Søk

Innhold

Del I Overordnet

1. Innledning

Statens regnskap er i all hovedsak riktige og i samsvar med lover og regler. Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet og 235 årsregnskap for departementer, statlige virksomheter og fond for 2023. Dette inkluderer årsregnskapet for Sametinget. Riksrevisjonen har funnet vesentlige feil og mangler i syv av årsregnskapene.

Riksrevisjonen har kontrollert både inntektene og utgiftene i statsregnskapet. For å finansiere de statlige utgiftene er det viktig at staten får inn skatter og avgifter som forutsatt. Skatter og avgifter utgjorde 1 352 mrd. kroner i 2023. Petroleumsinntektene utgjør en viktig del av norsk økonomi. I 2023 var inntektene fra petroleumsvirksomheten på 1 008 mrd. kroner, mens de tilsvarende inntektene i 2022 var på 1 314 mrd. kroner.

Riksrevisjonen har også gjennomført kontroll av budsjettgjennomføringen ut fra en risiko- og vesentlighetsvurdering. I år rapporterer Riksrevisjonen fem nye saker. Riksrevisjonen har blant annet kontrollert om departementer følger opp budsjettvedtak, lover og regler, slik Stortinget har vedtatt og forutsatt.

Riksrevisjonen følger opp saker som tidligere er rapportert til Stortinget. I år har Riksrevisjonen fulgt opp tolv slike saker. Riksrevisjonen er tilfreds med departementenes oppfølging i elleve av disse sakene, og derfor avslutter Riksrevisjonen oppfølgingen av disse. Saken om forvaltning av nedlagte gruver etter forurensningslovens krav følger Riksrevisjonen opp for andre gang. Riksrevisjonen er ikke tilfreds med forvaltningens oppfølging, og Riksrevisjonen gir kritikk til Nærings- og fiskeridepartementet.

En totaloversikt over Riksrevisjonens revisjoner per departement finnes i vedlegg 1 til Riksrevisjonens dokument.

2. Konklusjoner og overordnede vurderinger

2.1 Konklusjoner for statsregnskapet og årsregnskapene

  • Statsregnskapet er riktig avlagt og presentert.

Riksrevisjonen mener statsregnskapet for 2023 er riktig avlagt og presentert.

  • Alle årsregnskap unntatt syv er riktig avlagt.

Riksrevisjonen mener at med unntak av syv er alle årsregnskap for departementer og underliggende virksomheter riktige.

2.2 Riksrevisjonen bruker disse begrepene for kritikk

Sterkt kritikkverdig

Sterkt kritikkverdig bruker Riksrevisjonen når Riksrevisjonen finner alvorlige svakheter, feil og mangler som ofte vil kunne få svært store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.

Kritikkverdig

Kritikkverdig bruker Riksrevisjonen når Riksrevisjonen finner betydelige svakheter, feil og mangler som ofte vil kunne få moderate til store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.

Ikke tilfredsstillende

Ikke tilfredsstillende bruker Riksrevisjonen når Riksrevisjonen finner svakheter, feil og mangler som i mindre grad får direkte konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.

2.3 Riksrevisjonens vurdering av enkeltsaker

Kritikkverdig

  • Virksomhetene i forsvarssektoren har ikke etablert systemer og rutiner som sikrer at anskaffelser av varer og tjenester skjer i samsvar med anskaffelsesregelverket.

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Forsvarsdepartementet ikke har hatt tilstrekkelig kontroll med at virksomhetene i forsvarssektoren har etablert systemer og rutiner (internkontroll) som sikrer at anskaffelser av varer og tjenester skjer i samsvar med anskaffelsesregelverket.

Ansvarlig departement: Forsvarsdepartementet.

Ikke tilfredsstillende

  • Nav etterlever ikke gjeldende regelverk i arbeidet med å korrigere og kreve tilbake feilutbetalte sykepenger og arbeidsavklaringspenger.

Riksrevisjonen mener det ikke er tilfredsstillende at Arbeids- og velferdsetaten (Nav) har ettergitt feilutbetalte sykepenger uten hjemmel i lov eller stortingsvedtak. Det er heller ikke tilfredsstillende at Nav ikke vurderer om feilutbetalinger kan kreves tilbake etter kravene i folketrygdloven, og at betydelige midler går tapt fordi Nav ikke behandler feilutbetalingene før de foreldes.

Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

  • Direktoratet for forvaltning og økonomistyring som tjenesteleverandør oppfyller ikke økonomiregelverkets krav til avstemminger.

Riksrevisjonen mener det ikke er tilfredsstillende at Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) som tjenesteleverandør for statlige regnskaper ikke oppfyller kravene om dokumentasjon og kontroll av balansen (avstemminger) for kundenes årsregnskaper.

Ansvarlig departement: Finansdepartementet.

  • Miljødirektoratet sikrer ikke riktig bruk av tilskuddsordningen Klimasats.

Riksrevisjonen mener det ikke er tilfredsstillende at Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet ikke sikrer at tilskuddsmidlene brukes riktig, og ikke legger godt nok til rette for at Stortinget får informasjon om tilskuddsordningens måloppnåelse.

Ansvarlig departement: Klima- og miljødepartementet.

  • Tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene er ikke forvaltet i tråd med gjeldende krav i staten.

Riksrevisjonen mener det ikke er tilfredsstillende at Kommunal- og distriktsdepartementet ikke har sikret at tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene er innrettet i tråd med kravene i reglement for økonomistyring i staten med tilhørende bestemmelser.

Det er heller ikke tilfredsstillende at Kommunal- og distriktsdepartementet ikke har fulgt opp svakheter i Helsedirektoratets kontroll og forvaltning av tilskuddsordningen.

Ansvarlig departement: Kommunal- og distriktsdepartementet.

  • Forvaltning av forurensning fra nedlagte gruver blir fremdeles ikke gjennomført i tråd med krav i forurensningsloven.

Riksrevisjonen mener det ikke er tilfredsstillende at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 og 2023 ikke har gjennomført tiltak for å oppfylle påleggene fra forurensningsmyndighetene fra 1993, 2003 og 2008. Departementet mangler nødvendig kunnskap for å kunne ivareta forurensningslovens krav for flere av gruvene de eier. Se også punkt 2.4 nedenfor om oppfølgingssaken. Se oppfølgingssaken i kapittel 18.4 i Riksrevisjonens dokument.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet.

2.4 Riksrevisjonens vurdering av oppfølgingssaker

Saker som følges videre

  • Forvaltning av forurensning fra nedlagte gruver.

Se også ovenfor om saker Riksrevisjonen har vurdert som ikke tilfredsstillende.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet.

Saker som avsluttes

  • Kontroll av lønns- og arbeidsvilkår ved kjøp av tjenester og bygg- og anleggsarbeider.

Ansvarlige departementer: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Energidepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet.

  • Søknadsbaserte tilskudd i møte med virusutbruddet i 2020

Ansvarlige departementer: Finansdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

  • Navs kontroll med de koronarelaterte ytelsene

Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

  • Uførereformen og målet om økt yrkesdeltakelse blant uføretrygdede

Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

  • Kompensasjonsordning for merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige virksomheter

Ansvarlig departement: Finansdepartementet.

  • Lang saksbehandlingstid på pasientskadeområdet

Ansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet.

  • Etats- og virksomhetsstyringen av Norsk institutt for bioøkonomi

Ansvarlig departement: Landbruks- og matdepartementet.

  • Konflikter mellom byggherre og entreprenør i veiutbyggingsprosjekter

Ansvarlig departement: Samferdselsdepartementet.

  • Sikring mot dataangrep i Utenriksdepartementet

Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet.

  • Arkivforvaltning og dokumentsikkerhet på norske utenriksstasjoner

Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet.

  • Utenriksdepartementets etterlevelse av anskaffelsesregelverket

Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet.

3. Revisjon av statsregnskapet

3.1 Statsregnskapet er riktig avlagt og presentert

3.1.1 Konklusjoner

Konklusjon

Riksrevisjonen mener at statsregnskapet for 2023 er riktig avlagt og presentert.

  • Bevilgningsregnskapet er riktig avlagt.

  • Kapitalregnskapet er riktig avlagt.

  • Statsregnskapets oversikter over fullmakter er riktig presentert etter gjeldende regelverk.

  • Svalbardregnskapet er riktig avlagt.

3.1.2 Bevilgningsregnskapet for 2023 er riktig avlagt

Revisjonen viser at bevilgningsregnskapet for 2023 er riktig avlagt. Bevilgningsregnskapet presenterer årets regnskapsførte utgifter og inntekter sammenlignet med endelig bevilget beløp og beløp overført fra forrige år. I tillegg framgår beløp overført til neste år.

Alle utgifter og inntekter i bevilgningsregnskapet er hjemlet i et bevilgningsvedtak som beskriver hva midlene skal brukes til, og hvilke inntekter som det budsjetteres med som finansiering. Bevilgningsregnskapet er delt inn på samme måte som statsbudsjettet.

3.1.3 Kapitalregnskapet 2023 er riktig avlagt

For kapitalregnskapet kontrollerer Riksrevisjonen at alle eiendelskonti og alle gjeldskonti som departementene har ansvar for, er riktig rapportert og sammenstilt i statsregnskapet. Revisjonen viser at kapitalregnskapet gir riktig oversikt over statens eiendeler og gjeld og viser sammenhengen med bevilgningsregnskapet.

Kapitalregnskapet er statens balanse med hovedvekt på finansielle eiendeler, gjeld og egenkapital.

De beløpsmessig største eiendelene i statens balanse er Statens pensjonsfond utland med 15 760,8 mrd. kroner og Statens pensjonsfond Norge med 354,3 mrd. kroner. Ellers består statens eiendeler av utlån og fast kapital i statens forvaltningsbedrifter og verdipapirer.

Den største gjeldsposten er statsgjelden, som per 31. desember 2023 er på 709,5 mrd. kroner. Statsgjelden består av langsiktige lån, kortsiktige markedspapirer og andre kortsiktige lån.

Statens eiendeler totalt har økt med 3 310,4 mrd. kroner i 2023. Statens pensjonsfond utland har økt med 3 347,3 mrd. kroner, mens Statens pensjonsfond Norge har økt med 36,1 mrd. kroner. Verdien av ordinære fond, egenbeholdning statspapirer, kontantbeholdninger og forskudd er redusert fra 2022 til 2023.

3.1.4 Statsregnskapets oversikter over fullmakter er riktig presentert

Riksrevisjonens revisjon viser at statsregnskapets oversikter over fullmakter er riktig presentert etter gjeldende regelverk. Riksrevisjonen har kontrollert departementenes fullmakter og hvordan disse er presentert i statsregnskapet. Riksrevisjonen vurderer at oversiktene er rapportert etter kravene i bevilgningsreglementets § 13.

I statsregnskapet er det utarbeidet oversikter som viser

  • samtykker til å overskride budsjettet

  • samtykker til å pådra staten forpliktelser og tilsagn om tilskudd, lån og garantier

  • lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Samtykkene gir hjemmel for å gjøre unntak fra bevilgningsreglementets prinsipper. De fleste unntakene er unntak fra § 3 (avvik fra budsjettprinsippene), § 5 (overskridelse av budsjett) og § 6 (anledning til å forplikte staten i framtidige budsjettår).

3.1.5 Svalbardregnskapet er riktig avlagt

Riksrevisjonen mener at regnskapet for administrasjonen av Svalbard er uten vesentlige feil og mangler, og at det er riktig avlagt og presentert slik det framkommer i vedlegg 5 i Meld. St. 3 (2023–2024).

Riksrevisjonen har kontrollert at svalbardregnskapet er presentert i samsvar med inndelingen av svalbardbudsjettet, og at tilskudd fra Justis- og beredskapsdepartementet til drift av statlige aktiviteter på Svalbard er riktig regnskapsført. Videre har Riksrevisjonen kontrollert at avsetninger i svalbardregnskapet er riktig presentert i kapitalregnskapet.

4. Revisjon av årsregnskapene

4.1 Sammendrag

4.1.1 Årsregnskapene er riktig avlagt

Konklusjon

Riksrevisjonen mener at med unntak av syv er alle årsregnskapene for departementene og underliggende virksomheter riktige.

  • 228 av 235 årsregnskap er uten vesentlige feil og mangler.

  • Statistisk sentralbyrå, Forsvaret, Forsvarsbygg, Helsedirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet har årsregnskap som inneholder vesentlige feil og mangler.

  • Det er avdekket brudd på administrativt regelverk i syv virksomheter.

4.1.2 Bakgrunn

Riksrevisjonen har ansvar for å kontrollere alle årsregnskapene som departementene, statlige virksomheter og andre regnskapspliktige enheter i staten har avlagt.

Målet med revisjonene er å bekrefte at årsregnskapene ikke inneholder vesentlige feil, verken utilsiktede feil eller feil som følge av misligheter. Riksrevisjonens konklusjoner for hvert enkelt årsregnskap blir presentert i en revisjonsberetning som sendes til virksomhetene og offentliggjøres sammen med årsrapporten. Alle regnskapspliktige virksomheter i staten mottar en revisjonsberetning fra Riksrevisjonen.

Gjennom kontrollen av årsregnskapene kan Riksrevisjonen få indikasjoner på at virksomhetene ikke har fulgt regelverket for økonomistyring i staten. I slike tilfeller vil Riksrevisjonen også omtale dette i revisjonsberetningen.

En fullstendig oversikt over de reviderte årsregnskapene følger i vedlegg 1 i Riksrevisjonens dokument.

228 av 235 årsregnskap er uten vesentlige feil og mangler

Årsregnskapet skal gi et grunnlag for Stortingets kontroll med hvordan bevilgningene er disponert, og for analyser av virksomhetens aktiviteter. Pålitelig regnskapsinformasjon er et viktig virkemiddel for å sikre åpenhet om hvordan offentlige midler brukes, og at folk har tillit til forvaltningen.

For 2023 har Riksrevisjonen revidert 235 årsregnskap. Revisjonen viser at årsregnskapene i hovedsak er utarbeidet og avlagt i tråd med kravene i økonomiregelverket for staten, rundskriv R-115 fra Finansdepartementet om utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap og krav fra det overordnede departementet.

Riksrevisjonen har kontrollert om årsregnskapene viser virksomhetens disponible bevilgninger for 2023, regnskapsførte utgifter og inntekter for 2023 samt eiendeler og gjeld per 31. desember 2023.

Innen 2027 skal alle virksomhetsregnskap i staten i tillegg presenteres i tråd med statlige regnskapsstandarder (SRS). For 2023 er det i alt 84 virksomheter som presenterer regnskapet sitt etter disse standardene. Riksrevisjonen har kontrollert om disse årsregnskapene er presentert i tråd med de statlige regnskapsstandardene (SRS).

Videre har Riksrevisjonen kontrollert at forvaltere av statlige fond har utarbeidet en oppstilling av fondsregnskapene i tråd med regelverket.

Antall årsregnskap med vesentlige feil og mangler 2019–2023

Tabellen nedenfor viser antall årsregnskap hvor Riksrevisjonen har påpekt vesentlige feil og mangler, de siste fem årene, fordelt på de enkelte departementene.

Tabell 1 Antall årsregnskap med vesentlige feil og mangler 2019–2023

År

2019

2020

2021

2022

2023

AID

0

0

0

0

0

BFD

0

0

0

0

0

FIN

0

0

0

0

1

FD

1

1

0

0

2

HOD

0

0

0

1

1

JD

0

0

0

1

1

KLD

0

0

0

0

1

KDD

0

0

0

1

0

KUD

0

0

0

1

0

KD

0

0

1

1

0

LMD

0

0

0

0

0

NFD

0

0

1

1

1

OED

0

0

0

0

0

SD

0

0

2

0

0

UD

0

0

0

0

0

STT

0

0

0

0

0

Totalt

1

1

4

5

7

Kilde: Dokument 1 (2020–2021), (2021–2022), (2022–2023), (2023–2024), (2023–2024) Tillegg 1 og (2024–2025).

Statistisk sentralbyrå, Forsvaret, Forsvarsbygg, Helsedirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet har årsregnskap med vesentlige feil og mangler

For 2023 har Riksrevisjonen modifisert beretningen for 7 av 235 årsregnskap på grunn av vesentlige feil og mangler.

Statistisk sentralbyrå (Finansdepartementet)

Statistisk sentralbyrå (SSB) har fått revisjonsberetning med forbehold fordi forskuddsinnbetaling fra ekstern finansiering er feilført. SSB har fortløpende inntektsført forskuddsinnbetalinger fra eksterne finansieringskilder som i stedet skulle vært ført i mellomværende og inntektsført i takt med framdriften i prosjektene.

Forsvaret (Forsvarsdepartementet)

Forsvaret har fått revisjonsberetning med forbehold fordi Riksrevisjonen ikke kan bekrefte det bokførte varelageret. Forsvaret har mange lager med store verdier i hele landet, og for at Riksrevisjonen skal kunne bekrefte verdien av varelagrene, må Riksrevisjonen bygge på de kontrollene som Forsvaret selv gjør. Forsvaret har ikke hatt gode nok sentrale kontrollrutiner.

Forsvarsbygg (Forsvarsdepartementet)

Forsvarsbygg har fått revisjonsberetning med forbehold fordi Riksrevisjonen ikke kan bekrefte regnskapslinjene leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld. Usik-re forpliktelser skal regnskapsføres dersom det er sannsynlig at forpliktelsen vil komme til oppgjør, og at verdien kan estimeres pålitelig.

Forsvarsbygg har ikke dokumentert vurderinger av omtvistede fakturaer.

Helsedirektoratet (Helse- og omsorgsdepartementet)

Helsedirektoratet har fått revisjonsberetning med forbehold fordi eksternt finansierte prosjekter er feilført med 112,2 mill. kroner. Forskuddsinnbetalinger og utbetalinger skulle vært ført mot mellomværende og deretter regnskapsført i takt med framdriften i prosjektene.

Videre gir årsregnskapet ikke et dekkende bilde av utestående fordringer og gjeld knyttet til oppgjørsordningene under Helfo.

Kriminalomsorgsdirektoratet (Justis- og beredskapsdepartementet)

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har fått revisjonsberetning med forbehold fordi Riksrevisjonen ikke kan bekrefte om alt salg er korrekt registrert og bokført. På grunn av manglende internkontroll hos KDI har Riksrevisjonen ikke vært i stand til å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for inntekter på 126 mill. kroner.

Norsk Polarinstitutt (Klima- og miljødepartementet)

Norsk Polarinstitutt har fått revisjonsberetning med forbehold fordi forskuddsinnbetalinger til eksternfinansiert virksomhet er feilført.

Norsk Polarinstitutt har fortløpende inntektsført forskuddsinnbetalinger til eksternfinansiert virksomhet som i stedet skulle vært ført i mellomværende og inntektsført i takt med framdriften i prosjektene.

Videre er det foretatt korrigeringer ved årsslutt som medførte at driftsutgiftene ble for lave. Feilføringene gjør at gjelden ført mot mellomværende blir 48 mill. kroner for lav.

Havforskningsinstituttet (Nærings- og fiskeridepartementet)

Havforskningsinstituttet har fått revisjonsberetning med forbehold fordi eksternfinansiert virksomhet ikke er bokført riktig.

Mottatt forskuddsbetaling fra eksterne finansieringskilder er fortløpende inntektsført, i stedet for ført som gjeld mot mellomværende med statskassen og inntektsført i takt med framdriften i prosjektene.

Virksomheten har heller ikke gjennomført en fullstendig avregning av eksternfinansierte prosjekter ved årets slutt, slik at saldo på fordrings- og gjeldssiden kan tallfestes.

Det er avdekket brudd på administrativt regelverk i syv virksomheter

I revisjonen av årsregnskapene for 2023 har Riksrevisjonen avdekket vesentlige brudd på administrativt regelverk hos Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt, Kriminalomsorgsdirektoratet, Statens kartverk, Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet. Bruddene framgår av tabellen nedenfor.

Tabell 2 Brudd på administrative regelverk i 2023

Virksomhet

Bestemmelse

Begrunnelse

Forsvaret (Forsvarsdepartementet)

Reglement for økonomistyring i staten § 14 første ledd bokstav d og bestemmelser om økonomistyring i staten punkt 2.4

Forsvaret har ikke etablert og dokumentert tilstrekkelig og tilfredsstillende internkontroll, inkludert sentrale overvåkende kontroller, for beholdninger og tilhørende beholdningsendringer.

Forsvarets forskningsinstitutt (Forsvarsdepartementet)

Reglement for økonomistyring i staten § 14 første ledd bokstav d og bestemmelser om økonomistyring i staten punkt 2.4

Forsvarets forskningsinstitutt har ikke hatt gode nok internkontrollrutiner når det gjelder generelle IT-kontroller i tilknytning til den finansielle rapporteringen.

Kriminalomsorgsdirektoratet (Justis- og beredskapsdepartementet)

Reglement for økonomistyring i staten § 14 bokstav a

Kriminalomsorgsdirektoratet har ikke hatt internkontrollrutiner som sikrer at alt kreditt- og kontantsalg fra arbeidsdriften blir registrert og bokført.

Statens kartverk (Kommunal- og distriktsdepartementet)

Reglement for økonomistyring i staten § 14 første ledd bokstav a og bokstav f

Statens kartverk har ikke hatt internkontrollrutiner som sikrer at driftsinntekter for prosjekter blir fulgt opp på tvers av virksomheten som helhet.

Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (Kultur- og likestillingsdepartementet)

Reglement for økonomistyring i staten § 14 første ledd bokstav a

Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider har ikke hatt internkontrollrutiner som sikrer at kontanter fra salg i butikken ved Nidarosdomen blir overført til virksomhetens bankkonto fortløpende.

Veterinærinstituttet (Landbruks- og matdepartementet)

Reglement for økonomistyring i staten § 14 første ledd bokstav d

Veterinærinstituttet har ikke hatt internkontrollrutiner som sikrer at aktuelle IT-prosesser blir gjennomgått hos tjenesteleverandøren av økonomisystemene.

Havforskningsinstituttet (Nærings- og fiskeridepartementet)

Reglement for økonomistyring i staten § 14 første ledd bokstav d

Havforskningsinstituttet har ikke hatt internkontrollrutiner som sikrer god nok regnskapsrapportering av eksternfinansiert virksomhet.

Kilde: Revisjonsberetningene.

4.1.3 Informasjon om andre forhold

Eksternfinansierte prosjekter

Virksomhetene skal ha kontroll på kostnadene til aktivitetene som skal finansieres av eksterne finansieringskilder. Dette krever at virksomheten har gode systemer for regnskapsføring og oppfølging av prosjektmidler.

I årets finansielle revisjon har SSB, Helsedirektoratet, Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet fått revisjonsberetning med forbehold på grunn av feil regnskapsføring av eksternfinansierte prosjekter.

Flere virksomheter i staten er ansvarlig for prosjekter som finansieres helt eller delvis med eksterne midler. Prosjektene er ofte forskningsprosjekter, finansiert enten av kommersielle aktører i markedet eller av eksterne bidragsytere som for eksempel Norges forskningsråd eller EUs tilskuddsordninger.

Finansieringen kan mottas forskuddsvis eller etterskuddsvis. Når den eksterne parten forskuddsbetaler, skal bruttobudsjetterte virksomheter bokføre det som gjeld mot mellomværende med statskassen og inntektsføre det i tråd med framdriften i prosjektet.

Når prosjektene finansieres etterskuddsvis, vil inntektene som skal dekke utgiftene, komme i perioden etter at utgiftene har blitt betalt. Dette vil medføre at en bruttobudsjettert virksomhet kan risikere å overskride budsjettet dersom innbetalingen kommer året etter.

Det er viktig at virksomheten har kontroll på kostnadene til aktivitetene som skal finansieres av eksterne finansieringskilder. Dette krever at virksomheten har gode systemer for regnskapsføring og oppfølging av prosjektmidler.

Innføring av obligatorisk SRS

Statlige regnskapsstandarder (SRS) er etter tilrådning fra DFØ gjort obligatoriske for alle statlige virksomheter med en innføringsperiode på fem år fra 1. januar 2022, jf. Prop 1 S (2021–2022), Innst. 2 S (2021–2022) og vedtak i Stortinget 2. desember 2021. Virksomhetene har avtalt implementeringstidspunkt med DFØ i samråd med ansvarlig departement. Ved utgangen av 2023 rapporterer 84 av 235 statlige regnskap etter SRS. Hovedtyngden av virksomheter kommer til å ta i bruk SRS fra og med regnskapsåret 2026.

Periodisert regnskap etter SRS gir en bedre oversikt over eiendeler og forpliktelser og mer åpen informasjon om statens økonomiforvaltning. SRS-regnskapet gir supplerende informasjon blant annet om virksomhetenes eiendeler og forpliktelser, i tillegg til at kostnader/inntekter måles når de påløper, og ikke bare når de betales. Dette åpner også for nye muligheter for økonomi- og virksomhetsstyring, som for eksempel:

  • bruk av regnskapsinformasjon for å måle ressursbruk på aktiviteter på en mer presis måte

  • flere muligheter for mer presis måling av hva en virksomhet har kapasitet til å gjennomføre og oppnå i en gitt periode

  • et bedre grunnlag for langsiktig planlegging og mer realistiske budsjettinnspill.

Regnskapsinformasjonen kan også gi bedre informasjonsgrunnlag til å evaluere økonomiske effekter av utviklingstiltak i virksomhetene og analyser av egen produktivitet.

Eksempelvis vil en investering i forsvarsmateriell belastes i kontantregnskapet i investeringsåret når utgiftene bli betalt. Men slikt forsvarsmateriell er investeringer som skal brukes i mange år. Dette kommer til uttrykk i SRS-regnskapet gjennom at investeringen avskrives over levetiden.

DFØ har laget et omfattende veiledningsmateriell for hvordan virksomheter kan modernisere virksomhetsstyringen, og hvordan departementer kan utnytte informasjonen i etatsstyringen. Virksomhetene og departementene velger selv om de ønsker å ta i bruk dette veiledningsmateriellet.

Overgang til SRS innebærer at virksomhetene og departementene skal utarbeide en åpningsbalanse og bygge opp internkontroll og rutiner for å sikre kvalitet i regnskapene.

Riksrevisjonen som ekstern revisor for alle statlige virksomheter og departementer har fulgt virksomhetene som har gått over til SRS.

For at SRS skal ha verdi som styringsverktøy, må SRS-regnskapene faktisk tas i bruk som grunnlag for virksomhetsstyringen og i departementenes etatsstyring. De fleste virksomhetene som har tatt i bruk SRS, har fortsatt innrettet styringen sin etter kontantprinsippet. Dette har kommet fram gjennom Riksrevisjonens dialog med departementene og virksomhetene. Etter Riksrevisjonens oppfatning er det et stort potensial for å forbedre virksomhetsstyringen med utgangspunkt i regnskapene ført etter SRS.

Dersom alle statlige virksomheter og departementer rapporterer etter SRS-prinsippene uten å bruke regnskapsinformasjonen til bedre virksomhets- og etatsstyring, er det en risiko for at staten bruker mye ressurser på en reform som ikke gir ønskede gevinster og merverdi.

5. Komiteens generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Dokument 1 (2024–2025) Riksrevisjonens årlige rapport om revisjon – fra statsbudsjett til statsregnskap 2023.

Komiteen merker seg at statens regnskap i all hovedsak er riktig og i samsvar med lover og regler. Komiteen viser til at Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet og 235 årsregnskaper for departementer, statlige virksomheter og fond, herunder for Sametinget. Komiteen registrerer at det er funnet vesentlige feil og mangler i sju av årsregnskapene.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har kontrollert både inntektene og utgiftene i statsregnskapet, og at skatter og avgifter i 2023 utgjorde 1 352 mrd. kroner og inntektene fra petroleumsvirksomheten 1 008 mrd. kroner.

Komiteen merker seg videre at statens resultatregnskap har både utgifter og inntekter på 3 093 mrd. kroner, at staten har eiendeler for 17 704 mrd. kroner, en gjeld på 835 mrd. kroner, og at staten med det har en egenkapital på 16 869 mrd. kroner.

Komiteen viser videre til Riksrevisjonens kontroll av budsjettgjennomføringen ut fra en risiko- og vesentlighetsvurdering, og registrerer at det i år rapporteres fem nye saker.

Komiteen viser til Riksrevisjonens oppfølging av saker som tidligere er rapportert til Stortinget, og at det i 2023 er tolv slike saker. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen er tilfreds med oppfølgingen i elleve av disse sakene, mens saken om forvaltning av nedlagte gruver etter forurensningsloven følges opp for andre gang. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen ikke er tilfreds med forvaltningens oppfølging av denne saken, og at det rettes kritikk mot Nærings- og fiskeridepartementet for dette.

Komiteen viser til Dokument 1 (2024–2025) kapittel 3 og Riksrevisjonens konklusjoner om statsregnskapet:

«Riksrevisjonen mener at statsregnskapet for 2023 er riktig avlagt og presentert.

  • Bevilgningsregnskapet er riktig avlagt.

  • Kapitalregnskapet er riktig avlagt.

  • Statsregnskapets oversikter over fullmakter er riktig presentert etter gjeldende regelverk.

  • Svalbardregnskapet er riktig avlagt.»

Komiteen merker seg konklusjonene og slutter seg til disse. Komiteen viser ellers til sine kommentarer knyttet til det enkelte departement.

Komiteen viser til Dokument 1 (2024–2025) kapittel 4 og Riksrevisjonens konklusjoner til årsregnskapene:

«Riksrevisjonen mener at med unntak av syv er alle årsregnskapene for departementene og underliggende virksomheter riktige.

  • 228 av 235 årsregnskap er uten vesentlige feil og mangler.

  • Statistisk sentralbyrå, Forsvaret, Forsvarsbygg, Helsedirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet har årsregnskap som inneholder vesentlige feil og mangler.

  • Det er avdekket brudd på administrativt regelverk i syv virksomheter.»

Komiteen merker seg konklusjonene og slutter seg til disse. Komiteen viser ellers til sine kommentarer knyttet til det enkelte departement og underliggende virksomheter.

Neste kapittel