behandling av visumsøknader og søknader om oppholds- og arbeidstillatelse slik både EU, Storbritannia, Canada og USA har innført. Det er behov for å se på «prøveoppholdsordninger», slik bl.a. Finland med stor suksess har innført, og det er behov for å se på skattereglene for utenlandske spesialister som kan rekrutteres til kortvarige eller langvarige arbeidsoppdrag. I tillegg må etterutdanning og kompetansepåfyll belønnes, og ikke straffes, i skattesystemet. Ordningen med skattefradrag for utgifter knyttet til å vedlikeholde spesialistkompetanse eller en bestemt grad, må utvides til å gjelde generell etterutdanning og kompetanseheving.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener at en forbedret opsjonsskatteordning og gjeninnføring av en ordning med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift vil kunne være viktige insitament for gründer- og oppstartsbedrifter for å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, spesielt i en fase med relativt sett lav lønnsevne.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 fremme forslag om ytterligere forbedringer i opsjonsskatteordningen ut over det som følger av Stortingets vedtak nr. 800 (2023–2024).»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve det generelle forbudet mot inn- og utleie av arbeidskraft fra bemanningsselskap.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke Investinors mulighet til å investere i venture fond-i-fond i tråd med anbefalingene fra Kapitaltilgangsutvalget i NOU 2018: 5.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggingen av Finansmarkedsmeldingen 2025 redegjøre for hvordan regjeringen vil sikre at norske aksje- og rentefond får like konkurransevilkår som tilsvarende fond i øvrige land, og dermed sikre at de blir værende i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag til forbedringer i ordningen med inntektsfradrag ved investering i oppstartselskap (aksjeselskap) – skatteinsentivordningen ved bl.a. å utvide maksimalt inntektsfradrag per person, utvide beløpsgrensen hvert oppstartsselskap årlig kan motta og senke minimumsbeløp for enkeltinvesteringer.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle ordningen med studieavgift for utenlandske studenter fra og med høsten 2026.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte sikre at norske gründere og mindre bedrifter får økt tilgang på internasjonal kapital for å skalere sine løsninger, og bistå norske småbedrifter og gründere i mobilisering og søknadsprosesser inn mot EUs investeringsprogrammer rettet mot entreprenørskap og nye næringer.»

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om å styrke miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge.»

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte øke antall studieplasser innen IKT- og teknologifag med minimum 1 000 fra og med høsten 2026.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og på egnet måte fremme forslag om et nasjonalt ’deep-tech’-finansieringsprogram etter modell fra EUs EIC Accelerator.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens finansieringsordninger for bedrifter i oppstarts- og vekstfasen med formål om å utrede om disse stiller for høye krav til personlig kausjon og egenkapital.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette et statlig innovasjonsfond rettet mot sosialt entreprenørskap etter modell av det danske Den Sociale Investeringsfond (DSI).»

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme forslag om å utvide fradragsretten for kostnader ved utdanning til også å gjelde for generell videreutdanning og spesialisering, og oppheve regelen om at kompetansepåfyll betalt av arbeidsgiver er å anse som skattepliktig inntekt dersom arbeidsforholdet har vart mindre enn ett år.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om en ny og forbedret ordning med skattefri fordel for ansattes medeierskap i egen bedrift.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 fremme forslag om å styrke Sivas inkubatorprogram.»

Komiteens medlem fra Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide ordningen med aksjesparekonto til også å inkludere unoterte aksjer.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå investeringsmandatene til Nysnø og Investinor med sikte på å innrette disse slik at de i enda større grad rettes inn mot oppstartsselskaper med stort vekstpotensial.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en modell for midlertidig lavere inntektsskatt for utenlandske arbeidstakere med nødvendig spisskompetanse, f.eks. etter modell fra Nederland, der kvalifiserte ’expats’ får 30 pst. (27 pst. fra 2027) av sin lønn skattefritt, eller den svenske expertskatt-ordningen, der 25 pst. av lønn holdes utenfor skatteberegningen, og foreslå slike endringer i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Fremme gründerskap blant kvinner

Komiteen viser til at Norge er et av verdens mest likestilte land, men likevel er det betydelig færre kvinner enn menn som blir gründere og etablerer aksjeselskaper.

Samlet sett etableres hvert tredje foretak av kvinner. Av enkeltpersonforetakene er det om lag fire av ti bedrifter som blir etablert av kvinner, mens kun hvert femte aksjeselskap er etablert av kvinner. Færre kvinner benytter seg også av ordningene i virkemiddelapparatet.

Komiteen viser til at mangfold i næringslivet skaper innovasjon og øker lønnsomheten, og ser det som viktig at flere kvinner lykkes som gründere. Komiteen viser til at det dermed er viktig å måle utviklingen av andel kvinnelige gründere i norsk næringsliv og deres bruk av virkemiddelaktørenes ordninger.

Komiteen merker seg at meldingen derfor vektlegger gründerskap i et likestillingsperspektiv, og at det er flere tiltak som skal løfte kvinnelige gründere, deriblant å styrke arbeidet med kompetanse, mobilisering, involvere kapitalmiljø og motivere til gründerskap blant kvinner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, mener det er positivt at Meld. St. 6 (2024–2025) legger særlig vekt på kvinnelig gründerskap, og at regjeringen legger opp til en strategi for likestilling for å få opp andelen selvstendig næringsdrivende kvinner med ambisjoner om vekst. De siste femten årene har andelen kvinnelige gründere økt fra 17 til 21 pst. På samme tid har antall oppstartsbedrifter nesten doblet seg. Kvinner benytter seg også i mindre grad av virkemiddelapparatet. Stortingsmeldingen viser til at andelen av norske aksjeselskaper generelt som har kvinnelig daglig leder, er over 15 pst. Samtidig ligger andelen av Innovasjon Norges kunder som har kvinnelig styreleder, på under 10 pst.

Menn har bedre tilgang til kapital enn kvinner, og får dermed også bedre forutsetninger for å lykkes med vekstselskaper. Siden menn i gjennomsnitt har høyere formue, øker også sjansen for å bli gründer. I tillegg møter kvinner større utfordringer med å tiltrekke investeringer, blant annet fordi de oftere starter virksomheter i næringer med lavere vekst, og fordi investorer ofte favoriserer gründere med lignende bakgrunn som dem selv. Flertallet viser til at det gjøres en jobb i virkemiddelapparatet for å bedre denne statistikken.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser også til innspillsmøtet for kvinnelige gründere som ble avholdt i forbindelse med stortingsmeldingen, hvor ulike rettigheter til sosiale ordninger ble pekt på som en utfordring. Dette gjaldt både fødselspenger og rett til dagpenger ved eventuell arbeidsledighet. Ulike organisasjonsformer gir ulik grad av forpliktelser og risiko. AS-formen gir flere fordeler ved sykdom enn eksempelvis enkeltpersonforetak (ENK). Dette flertallet understreker at regjeringen skal følge opp vedtak som skal gi tryggere rammer blant annet ved svangerskap, jf. Vedtak 456 (2021–2022) og Vedtak 56 (2022–2023), og at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har varslet at de kommer tilbake til saken i forbindelse med Prop. 1 S for 2026. For dette flertallet er det viktig at også selvstendig næringsdrivende har en god inntektssikring, selv om dette også må balanseres med hensynet til et trygt og organisert arbeidsliv.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre har som mål å doble antall kvinnelige gründere / mangfoldige gründerteam innen 2030. Norge har kommet langt når det gjelder likestillingen mellom menn og kvinner i arbeidslivet, men vi har fortsatt et svært kjønnsdelt arbeidsmarked. Blant virksomhetene som inngår i porteføljen til såkorn- og ventureselskapene i Norge utgjør kvinnelige gründere kun 4 pst., og bare 7 pst. av norsk næringsliv eies av kvinner. Enda mer utfordrende er det at det meste av kapitalen som investeres i gründer-, oppstarts- og vekstbedrifter, går til mannlige gründere.

Disse medlemmer viser til at en rapport fra Unconventional Ventures viser at under én pst. av venturekapitalen som ble investert i Norge i 2022, gikk til kvinnelige gründere. 90 pst. av finansieringen gikk til gründerteam med bare menn, mens team som besto av både kvinner og menn, mottok 9 pst. Også der statlig kapital er betydelig inne i fondene, er det likevel nesten utelukkende menn som oppnår finansiering.

Disse medlemmer vil også peke på at forbedrede sosiale rettigheter betyr mye for å øke antallet kvinnelige gründere, jf. omtale og forslag under. I tillegg må det offentlige virkemiddelapparatet målrettes, slik at man stimulerer til mer kvinnelig gründerskap.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte stille krav om innsyn/transparens for andel tildelinger/kapital som går til kvinnelige gründere gjennom statlige ordninger og virkemidler, inkludert statlige venturekapitalfond.»

«Stortinget ber regjeringen teste ut ordninger med egne andeler / øremerkede midler rettet mot kvinnelige gründere og om nødvendig og på egnet måte fremme forslag om relevante regel- eller budsjettendringer.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny og oppdatert handlingsplan for kvinnelige gründere.»

Fremme vekst gjennom gründerskap i hele landet

Komiteen merker seg at vekstbedriftene ikke er likt fordelt i landet, men at mye av veksten, både i antall bedrifter og tilbudet av kapital, ser ut til å være konsentrert i storbyregioner, spesielt Oslo. Forskjellen mellom fylkene blir mindre når man ser dette opp mot antall innbyggere, men utviklingen i andre regioner har ikke vært like sterk, og det kan derfor være mer utfordrende å fremme vekstorientert gründerskap i andre deler av Norge. Komiteen merker seg videre at tilbudet av kapital, kompetanse og nettverk ikke er like tilgjengelig over hele landet. Komiteen ser det derfor som viktig å iverksette tiltak for å sikre et godt tilbud over hele landet, slik at gründere og oppstartsbedrifter, uansett hvor de befinner seg, skal kunne møte et kompetent virkemiddelapparat med gode og effektive virkemidler som treffer deres behov.

Komiteen viser til at samarbeid med fylkeskommuner, kommuner og virkemiddelapparatet er viktig for å sikre gode, distriktsrettede virkemidler for gründere og oppstartsbedrifter og for å sikre et samlet tilbud av møteplasser, arenaer og nettverk i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker en sterkere koordinering av lokale og regionale førstelinjetjenester for næringsutvikling. Disse medlemmer viser også til at tilgang på arenaer, møteplasser og nettverk er viktig for at gründerbedriftene skal overleve og vokse. Disse medlemmer er skeptiske til Venstres forslag om å fjerne den differensierte arbeidsgiveravgiften, som er særlig viktig for å beholde og utvikle et robust næringsliv over hele landet.

Rammevilkår og et virkemiddelapparat som treffer gründere og oppstartsbedrifter

Komiteen viser til at norske rammevilkår er viktig for etablerte og nye virksomheter. Dette kan omfatte generelle reguleringer og forenklingsarbeid, klimapolitikk, skatter og avgifter, utdanning og kompetanse, arbeidsinnvandring og sosiale ordninger.

Komiteen merker seg at stortingsmeldingen viser til flere tiltak for å justere og forenkle rammevilkår for å legge til rette for nytt næringsliv, gründere og oppstartsbedrifter.

Komiteen viser til at det er bred politisk oppslutning om forenklingsarbeid for næringslivet, det skal være enklest mulig for virksomheter å forholde seg til det offentlige, både når det gjelder rapporteringskrav og regelverk. Gjennom forenkling skal gründere, eiere og ansatte bruke mer tid på verdiskaping og mindre tid på oppfølging av regelverk. Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene spiller en viktig rolle i møte med næringsdrivende som ønsker å starte og drifte foretak.

Komiteen merker seg at velferd og sosiale ordninger er et viktig sikkerhetsnett for gründere, som bidrar til at enkeltpersoner lettere kan ta økonomisk risiko som gründer. Komiteen merker seg at det kan være behov for å informasjonstiltak som gir selvstendig næringsdrivende oversikt og kunnskap om sine egne rettigheter og plikter.

Komiteen viser til rollen som det offentlige virkemiddelapparatet spiller for eksisterende og fremtidige gründere i Norge i dag.

Målgruppen for virkemiddelapparatet er i stor grad oppstartsbedrifter og andre virksomheter som er innovative og har vekstambisjoner. Virkemiddelapparatet består i dag av flere ulike aktører, og komiteen erkjenner at det kan være krevende for næringsdrivende å navigere mellom alle disse.

Komiteen noterer seg regjeringens ambisjoner for virkemiddelapparatet:

• At det skal være én vei inn for brukerne av virkemiddelapparatet.

• At virkemiddelapparatet skal utløse mer verdiskapning i hele landet.

• At virkemiddelapparatet skal koordinere innsatsen for grønn omstilling og bidra til grønne industrietableringer.

Komiteen merker seg at virkemiddelaktørene skal gi støtte til forskning, innovasjon, grønn omstilling og økt eksport, og at de i ulik grad har et mål om å bidra til gründerskap. Noen av virkemiddelaktørene når ut til et stort antall gründere, ofte med små beløp eller tjenester, mens andre bidrar med større beløp til gründerbedrifter fra ordninger med andre formål ut over å fremme gründerskap. Komiteen ser det som viktig at det er privat kapital som skal lede an i etableringen av nye bedrifter, og viser til at det i all hovedsak er markedssvikt som er begrunnelsen for at bedrifter i dag får støtte.

Komiteen viser til at EØS-avtalen gir Norge mulighet til å delta i flere av EUs rammeprogram. Horisont Europa er EUs mest sentrale program for forskning og innovasjon. InvestEU gir norsk næringsliv tilgang til lån, egenkapital og garantier til nyskapende prosjekter. Komiteen mener at et tett samspill mellom EU-virkemidler og nasjonale virkemidler kan bidra til at norske selskaper får tilgang til internasjonale eksperter og nettverk, og kan få testet seg mot mer konkurranseutsatte og krevende markeder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, er særlig opptatt av at det skal være enkelt å gå fra idé til bedrift. I Norge har vi i dag et sikkerhetsnett og et virkemiddelapparat som bidrar til å legge til rette for dette. Det kan likevel være en stor personlig risiko å ta for enkeltmennesker å satse i et ukjent marked. Derfor ønsker flertallet i enda større grad å senke terskelen for selvstendig næringsdrivende, særlig kvinner.

For noen oppstartsbedrifter vil det være naturlig å leve av en kombinert inntekt, særlig i den første fasen. Flertallet ser det derfor som viktig at etater som Nav og Skatteetaten har gode veiledningstjenester og kunnskap om blandingsinntekt for selvstendig næringsdrivende.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til det pågående forenklingsarbeidet til regjeringen. Målet er at gründere, eiere og ansatte skal bruke mer tid på verdiskaping og mindre tid på rapportering og skjemaer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at en forutsigbar skattepolitikk må ligge til grunn for at det skal være attraktivt å bo og jobbe i Norge. I samarbeid med budsjettpartner Sosialistisk Venstreparti sikret regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet et omfordelende skattesystem som gjør det attraktivt å være småbedrift. Siden 2021 har regjeringen i samarbeid med Sosialistisk Venstreparti holdt selskapsskatten på et moderat nivå på 22 pst., som har større betydning for investeringsnivåene i næringslivet enn formuesskatten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er bekymret for at høyresiden åpner for å gjøre lettelser i aksjerabatten i formuesskatten på bekostning av økt selskapsskatt, på tross av faglige råd. Beskatningen av kapitalbeholdning i Norge er relativt lav sammenlignet med andre land. Det skyldes at vi ikke har arveavgift i Norge, og at vi har lav beskatning av eiendom.

Samlet marginalskatt på utbytte i Norge er relativt høy i internasjonal sammenheng, men Norge skiller seg ut med en gunstig fradragsordning (skjermingsfradrag), som reduserer den effektive skatten betydelig. Disse medlemmer ser med bekymring på at man ved å fjerne formuesskatten på denne måten vil gjøre det norske skattesystemet svært lite omfordelende, som igjen vil ramme gründere som trenger stødige og forutsigbare velferdsrammer og en aktiv næringspolitikk.

Videre viser disse medlemmer til diskusjonene rundt utflyttingsskatten og ønsker å presisere at denne allerede har eksistert siden 2007. Regjeringen og samarbeidspartner Sosialistisk Venstrepartis formål med å innføre en tolvårsregel har vært å tette et skattehull for å sikre at verdier som skapes i Norge, også betales her. Finansdepartementet har gjort justeringer i forslaget etter at forslaget var sendt på høring, blant annet ved å heve bunnfradraget til 3 mill. kroner.

Disse medlemmer viser også til at det først og fremst ikke er formuesskatten som er den største investeringsutfordringen til gründere i Norge, men heller tilgang på kapital. Det betyr ikke at formuesskatten er perfekt. Derfor har Arbeiderpartiet og Senterpartiet, i budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti for 2025, sendt et forslag på høring om utsatt betaling av formuesskatt. Ordningen vil være til hjelp for eiere av bedrifter med likviditetsproblemer ved at de ikke trenger å ta ut kapital fra bedriften for å betale formuesskatten. Fra 2024 bedret Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti beregningsmetoden for næringseiendom, som gir lavere og riktigere formuesskatt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil påpeke at skatt og avgift er blant de mest sentrale rammevilkårene for næringslivet, og viser til øvrige merknader i denne innstillingen knyttet til dette. Disse medlemmer mener forutsigbare rammevilkår som legger opp til vekst og verdiskaping, er avgjørende for et sterkt norsk næringsliv.

Disse medlemmer mener byråkrati og overregulering ikke bør stå i veien for innovasjon og utvikling, og at behovet for forenklinger i næringslivet er stort. Disse medlemmer viser til Regnskap Norges høringsinnspill til saken, der behovet for forenklinger og regelverksutvikling fremheves for å flytte ressurser fra administrative byrder til verdiskaping og vekst.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre målet om forenklinger for næringslivet fra et bruttomål til et nettomål.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre påpeker at gründere i dag ikke faller inn under flere sosiale ordninger, der konsekvensen er økt risiko knyttet til gründerskap. Disse medlemmer viser blant annet til dagens krav knyttet til foreldrepermisjon, der man ikke har krav til foreldrepermisjon med mindre man har hatt inntekt seks av de siste ti månedene. Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Hovedorganisasjonen Virke, som påpeker at gründere ofte ikke tar ut lønn i en oppstartsfase der lønn til ansatte eller skalering er en prioritet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som gjør at flere gründere og selvstendig næringsdrivende omfattes av foreldrepermisjon.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som gjør at gründere og selvstendig næringsdrivende i større grad likebehandles med øvrige arbeidstakere når det kommer til sosiale rettigheter.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at alle i Norge i prinsippet skal ha like rettigheter, men at frilansere og selvstendig næringsdrivende, for eksempel innenfor kunst og kultur, ofte faller gjennom det sosiale sikkerhetsnettet. Regelverket for trygdeytelser gir i dag frilansere og selvstendig næringsdrivende dårligere vilkår enn arbeidstakere. Det rammer særlig næringsdrivende med lav inntekt og andre med vekslende tilknytningsform. Kostnadene og administrasjonsbyrden ved drift av aksjeselskap er fortsatt for omfattende til at det er hensiktsmessig å opprette AS for virksomheter med lav omsetning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre anser det som viktig å øke kompensasjonsgraden i sykepengeordningen. Dagens sykepengeordning for selvstendig næringsdrivende gir ingen dekning fra første dag og deretter dekningsgrad på bare 80 pst. Det gjør det særlig krevende for langtidssykemeldte. Spesielt rammer dette lavtlønte. Unge kvinner er også spesielt utsatt, siden det gjerne er dem som bærer frem og føder barn. Disse medlemmer støtter forslaget om at Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke kompensasjonsgraden i sykepengeordningen for selvstendig næringsdrivende.

Disse medlemmer vil understreke at midlertidige arbeidsforhold og kombinasjonen av ulike tilknytningsmodeller også bidrar til at mange selvstendig næringsdrivende får mindre igjen for velferdsytelsene enn andre. Systemet er svært komplisert og delvis basert på skjønn, noe som kan være krevende i møte med varierende kompetanse hos Nav når det gjelder disse gruppenes særskilte arbeidssituasjon.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette en spesialisert Nav-enhet med spisskompetanse på kombinasjonsinntekter.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at en vellykket grønn omstilling forutsetter at vi klarer å vri både private og statlige investeringer i en grønn retning. Da er det viktig at virkemiddelapparatet bidrar til å peke i en tydelig retning. I dag er det mange virkemidler som til dels har overlappende formål og mandat. Dette medlem mener det vil være fornuftig å konsolidere noe av virkemiddelapparatet som gir kapitaltilgang til gründere og vekstbedrifter. En slik aktør bør gis et grønt mandat som sikrer at det statlige eierskapet bidrar til å dra bedrifter i en grønn retning.

På bakgrunn av dette fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til konsolidering av Nysnø, Argentum og Investinor under et grønt mandat i statsbudsjettet for 2026.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at svært mange gründer- og vekstselskaper starter gjennom et konkret initiativ eller forretningsidé fra enkeltpersoner som starter opp som selvstendig næringsdrivende eller i enkeltpersonforetak. Disse medlemmers mål er flere, ikke færre, enkeltpersonforetak. Skal man lykkes med dette, må det føres en politikk som i langt større grad likebehandler selvstendig næringsdrivende med øvrige ansatte bl.a. når det gjelder skatteregler og sosiale rettigheter. Det må dessuten gjøres betydelige forenklinger når det gjelder rapportering til og møte med offentlige etater, jf. omtale og forslag om forenklinger under, og ikke minst oppheve forbudet mot inn- og utleie av arbeidskraft, som med målrettet presisjon har rammet en rekke konsulenter og spesialister, spesielt innenfor teknologi- og IT-bransjen, som er selvstendig næringsdrivende.

Gode sosiale rettigheter og ordninger er viktig for at flere, ikke minst kvinner, velger å starte egen virksomhet. Mangelfulle rettigheter ved sykdom trekkes frem som den viktigste utfordringen ved å starte opp og drive egen virksomhet, og særlig blant kvinner.

Disse medlemmer etterlyser konkrete resultater av regjeringsplattformens lovnader om å «utrede og forbedre ordninger for selvstendig næringsdrivende», «forbedre sykelønnsordningen, også for selvstendig næringsdrivende» og «utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring».

Det er nå over ett år siden fristen for å sende innspill til regjeringens arbeid knyttet til selvstendig næringsdrivende og frilanseres sosiale ordninger gikk ut, uten at det har materialisert seg i et eneste konkret forslag til forbedring. Snarere har regjeringen i Meld. St. 6 (2024–2025) Gründere og oppstartsbedrifter redusert de konkrete løftene og ambisjonene fra regjeringsplattformen til nå å dreie seg om «informasjonstiltak som gir selvstendig næringsdrivende oversikt og kunnskap om sine rettigheter og plikter», som et såkalt «konkret tiltak» i meldingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen arbeider med oppfølging av anmodningsvedtak 456 (2021–2022) og anmodningsvedtak 56 (2022–2023) om å vurdere bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende og kommer tilbake med en nærmere utredning og vurdering i forbindelse med Prop. 1 S for 2026.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre mener at det i tillegg er behov for å se på endringer i skatteregelverket, som spesielt rammer selvstendig næringsdrivende skjevt. Det gjelder bl.a. innbetalingstidspunkt for forskuddstrekk og innføring av et minstefradrag som alternativ til faktiske kostnader.

I dag betaler selvstendig næringsdrivende, i motsetning til andre arbeidsgivere, forskuddstrekk før de har faktiske inntekter, basert på en anslått inntekt de kommende månedene, mens øvrige arbeidsgivere betaler inn forskuddstrekk basert på hva som faktisk er betalt ut i lønn. I tillegg har ordinære arbeidstakere rett på et minstefradrag som for de aller flestes vedkommende er langt større enn de faktiske kostnadene den enkelte har knyttet til sitt ansettelsesforhold, mens selvstendig næringsdrivende kun har rett til å trekke fra faktiske kostnader. Det medfører at skattenivået for lave og ordinære inntekter er høyere for selvstendig næringsdrivende.

Disse medlemmer vil videre peke på at byråkratiske hindringer utgjør en betydelig utfordring for gründere og vekstbedrifter. Komplekse og tidkrevende prosesser, sammen med reguleringer, hemmer innovasjon og vekst. Mange oppstartselskaper møter i dag byråkratiske godkjenningsprosesser både i statsforvaltningen, i fylkeskommuner, i kommunen og hos Statsforvalteren. Det er en grunnleggende utfordring at lovverket i liten grad er tilpasset små og mellomstore bedrifter. Regelverket er omfattende og teknisk, og overholdelse av både regler og rapportering er krevende for mange selskaper, spesielt tidligfase-selskaper og små selskaper.

Det offentlige har de siste årene brukt store ressurser på digitalisering av tjenester ut mot de næringsdrivende. Likevel finnes mange eksempler på at de digitale tjenestene ikke nødvendigvis forenkler hverdagen for en bedriftseier. Bedriftene må fortsatt rapportere de samme opplysningene til flere ulike etater, ikke alle systemer er intuitive og tilgang på veiledning er innskrenket for alle etater. Kontakten med etatene er tidkrevende og vanskelig, og oppstartsbedrifter må i mange tilfeller bruke betydelige summer på rådgivere og advokater til oppgaver som burde vært innenfor det offentliges veiledningsoppgaver. I tillegg har veiledningstjenesten i Foretaksregisteret gradvis redusert åpningstidene på telefon, til nå å kun være i tidsrommet 9–12. For å veilede bedre, men også for å ha økt tilgjengelighet, bør Foretaksregisteret ha utvidet åpningstid med kortere svartid. Foretaksregisteret bør etter disse medlemmers syn også tilby digital dialog- og veiledningstjeneste, slik Nav og Skatteetaten har.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er spesielt opptatt av å gjøre målrettede forenklinger for gründer- og vekstbedrifter både i møte med det offentlige virkemiddelapparatet og når det gjelder konkrete endringer i reguleringer i form av lover og forskrifter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at «Virkemiddelapparatet 2.0» og «Én vei inn» er en konkret del av en større satsing for å gjøre virkemiddelapparatet smidigere og mer tilpasset næringslivets behov. Ut over dette har regjeringen jobbet systematisk for å forenkle næringslovgivning, offentlige registre og digital infrastruktur.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere regulatoriske sandkasser til testing av ny teknologi som utfordrer eksisterende regelverk, gjerne samlokalisert med næringshager, klynger eller katapulter.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for å forenkle og avbyråkratisere arbeidsmiljøloven. En slik forenkling må sikre mer fleksibilitet, større adgang til midlertidige ansettelser og færre reguleringer for bedrifter med mindre enn ti ansatte.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme forslag om å gi selvstendig næringsdrivende rett til stønad i forbindelse med barns sykdom i inntil ti dager per år.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at førstelinjetjenesten til gründere styrkes, og at man har en tydelig målsetting om i størst mulig grad å sørge for et sømløst virkemiddelapparat for gründere på tvers av forvaltningsnivåer. Herunder bes regjeringen samle ulike offentlige portaler og initiativ rettet mot gründere slik som Altinns ‘Starte og drive bedrift’, Innovasjon Norges ‘Én vei inn’ og DFØs ‘Tilskudd.no’ på et felles sted.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme forslag som gir selvstendig næringsdrivende sterkere rettigheter til inntektssikring, bl.a. forslag om å utvide perioden selvstendig næringsdrivende beholder opptjente rettigheter til dagpenger ved overgang fra lønnet arbeid til egen virksomhet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 fremme forslag om å øke kompensasjonsgraden i sykepengeordningen for selvstendig næringsdrivende.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om å styrke pensjonsspareordningen for selvstendig næringsdrivende slik at det gis fradrag for inntekter inntil 12 G.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025, fremme forslag om å øke omsetningsgrensen for rett til årlig innberetning av mva. fra 1 til 3 mill. kroner og redusere antall innbetalingsterminer for smb-bedrifter.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til forenklinger i aksjeloven generelt og prosesser rundt aksjekjøp, utbytteutdelinger og transaksjoner mellom nærstående rettet mot små foretak spesielt.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte bidra til utvidede åpningstider for veiledningstjenester hos relevante etater som Skatteetaten, Foretaksregisteret, Brønnøysundregistrene m.fl. for å forbedre veiledning og støtte til næringsdrivende.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026, fremme forslag om å endre innbetalingstidspunktet for forskuddstrekk for selvstendig næringsdrivende slik at det skjer etterskuddsvis per kvartal.»

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2026, fremme forslag om en ordning med et minstefradrag i skattesystemet for enkeltpersonforetak som et alternativ til å kreve fradrag for faktiske kostnader.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan ideelle virksomheter som ikke er skattepliktige, kan få tilgang til Innovasjon Norges virkemidler for hjelp til omstilling og utvikling.»

Samvirker

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ønsker i forbindelse med behandlingen av gründermeldingen å løfte fram samvirkemodellen som en særlig viktig og undervurdert organisasjonsform for gründervirksomhet. Disse medlemmer mener at samvirkemodellen fortjener større oppmerksomhet i norsk næringspolitikk generelt og i gründerpolitikken spesielt, da den representerer en demokratisk og bærekraftig måte å organisere ny næringsvirksomhet på.

Disse medlemmer påpeker at mens gründerdebatten ofte fokuserer ensidig på individuelle gründere og oppstartsselskaper med tradisjonell selskapsstruktur, representerer samvirkemodellen en mulighet for kollektivt entreprenørskap der flere går sammen om å løse felles utfordringer. Disse medlemmer viser til at samvirkeformen er særlig egnet når formålet er å skape varige løsninger på samfunnsutfordringer eller dekke medlemmenes langsiktige behov.

Disse medlemmer vil derfor benytte behandlingen av gründermeldingen til å fremme en rekke forslag som både vil styrke samvirkemodellen generelt og gjøre den mer tilgjengelig som alternativ for gründere spesielt.

Norsk eierskap gjennom samvirker

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at debatten om eierskap har blitt større i senere år, blant annet gjennom opprettelsen av Aksjon for Norsk Eierskap. Disse medlemmer deler bekymringen for at eierskap til norske virksomheter flytter utenlands, og ser behov for å styrke og videreutvikle norske eiermodeller.

Disse medlemmer mener samvirkemodellen representerer en spesielt god løsning på utfordringene knyttet til norsk eierskap. Disse medlemmer viser til at samvirkeforetak per definisjon er forankret i medlemmenes behov og interesser, og at denne eierformen sikrer at verdiskapingen og kontrollen forblir hos medlemmene og i lokalsamfunnene. Disse medlemmer påpeker at samvirkemodellen kombinerer det beste fra ulike eierformer ved at den sikrer norsk eierskap, demokratisk kontroll og langsiktig verdiskaping på samme tid.

Disse medlemmer merker seg at samvirkeforetak har vist seg som særlig robuste i krisetider, nettopp fordi deres formål er medlemsnytte og langsiktig verdiskaping framfor kortsiktig gevinst. Disse medlemmer viser til at mange av de største og mest vellykkede samvirkene i Norge har eksistert i generasjoner og fortsatt er under demokratisk medlemskontroll, i motsetning til mange private bedrifter som har blitt kjøpt opp av utenlandske eiere. Disse medlemmer understreker at samvirker som Coop, OBOS, TINE og Felleskjøpet er eksempler på hvordan medlemseiet virksomhet kan kombinere effektiv drift med samfunnsansvar og lokal forankring.

Disse medlemmer mener derfor at en styrking av samvirkemodellen vil være et viktig og konkret bidrag til å sikre norsk eierskap til næringslivet. Disse medlemmer påpeker at samvirkemodellen gir vanlige folk mulighet til å ta del i og kontrollere verdiskapingen i samfunnet og representerer en velprøvd og velfungerende modell for demokratisk eierskap som fortjener økt oppmerksomhet i den norske eierskapsdebatten.

2025 – FNs år for samvirker

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at FN har erklært 2025 som det internasjonale året for samvirker. Disse medlemmer merker seg at FN ønsker å framheve samvirkenes rolle i bærekraftig utvikling og økonomisk inkludering globalt. Disse medlemmer påpeker at over én milliard mennesker globalt er medlemmer av samvirker, noe som illustrerer samvirkemodellens betydning som demokratisk organisasjonsform.

Disse medlemmer viser til at samvirker står sterkt i mange land, fra India og Japan til Italia og Frankrike, og at Norden har lange tradisjoner for samvirkeorganisering. Disse medlemmer påpeker at norske samvirker har over 3 millioner medlemmer, 88 000 ansatte og omsetter for 250 mrd. kroner årlig.

Disse medlemmer understreker at samvirkemodellen representerer en særlig viktig motvekt til økende økonomisk ulikhet. Disse medlemmer påpeker at samvirkemodellen, med sitt demokratiske eierskap og fokus på medlemsnytte framfor kapitalavkastning, representerer en viktig alternativ organisasjonsform som bidrar til jevnere fordeling av verdiskaping og makt.

Disse medlemmer mener Norge bør benytte FNs internasjonale år for samvirker til å styrke og videreutvikle samvirkemodellen. Disse medlemmer viser til at FN oppfordrer medlemslandene til å etablere nasjonale mekanismer for å fremme samvirker og øke bevisstheten om deres bidrag til sosial og økonomisk utvikling. Disse medlemmer mener regjeringen bør følge opp denne oppfordringen gjennom konkrete tiltak for å styrke samvirkemodellen i Norge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvikle en nasjonal strategi for å fremme samvirkemodellen som organisasjonsform, med særlig vekt på å gjøre modellen bedre kjent blant gründere og i utdanningssystemet.»

«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvordan virkemiddelapparatet kan innrettes bedre for å støtte etablering og utvikling av samvirkeforetak.»

Oppdatering og modernisering av lovverket

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at samvirkemodellen representerer en demokratisk og bærekraftig organisasjonsform som fortjener likeverdige rammevilkår med andre selskapsformer. Disse medlemmer merker seg at samvirkeloven ikke har blitt oppdatert i takt med moderniseringen av aksjeloven, noe som har skapt en uheldig forskjellsbehandling av selskapsformer når det ikke foreligger saklige grunner for dette.

Disse medlemmer påpeker at dagens samvirkelov har vesentlige begrensninger når det gjelder elektronisk kommunikasjon. Disse medlemmer viser til at mens aksjeselskaper kan benytte elektronisk kommunikasjon som hovedregel etter styrets beslutning, må samvirkeforetak fortsatt benytte fysisk post som hovedregel og innhente aktivt samtykke fra hvert enkelt medlem for digital kommunikasjon. Disse medlemmer mener denne forskjellen er utdatert i dagens digitale samfunn og påfører samvirkeforetak unødvendige administrative byrder og kostnader.

Disse medlemmer merker seg at samvirkeloven, i motsetning til aksjeloven, mangler grunnleggende bestemmelser om utarbeidelse og oppbevaring av stiftelsesdokumenter. Disse medlemmer viser til at aksjeloven har klare krav om at dokumentasjon skal utarbeides og oppbevares på betryggende måte, samt at stiftelsesdokumentet skal oppbevares i hele selskapets levetid. Disse medlemmer påpeker også at aksjeloven uttrykkelig åpner for elektronisk stiftelse gjennom Foretaksregisteret, mens samvirkeloven mangler tilsvarende bestemmelser.

Disse medlemmer ser med bekymring på at samvirkeloven gir et betydelig svakere vern for kapitalen i foretaket ved innskudd i annet enn penger. Disse medlemmer viser til at mens aksjeloven krever en grundig redegjørelse fra stifterne som må bekreftes av revisor, herunder prinsipper for verdsettelse og en erklæring om at eiendelene har tilstrekkelig verdi, stiller samvirkeloven kun krav om grunnleggende opplysninger om innskuddet. Disse medlemmer påpeker at samvirkeloven verken involverer revisor eller stiller krav om verdsettelsesprinsipper, noe som kan svekke både kreditorers og medlemmers interesser.

Disse medlemmer merker seg den ubegrunnede forskjellsbehandlingen i hvem som kan bekrefte innskuddskapital. Mens aksjeselskaper kan få innskuddskapitalen bekreftet av både finansforetak, advokater og statsautoriserte regnskapsførere, er samvirkeforetak begrenset til kun å benytte finansforetak. Disse medlemmer kan ikke se at det foreligger saklige grunner for denne begrensningen.

Disse medlemmer påpeker at samvirkelovens bestemmelser om medlemsregister er utdaterte ved at de ikke inkluderer krav om registrering av digital adresse, slik aksjeloven gjør for aksjeeiere. Disse medlemmer mener dette hemmer effektiv digital kommunikasjon og representerer nok et område hvor samvirkeloven ikke er tilpasset dagens digitale virkelighet.

Disse medlemmer merker seg at det er forskjeller mellom samvirkeloven og aksjeloven når det gjelder muligheten til å yte konsernbidrag. Disse medlemmer påpeker at mens aksjeselskaper kan benytte hele den frie egenkapitalen til utdelinger, er samvirkeforetak begrenset til kun å benytte årets overskudd. Disse medlemmer ser at denne begrensningen kan ha en positiv effekt ved at den bidrar til å sikre at verdiene blir værende i samvirkeforetaket og kommer medlemmene til gode, i tråd med samvirkemodellens grunnprinsipper.

Disse medlemmer viser samtidig til at samvirkeforetak gjennom § 28 i samvirkeloven har mulighet til å avsette midler på etterbetalingsfond for senere utdeling til medlemmene, men at denne muligheten ikke gjelder for konsernbidrag. Disse medlemmer mener det bør vurderes om denne forskjellsbehandlingen er hensiktsmessig for de samvirkeforetakene som har valgt å organisere deler av sin virksomhet i datterselskaper, så lenge eventuelle endringer ikke svekker medlemmenes interesser eller samvirkemodellens særpreg.

Disse medlemmer understreker at enhver justering av reglene om konsernbidrag må balanseres mot hensynet til medlemsdemokratiet og samvirkemodellens særegne formål om medlemsnytte framfor kapitalavkastning. Disse medlemmer mener derfor at en eventuell utvidelse av muligheten til å yte konsernbidrag må kombineres med tydelige begrensninger som sikrer at medlemmenes interesser ivaretas, og at samvirkeforetakets verdier ikke tappes.

Disse medlemmer merker seg at samvirkeloven mangler presiseringer om fullmaktsforhold som finnes i aksjeloven. Mens aksjeloven har tydelige bestemmelser om tilbakekalling av fullmakt, mangler samvirkeloven slike presiseringer. Disse medlemmer påpeker at selv om dette følger av alminnelig fullmaktsrett, vil en lovfesting gi økt klarhet og forutberegnelighet.

Disse medlemmer påpeker at samvirkeloven, i motsetning til aksjeloven, mangler klare bestemmelser om protokollføring ved forenklet årsmøte. Aksjeloven har detaljerte krav til protokollens innhold, signering og oppbevaring, mens samvirkeloven er taus om dette. Disse medlemmer mener dette skaper unødvendig usikkerhet om dokumentasjonskrav ved slik forenklet saksbehandling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå samvirkeloven og fremme forslag til en helhetlig modernisering av loven som sikrer likeverdige rammevilkår med andre selskapsformer der det ikke foreligger særlige hensyn begrunnet i samvirkemodellens egenart.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i samvirkeloven som sikrer teknologinøytrale løsninger for kommunikasjon, stiftelse og drift av samvirkeforetak.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i samvirkelovens økonomiske bestemmelser som ivaretar medlemsdemokratiet og samvirkemodellens særpreg.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til endringer i reglene for konsernbidrag i samvirkeloven som styrker medlemmenes medbestemmelse, sikrer foretakets evne til å yte medlemsnytte og forhindrer verditapping fra samvirkeforetaket.»

Et skattesystem som belønner innovasjon, entreprenørskap og investeringer i norske arbeidsplasser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tidligere merknader i innstillingen knyttet til skatter, avgifter og rammevilkår for gründere, oppstartsbedrifter og næringslivet for øvrig.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en hurtig utfasing av formuesskatten.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å harmonisere kapitalkrav for banker i Norge med kravene som gjelder i våre naboland.»

Komiteens medlem fra Venstre mener det er behov for et skattesystem som er innrettet slik at det stimulerer til omstilling og til investeringer i nye og fremvoksende næringer, og som spesielt underbygger potensialet i vekstbedrifter.

Et unødig høyt skattenivå, brå endringer og nye, dårlig funderte og mangelfullt utredede skatteendringer, i tillegg til særnorske skattearter og -satser, bidrar til det motsatte. Konsekvensene av en slik politikk svekker etableringstakten i det private næringslivet generelt og er effektive investeringshindre i den typen selskaper man trenger for å omstille norsk næringsliv i en mer bærekraftig og innovativ retning.

Den midlertidige økningen i arbeidsgiveravgift på høyt kvalifisert arbeidskraft er et eksempel på helt feilslått skattepolitikk. Den rammer alle kompetanseintensive bedrifter i Norge og har tappet norske bedrifter for 20 mrd. kroner. Vista Analyse viser i rapport 2024/24 at konsekvensene av denne midlertidig økte avgiften kan bli store og varige.

Det samme gjelder også endringene i formuesskatt og utbytteskatt som er foretatt etter regjeringsskiftet høsten 2021. Disse rammer særlig kapitaltilgangen til virksomheter som har høye oppstarts- og driftskostnader, og som er avhengige av kontinuerlig kapitalinnhenting for å vokse, noe som bl.a. påpekes av Kapitaltilgangsutvalget (NOU 2018:5). De rammer også gründere som tar ut liten lønnsinntekt i en oppstartsfase, men som samtidig foretar store investeringer med betydelige tekniske verdier som ikke kan realiseres.

I tillegg til en generelt næringsvennlig skattepolitikk som kommer alle bedrifter til gode, mener dette medlem at det særlig må vurderes målrettede skatte- og avgiftslettelser for oppstartsbedrifter med færre enn f.eks. ti ansatte.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre reglene om utflyttingsskatt på aksjer osv. for fysiske personer (exit-skatt) tilbake til reglene fra 2022.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest endre forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14, § 5-14-12, slik at også fintech-selskaper omfattes av opsjonsskatteordningen.»

Komiteens medlem fra Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om å redusere formuesskatten på næringsbygg, aksjer og driftsmidler, såkalt ‘arbeidende kapital’, og legge fram forslag til en reform av kapitalbeskatningen der målsettingen er å fjerne formuesskatten på ‘arbeidende kapital’ helt.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om å redusere skattesatsen på utbytte.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en ordning med fritak for, eller kraftig reduksjon i, selskapsskatt de første fem årene for nystartede teknologiselskap etter modell fra bl.a. Irland og Singapore, men med forutsetning om at alt overskudd reinvesteres i bedriften i samme periode.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning som gir mulighet til direkte fradragsføring for kostnader knyttet til driftsmidler innen teknologi og digitalisering generelt og for gründer- og vekstbedrifter spesielt, og eventuelt fremme forslag om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at næringslivet i Norge går godt, og at økonomien ligger an til å få en myk landing etter en tid med mye usikkerhet og turbulens som følge av pandemien og Russlands invasjonskrig i Ukraina. I denne tiden har regjeringen styrt landet trygt og holdt arbeidsledigheten svært lav. I løpet av denne stortingsperioden har 145 000 flere kommet i jobb, og det store flertallet av disse er i privat sektor. Disse medlemmer registrerer at høyresiden synes å være mer opptatt av å gi skattelette til noen av Norges rikeste enn å tilrettelegge for at flere ideer kan bli til virkelighet og bedriftsetableringer rundt om i hele landet. Disse medlemmer vil også sterkt advare mot høyresidens forslag om å gjeninnføre skattehull og slik redusere tilliten til vårt felles skattesystem og finansieringen av velferdsstaten.

Disse medlemmer viser til at medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre i innledende merknad viser til en Menon-rapport fra 2024 som gjennomgående har fått stryk av eksperter. I et innlegg på NHHs nettsider datert 9. desember 2024 blir rapporten omtalt av to NHH-professorer slik:

«Menons ‘kunnskapsoppsummering’ er skattepropaganda. Den polariserer debatten undergraver NHOs omdømme og hindrer et skattepolitisk forlik som kan gi bedriftene stabile skattemessige rammevilkår.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at småbedrifter, innovatører og gründere er avgjørende og viktige for at samfunnet blir utfordret og utviklet til det bedre. Dette er spesielt viktig når samfunnet har så store oppgaver foran seg som nå, der man skal omstille norsk næringsliv fra en «sardinboksøkonomi» dominert av råvareeksport (fisk, aluminium og olje) til et mangfold av grønne bedrifter.

Dette medlem anerkjenner at formuesskatten, slik den er innrettet i dag, er et problem for mange gründere og oppstartsbedrifter. I en sårbar oppstartsfase skal gründerbedrifter slippe å ta ut utbytte fra selskapet sitt for å betale skatt.

Dette medlemviser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å heve bunnfradraget i formuesskatten til 5 mill. kroner, i tråd med det regjeringsoppnevnte Torvik-utvalgets anbefalinger, jf NOU 2022: 20 «Et helhetlig skattesystem». I tillegg ønsker dette medlem å redusere arbeidsgiveravgiften for oppstartsbedrifter for å redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket.

Samtidig anerkjenner dette medlem formuesskattens betydning for omfordeling. Dette medlem er derfor skeptisk til å fjerne formuesskatten helt eller å kun fjerne den på såkalt arbeidende kapital, slik flere partier går inn for.

Forskning og innovasjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne, mener anvendt forskning skaper potensial for økt produktivitet, innovasjon og nyskapning i næringslivet så vel som i offentlig sektor. Det er sammenheng mellom satsing på forskning, utvikling og innovasjon og vekst i økonomien. Flertallet mener et av Norges konkurransefortrinn er at vi er et kompetansesamfunn med et stort antall kompetansearbeidsplasser. Flertallet mener denne posisjonen må sikres gjennom tett samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner og en sterk satsing på forskning og utvikling.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som kan bidra til at næringslivet oppnår målet om at 2 pst. av BNP brukes på FoU.»

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det hvert år investeres betydelige offentlige midler i FoU ved landets universiteter og forskningsinstitutter. Denne forskningen frembringer ny kunnskap, teknologi og løsninger som bidrar til innovasjon, verdiskaping og bærekraftig omstilling, både i eksisterende næringsliv og hos aktører innenfor offentlig forvaltning og offentlig tjenesteproduksjon. Samtidig er det en rekke evalueringer og utredninger fra bl.a. OECD som peker på at Norge har et stort uforløst potensial for å realisere flere oppstartsselskaper med utgangspunkt i disse forskningsmiljøene.

Skal Norge lykkes bedre, må man styrke det som faktisk virker, og forskere må få flere og tydeligere insentiver til å bidra i FoU-prosjekter hvor næringsliv og akademia samarbeider.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at en styrking av FoU i næringslivet er helt sentralt for å bedre omstillingsevnen og øke verdiskapingen framover, og viser til at regjeringen har lagt fram en langtidsplan for forskning og høyere utdanning og en strategi for å få opp FoU-investeringene i næringslivet.

Disse medlemmer viser til at norsk næringsliv har hatt vekst i FoU-investeringene over det siste tiåret og allerede ligger godt an på internasjonale scoringer i antall investeringer fra det offentlige.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil påpeke at en god utdanningssektor er avgjørende for å utvikle morgendagens talenter og arbeidskraft. Fremtidig verdiskaping og velferd er avhengig av en velfungerende utdannelsessektor, der elever og studenter får frihet til selvbestemmelse og selvutvikling.

Disse medlemmer mener profilskoler er et viktig tilbud i skolesektoren, som gir elever mulighet til å fordype seg innen sine egne interesseområder. Disse medlemmer tror mer valgfrihet, fordypning og selvbestemmelse skaper mestring og utvikling, og at profilskolene spiller en viktig rolle for å oppnå nettopp dette.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om mer entreprenørskap i hele skoleløpet.»

«Stortinget ber regjeringen fremme konkrete tiltak for å øke rekrutteringen til realfag.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for flere profilskoler i kommunal regi, slik at ungdomsskoletilbudet blir mer mangfoldig og elever på ungdomstrinnet kan fordype seg i ulike områder.»

«Stortinget ber regjeringen åpne for at friskoler igjen skal få tilby profilskoler på ungdomstrinnet, som for eksempel yrkesfaglige ungdomsskoler og realfagsungdomsskoler.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at satsing på forskning og utvikling er nødvendig for et næringsliv som trenger mer kunnskap for å lykkes med utfordringene Norge står overfor. Disse medlemmer bemerker at det under nåværende regjering har blitt kuttet i forskningsbevilgningene år for år, og mener dette er svært uheldig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at for å møte Norges behov for omstilling, verdiskaping og etablering av nye næringsområder må også bevilgningene til den søknadsbaserte ordningen for kommersialisering fra forskning i Forskningsrådet økes. I tillegg bør Sivas inkubasjonsprogram styrkes, og det må være en mer forutsigbar og langsiktig finansieringsordning som ivaretar de største kompetansemiljøene innen kommersialisering fra forskning i Norge.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025, fremme forslag om å øke rammene for FORNY-programmet under Forskningsrådet og styrke økosystemet for innovasjon gjennom å sikre finansiering og forutsigbarhet for inkubatorer, tidligfase teknologioverføring (TTO), klynger og tidligfase investeringsmiljøer.»

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte etablere en Mini-Katapult-ordning for å legge til rette for utvikling av prototyper og pilotproduksjoner rettet mot oppstarts- og vekstselskaper.»

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte styrke innovasjonskompetanse, meritteringsordninger og synliggjøring/tilrettelegging for gründerskap som karrierevei for forskere og ph.d.-kandidater i akademia.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og eventuelt foreslå forbedringer i SkatteFUNN-ordningen spesielt rettet mot gründer- og oppstartsbedrifter.»

Innovative offentlige anskaffelser

Komiteen mener det er behov for å heve bestillerkompetansen i offentlig sektor. En sterk bestillerkompetanse i offentlig sektor er sentral for utvikling, innovasjon og effektivisering.

Komiteen vil påpeke at det gjennomføres offentlige anskaffelser av varer og tjenester for nesten 800 mrd. kroner årlig. Dette utgjør et betydelig markedspotensial for innovative bedrifter. Utfordringen er at en veldig liten andel av disse 800 mrd. kronene faktisk går til anskaffelser som bidrar til innovasjon og til oppstartsbedrifter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at det er viktig at offentlig sektor tør å være pilotkunder og være åpen for nyoppstartede aktører i sine anbud, og viser til at regjeringen jobber med en ny lov om offentlige anskaffelser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener det er et betydelig rom for at norske oppstarts- og vekstbedrifter kan levere nye, innovative løsninger til offentlig sektor. Problemet er at norsk offentlig sektor har for lite dialog med næringslivet og i liten grad etterspør innovasjon og nye måter å løse sine utfordringer på. I tillegg er det etter disse medlemmers syn et stort paradoks at når det endelig ble etablert et program for slike innovative offentlig anskaffelser spesielt rettet mot oppstartsselskaper, det såkalte StartOff-programmet, valgte regjeringen og stortingsflertallet å avskaffe dette uten nærmere begrunnelse.

Vekstbedrifter og gründere opplever også at det er svært krevende å komme i posisjon for salg til offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at offentlige innkjøp i større grad bør utnyttes for å legge til rette for mer innovasjon og bedre tjenester i offentlig sektor. Oppstartsselskaper og offentlig sektor kan knyttes tettere sammen, for eksempel etter modell av innkjøpsprogrammet StartOff, som ble lansert under regjeringen Solberg i 2020. Med StartOff hadde man et verktøy for gjennomføring av startup-vennlige anskaffelser, og det åpnet for økt bruk av ny innovasjon i det offentlige. StartOff omtales også i regjeringens gründermelding, Meld. St. 6 (2024–2025), som et effektivt virkemiddel, men programmet ble likevel avviklet av dagens regjering uten at det ble foreslått konkrete alternative løsninger for å koble offentlig sektors behov med oppstartsselskapenes innovative løsninger.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne ønsker å styrke ordninger som «innovasjonspartnerskap» for å bedre tilrettelegge for at oppstartsbedrifter kan posisjonere seg for salg til offentlig sektor.

Stat, fylkeskommuner og kommuner må i mye større grad akseptere og definere offentlige innkjøp som en drivkraft for innovasjon. Dette må speiles i anbudsprosesser og i konkrete målsettinger. F.eks. bør det vurderes om det skal settes en grense eller et mål for hvor mye av innkjøp som skal gå til oppstarts- og skaleringsselskaper – enten alene eller i samarbeid med større etablerte.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte iverksette kompetansehevingsprogrammer for å styrke bestillerkompetansen i offentlig sektor når det gjelder anskaffelser knyttet til digitalisering og nye innovative løsninger.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte realisere et økt hjemmemarked for oppstartsbedrifter gjennom enklere og forbedrede innovative offentlige innkjøpsordninger.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre kriterier i offentlige anskaffelser som gjør det enklere å velge løsninger fra sosiale entreprenører.»

Komiteens medlem fra Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 foreslå å gjeninnføre StartOff-ordningen.»