Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed
og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og
lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness
Klungland og Siv Mossleth, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud,
fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar,
fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus,
Irene Ojala, viser til forslag i Dokument 8:175 S (2023–2024) om
å støtte lokale drikkevareprodusenter og styrke bøndenes inntektsmuligheter.
Komiteen merker
seg at Norge har en tradisjon for streng alkohollovgivning, og at
alkohollovgivningen har tatt utgangspunkt i de skadelige effektene
av alkohol. Komiteen viser til at alkohollovgivningens
formål er å begrense konsum og derigjennom redusere skader og problemer
som følge av alkoholbruk. Komiteen merker
seg at man særlig sterkt har vektlagt hensynet til mennesker som
er sårbare for å utvikle avhengighet, samt å begrense tilgjengeligheten
for unge. Komiteen viser til at hovedregelen
er at salg av alkoholholdig drikke over 4,7 pst. skal skje gjennom
Vinmonopolet. Det finnes kun et svært begrenset unntak for gårdssalg
av sider, der minst en tredjedel av innsatsvarene som gir produktets
dets karakter, er egenprodusert.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til svaret fra
helse- og omsorgsministeren og til Hurdalsplattformen, hvor det
står at regjeringen vil tilrettelegge for gårdssalg av lokalprodusert
alkoholholdig drikke. Disse medlemmer vil
påpeke at i lys av om den «svenske modellen» blir vurdert til å
være forenlig med EU-retten, kan det være behov for å gjøre nye
vurderinger av den EØS-rettslige tilgangen til utvidet gårdsutsalg
av egenprodusert alkoholholdige drikkevarer.
Disse medlemmer viser
til forslagsstillernes henvisning til «svensk modell» og vil understreke
at det ikke er Arbeiderpartiets eller Senterpartiets politikk å implementere
en ordning foreslått i et annet land uten at den er tilpasset norske
forhold, det helsepolitiske aspektet ved alkohollovgivningen og
hensynet til Vinmonopolets rolle.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener det er riktig å utvide muligheten lokale produsenter
av alkoholholdige drikkevarer har til å selge varene sine til besøkende. Disse medlemmer viser til at det var
regjeringen Solberg som fra 1. juli 2016 åpnet opp for at bønder
som produserer for eksempel eplesider, pæresider eller mjød, fikk
mulighet til å drive direkte utsalg fra gård til besøkende for drikkevarer
med opptil 22 pst. alkoholinnhold. Ordningen gjelder kun produkter
som ikke er omfattet av EØS-avtalen og som ikke er tilsatt brennevin
eller er blandet med andre alkoholholdige drikkevarer. Disse medlemmer viser til at det i forbindelse
med dette ble satt flere krav, og at det kun kan gis bevilling dersom
produksjonen skjer ved salgsstedet, salget vil utgjøre en del av
stedets helhetlige karakter og salgstilbud, minst en tredjedel av
innsatsvarene er egenproduserte og det selges maks 15 000 liter
per år.
Disse medlemmer er
positive til flere sider ved den svenske modellen, blant annet at
den inkluderer destilleri og bryggeri. Dette er produsenter som
bidrar til viktige distriktsarbeidsplasser og ivaretar den norske drikke-
og matkulturen. Disse medlemmer viser
til at den svenske modellen tillater et betydelig større omsetningsvolum
fra produsent. I den svenske modellen tillates det ifølge svarbrevet
fra statsråden et omsetningsvolum på 75 000 liter «spritdrycker»,
400 000 liter gjærede drikker opp til 10 volumprosent og 200 000
liter over 10 volumprosent. Disse medlemmer viser til
at dette er et omsetningsvolum som vil kunne utfordre Vinmonopolets
posisjon, og at det er betydelig større enn omsetningsvolumet på
15 000 liter fra produsent som er tillatt i Norge. Disse
medlemmer støtter derfor ikke en fullverdig kopiering av den
svenske modellen, men mener at det må utredes en ordning som bygger
på elementer fra den svenske modellen og som er bedre tilpasset
norske forhold.
På bakgrunn av dette fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og fremme forslag som bidrar til å utvide muligheten lokale produsenter
av alkoholholdige drikkevarer har til å selge varene sine til besøkende.
»
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til at Norge har lang tradisjon
for produksjon av egne mat- og drikkevarer, men at den norske mat-
og drikkekulturen er undervurdert i utlandet og for lite kjent i
befolkningen. Dette medlem mener det
er en følge av den restriktive alkoholpolitikken man har i Norge,
som langt på vei forbyr norske bønder, bryggere og produsenter å
informere om de landbruksvarene de tilvirker. For å sikre forutsigbarhet
og mulighet for utvikling i næringen må man erkjenne at lovverket
rundt alkoholpolitikken er modent for en modernisering. Det er mange
eksempler på hvordan lovgiver gjennom overreguleringer i alkoholpolitikken
i årevis har gjort det vanskeligere for næringslivet å utvikle seg.
Dette medlem merker
seg at norsk håndverksproduksjon av alkoholholdige drikkevarer av
høy kvalitet, er økende. Etter at staten avviklet sitt monopol på spritproduksjon
har flere gründere etablert håndverksdestillerier i landet. Det
har blitt etablert mer enn 100 mikrobryggerier av håndverksøl de
siste 20 årene, og flere av disse eksporterer til utlandet. Videre
har Norge blant verdens beste produsenter av både sider og mjød, samt
vinprodusenter i startgropen flere steder i landet. Dette medlem viser til at alle disse
produsentene over hele landet sørger for lokale arbeidsplasser i
en verdikjede fra produksjon, videre til transport og logistikk, helt
til varen til slutt blir konsumert.
Dette medlem viser
til at flere bønder og andre har begynt å dyrke druer og igangsette
vinproduksjon rundt om i landet, og at dette kan bidra positivt
til inntektsgrunnlaget til gården. Det er per i dag mellom 50 og 60
registrerte vingårder i Norge. Dette medlem merker
seg at det enn så lenge ikke er lett å få tak i norsk vin, grunnet
at de fleste produsentene er i startfasen. Dette medlem håper
norsk vinproduksjon vil kunne bidra positivt til norsk landbruk,
turisme og kultur, men erkjenner at hvis bøndene skal få til dette,
trenger de eksempelvis å kunne vise frem og selge produktene de produserer
til omverdenen.
Dette medlem viser
til at Fremskrittspartiet i 2016 fikk gjennomslag for å tillate
salg av egenproduserte drikkevarer fra visnings- eller produksjonssted
dersom virksomheten kan kobles til eget landbruk og egne produkter.
I 2020 ble det åpnet for flaskesalg fra mikrobryggerienes egne små
puber.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det var regjeringen Solberg
utgått av Høyre og Fremskrittspartiet som sikret at det ble åpnet
opp for at bønder som produserer for eksempel eplesider, pæresider
eller mjød, fikk mulighet til å drive direkte utsalg fra gård til
besøkende for drikkevarer med opptil 22 pst. alkoholinnhold. Disse medlemmer viser til at det i 2016
også ble gjort noen mindre endringer i alkoholforskriften av regjeringen Solberg,
da alkoholprodusenter blant annet fikk lov til å gi nøktern informasjon
og vise bilder av produktene på nettsidene sine. Disse
medlemmer ønsker en næringsvennlig og fornuftig alkoholpolitikk
som legger til rette for at flere norske gründere får lov til å
selge produktene sine lokalt i sine produksjonslokaler.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet mener likevel det trengs ytterligere
oppmykning av dette regelverket for å gi produsentene mer handlingsrom.
Produsenter av eplesider får i dag ikke lov til å selge egenproduserte
varer fra gårdsutsalg dersom de ikke eier eplegård selv. Et eksempel
på dette er Det Norske Brenneri i Grimstad, som har lang tradisjon
for å lage sider på epler samlet inn fra private hageeiere, og som
dermed faller utenfor ordningen.
Dette medlem viser
til at den svenske regjeringen har lagt frem et forslag om liberalisering
av det svenske lovverket knyttet til gårdsutsalg av egenproduserte alkoholholdige
drikkevarer. Dette forslaget omfatter alle typer drikke, og det
vil ikke være krav til egendyrking av råvarer.
Dette medlem merker
seg høringssvaret fra Bryggeri- og drikkevareforeningen til komiteen
som omtaler de innskrenkende elementene knyttet til den foreslåtte
svenske modellen når det kommer til organiserte opplegg hos produsentene
og størrelsen på aktører regelverket vil gjelde for. Dette medlem mener dette er uheldige
elementer som ikke bør kopieres i Norge, men at det likevel er elementer
i den svenske modellen som er hensiktsmessig, eksempelvis en volumgrense
knyttet til totalt årlig salg, og en grense for salg per kunde.
Dette medlem viser
til det svenske forslaget som legger opp til at personer vil kunne
kjøpe inntil 0,7 liter brennevin, tre liter vin, tre liter sterkøl
og tre liter annen gjæret drikke. Dette åpner for utvikling i flere
voksende industrier – både selve drikkevare- og landbruksindustrien,
samt for turistnæringen. Dette medlem mener det
bør være enkelt for produsenter å selge sitt eget produkt til besøkende
på utsalgsstedet, noe som dag er komplisert og innviklet. Turister
som får en god opplevelse på et bryggeri eller destilleri, mister
muligheten til å støtte produsenten ved å kjøpe med seg alkoholholdige
produkter hjem. Dette medlem mener en
liberalisering av dette regelverket vil kunne bidra til å få norsk kvalitets
håndverk på verdenskartet på samme måte som man eksempelvis har
fått til med fransk vin eller belgisk øl.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer knyttet til
gårds- og produksjonsstedsutsalg av alkoholholdig drikke med hensikt
å åpne for at alkoholprodusenter kan selge et begrenset volum av
sin egen produksjon direkte til forbruker. Det skal åpnes for at
hver person kan kjøpe inntil 0,7 liter brennevin, tre liter vin,
tre liter sterkøl og tre liter annen gjæret drikke.»
Dette medlem merker
seg statsrådens karakteristikker i sitt svar og viser til statsrådens
partifeller, stortingsrepresentantene Lene Vågslid og Rune Støstad, som
i Nationen 2. august 2024 uttalte at dersom Sverige får tillatelse
av EU til å gjennomføre sin liberalisering av regelverket, bør Norge
gjøre det samme. Dette medlem mener
det er mulig å kombinere god helsepolitikk med en politikk som legger
til rette for at aktørene i landbruks- og turistnæringen får et
bedre inntektsgrunnlag, og er glad for at i hvert fall deler av
statsrådens parti er enig.
Dette medlem viser
til at statsråden i sitt svar til komiteen problematiserer forslaget
opp mot EØS-regelverket. Sveriges modell er nå til godkjenning i
EU, og Finland, som også har monopolordning, har allerede fått en
modell for utsalg fra produksjonssteder godkjent. Dersom Sveriges
modell blir godkjent, vil Norge ha et mulighetsrom til å hente inspirasjon
fra både den svenske og den finske modellen til å lage et regelverk som
står seg godt innenfor EØS-avtalens rammer.
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til
svarbrev fra statsråden hvor det påpekes at alkoholbruk kan forårsake både
psykiske og somatiske helseproblemer, samt sosiale problemer, og
at risikoen øker med alkoholinntaket. Disse
medlemmer mener derfor at det ikke er ønskelig å gjøre alkoholprodukter
mer tilgjengelige eller legge til rette for et generelt økt forbruk
av alkohol i befolkningen. Disse medlemmer er
enig i statsrådens vurdering om at den svenske modellen innebærer
en betydelig større tilgjengelighet for alkoholholdig drikke enn
den norske ordningen, og at det er viktig å huske på at alkoholpolitikk
også er folkehelsepolitikk. Disse medlemmer støtter
derfor ikke forslag om en liberalisering av det norske alkoholregelverket
tilsvarende den svenske modellen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å støtte lokalt
næringsliv, og mener at dersom volumet er lite, bør lokale produsenter
få flere muligheter til å selge alkoholholdige drikkevarer.
På bakgrunn av dette fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
sak med vurderinger av og forslag om hvordan gårdssalg av alkoholholdige
drikkevarer kan bidra til næringsmuligheter for bøndene og verdiskaping
i distriktene.»
Dette medlem mener
videre at norske lokale bryggerier bør få flere muligheter til å
selge egenprodusert øl. Dette medlem mener
at størstedelen av sterk alkoholholdig drikke bør bli solgt fra
Vinmonopolet, men hvis volumet er lite, bør lokale produsenter få
flere muligheter til å selge øl som kan ha noe høyere alkoholprosent
enn dagens regelverk tilsier. Dette medlem viser
til høringsinnspillet til komiteen fra Bryggeri- og drikkevareforeningen
(BROD). De støtter blant annet at det bør gis en begrenset mulighet
til å selge noe av sitt egenproduserte sterkøl direkte til folk
som besøker bryggeriet, men advarer om at den svenske modellen har
flere uheldige sider som ikke bør kopieres i Norge.
På bakgrunn av dette fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
om mikrobryggerier kan selge øl med litt over 4,7 pst. alkohol direkte fra
egen produksjon, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Høyre i 2022 fremmet forslag på Stortinget
om å utvide adgangen som lokale produsenter av alkoholholdige drikkevarer
har til å selge egenproduserte varer med over 4,7 pst. alkoholinnhold.
Dette forslaget ble dessverre stemt ned. Disse
medlemmer mener det er positivt at Sosialistisk Venstreparti
nå likevel vil åpne opp for dette. Disse medlemmer ønsker
å utvide muligheten til å selge sterkøl fra bryggeri, og mener det vil
legge til rette for flere arbeidsplasser i distriktene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til innspillet
fra BROD som påpeker at erfaringene fra sidermarkedet viser hvordan sider
som produkt står sterkere på Vinmonopolet nå, etter at siderprodusentene
fikk lov til å selge noe lokalt. Videre viser dette medlem til innspillet
til komiteen fra Næringsorganisasjonen HANEN, som organiserer 100 alkoholprodusenter
over hele landet tilknyttet landbruket. Disse påpeker at:
«Prinsippene for dagens regler for gårdssalg:
at produsentene produsere egen råvare (minimum 30%), har et helhetlig
konsept (gårdsbutikk, omvisning, smakinger) og at salget har et
begrenset omfang 15 000 liter, er prinsipper som bør videreføres
også for de andre alkoholtypene; vin, brennevin og øl. Norsk vin
er i dag en meget liten næring med ca. 10-15 små kommersielle vinprodusenter,
men det er plantet ca. 100 000 vinstokker de siste 2-4 årene fordelt
på Agder, Østfold, Vestfold og Sogn. Dette vil etter hvert gi et
ganske stort volum og allerede nå er flere produsenter på vei inn
i hyllene på Vinmonopolet. Men det er først med et gårdssalg at denne
næringen kan begynne å ligne på sidernæringen og få den flotte utviklingen
som har sett der.»
Dette medlem støtter
forslag som vil innebære at man likestiller gårdssalg av vin med
reglene for gårdssalg av sider og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med nødvendige forslag for å likestille gårdsutsalg
av vin med reglene for gårdsutsalg av sider og mjød.»
Dette medlem er
opptatt av at alkoholavgiften bør differensieres mellom butikkutsalg
og skjenkesteder for å flytte alkoholkonsumet inn i kontrollerte
omgivelser, som skjenkesteder er. Dette medlem viser til
at ca. 90 pst. av all alkohol drikkes hjemme. Det er ingen ansatte
med kunnskaper som kan bistå personer som drikker for mye hjemme.
Hvis flere drikker alkohol ute på skjenkesteder i stedet for å drikke
hjemme, vil en større del av drikkingen skje i kontrollerte omgivelser. Dette medlem viser til at man i Norge
har dyktige ansatte på skjenkesteder som sjekker at det ikke bærer galt
av sted med personer som konsumerer alkohol. Dette
medlem forventer at utsalgsprisen til serveringssteder og
butikker vil bli endret tilsvarende avgiftsendringen.
Dette medlem fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og foreslå en differensiering av alkoholavgiften, slik at det blir
billigere alkoholholdig drikke på skjenkesteder og dyrere i butikkutsalg.»
Komiteens medlem
fra Pasientfokus vil påpeke at det ikke er et mål med økt
omsetning av alkohol, og at det ennå er uklart hvorvidt den svenske
modellen er en modell det er hensiktsmessig for Norge å følge.