Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Mona Nilsen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, lederen Grunde Almeland, viser til representantforslaget om å sikre etiske standarder i gravferdsbransjen. Forslaget viser til flere rapporterte eksempler på at aktører i bransjen ikke er seg sitt ansvar bevisst, og ikke forholder seg til etiske og juridiske normer. Forslaget tar til orde for at standarder for god gravferdsskikk innføres og følges opp.

Komiteen viser til at barne- og familieministeren har gitt en vurdering av forslaget. Statsråden er enig i at det er viktig med orden og respekt ved gravferdsseremonier, ved gravlegging og på gravplasser. Det påpekes at det allerede finnes en rekke regler og ordninger som skal bidra til dette. Statsråden henviser til gravplassloven og gravplassmyndighetenes ansvar. Samtidig er de fleste begravelsesbyrå i landet medlemmer av Virke Gravferd. Medlemskap i bransjeforeningen forplikter medlemmene til å følge fastsatte etiske standarder, og byråer kan miste medlemskapet hvis de ikke følger disse.

Statsråden redegjør for regulering i andre land. I de nordiske landene er situasjonen langt på vei slik som i Norge. I andre land finnes det ulike regler, men også annerledes organisering, for eksempel når det gjelder arbeidsfordelingen mellom offentlig og privat sektor med hensyn til drift av krematorier.

Statsråden vurderer det slik at noen brudd på etiske og juridiske normer kan være lovbrudd, og at det i slike tilfeller er andre grep enn regulering av bransjen som er mest hensiktsmessig. Statsråden redegjør videre for at bransjen selv er positiv til en form for offentlig godkjenningsordning, men at det er uklart hvordan dette skal gjennomføres og organiseres. Konklusjonen er at det er uklart hvor mye noe slikt vil koste, og hva det eventuelt kan bidra med. Derfor bør det eventuelt utredes før beslutning tas.

Komiteen viser videre til at Virke har sendt skriftlig innspill til saken. Virke skriver at de

«verdsetter initiativet, og stiller seg positiv til at det utredes og etableres en offentlig autorisasjon eller annen godkjenningsordning for etablering av gravferdsbyråer.»

Komiteen merker seg videre at Virke redegjør for bransjeorganisasjonen og deres etiske regelverk. Konklusjonen er at en slik ordning bør forvaltes av bransjen selv, men at det bør legges offentlig kontroll og tilsyn med godkjenningsordningen.

Komiteen viser også til at Norsk forening for gravplasskultur har sendt skriftlig innspill. Foreningen støtter standardisering av gravplassbransjen. Foreningen etterlyser også et regelverk for krematorier og standardisering av ulike sider ved gravferd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til statsrådens svarbrev. Flertallet er opptatt av at det skal være orden og respekt ved gravferder. Omtrent 90 pst. av alle gravferdsbyrå er i dag medlem av Virke Gravferd, som pålegger sine medlemmer en rekke etiske standarder. I tillegg har prisopplysningsforskriften et eget kapittel om gravferdstjenester med formål om å sikre god prisinformasjon for å sørge for en bedre konkurranse og gjøre det lettere for etterlatte å sammenligne priser.

Flertallet mener at det ikke er behov for å bygge opp et helt nytt regelsett og kontrollapparat, slik forslagsstillerne ber om. Det foregår i dag mye godt arbeid i bransjen og bransjen selv kan ta et større ansvar.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at gravferdskonsulenter kommer inn i folks liv på et tidspunkt hvor de befinner seg i svært sårbare livssituasjoner. De forholder seg til mennesker som akkurat har mistet sine kjære, og som står oppe i store livskriser. Da påhviler det dem et særskilt ansvar for å opptre på en etisk forsvarlig måte. Det bransjen har i dag av etiske retningslinjer, er en standard for god gravferdsskikk, som per i dag ikke fanger opp f.eks. misbruk av overmaktforhold. For disse medlemmer synes det som om det i dag er et misforhold mellom hvor sårbare brukerne av tjenestene er, og hvor spinkel den offentlige reguleringen av virksomheten til byråene er, noe Venstre også har gitt uttrykk for i Dokument nr. 15:739 (2023–2024).

Disse medlemmer viser til at bransjen ikke er uregulert. Den må både forholde seg til gravferdsloven og forskrifter om hygiene. Gravferdsbyråene forholder seg også til regler om salg av varer av tjenester og til personvernregelverket. Det er allerede strenge regler for markedsføring: Byråene skal være der for folk når de trenger det, men ikke være påtrengende. Men selve etableringsretten er fri og uregulert, og det stilles ingen krav til formell kompetanse eller tidligere erfaring fra bransjen.

Etter disse medlemmers syn kan være aktuelt å se på om det er behov for å få på plass en offentlig autorisasjon eller en annen godkjenningsordning for gravferdsbransjen. Disse medlemmer viser til at Virke Gravferd i sitt høringsinnspill opplyser om at de tidligere har utredet muligheten for en slik autorisasjonsordning, men at arbeidet har blitt lagt bort fordi det vil være både kostbart og arbeidskrevende for bransjen å drifte en slik ordning alene. En autorisasjonsordning forvaltet av bransjen selv, men kontrollert og tilsynsført av det offentlige, ønsker bransjeorganisasjonen imidlertid velkommen. Disse medlemmer viser til at Virke Gravferd i sitt høringsinnspill skriver:

«En offentlig godkjenningsordning vil kunne gi et tydelig signal om seriøsitet og profesjonalitet ved etterlattes valg av byrå, og på den måten også være i bransjens interesse.»

Etter disse medlemmers syn vil en autorisasjonsordning for det første kunne løfte bransjens omdømme. For det andre, og dette er for disse medlemmer det viktigste, vil det kunne trygge brukere av tjenestene om at de i et av sitt livs mest sårbare øyeblikk blir møtt av skikket og kompetent personell, som ikke trår feil i situasjoner som krever ekstra stor aktsomhet og solid etisk dømmekraft.

Komiteens medlem fra Venstre stiller seg derfor positiv til å utrede en slik autorisasjonsordning, men mener det vil føre for langt å innføre standarder for god gravferdsskikk som norsk lov.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det ikke finnes spesifikke krav til kompetanse eller utdanning for å drive eller arbeide i begravelsesbyrå – hvem som helst kan starte et begravelsesbyrå. Den siste tiden har man sett enkelte saker i mediene som har vist at det er behov for en kvalitetssikring av denne bransjen. Slike saker svekker tilliten til en i utgangspunktet seriøs bransje og gjør en tung situasjon enda verre for de etterlatte.

Disse medlemmer påpeker at dette kan være et resultat av at det i realiteten ikke stilles noen krav til formell eller reell kompetanse eller til forpliktelse til nasjonale og internasjonale standarder ved etablering av et begravelsesbyrå.

På nettstedet «Dine penger» uttaler daglig leder i Fonus Begravelsesbyrå at bransjen ikke har en felles bransjestandard, og at prissammenligninger mellom begravelsesbyråene er en utfordring. Til samme nettsted reagerer Forbrukerrådet på prisene og prisforskjellene og kaller dem forvirrende og uoversiktlige. Forbrukerrådet uttaler at de er opptatt av at pårørende skal kunne planlegge gravferden på en trygg, oversiktlig og verdig måte.

Disse medlemmer viser videre til at det den senere tiden er tatt initiativ til etablering av private krematorier i både Nedre Glomma og i Stange kommune. Statsråden har uttrykt seg kritisk til dette. Ved å ha et etisk regelverk for etablering og drift av krematorier vil det være enklere å forholde seg til forespørsler om denne typen etableringer.

Disse medlemmer viser til at det er to aktører som har uttalt seg om representantforslaget. Virke Gravferd stiller seg positiv til at det utredes og etableres en offentlig autorisasjon eller annen godkjenningsordning for etablering av gravferdsbyråer i Norge. Norsk forening for gravplasskultur støtter representantforslaget fordi de mener det er nødvendig å etablere gode verktøy i bransjen for å sikre kvalitet og forutsigbarhet i alle ledd.

Disse medlemmer viser til at Norsk forening for gravplasskultur også etterlyser regelverk for krematorier i Norge og en standardisering av kister og urner.

Disse medlemmer mener det offentliges oppgave er å bidra til å forebygge utrygghet og sikre verdighet i forbindelse med gravferder, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til innføring og oppfølging av nasjonale og internasjonale standarder for god gravfredsskikk gjeldende for gravferdsbransjen, inkludert etablering og drift av krematorier, i Norge.»