Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik
Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra
Høyre, Jan Tore Sanner, Charlotte Spurkeland, Bård Ludvig Thorheim
og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen,
Gro-Anita Mykjåland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet,
Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen,
fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til Representantforslag 8:4 S
(2024–2025) fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken og Ola
Elvestuen om økonomisk støtte i forbindelse med søknader om vindkraftutbygging.
Komiteen viser til
uttalelse i saken fra energiminister Terje Aasland datert 14. oktober
2024. Uttalelsen er vedlagt innstillingen.
Komiteen viser også
til oppfølgingsspørsmål og svar fra statsråd Terje Aasland datert
22. oktober 2024 og svar på oppfølgingsspørsmål som er vedlagt innstillingen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til statsrådens uttalelse i saken datert 14. oktober.
Der understrekes det at mesteparten av kostnader i forbindelse med søknader
og konsesjonsbehandling i vindkraftsaker dekkes av tiltakshaver.
Videre vises det til at reindriften er tilført midler gjennom Reindriftsavtalen,
som er tiltenkt å styrke både rådgivningstjenesten og utredningskapasiteten
for reindriften i forbindelse med arealsaker. Det understrekes også
at vindkraftsøknader hvor det er inngått avtale med reindriften
om kompenserende eller avbøtende tiltak, vil bli prioritert fra
myndighetenes side.
Disse medlemmer viser
til at reindriften allerede har gode ordninger for økonomisk kompensasjon både
før og under konsesjonsbehandling og ved eventuell realisering av
vindkraft som påvirker reindriftsutøvelsen. Disse
medlemmer understreker at kun et fåtall av vindkraftprosjektene
i Finnmark som er meldt inn til NVE, vil konsesjonsbehandles eller
realiseres. Disse medlemmer uttrykker
bekymring for om regjeringens annonserte kraft- og industriløft
for Finnmark vil bli innfridd i form av ny kraftproduksjon innen
2030 tilsvarende den mengden kraft som er gitt konsesjon for til Melkøya.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne vil trekke frem Čorgaš reinbeitedistrikt som eksempel,
som på Nordkinnhalvøya må ta stilling til flere vindkraftutbyggingssaker.
Dette legger en betydelig arbeidsbelastning på reinbeitedistriktet
som berørt part både i omfang og kompleksitet, som per i dag ikke
har krav på lovfestet økonomisk støtte for å håndtere søknadene. Disse medlemmer viser til at dette står
i motsetning til grunneiere, rettighetshavere og andre berørte parter
ved vannkraftprosjekter, som i henhold til vassdragsreguleringsloven
§ 13 kan få erstattet utgifter til juridisk og sakkyndig bistand
og som er påløpt etter at en søknad er sendt eller melding er lagt
ut til offentlig ettersyn etter plan- og bygningsloven § 14-2. Disse medlemmer viser til Energidepartementets
vurdering av at tilsvarende lovfestet støtte ikke er etablert for
vindkraftsaker under energiloven, til tross for at de samme behovene
for juridisk og annen faglig bistand også oppstår her. Disse medlemmer mener at tilsvarende støtteordninger
bør gjelde for alle typer kraftutbygging, også for eksempel for
vindkraftprosjekter.
Disse medlemmer registrerer
at Energidepartementet i sin vurdering mener at det ikke er behov
for å innføre en lovfestet plikt for dem som har sendt inn meldinger,
til å dekke utgifter til sakkyndig bistand, og viser til ulike tiltak
som skal bidra til ivaretakelsen av reindriftsnæringen i forbindelse
med konsesjonsprosesser. Departementet viser blant annet til at
«motparten» ved ekspropriasjonssaker etter oreigningslova § 15 får
dekket nødvendige utgifter som vedkommende har hatt i saken. Disse medlemmer understreker imidlertid
at oreigningslova og bestemmelsene om utgiftsdekning i denne ikke
er relevant i tilfeller hvor det ikke er fremmet søknad om ekspropriasjon.
Reinbeitedistriktene og andre berørte parter må dermed bære kostnadene
knyttet til saksbehandlingen uten mulighet for refusjon ved potensielt
avslag for søker.
Disse medlemmer registrerer
videre at departementet viser til ulike tiltak som kan føre til
at reindriften kompenseres i saker om vindkraftutbygging, herunder
potensielle kommunale gebyrer etter plan- og bygningsloven § 33-1,
økt distriktstilskudd og 5 mill. kroner i midler til Norske Reindriftsamers
Landsforbunds rådgivningstjeneste i Reindriftsavtalen 2024/2025.
Departementet viser også til mulighet for tilskudd til juridisk
bistand for reindriftens rettigheter i arealsaker under Reindriftens
utviklingsfond, og til regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett
2024 om en kompensasjon på 0,1 øre per kWh fra vindkraftverk som
påvirker reindriftens arealbruk. Disse medlemmer mener
det er verdt å merke seg at disse ordningene, på samme måte som
utgiftsdekning ved ekspropriasjonssaker, er betinget av at kraftutbyggingen
faktisk realiseres. De innebærer dermed ikke nødvendigvis økonomisk
støtte eller kompensasjon for berørte parter i vindkraftsaker etter
at en søknad er sendt, på lik linje som berørte parter i vannkraftsaker
mottar dette etter vassdragsreguleringsloven.
Disse medlemmer registrerer
at departementet også viser til at konsesjonssøknader til vindkraftverk som
inneholder dokumentasjon på medvirkning fra reindriften i utredningen
og en avtale om avbøtende og kompenserende tiltak, blir prioriterte
hos NVE. Disse medlemmer mener dette
insentivet er godt, men at det ikke sikrer likebehandling i form
av økonomisk støtte til behandling av søknader om all kraftutbygging.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fremme forslag til lovendring som sikrer at det gis nødvendig økonomisk bistand
til behandlingen av søknader om kraftutbyggingsprosjekter, som vindkraft,
på linje med det som gis til berørte parter i forbindelse med søknader
om vannkraftutbygging etter vassdragsreguleringsloven.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser
til at fornybar energi er avgjørende for at Norge skal nå sine klimamål
og bidra til den globale innsatsen mot klimaendringer. Utbyggingen
må imidlertid ivareta hensynet til reindriften og ikke gå på bekostning av
denne. Disse medlemmer understreker
viktigheten av at saksbehandlingen i forbindelse med slike prosjekter
er grundig, og at alle berørte parter, herunder reindriftsnæringen,
får tilstrekkelige ressurser til å ivareta sine interesser i prosessene.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil understreke at likest mulig rammevilkår for
saksbehandling, uavhengig av energiform, bør etterstrebes. Disse medlemmer ønsker derfor å se dette i
et mer helhetlig perspektiv, hvor flere energiformer hensyntas,
og hvor man i større grad harmoniserer rammevilkår for forskjellige
typer kraftproduksjon. På bakgrunn av at forslaget kun omhandler
vindkraft, vil ikke disse medlemmer støtte
forslaget.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne vil understreke at regjeringens kraft- og industriløft
for Finnmark er en veldig dårlig idé. Det såkalte løftet bunner
i regjeringens (Arbeiderpartiets og Senterpartiets) beslutning (med
støtte fra Høyre) om å elektrifisere Melkøya med kraft fra land.
Dette er ikke et løft for Finnmark, men et energipolitisk problem.
Elektrifiseringen av Melkøya vil påvirke kraftbalansen, strømprisene
og nettleien i regionen på en ufordelaktig måte, i tillegg til å
øke presset på naturen og reindriften. Både konkrete planer om vindindustri
i fylket og byggingen av kraftledningen Skaidi–Hammerfest i luftlinje
truer en av de tradisjonelle, samiske næringsveiene (reindriften).
Disse medlemmer peker
på at regjeringen har trosset egne fagmyndigheter med kraft- og
industriløft for Finnmark. Disse medlemmer viser
her til Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) «Bakgrunn
for innstilling. Ny 420 kV Skaidi-Hammerfest» (22.9.2022), der det
står følgende:
«NVE understreker at vi mener at grensen
er nær for hvor stor belastning reinbeitedistriktene som blir berørt
av tiltaket tåler før de ikke kan drive reindrift på samme måte
som før. Kraftledningen vil utgjøre enda en brikke i bit-for bit-utbyggingen
i området, og NVE mener Olje- og energidepartementet må ta dette
med i betraktningen når fordelene ved elektrifisering av Melkøya
og Wisting skal veies opp mot ulempene dette vil medføre.»
Videre, i notatet kalt «Om NVEs pågående arbeid med
vindkraftkonsesjonssaker i Finnmark» som ble sirkulert sommeren
2023, er myndighetsinstansen enda tydeligere:
«Det viktigste budskapet i notatet er
dette: Samtlige av konsesjonssakene i Finnmark er krevende og har
lav framdrift. Dette skyldes både at flere av sakene krever tilleggsutredninger
fra tiltakshaver, omfattende vurderinger av miljø- og naturinngrep,
og krevende prosesser mot reindriftsinteressene. Dette er det viktig
å ta med i betraktningen, når man politisk skal vurdere ambisjonsnivået
man vil uttrykke for framdrift i konsesjonssakene i Finnmark.
Konsultasjoner med reindriftsinteressene blir
vanskeligere og mer tidkrevende, da det fra reindriftens side henvises
til de pågående prosessene på Fosen. Dette gjør at en dialog med
mål om å få til gode løsninger med gode avbøtende tiltak for reindriften
blir krevende og er svært ressurskrevende. Det er svært ressurskrevende
for NVE, men også for de berørte partene. For reindrifta er det
nå flere driftsenheter som er involvert i mange ulike arealprosesser.»
Disse medlemmer finner
det svært kritikkverdig at statsråden har trosset så tydelige advarsler
fra NVE. Direktoratet er veldig klar på hvor utfordrende det såkalte
kraftløftet vil være for reindriften, og hvor ressurskrevende utbyggingen
er for de berørte partene. Selv om disse medlemmer er
dypt uenige i beslutningen om å elektrifisere Melkøya, er økonomisk
støtte det minste de berørte reinbeitedistriktene bør kunne forvente
når regjeringen og Høyre nå bereder grunnen for å ødelegge deres
tradisjonelle næringsvei.