Søk

Innhold

Merknader

Midlertidig versjon

Del II Statsministerens kontor og departementene

1. Tverrgående saker

1.1 Oppfølging av om statlige virksomheter etterlever kravet om å kontrollere lønns- og arbeidsvilkår ved kjøp av tjenester og bygg- og anleggsarbeider

1.1.1 Konklusjon

Riksrevisjonen avslutter saken.

Riksrevisjonen vurderer det som positivt at alle de elleve departementene som var omfattet av undersøkelsen, har iverksatt relevante tiltak. Departementene har i sin styring og kontroll fulgt opp de underliggende virksomhetene. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har foretatt endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter og vil vurdere å tydeliggjøre kontrollplikten.

Ansvarlige departementer: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Energidepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet.

1.1.2 Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen vurderer det som positivt at de ti departementene og Arbeids- og inkluderingsdepartementet har iverksatt relevante tiltak. De ti departementene har fulgt opp Riksrevisjonens merknader i etatsstyringen av de underliggende virksomhetene.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har iverksatt endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Det er også gjort endringer i veilederen om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Veilederen kan hjelpe oppdragsgiveren med hvordan virksomheten skal etterleve forskriften.

I arbeidet med ny lov om offentlige anskaffelser er det foreslått å tydeliggjøre bestemmelser om samfunnshensyn, inkludert bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår. Forslaget vil kunne bidra til å styrke oppfølgingen av lønns- og arbeidsvilkår i statlige virksomheter.

Riksrevisjonen avslutter saken.

1.1.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til Dokument 1 (2024–2025) kapittel 6.1 om oppfølging av om statlige virksomheter etterlever kravet om å kontrollere lønns- og arbeidsvilkår ved kjøp av tjenester og bygg- og anleggsarbeider.

Komiteen merker seg med tilfredshet at alle elleve departementer som er omfattet av undersøkelsen har iverksatt tiltak.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen avslutter saken, og slutter seg til konklusjonen.

1.2 Oppfølging av Riksrevisjonens undersøkelse av søknadsbaserte tilskudd i møte med virusutbruddet i 2020

1.2.1 Konklusjon og overordnet vurdering

Riksrevisjonen avslutter saken.

De undersøkte departementene har iverksatt flere tiltak for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og læringspunkter. Tiltakene omfatter blant annet nye rutiner for krisehåndtering og iverksetting av forskjellige typer forskningsprosjekter. Det er også vært mye dialog på departementsnivå for å styrke samordningen og kontroll i framtidige kriser.

Ansvarlige departementer: Finansdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

1.2.2 Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonens oppfølging av undersøkelsen om søknadsbaserte tilskudd i møte med virusutbruddet viser at departementene har iverksatt flere tiltak for å identifisere læringspunkter basert på de koronarelaterte støttetiltakene.

Finansdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet har utarbeidet nye retningslinjer for krisehåndtering basert på erfaringene som ble gjort under pandemien. Nærings- og fiskeridepartementet har ikke utviklet egne retningslinjer, men har hatt et nært samarbeid med Finansdepartementet om kompensasjonsordningene for næringslivet.

Riksrevisjonen har merket seg at det har vært et bredt samarbeid mellom de berørte departementene for å styrke samordningen og kontrollen på tvers i forbindelse med pågående og framtidige krisetiltak.

Riksrevisjonen avslutter saken.

1.2.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til Dokument 1 (2024–2025) kapittel 6.2 om oppfølging av Riksrevisjonens undersøkelse av søknadsbaserte tilskudd i møte med virusutbruddet i 2020.

Komiteen merker seg at departementene har iverksatt flere tiltak for å identifisere læringspunkter basert på de koronarelaterte støttetiltakene, samt at det har vært et bredt samarbeid mellom de berørte departementene for å styrke samordningen og kontrollen på tvers.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen avslutter saken, og slutter seg til konklusjonen.

2. Statsministerens kontor

Statsministerens kontor (SMK) bistår statsministeren i å lede og samordne arbeidet i regjeringen.

Kontoret står for den formelle kontakten mellom regjeringen og Stortinget og samordner regjeringsmedlemmenes deltakelse i Stortingets debatter og spørretimer. Kontoret har også ansvaret for å forberede, gjennomføre og følge opp regjeringskonferansene.

SMK har arbeidsgiverfunksjoner for samtlige regjeringspolitikere. Regjeringsadvokaten er også tilknyttet SMKs ansvarsområdet. Det meste av utgiftene på området går til lønn og godtgjørelser til ansatte.

2.1 Konklusjoner for Statsministerens kontor

  • Statsregnskapet for Statsministerens kontor er riktig avlagt og presentert.

  • Alle årsregnskap er riktig avlagt.

  • Riksrevisjonen har ingen nye saker.

  • Riksrevisjonen har ingen oppfølging av tidligere saker.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Dokument 1 (2024–2025) kapittel 7 om Statsministerens kontor.

Komiteen tar til etterretning at statsregnskapet for Statsministerens kontor er riktig avlagt og presentert, at alle årsregnskap er riktig avlagt og at Riksrevisjonen ikke har nye saker eller oppfølging av tidligere saker.

3. Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) har ansvar for politikken knyttet til arbeidsmarked, arbeidsmiljø, inkludering, pensjoner og velferd.

Ifølge budsjettforslaget for 2023 i Prop. 1 S (2022–2023) legger regjeringen arbeidslinjen til grunn i arbeids- og velferdspolitikken for at alle som vil og kan jobbe, skal få mulighet til det. Integreringspolitikken skal bidra til å få flere i arbeid, bygge sterke fellesskap og gode fellesarenaer, fremme likestilling og bekjempe negativ sosial kontroll.

Ifølge regjeringen skal budsjettforslaget for 2023 bygge opp under et velfungerende arbeidsmarked og et mer inkluderende arbeidsliv som skal stimulere til arbeid og selvforsørgelse.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet skal styrkes for å håndtere ankomster fra Ukraina.

3.1 Konklusjoner for Arbeids- og inkluderingsdepartementet

  • Statsregnskapet for Arbeids- og inkluderingsdepartementet er riktig avlagt og presentert.

  • Alle årsregnskap er riktig avlagt.

  • Riksrevisjonen har ny sak om o behandling av feilutbetalinger i Nav – ikke tilfredsstillende.

  • Riksrevisjonen har fulgt opp tidligere saker om

    • etterkontroll av koronarelaterte ytelser i Nav – saken avsluttes

    • kontroll av lønns- og arbeidsvilkår ved kjøp av tjenester og bygg- og anleggsarbeider – saken avsluttes

3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Dokument 1 (2024–2025) kapittel 8.1 og tar til etterretning at alle årsregnskaper er riktig avlagt. Komiteen merker seg at tidligere saker som er blitt fulgt oppnå er avsluttet og slutter seg til konklusjonen.

3.3 Behandling av feilutbetalinger i Nav

Konklusjon

Arbeids- og velferdsetaten (Nav) etterlever ikke det gjeldende regelverket i arbeidet med å korrigere og kreve tilbake feilutbetalte sykepenger og arbeidsavklaringspenger.

  • Nav har uten hjemmel i lov eller stortingsvedtak ettergitt feilutbetalte sykepenger mellom 4 972 kroner (som tilsvarer fire rettsgebyr) og 50 000 kroner.

  • Nav har ettergitt feilutbetalte beløp under 4 972 kroner uten å vurdere om mottakeren har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt.

  • Mange feilutbetalte beløp foreldes og kan ikke kreves tilbake.

  • Mottakeren må vente lenge på det endelige vedtaket om feilutbetaling.

  • Nav har ikke en internkontroll som i tilstrekkelig grad sikrer at sykepenger og arbeidsavklaringspenger som utbetales feil, korrigeres.

3.3.1 Overordnet vurdering

Riksrevisjonen mener det ikke er tilfredsstillende at Arbeids- og velferdsetaten (Nav) har ettergitt feilutbetalte sykepenger uten hjemmel i lov eller stortingsvedtak. Det er heller ikke tilfredsstillende at Nav ikke vurderer om feilutbetalinger kan kreves tilbake etter kravene i folketrygdloven, og at betydelige midler går tapt fordi Nav ikke behandler feilutbetalingene før de foreldes.

3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Dokument 1 (2024–2025) kapittel 8.3 om behandlingen av feilutbetalinger i Nav. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen mener det ikke er tilfredsstillende at Arbeids- og velferdsetaten (Nav) har ettergitt feilutbetalte sykepenger uten hjemmel i lov eller stortingsvedtak. Det er heller ikke tilfredsstillende at Nav ikke vurderer om feilutbetalinger kan kreves tilbake etter kravene i folketrygdloven, og at betydelige midler går tapt fordi Nav ikke behandler feilutbetalingene før de foreldes. Komiteen er enig i Riksrevisjonens konklusjon.

3.4 Oppfølging av Navs kontroll med de koronarelaterte ytelsene

3.4.1 Konklusjon

Riksrevisjonen avslutter saken.

Riksrevisjonens oppfølging av revisjonen fra 2021 viser at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har gjennomført tiltak for å følge opp Arbeids- og velferdsetaten (Nav) sin kontroll med de koronarelaterte ytelsene.

Etaten har kontrollert saker med høye feilutbetalte beløp. Selv om Nav i 2024 fortsetter den forsterkede innsatsen med etterkontroller for å avdekke flere feilutbetalinger, vil mange mulige feilutbetalingssaker ikke bli kontrollert. Sakene som ikke kontrolleres, vil foreldes fortløpende.

Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Dokument 1 (2024–2025) kapittel 8.4 om oppfølging av Navs kontroll med de koronarelaterte ytelsene. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen avslutter saken og er enig i den konklusjonen.

3.5 Oppfølging av Riksrevisjonens undersøkelse om uførereformen

3.5.1 Konklusjon

Riksrevisjonen avslutter saken.

Riksrevisjonen vurderer at Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider med flere relevante tiltak. Departementet vurderer endringer i reglene for å kombinere uføretrygd og arbeidsinntekt.

Det er en liten økning i andelen uføre som kombinerer stønad med arbeid.

Riksrevisjonen avslutter oppfølgingen, men temaet inngår i en ny undersøkelse om frafall fra arbeidslivet.

Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

3.5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Dokument 1 (2024–2025) kapittel 8.5 om oppfølging av Riksrevisjonens undersøkelse av uførereformen. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen har temaet i en ny undersøkelse og avslutter saken og er enig i den konklusjonen.

4. Barne- og familiedepartementet

Barne- og familiedepartementet (BFD) har ansvaret for politikkutformingen på områdene barnevern, oppvekst og levekår, barn og unge, familie og samliv, tro og livssyn og forbrukerpolitikk

Hovedprioriteringene i regjeringens budsjettforslag for 2023 i Prop. 1 S (2022–2023) var:

  • å gi barn, unge og familier gode forutsetninger til å forme gode liv for seg og sine

  • å innføre ny barnevernslov fra 1. januar 2023 og å fortsette arbeidet for et bedre barnevern som bidrar til at flere barn og unge får gode og trygge oppvekstsvilkår

  • å innføre en tiltakspakke for å heve kvaliteten i det kommunale barnevernet samt å starte arbeid med en kvalitetsreform for både det kommunale og det statlige barnevernet

  • å sikre et sterkt forbrukervern og legge til rette for at forbrukerne kan ta bevisste valg basert på god og pålitelig informasjon

  • å bidra til et livssynsåpent samfunn ved at tilskuddene til tros- og livssynssamfunnene, herunder Den norske kirke, blir videreført og forvaltet effektivt

  • å følge opp lov om Opplysningsvesenets fond med blant annet en vurdering av den framtidige forvaltningen av fondet og å beregne den samlede verdien av eiendelene som tilfaller staten, samt å utvikle en bevaringsstrategi for de kulturhistorisk viktige kirkebyggene

4.1 Konklusjoner for Barne- og familiedepartementet

  • Statsregnskapet for Barne- og familiedepartementet er riktig avlagt og presentert.

  • Alle årsregnskap er riktig avlagt.

  • Riksrevisjonen har ingen nye saker.

  • Riksrevisjonen har ingen oppfølging av tidligere saker.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Dokument 1 (2024–2025) kapittel 8 om Barne- og familiedepartementet.

Komiteen tar til etterretning at statsregnskapet for Kultur- og likestillingsdepartementet er riktig avlagt og presentert.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har gjennomført revisjon av åtte årsregnskaper på departementets ansvarsområde, og at Riksrevisjonen mener at alle årsregnskapene for departementet og underliggende virksomheter er riktig avlagt.

Komiteen tar dette til etterretning og har ingen merknader ut over dette.

5. Finansdepartementet

Finansdepartementet (FIN) planlegger og iverksetter den økonomiske politikken i Norge. Departementet har blant annet ansvar for budsjettpolitikken, skatte- og avgiftspolitikken, regulering av finansmarkedene og Statens pensjonsfond.

Ifølge regjeringens budsjettforslag for 2023 i Prop. 1 S (2022–2023) bruker departementet hvert år betydelige ressurser på å utrede og utarbeide skatte, avgifts- og tollforslag. Virksomhetene under Finansdepartementet har store og komplekse IT-systemporteføljer, og velfungerende og sikre IT-systemer er avgjørende for å løse samfunnsoppdraget. Skatteetaten viderefører arbeidet med å samordne og modernisere reglene for sine innkrevingsoppgaver gjennom programmet Fremtidens innkreving. Tolletaten jobber med å digitalisere systemstøtte på kontrollområdet og med ekspressfortolling.

5.1 Konklusjoner for Finansdepartementet

  • Statsregnskapet for Finansdepartementet er riktig avlagt og presentert.

  • Alle årsregnskap, med unntak av regnskapet for Statistisk sentralbyrå, er riktig avlagt.

  • Riksrevisjonen har ny sak om

    • Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) som tjenesteleverandør – ikke tilfredsstillende.

  • Riksrevisjonen har fulgt opp tidligere saker om

    • kompensasjonsordning for merverdiavgift – saken avsluttes

    • søknadsbaserte tilskudd i møte med virusutbruddet – saken avsluttes

    • kontroll av lønns- og arbeidsvilkår ved kjøp av tjenester og bygg- og anleggsarbeider – saken avsluttes.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Dokument 1 (2024–2025) kapittel 10 om Finansdepartementet.

Komiteen tar til etterretning at statsregnskapet for Finansdepartementet er riktig avlagt og presentert, og at alle årsregnskap – med unntak av Statistisk sentralbyrå – er riktig avlagt.

Komiteen tar videre til etterretning at Riksrevisjonen har tre tidligere saker som har blitt fulgt opp, og hvor alle tre nå avsluttes.

5.3 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring som tjenesteleverandør oppfyller ikke krav til avstemminger i økonomiregelverket

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) som tjenesteleverandør for statlige regnskaper oppfyller ikke kravene om dokumentasjon av balansen og avstemminger. Uten tilstrekkelige og hensiktsmessige avstemminger og spesifiseringer kan vesentlige feil ved regnskapene ikke bli avdekket og korrigert. Dette kan få konsekvenser for et stort antall av statens regnskaper.

Ansvarlig departement: Finansdepartementet.

5.3.1 Overordnet vurdering

Ikke tilfredsstillende

Riksrevisjonen mener, at det ikke er tilfredsstillende, at DFØ som tjenesteleverandør for statlige regnskaper ikke oppfyller kravene om dokumentasjon og kontroll av balansen (avstemminger) for kundenes årsregnskaper.

5.3.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg med bekymring at Riksrevisjonen har en ny sak om Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) som tjenesteleverandør, og hvor konklusjonen er at det ikke er tilfredsstillende at DFØ som tjenesteleverandør for statlige regnskaper ikke oppfyller kravene om dokumentasjon og kontroll av balansen for kundenes årsregnskaper. Komiteen forutsetter at dette følges opp av Finansdepartementet.

6. Forsvarsdepartementet

Forsvarsdepartementet (FD) har ansvar for å utforme og iverksette norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Ifølge regjeringens budsjettforslag for 2023 i Prop. 1 S (2022–2023) har norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk som formål å beskytte Norges suverenitet, territoriale integritet, demokratiske styresett og politiske handlefrihet mot politisk, militært og annet press. NATO og det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet er bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk. Norge vil medvirke til å forebygge væpnet konflikt og vil arbeide for fred og stabilitet innenfor en global, multilateral rettsorden bygd på prinsippene som er nedfelt i FN-pakten.

Regjeringens budsjettforslag bygger videre på de økonomiske forutsetningene i langtidsplanen for forsvarssektoren og tidligere års satsinger og innebærer også i 2023 en betydelig bevilgningsøkning.

Regjeringen foreslår at om lag halvparten av den økonomiske opptrappingen prioriteres til Forsvaret. Bevilgningen skal brukes til å øke ammunisjonsbeholdningen, å oppbemanne og å øke inntaket til Forsvarets skoler i 2023. Opptrappingen skal også sikre økt aktivitet ved innfasingen av nye F-35 kampfly og P8 maritime patruljefly, levetidsforlengelse for ubåter, økt vedlikeholdsnivå for fregattene og fornyelse, vedlikehold og drift av simulatormateriell til Hæren. Bevilgningen skal ta høyde for at Forsvaret trenger høyteknologisk og svært avansert utstyr. Kostnadene for slikt utstyr vokser raskere enn kostnadsveksten ellers i samfunnet. Bevilgningene til Etterretningstjenesten og Forsvarsbygg har økt, og det er satt av midler til militær støtte til Ukraina og for å erstatte det militære utstyret som er donert til Ukraina.

6.1 Konklusjoner for Forsvarsdepartementet

  • Statsregnskapet for Forsvarsdepartementet er riktig avlagt og presentert.

  • Alle årsregnskap, med unntak av regnskapene for Forsvaret og Forsvarsbygg, er riktig avlagt.

  • Det er avdekket brudd på administrativt regelverk hos Forsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt.

  • Riksrevisjonen har ny sak om

    • rammeavtaler i forsvarssektoren – kritikkverdig.

  • Riksrevisjonen har fulgt opp tidligere sak om

    • kontroll av lønns- og arbeidsvilkår ved kjøp av tjenester og bygg- og anleggsarbeider – saken avsluttes.

6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Dokument 1 (2024–2025) kapittel 11 om Forsvarsdepartementet.

Komiteen tar til etterretning at statsregnskapet for Forsvarsdepartementet er riktig avlagt og presentert. Komiteen tar videre til etterretning at årsregnskapene for Forsvaret og Forsvarsbygg ikke er riktig avlagt, samt at det er avdekket brudd på administrativt regelverk hos Forsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen i sin undersøkelse av rammeavtaler i forsvarssektoren har konkludert med at det er kritikkverdig at Forsvarsdepartementet ikke har hatt tilstrekkelig kontroll med at virksomhetene i forsvarssektoren har etablert systemer og rutiner som sikrer at anskaffelser av varer og tjenester skjer i samsvar med anskaffelsesregelverket. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen har fulgt opp tidligere sak om kontroll av lønns- og arbeidsvilkår ved kjøp av tjenester og bygg- og anleggsarbeider, og at saken avsluttes. Komiteen tar dette til etterretning.

6.3 Det er avdekket brudd på det administrative regelverket hos Forsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvaret har ikke etablert og dokumentert god nok internkontroll, herunder sentrale overvåkede kontroller, når det gjelder beholdninger og tilhørende beholdningsendringer av varer og driftsmateriell. Dette har ført til at beholdninger og forbruk av varer og driftsmateriell ikke er oppført med riktig beløp. Forsvarets forskningsinstitutt har ikke etablert og dokumentert god nok intern kontroll når det gjelder generelle it-kontroller i tilknytning til den finansielle rapporteringen.

Dette er i strid med reglement for økonomistyring i staten § 14 første ledd bokstav d, hvor det framgår at alle virksomheter skal etablere systemer og rutiner som har innebygd intern kontroll for å sikre at regnskap og informasjon om resultater er pålitelig og nøyaktig.

Det vises også til punkt 2.4 i bestemmelser om økonomistyring i staten:

«Virksomhetens ledelse har ansvaret for å påse at internkontrollen er tilpasset risiko og vesentlighet, at den fungerer på en tilfredsstillende måte og at den kan dokumenteres.»

6.4 Rammeavtaler i forsvarssektoren

Virksomhetene i forsvarssektoren har ikke etablert systemer og rutiner som sikrer at anskaffelser av varer og tjenester skjer i samsvar med anskaffelsesregelverket.

  • Det er svak oppfølging og kontroll av rammeavtaler.

  • Det er foretatt direkte kjøp i strid med anskaffelsesregelverket.

Ansvarlig departement: Forsvarsdepartementet.

6.4.1 Overordnet vurdering

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Forsvarsdepartementet ikke har hatt tilstrekkelig kontroll med at virksomhetene i forsvarssektoren har etablert systemer og rutiner (internkontroll) som sikrer at anskaffelser av varer og tjenester skjer i samsvar med anskaffelsesregelverket.

6.4.2 Komiteens merknader

Komiteen registrerer at det er avdekket brudd på det administrative regelverket hos Forsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt. Komiteen viser til at Riksrevisjonens undersøkelse fant at Forsvaret ikke har etablert og dokumentert god nok internkontroll når det gjelder beholdninger og tilhørende beholdningsendringer av varer og driftsmateriell, samt at Forsvarets forskningsinstitutt ikke har etablert og dokumentert god nok intern kontroll for generelle IT-kontroller i tilknytning til den finansielle rapporteringen. Komiteen merker seg at dette er i strid med reglement for økonomistyring i staten § 14 første ledd bokstav d.

Komiteen viser til Riksrevisjonens undersøkelse av rammeavtaler i forsvarssektoren. Komiteen viser til at Riksrevisjonen har funnet det kritikkverdig at virksomhetene i forsvarssektoren ikke har etablert systemer og rutiner som sikrer at anskaffelser av varer og tjenester skjer i samsvar med anskaffelsesregelverket. Komiteen viser til at Riksrevisjonen har konkludert med at det er svak oppfølging og kontroll av rammeavtaler, og at det er foretatt direkte kjøp i strid med anskaffelsesregelverket. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk.

Komiteen viser til Stortingets forsvarsforlik i Innst. 426 S (2023–2024) og følgende merknad fra Stortingets utenriks- og forsvarskomite:

«Komiteen mener langtidsplanen må støtte opp under økt motstandskraft og beredskap i hele samfunnet, og at planens gjennomførbarhet også avhenger av at den har langsiktig legitimitet i befolkningen.»

Komiteen understreker at forsvarssektoren må bruke sine budsjettmidler på en måte som sikrer tillit til offentlige anskaffelser. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefaling om at Forsvarsdepartementet i samarbeid med virksomhetene sørger for nødvendige systemer og rutiner for å sikre at rammeavtaler blir brukt som de er tiltenkt, og at prinsippene i anskaffelsesloven blir etterlevd.

7. Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har det overordnede ansvaret for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester.

Ifølge budsjettforslaget for 2023 i Prop. 1 S (2022–2023) vil regjeringen styrke vår felles helsetjeneste og motvirke sosiale og økonomiske helseforskjeller.

Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken er:

  • god helse og mestring i befolkningen, uavhengig av sosial bakgrunn

  • gode pasientforløp og rask tilgang til tjenester i hele landet

  • at helse- og omsorgstjenesten et attraktivt arbeidssted i et livslangt karriereløp

  • bærekraftig og rettferdig ressursbruk

  • at helse- og omsorgssektoren er forberedt i møte med kriser og katastrofer

Budsjettforslaget viser at følgende områder blitt særlig styrket sammenliknet med 2022:

  • grunnfinansiering og økt aktivitet i sykehus

  • allmennlegetjenesten

  • utdanningsstillinger og spesialsykepleiere

  • psykisk helse, rus og helsestasjons- og skolehelsetjenesten

  • tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

7.1 Konklusjoner for Helse- og omsorgsdepartementet

  • Statsregnskapet for Helse- og omsorgsdepartementet er riktig avlagt og presentert.

  • Alle årsregnskap, med unntak av regnskapet for Helsedirektoratet, er riktig avlagt.

  • Riksrevisjonen har ingen nye saker.

  • Riksrevisjonen har fulgt opp tidligere sak om

    • årsaker til lang saksbehandlingstid på paisentskadeområdet – saken avsluttes.

7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Dokument 1 (2024–2025) kapittel 12.1 om konklusjoner for Helse- og omsorgsdepartementet. Komiteen tar til etterretning at statsregnskapet for Helse- og omsorgsdepartementet er riktig av lagt og presentert og at alle årsregnskap med unntak av regnskapet for Helsedirektoratet er riktig avlagt.

7.3 Oppfølging av Riksrevisjonens undersøkelse av årsaker til lang saksbehandlingstid på pasientskadeområdet

7.3.1 Konklusjon

Riksrevisjonen avslutter saken.

Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt opp saksavviklingen og saksbehandlingstidene i Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Riksrevisjonen merker seg at etatene har iverksatt tiltak, og at det har vært en reduksjon i saksbehandlingstidene de siste årene. Videre merker Riksrevisjonen seg at departementet har satt ned en ekspertgruppe som skal evaluere pasientskadeordningen.

Ansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet.

7.3.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg at tidligere sak om årsaker til lang saksbehandlingstid på pasientskadeområdet er avsluttet. Komiteen slutter seg til konklusjonen.

7.3.3 Opprinnelig sak

Riksrevisjonen gjennomførte for perioden 2014–2019 en undersøkelse av årsaker til den lange saksbehandlingstiden på pasientskadeområdet. Undersøkelsen ble rapportert til Stortinget i Dokument 1 (2020–2021).

Riksrevisjonen hadde følgende hovedfunn:

  • Det var fortsatt for lang saksbehandlingstid for pasientskadesaker, men det var gjort noen forbedringer det siste året.

  • Helseklage og Pasientskadenemnda hadde et svært høyt antall ubehandlede saker som førte til lang saksbehandlingstid.

  • Saksbehandlingen var i liten grad tilpasset sakens kompleksitet og størrelse på erstatningen.

  • Virksomhetenes bruk av de økte bevilgningene hadde ikke ført til den ønskede reduksjonen i saksbehandlingstid.

8. Justis- og beredskapsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har ansvar for rettsvesenet, kriminalomsorgen, politi- og påtalemyndigheten, redningstjenesten, samfunnssikkerhet, utlendingsmyndigheter og polarområdene.

Ifølge budsjettforslaget for 2023 i Prop. 1 S (2022–2023) har justissektoren følgende overordnede mål:

  • sterke og trygge lokalsamfunn over hele landet

  • rettssikkerhet

  • godt og tilgjengelig lovverk

  • kontrollert og bærekraftig innvandring

  • trygghet i samfunnet

  • lav kriminalitet

  • godt forvaltede polarområder

Regjeringen kommenterer i budsjettforslaget for 2023 at de krever at det må prioriteres strengt, men at de likevel har funnet rom for enkelte nye satsninger på justis- og beredskapsområdet. Disse inkluderer en videreføring av økt bevilgning til politiet, kriminalomsorgen, domstolene og påtalemakten. Den russiske invasjonen av Ukraina har medført grunnleggende og varige endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Det foreslås derfor økte bevilgninger til å styrke den sivile beredskapen i Norge.

8.1 Konklusjoner for Justis- og beredskapsdepartementet

  • Statsregnskapet for Justis- og beredskapsdepartementet er riktig avlagt og presentert.

  • Alle årsregnskap, med unntak av regnskapet for Kriminalomsorgsdirektoratet, er riktig avlagt.

  • Det er avdekket brudd på det administrative regelverket hos Kriminalomsorgsdirektoratet.

  • Riksrevisjonen har ingen nye saker.

  • Riksrevisjonen har fulgt opp tidligere sak om

    • kontroll av lønns- og arbeidsvilkår ved kjøp av tjenester og bygg- og anleggsarbeider – saken avsluttes.

8.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Dokument 1 (2024–2025) kapittel 13 om Justis- og beredskapsdepartementet.

Komiteen tar til etterretning at statsregnskapet for Justis- og beredskapsdepartementet er riktig avlagt og presentert, samt at alle årsregnskap – med unntak av Kriminalomsorgsdirektoratet – er riktig avlagt.

8.3 Det er avdekket brudd på det administrative regelverket hos Kriminalomsorgsdirektoratet

Kriminalomsorgsdirektoratet har ikke hatt internkontrollrutiner som sikrer at alt kreditt- og kontantsalg fra arbeidsdriften blir registrert og bokført. Dette er i strid med reglement for økonomistyring i staten § 14 første ledd bokstav a, hvor det går fram at alle virksomheter skal etablere systemer og rutiner som har innebygd intern kontroll for å sikre at forutsatte inntekter kommer inn. Rutinene er også i strid med kravene til registrering, dagsoppgjør og kassasystemer, slik dette er formulert i bokføringsforskriften.

8.4 Komiteens merknader

Komiteen merker seg med bekymring at det er avdekket brudd på det administrative regelverket hos Kriminalomsorgsdirektoratet knyttet til arbeidsdriften, og forutsetter at dette følges opp av justis- og beredskapsministeren.

9. Klima- og miljødepartementet

Klima- og miljødepartementet (KLD) skal ivareta helheten i regjeringens klima- og miljøpolitikk. Det innebærer blant annet å følge opp de nasjonale målene for klima- og miljøarbeidet.

Klima- og miljøprofilen i regjeringens budsjettforslag for 2023 i Prop. 1 S (2022–2023) omfatter satsinger på hele miljøområdet, det vil si innsats for å ta vare på naturmangfoldet, kulturminner og kulturmiljø, medvirke til økt friluftsliv, redusere forurensning og dempe klimaendringer og negative effekter av klimaendringene.

Ifølge budsjettforslaget er Enova et viktig klima- og energivirkemiddel. Regjeringen vil øke bevilgningene til Enova, noe som skal gjøre det mulig for Enova å øke innsatsen mot prosjekter som bidrar til ikke-kvotepliktige utslippsreduksjoner.

Klimapolitikken er sektorovergripende, og utgiftene under Klima- og miljødepartementet gir alene ikke et fullstendig uttrykk for regjeringens samlede politiske prioriteringer av klima og miljø.

9.1 Konklusjoner for Klima- og miljødepartementet

  • Statsregnskapet for Klima- og miljødepartementet er riktig avlagt og presentert.

  • Alle årsregnskap, med unntak av regnskapet for Norsk Polarinstitutt, er riktig avlagt.

  • Riksrevisjonen har ny sak om

    • tilskudd til klimatiltak – ikke tilfredsstillende.

  • Riksrevisjonen har fulgt opp tidligere sak om

    • kontroll av lønns- og arbeidsvilkår ved kjøp av tjenester og bygg- og anleggsarbeider – saken avsluttes.

9.2 Komiteens merknader

Komiteen tar til etterretning at statsregnskapet for Klima- og miljødepartementet er riktig avlagt og presentert, samt at alle årsregnskap – med unntak av Norsk Polarinstitutt – er riktig avlagt.

Komiteen tar også til etterretning Riksrevisjonens nye sak om tilskudd til klimatiltak, der Riksrevisjonen overordnede vurdering er «ikke tilfredsstillende».

9.3 Tilskudd til klimatiltak

  • Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet sikrer ikke riktig bruk av tilskuddsmidlene og legger ikke godt nok til rette for at Stortinget får informasjon om tilskuddsordningens måloppnåelse.

  • Miljødirektoratet sikrer ikke at kommunene dokumenterer hvordan tilskuddsmidlene er brukt.

  • Miljødirektoratet har i liten grad gjennomført risikovurdering og kontroll.

  • Miljødirektoratets krav til resultatrapportering er ikke tilstrekkelig målrettet.

  • Klima- og miljødepartementet rapporterer i liten grad til Stortinget om ordningens oppnådde mål.

Ansvarlig departement: Klima- og miljødepartementet.

9.3.1 Overordnet vurdering

Riksrevisjonen mener det ikke er tilfredsstillende at Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet ikke sikrer riktig bruk av tilskuddsmidlene og ikke legger godt nok til rette for at Stortinget får informasjon om tilskuddsordningens måloppnåelse.

9.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner:

  • Miljødirektoratet sikrer ikke at kommunene dokumenterer hvordan tilskuddsmidlene er brukt.

  • Miljødirektoratet har i liten grad gjennomført risikovurdering og kontroll.

  • Miljødirektoratets krav til resultatrapportering er ikke tilstrekkelig målrettet.

  • Klima- og miljødepartementet rapporterer i liten grad til Stortinget om ordningens oppnådde mål.

Komiteen merker seg Riksrevisjonens anbefalinger:

  • å sikre at Miljødirektoratet gir tydeligere og mer etterprøvbare vilkår for bruk av tilskuddsmidlene, slik at det blir lettere for direktoratet å føre etterkontroll.

  • sørge for løpende risikovurdering av ordningen med hensyn til ordningens utforming og kommunenes evne til å oppfylle kravene.

  • følge opp at Miljødirektoratet gjennomfører kontroll tilpasset tilskuddsordningens risiko for å sikre mer målrettet bruk av tilskuddsmidlene.

  • sikre at Miljødirektoratet finner en etterprøvbar måte å rapportere om omstillingseffekt på.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger.

10. Kommunal- og distriktsdepartementet

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) hadde i 2023 ansvar for bostedspolitikk, plan- og bygningsloven, arbeidet med bærekraftsmålene, kart- og geodatapolitikken, kommuneøkonomi og lokalforvaltning, IT-politikk, elektronisk kommunikasjon, regional- og distriktspolitikk, valggjennomføring, politikken overfor samer og nasjonale minoriteter, statlig arbeidsgiverpolitikk og statlig bygg- og eiendomsforvaltning.

Av budsjettforslaget i Prop. 1 S (2022–2023) går det fram at blant annet store statlige byggeprosjekter, inkludert nytt regjeringskvartal, inngår under departementets ansvarsområde.

Kommunal- og distriktsdepartementet har i samarbeid med Finansdepartementet ansvaret for kommunesektorens inntektsrammer. Videre har departementet ansvaret for inntektsfordelingen mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. Størstedelen av kommunenes inntekter kommer fra skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. Ifølge regjeringens budsjettforslag er det et overordnet nasjonalt mål at kommunene utvikler en bærekraftig og sunn økonomiforvaltning.

KDD er ansvarlig for overføringene til Kongehuset og Det kongelige hoff. Årsregnskapene til Den Kongelige Civilliste og Åpent slott revideres av KPMG.

10.1 Konklusjoner for Kommunal- og distriktsdepartementet

  • Statsregnskapet for Kommunal- og distriktsdepartementet er riktig avlagt og presentert.

  • Alle årsregnskap er riktig avlagt.

  • Det er avdekket brudd på det administrative regelverket hos Statens kartverk.

  • Riksrevisjonen har ny sak om

    • toppfinansiering av ressurskrevende tjenester – ikke tilfredsstillende.

  • Riksrevisjonen har fulgt opp tidligere saker om

    • kontroll av lønns- og arbeidsvilkår ved kjøp av tjenester og bygg- og anleggsarbeider – saken avsluttes.

10.2 Komiteens merknader

Komiteen registrerer at Statsregnskapet er riktig avlagt og presentert, det samme gjelder alle årsregnskapene.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen oppretter en sak om toppfinansiering av ressurskrevende tjenester og at saken om kontroll av lønns- og arbeidsvilkår ved kjøp av tjenester og bygg og anleggsarbeider avsluttes. Komiteen er enig i konklusjonen.

10.3 Det er avdekket brudd på det administrative regelverket hos Statens kartverk

Statens kartverk har ikke hatt internkontrollrutiner som sikrer at driftsinntekter for prosjekter blir fulgt opp på tvers i virksomheten som helhet. Dette er i strid med reglement for økonomistyring i staten § 14 første ledd bokstav a og f, hvor det framgår at alle virksomheter skal etablere systemer og rutiner som har innebygd intern kontroll for å sikre at forutsatte inntekter kommer inn, og at økonomistyringen er organisert på en forsvarlig måte.

Det vises også til følgende punkter i bestemmelser om økonomistyring i staten:

  • punkt 2.4 om at internkontrollen er tilpasset risiko og vesentlighet, at den fungerer på en tilfredsstillende måte, og at den kan dokumenteres

  • punkt 2.5.3 bokstav a om transaksjonskontroller i tilknytning til fastsettelse av krav

  • punkt 2.5.4 om kontroller på aggregert nivå

  • punkt 2.5.5 om etablering av rutiner for etterkontroll

10.3.1 Komiteens merknader

Komiteen tar til etterretning at det er avdekket brudd på det administrative regelverk hos Statens kartverk.

10.4 Toppfinansiering av ressurskrevende tjenester

10.4.1 Konklusjoner

Kommunal- og distriktsdepartementet har ikke utformet tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i tråd med kravene i reglement for økonomistyring i staten.

  • Beregning av tilskuddsbeløp krever informasjon som kommunene ikke har forutsetninger for å gi.

Kommunal og distriktsdepartementet har ikke fulgt opp svakheter i Helsedirektoratets kontroll og forvaltning av tilskuddsordningen.

  • Helsedirektoratet har ikke etablert et tilstrekkelig system for kontroll for å forebygge, avdekke og korrigere feil i kommunenes refusjonskrav.

  • Helsedirektoratet har ikke gjort nok for å sikre lik praksis og forståelse av regelverket for ordningen.

Ansvarlig departement: Kommunal- og distriktsdepartementet.

10.4.2 Overordnet vurdering

Ikke tilfredsstillende

Riksrevisjonen mener det ikke er tilfredsstillende at Kommunal- og distriktsdepartementet ikke har sikret at tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene er innrettet i tråd med kravene i reglement for økonomistyring i staten med tilhørende bestemmelser.

Det er heller ikke tilfredsstillende at Kommunal- og distriktsdepartementet ikke har fulgt opp svakheter i Helsedirektoratets kontroll og forvaltning av tilskuddsordningen.

10.4.3 Komiteens merknader

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen retter kritikk av måten tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester er. Tilskuddsordningen er ikke utformet i tråd med reglementet for økonomistyring i staten og Helsedirektoratet har ikke etablert et system som er tilstrekkelig for å kunne avdekke, forebygge og korrigere feil i kommunenes refusjonskrav og at det er mangelfull sikring av at praksisen og forståelsen av regelverket er lik. Riksrevisjonen mener dette ikke er tilfredsstillende. Komiteen slutter seg til denne kritikken og forutsetter at departementet sørger for at tilskuddsordningen utformes i tråd med reglementet for økonomistyring.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i Innst. 2 S (2024–2025) fremmet følgende forslag.

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til finansiering av ressurskrevende tjenester i helsevesenet som reduserer kommunenes egenandel, senest ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2025.»

Forslaget fikk tilslutning fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

11. Kultur- og likestillingsdepartementet

Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) hadde i 2023 ansvar for den statlige politikken og forvaltningen på områdene kultur, likestilling og diskriminering, opphavsrett, medier, idrett, frivillig virksomhet og pengespill og lotteri.

Regjeringens budsjettforslag for 2023 i Prop 1 S (2022–2023) dekket en stor bredde av virkemidler og tiltak. Dette handlet om både faste driftsbevilgninger til statlige virksomheter og statlig eide selskaper og driftstilskudd til blant annet kulturinstitusjoner, frivillige organisasjoner og aktører som skulle bidra til å fremme likestilling. I tillegg kom en rekke stipend-, vederlags- og tilskuddsordninger som var innrettet mot hele bredden av norsk kunst og kulturliv. Disse virkemidlene bygget opp under de nasjonale målene for kulturpolitikken.

11.1 Konklusjoner for Kultur- og likestillingsdepartementet

  • Statsregnskapet for Kultur- og likestillingsdepartementet er riktig avlagt og presentert.

  • Alle årsregnskap er riktig avlagt.

  • Det er avdekket brudd på det administrative regelverket hos Nidaros domkirkes restaureringsarbeider.

  • Riksrevisjonen har ingen nye saker.

  • Riksrevisjonen har fulgt opp tidligere sak om

    • søknadsbaserte tilskudd i møte med virusutbruddet – saken avsluttes.

11.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Dokument 1 (2024–2025) kapittel 15 om Kultur- og likestillingsdepartementet.

Komiteen tar til etterretning at statsregnskapet for Kultur- og likestillingsdepartementet er riktig avlagt og presentert.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen tidligere har fulgt opp tidligere sak om søknadsbaserte tilskudd i møte med virusutbruddet. Komiteen viser videre til at Riksrevisjonens oppfølging viser at departementene har iverksatt flere tiltak for å identifisere læringspunkter basert på de koronarelaterte støttetiltakene, og at Kultur- og likestillingsdepartementet har utarbeidet nye retningslinjer for krisehåndtering basert på erfaringene som ble gjort under pandemien. Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen skriver at de har merket seg at det har vært et bredt samarbeid mellom de berørte departementene for å styrke samordningen og kontrollen på tvers i forbindelse med pågående og framtidige krisetiltak. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen avslutter saken, og er enig med Riksrevisjonen i dette.

Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen ikke har noen nye saker, og har ingen ytterligere merknader.

11.3 Det er avdekket brudd på det administrative regelverket hos Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider har ikke hatt internkontrollrutiner som sikrer at kontanter fra salg i butikken ved Nidarosdomen blir overført til virksomhetens bankkonto fortløpende. Manglende kontroll og oppfølging har ført til at kontantsalg fra 2023 ikke er overført til virksomheten før i 2024. Dette er i strid med reglement for økonomistyring i staten§ 14 første ledd bokstav a, hvor det framgår at alle virksomheter skal etablere systemer og rutiner som har innebygd intern kontroll for å sikre at forutsatte inntekter kommer inn.

11.4 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Riksrevisjonen mener at Nidaros domkirkes restaureringsarbeider ikke har hatt internkontrollrutiner som sikrer at kontanter fra salg i butikken ved Nidarosdomen blir overført til virksomhetens bankkonto fortløpende. Manglende kontroll og oppfølging har ført til at kontantsalg fra 2023 ikke er overført til virksomheten før i 2024. Dette er i strid med reglement for økonomistyring i staten § 14 første ledd bokstav a, hvor det framgår at alle virksomheter skal etablere systemer og rutiner som har innebygd intern kontroll for å sikre at forutsatte inntekter kommer inn. Komiteen er enig med Riksrevisjonen i dette.

12. Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet (KD) hadde i 2023 ansvar for barnehager, grunnskole, kulturskole, videregående opplæring, fagskoleutdanning, høyere utdanning, forskning, voksnes læring og kompetansepolitikk.

Ifølge regjeringens budsjettforslag i Prop 1 S (2022–2023) hadde departementet tre overordnede mål for kunnskapssektoren i 2023:

  • Kunnskap legger grunnlag for demokrati, velferd, omstilling og bærekraft.

  • Samfunnet og arbeidslivet har tilgang på relevant kompetanse.

  • Kunnskapssektoren utjevner sosiale og geografiske forskjeller.

Regjeringen satset i 2023 blant annet på tiltak for å fremme kvaliteten og kompetansen i barnehagene, tiltak for at flere skal fullføre videregående opplæring inkludert styrking av ordningen Fagbrev på jobb, tiltak for at flere skal ta høyere yrkesfaglig utdanning, inkludert 500 nye studieplasser til fagskolene, og opptrapping av midler til studieplasser for høyere utdanning, inkludert 40 nye studieplasser i nukleære fag og 30 nye studieplasser i medisin.

12.1 Konklusjoner for kunnskapsdepartementet

  • Statsregnskapet for Kunnskapsdepartementet er riktig avlagt og presentert.

  • Alle årsregnskap er riktig avlagt.

  • Riksrevisjonen har ingen nye saker.

  • Riksrevisjonen har fulgt opp tidligere sak om

    • kontroll av lønns- og arbeidsvilkår ved kjøp av tjenester og bygg- og anleggsarbeider – saken avsluttes.

12.2 Komiteens merknader

Komiteen tar til etterretning at statsregnskapet for Kunnskapsdepartementet er riktig avlagt og presentert og at alle årsregnskap er riktig avlagt. Riksrevisjonens oppfølging av tidligere sak om kontroll av lønns- og arbeidsvilkår ved kjøp av tjenester og bygg – og anleggsarbeider nå er avsluttet. Komiteen slutter seg til konklusjonen.

13. Landbruks- og matdepartementet

Landbruks- og matdepartementet (LMD) har hovedansvaret for mat-og landbrukspolitikken. Det omfatter arealforvaltning, jord- og skogbruk, husdyrhold, reindrift og utvikling av nye næringer med utgangspunkt i landbruket.

Ifølge regjeringens budsjettforslag for 2023 i Prop 1 S (2022–2023) skal norsk landbruk være bærekraftig og aktivt i hele landet. Landbruket er viktig for matvaresikkerhet og beredskap, verdiskaping og bosetting og for å holde kulturlandskap ved like.

13.1 Konklusjoner for Landbruks- og matdepartementet

  • Statsregnskapet for Landbruks- og matdepartementet er riktig avlagt og presentert.

  • Alle årsregnskap er riktig avlagt.

  • Det er avdekket brudd på det administrative regelverket hos Veterinærinstituttet.

  • Riksrevisjonen har ingen nye saker.

  • Riksrevisjonen har fulgt opp tidligere saker om

    • etats- og virksomhetsstyring av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) – saken avsluttes.

    • kontroll av lønns- og arbeidsvilkår ved kjøp av tjenester og bygg- og anleggsarbeider – saken avsluttes.

13.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Dokument 1 (2024–2025) kapittel 18 om Landbruks- og matdepartementet.

Komiteen tar til etterretning at statsregnskapet for Landbruks- og matdepartementet er riktig avlagt og presentert, samt at alle årsregnskap er riktig avlagt.

13.2.1 Det er avdekket brudd på det administrative regelverket hos Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet har ikke hatt internkontrollrutiner som sikrer tilstrekkelig dokumentasjon av bokførte opplysninger og balanse. Virksomheten har heller ikke etablert hensiktsmessig internkontroll tilpasset arbeidsdelingen mellom virksomheten og tjenesteleverandøren av økonomisystemene. Sikkerheten i økonomisystemet har dermed ikke vært god nok, ved at logging på databasenivå for brukere med vide rettigheter, samt oppfølging av disse loggene, ikke er utført for regnskapsåret som helhet.

Dette er i strid med reglement for økonomistyring i staten§ 14 første ledd bokstav d, hvor det framgår at alle virksomheter skal etablere systemer og rutiner som har innebygd intern kontroll for å sikre at regnskap og informasjon om resultater er pålitelig og nøyaktig.

Det vises også til følgende punkter i bestemmelser om økonomistyring i staten:

  • punkt 2.4 femte ledd om at dersom virksomheten benytter en tjenesteyter, jf. pkt. 2.6, skal virksomhetens internkontroll være tilpasset arbeidsdelingen mellom virksomheten og tjenesteyteren

  • punkt 2.6 om organisering av økonomioppgavene inkludert virksomhetsleders selvstendige ansvar uavhengig av om deler av oppgavene utføres av andre

  • punkt 4.3.6 om sikkerhet i økonomisystemet, inkludert loggrutiner.

  • punkt 4.4.5 om dokumentasjon av bokførte opplysninger som gjør etterprøving og kontroll mulig

  • punkt 4.4.6 om dokumentasjon av balansen, inkludert avstemming og spesifiseringer av regnskapsførte tall

13.2.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg at det er avdekket brudd på det administrative regelverket hos Veterinærinstituttet i form av mangelfull internkontroll og rutiner for internkontroll. Komiteen forutsetter at dette følges opp av landbruks- og matministeren.

14. Nærings- og fiskeridepartementet

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) jobber for å skape flere grønne og lønnsomme arbeidsplasser, styrke investeringene på fastlandet, øke eksporten utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030 og kutte klimagassutslipp med 55 pst. innen samme år.

Ifølge budsjettforslaget for 2023 i Prop. 1 S (2022–2023) er regjeringens overordnede mål i nærings- og fiskeripolitikken størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer.

En betydelig del av bevilgningene på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett omfatter lån til Innovasjon Norge og Siva SF og lån som forvaltes av Eksportfinansiering Norge. Slike bevilgninger til utlån inngår ikke i den reelle utgiftsrammen for departementet og blir ikke tatt med i beregningen av statsbudsjettets underskudd eller overskudd.

I tillegg til å styre og følge opp 20 underliggende etater og 10 tilknyttede virksomheter er Nærings- og fiskeridepartementet statens største eierskapsforvalter med eierandeler i 28 ulike selskaper. Departementet har ansvar for statens sentrale eierskapsenhet, som er et ressurs- og kompetansesenter for både eget og andre departementers direkte eierskap.

Departementet forvalter eierskapet i Equinor ASA og Petoro AS som forvalter Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE).

14.1 Konklusjoner for Nærings- og fiskeridepartementet

  • Statsregnskapet for Nærings- og fiskeridepartementet er riktig avlagt og presentert.

  • Alle årsregnskap, med unntak av regnskapet for Havforskningsinstituttet, er riktig avlagt.

  • Det er avdekket brudd på det administrative regelverket hos Havforskningsinstituttet.

  • Riksrevisjonen har ingen nye saker.

  • Riksrevisjonen har fulgt opp tidligere saker om

    • forvaltning av forurensning fra nedlagte gruver –ikke tilfredsstillende og følges videre

    • kontroll av lønns- og arbeidsvilkår ved kjøp av tjenester og bygg- og anleggsarbeider – saken avsluttes

    • søknadsbaserte tilskudd i møte med virusutbruddet – saken avsluttes.

14.2 Komiteens merknader

Komiteen tar til etterretning at statsregnskapet for Nærings- og fiskeridepartementet er riktig avlagt og presentert og at alle årsregnskap, med unntak av regnskapet for Havforskningsinstituttet, er riktig avlagt.

14.3 Oppfølging av Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning av forurensning fra nedlagte gruver

14.3.1 Konklusjon og overordnet vurdering

Riksrevisjonen vil følge saken videre.

Nærings- og fiskeridepartementet har i 2022 og 2023 ikke gjennomført nye tiltak for å oppfylle påleggene fra forurensningsmyndighetene fra 1993, 2003 og 2008.

Departementet har fortsatt ikke kunnskap om forurensningslovens krav er oppfylt ved flere av gruvene de eier.

Det er fortsatt en høy andel ubrukte budsjettmidler til sikrings- og miljøtiltak. Departementet har fremdeles et forbedringspotensial i arbeidet med realistisk budsjettering.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet.

Ikke tilfredsstillende

Riksrevisjonen finner det ikke tilfredsstillende at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 og 2023 ikke har gjennomført tiltak for å oppfylle påleggene fra forurensningsmyndighetene fra 1993, 2003 og 2008. Departementet mangler nødvendig kunnskap for å kunne ivareta forurensningslovens krav for flere av gruvene de eier.

14.3.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg at saken om forvaltning av forurensing fra nedlagte gruver vurderes som ikke tilfredsstillende og vil bli fulgt videre av Riksrevisjonen. Komiteen er enig i denne vurderingen.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet visar til at opprydding frå gamle gruver er ei viktig, men og ei svært kompleks oppgåve. For å kunne redusere forureining er det viktig å gjere heilskapleg vurderingar av dei faktiske konsekvensane av forureininga og fare for spreiing.

Nærings- og fiskeridepartement har tre pålegg; Sulitjelma (1993), Folldal (2003) og Løkken (2008). For Løkken Verk er to av tre miljømål allereie oppnådd og det vert arbeida med å oppnå det siste miljømålet, mens det for Folldal er utarbeida ein heilskapleg tiltaksplan som ein no fylgjer opp. Slike opprydningsprosjekt er kompliserte og krev skreddarsydde løysningar med lokale tilpassingar. Det er også svært viktig å unngå noko som kan medføre spreiing av forureining, og det kan difor vere naudsynt med omfattande undersøkingar. For Sulitjelma har tidlegare undersøkingar vist at det er stor uvisse knytt til effekten av eventuelle tiltak, og at det er risiko for at dei foreslått tiltaka vil verke mot sin hensikt. På bakgrunn av dette er det ikkje planlagd for tiltak i Sulitjelma på noverande tidspunkt, men situasjonen vert overvaka gjennom DMF sitt vannovervåkningsprogram.

15. Olje- og energidepartementet

Hovedoppgaven til Olje- og energidepartementet (OED) er å legge til rette for en samordnet og helhetlig energipolitikk. Departementet skiftet navn til Energidepartementet (ED) 1. januar 2024.

I forslaget til statsbudsjett for 2023 i Prop. 1 S (2022–2023) går det fram at regjeringen vil føre en energi- og petroleumspolitikk som bidrar til økt verdiskaping og til å innfri Norges internasjonale klimaforpliktelser. Energi- og petroleumspolitikken skal bidra til å skape flere arbeidsplasser og øke eksporten fra norsk industri.

Videre vil regjeringen fortsette arbeidet med å styrke den norske kraftforsyningen gjennom å sørge for bedre tilgang på fornybar energi, styrke overføringsnettet og arbeide for energieffektivisering. Regjeringen tar klimautfordringen på alvor og vil føre en ambisiøs politikk for utslippsreduksjoner, grønn vekst og verdiskaping i hele landet.

15.1 Konklusjoner for Olje- og energidepartementet

  • Statsregnskapet for Olje- og energidepartementet er riktig avlagt og presentert.

  • Alle årsregnskap er riktig avlagt.

  • Riksrevisjonen har ingen nye saker.

  • Riksrevisjonen har fulgt opp tidligere sak om

    • kontroll av lønns- og arbeidsvilkår ved kjøp av tjenester og bygg- og anleggsarbeider – saken avsluttes.

15.2 Komiteens merknader

Komiteen tar til etterretning at Statsregnskapet for Olje- og energidepartementet er riktig avlagt og presentert og at alle årsregnskap er riktig avlagt. Komiteen merker seg vider at tidligere saker om årsaker til konflikter i statlig veiutbygging og kontroll av lønns- og arbeidsvilkår ved kjøp av tjenester og bygg og anleggsarbeider er avsluttet. Komiteen slutter seg til konklusjonen.

16. Samferdselsdepartementet

Samferdselsdepartementet (SD) har det overordnede ansvaret for rammevilkår for postvirksomheten, for luftfarts-, vei- og jernbanesektoren og for riksveiferjene.

I regjeringens budsjettforslag for 2023 i Prop. 1 S (2022–2023) blir det understreket at veier, jernbane, kollektivtilbudet, ferjer, kystruta, flyplasser og posttjenester binder Norge sammen og er helt avgjørende for bosetting og arbeidsplasser i hele landet. Hovedprioriteringene i regjeringens budsjettforslag for Samferdselsdepartementet tar utgangspunkt i målene i Nasjonal transportplan 2022–2033:

  • mer for pengene

  • effektiv bruk av ny teknologi

  • bidra til oppfylling av Norges klima- og miljømål

  • nullvisjon for drepte og hardt skadde

  • enklere reisehverdag og økt konkurranseevne for næringslivet

16.1 Konklusjoner for Samferdselsdepartementet

  • Statsregnskapet for Samferdselsdepartement er riktig avlagt og presentert.

  • Alle årsregnskap er riktig avlagt.

  • Riksrevisjonen har ingen nye saker.

  • Riksrevisjonen har fulgt opp tidligere saker om

    • årsaker til konflikter i statlige veiutbygginger – saken avsluttes.

    • kontroll av lønns- og arbeidsvilkår ved kjøp av tjenester og bygg- og anleggsarbeider – saken avsluttes.

16.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Dokument 1 (2024–2025) kapittel 21 om Samferdselsdepartementet.

Komiteen tar til etterretning at statsregnskapet for Samferdselsdepartementet er riktig avlagt og presentert, samt at alle årsregnskap er riktig avlagt.

Komiteen tar videre til etterretning at Riksrevisjonen ikke har nye saker under Samferdselsdepartementet og at to tidligere saker nå avsluttes.

16.3 Oppfølging av Riksrevisjonens undersøkelse av årsaker til konflikter mellom byggherre og entreprenør i veiutbyggingsprosjekter

16.3.1 Konklusjon

Riksrevisjonen avslutter saken.

Statens vegvesen har endret sine kontraktstrategier, innført en konfliktløsningsprosedyre, testet nye løsninger for konflikthåndtering og gjennomført kompetansehevingstiltak på området. Riksrevisjonen vurderer at disse endringene vil bidra positivt til å forebygge uønskede konflikter i veiutbyggingsprosjekter.

Ansvarlig departement: Samferdselsdepartementet.

16.3.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg at Statens vegvesen har endret sine kontraktsstrategier, innført en konfliktløsningsprosedyre, testet nye løsninger for konflikthåndtering og gjennomført kompetansehevingstiltak.

Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen med dette avslutter saken.

17. Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet (UD) har som oppgave å arbeide for Norges interesser internasjonalt. Norges interesser bestemmes blant annet av vår geografiske plassering i et strategisk område, vår åpne økonomi og vår posisjon som kyststat og forvalter av store marine ressurser og omfattende eksportør av olje og gass.

Ifølge regjeringens budsjettforslag for 2023 i Prop. 1 S (2022–2023) er utenrikspolitikkens hovedoppgave å fremme og ivareta norske interesser internasjonalt, yte service overfor norske borgere i utlandet og fremme norsk næringsliv og kultur i utlandet. Regjeringen arbeider på bred front i utenriks- og utviklingspolitikken for å ivareta norske interesser og bidra til å løse de mange krisene og utfordringene som preger samtiden.

I februar 2023 vedtok Stortinget en tilleggsproposisjon, Prop. 44 S (2022–2023), jf. Innst. 218 S (2022–2023), om et femårig støtteprogram (Nansenprogrammet) for Ukraina for perioden 2023–2027. Vedtaket medførte en betydelig tilleggsbevilgning til Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet for 2023. Andelen av tilleggsbevilgningen til Utenriksdepartementet skal brukes til humanitær og sivil bistand til Ukraina, samt humanitær bistand til flyktninger i Ukrainas naboland.

Internasjonal innsats for sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft er viktig. Verden har syv år igjen for å nå FNs bærekraftsmål. De pågående krisene har gjort arbeidet svært krevende. Regjeringens budsjettforslag for 2023 innebærer en beløpsmessig økning i bistandsbudsjettet, men en nedgang i prosent av budsjettert brutto nasjonalinntekt (BNI).

17.1 Konklusjoner Utenriksdepartementet

  • Statsregnskapet for Utenriksdepartementet er riktig avlagt og presentert.

  • Alle årsregnskap er riktig avlagt.

  • Riksrevisjonen har ingen nye saker.

  • Riksrevisjonen har fulgt opp tidligere saker om

    • sikring mot dataangrep i UD – saken avsluttes

    • arkivforvaltning på utenriksstasjoner – saken avsluttes

    • UDs etterlevelse av anskaffelsesregelverket – saken avsluttes.

17.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Dokument 1 (2024–2025) kapittel 22 om Utenriksdepartementet.

Komiteen tar til etterretning at statsregnskapet for Utenriksdepartementet er riktig avlagt og presentert. Komiteen tar videre til etterretning at Riksrevisjonen har gjennomført revisjon av tre årsregnskap på departementets ansvarsområde, og at Riksrevisjonen mener alle årsregnskapene for departementet og underliggende virksomheter er riktig avlagt.

17.3 Oppfølging av sikring mot dataangrep i Utenriksdepartementet

17.3.1 Konklusjon

Riksrevisjonen avslutter saken.

Utenriksdepartementet har etablert en prosess for å risikovurdere alle IKT-systemer og for å følge opp disse vurderingene. Departementet har faset ut eldre systemer, satt i verk relevante sikkerhetstiltak og etablert nye prosesser for å følge opp informasjonssikkerheten i utenrikstjenesten som helhet.

Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet.

17.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har fulgt opp sin undersøkelse av sikring mot dataangrep i Utenriksdepartementet. Komiteen viser til at Riksrevisjonen i forbindelse med gjennomføringen av undersøkelsen i 2018–19 fant det kritikkverdig at Utenriksdepartementet ikke etterlevde krav og anbefalinger til styringssystem for informasjonssikkerhet og til sikkerhetstiltak for å forhindre dataangrep. Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen nå vurderer at Utenriksdepartementet har fulgt opp undersøkelsen på en tilfredsstillende måte og avslutter saken.

Komiteen tar dette til etterretning.

17.4 Oppfølging av arkivforvaltning og dokumentsikkerhet på norske utenriksstasjoner

17.4.1 Konklusjon

Riksrevisjonen avslutter saken.

Utenriksdepartementet har hentet hjem en betydelig mengde arkivmateriale fra utenriksstasjoner, som bidrar til å redusere muligheten og risikoen for at oppbevaring er i strid med lov og forskrift. Departementet har fått bedre oversikt over tilstanden på og sikringen av fysiske arkiver. De har også etablert en mer systematisk oppfølging av arkiv- og dokumentsikkerhetsområdet.

Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet.

17.4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har fulgt opp sin undersøkelse av arkivforvaltning og dokumentsikkerhet på norske utenriksstasjoner. Komiteen viser til at undersøkelsen ble gjennomført i 2019–2020, og at Riksrevisjonen fant det kritikkverdig at Utenriksdepartementet gjennom sin styring og oppfølging ikke hadde sørget for at alle utenriksstasjonene tilfredsstilte kravene til sikring av fysisk arkivmateriale i lov og forskrift. Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen mener Utenriksdepartementet har satt i verk flere relevante tiltak for å følge opp Riksrevisjonens funn og anbefalinger. Komiteen merker seg at innføringen av et nytt felles saks- og arkivsystem for departementsfellesskapet og utenriksstasjonene er forsinket, og at Riksrevisjonen mener det er viktig at dette arbeidet fortsetter. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen avslutter saken og tar dette til etterretning.

17.5 Oppfølging av Utenriksdepartementets etterlevelse av anskaffelsesregelverket

17.5.1 Konklusjon og overordnet vurdering

Riksrevisjonen avslutter saken.

Utenriksdepartementet har iverksatt flere tiltak på anskaffelsesområdet. Departementet har revidert instruks, retningslinjer og rutiner. Departementet har også utviklet et system for kontraktsforvaltning og innført nytt kontraktsregister. Tiltakene vil på sikt kunne bidra til å sikre etterlevelse av anskaffelsesregelverket og god kontraktsforvaltning.

Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet.

17.5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har fulgt opp sin undersøkelse av Utenriksdepartementets etterlevelse av anskaffelsesregelverket. Komiteen viser til at undersøkelsen omfattet perioden 2017–2018. Riksrevisjonen vurderte det som kritikkverdig at Utenriksdepartementet ikke i tilstrekkelig grad etterlevde sentrale bestemmelser i forskrift om offentlige anskaffelser og dermed ikke ivaretok grunnleggende prinsipper i lov om offentlige anskaffelser. Komiteen viser også til at Riksrevisjonen fulgte opp undersøkelsen våren 2021 og konkluderte med at saken ville bli fulgt videre opp. Komiteen merker seg at Riksrevisjonens oppfølging nå viser at Utenriksdepartementet har iverksatt flere tiltak for å følge opp Riksrevisjonens funn og anbefalinger, samt kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader til saken.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen avslutter saken og tar dette til etterretning.

Forrige kapittel
Neste kapittel