Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen
en ny abortlov. Abort er avbrytelse av et svangerskap, og betegnelsen
abort brukes både om spontan abort og om provosert abort. Abortloven
regulerer ikke spontanaborter.
Spørsmålet om abort er forankret i grunnleggende etiske
spørsmål. Dette gjelder spørsmålet om verdien av det ufødte liv
og livets begynnelse, og kvinners rett til selvbestemmelse over
egen kropp og at den gravide selv best vet hvordan hun skal forstå
sin egen situasjon. Ny abortlov må balansere og avveie disse hensyn.
Bakgrunnen for lovforslaget presenteres i kapittel 2. Forslaget tar utgangspunkt
i utredningen og forslagene fra Abortutvalget i NOU 2023: 29 med
noen endringer. I kapittel 3 omtales
regjeringens arbeid med ny strategi for seksuell helse. Et viktig
område er tiltak for å redusere antallet uønskede svangerskap og
aborter. I kapittel 4 presenteres arbeidet
med evaluering av bioteknologiloven, blant annet dagens regler og
tilbud om fosterdiagnostikk. Hvilket tilbud om fosterdiagnostikk
som gis gravide, har stor betydning for antallet aborter på grunn av
medisinske tilstander hos fosteret. Kapittel
6 behandler forslag til bestemmelser om lovens formål og virkeområde. Departementet foreslår at lovens formål
skal sikre ivaretakelsen av hensynet både til den gravides rettigheter
og til samfunnets behov for å verne om det ufødte liv. Kapittel 7 behandler spørsmålet om hva
som skal være tidsgrensen for selvbestemt abort. Departementet foreslår
at den gravide selv skal avgjøre om et svangerskap skal avbrytes,
dersom inngrepet kan utføres innen utgangen av 18. svangerskapsuke.
Etter utgangen av 18. svangerskapsuke kan abort bare utføres etter tillatelse
fra en nemnd og etter nærmere bestemte vilkår. Vilkårene for å innvilge
abort etter utgangen av 18. svangerskapsuke omtales i kapittel 8. I kapittel
9 drøfter departementet hvilke regler som bør gjelde for fosterantallsreduksjoner.
Departementet foreslår at fosterantallsreduksjon defineres som abort,
og at den gravide skal ha rett til selv å avgjøre om antallet fostre
skal reduseres, frem til utgangen av 18. svangerskapsuke. Etter dette
skal fosterantallsreduksjon bare kunne utføres etter tillatelse
fra en abortnemnd. I kapittel 10 behandles forslag
til lovfesting av den gravides rett til informasjon og veiledning
i valgsituasjonen, og rett til oppfølgingssamtale etter abort. I kapittel 11 foreslår departementet å videreføre
et ansvar for de regionale helseforetakene for å sørge for tilbud
om abort for alle som oppholder seg i helseregionen. Samtidig foreslår
departementet at det kan åpnes for at aborter kan tilbys utenfor
sykehus. Kapittel 12 behandler forslag
til regler om helsepersonells rett til å reservere seg mot å medvirke
til abort av samvittighetsgrunner. Departementet foreslår å videreføre
dagens reservasjonsrett, men mener denne bør lovfestes. Departementet
foreslår å presisere at reservasjonsretten også omfatter å rekvirere
og ordinere medikamentene ved medikamentelle aborter. I kapittel 13 drøftes forslag om rett til
gratis helsehjelp ved abort. Departementet foreslår ikke en bestemmelse
om gratis abort i loven. Departementet mener det vil gi et feil
signal dersom personer uten fulle rettigheter til helsehjelp i Norge
skulle få rett til gratis abort, men måtte betale for helsehjelpen
dersom de velger å føde barnet. Departementet foreslår endringer
i reglene for abort for barn og voksne uten samtykkekompetanse,
jf. kapittel 14. Departementet foreslår
å styrke barns rett til å bli hørt og foreldrenes involvering. Selvbestemmelsesretten
til personer med funksjonsnedsettelse styrkes også.
I kapittel 15 behandles
spørsmålet om hvilket organ som skal ta stilling til krav om abort
etter utgangen av 18. svangerskapsuke. Departementet foreslår at
denne myndigheten legges til nye abortnemnder. De nye nemndene skal
ledes av en lege, ha ett medlem til med helse- eller sosialfaglig
kompetanse og ett medlem med juridisk kompetanse. Departementet
foreslår et krav om at flertallet i nemndene skal være kvinner.
Antallet nemnder foreslås vesentlig redusert fra dagens 23. Departementet
foreslår også at den gravide får en rett, men ikke en plikt, til
å møte for nemnda. I kapittel 16 foreslår
departementet å videreføre dagens ordning med automatisk overprøving
av avslag på abort. Departementet foreslår også å videreføre en
sentral klagenemnd som skal behandle disse sakene. Abort i nødssituasjoner
behandles i kapittel 17. Det foreslås
å videreføre en lovfesting av adgangen til abort i nødssituasjoner.
Ordlyden i bestemmelsen er noe endret, men forslaget viderefører
realitetsinnholdet i dagens lov. I kapittel
18 behandles forholdet til andre lover, forskrifter og straff.
Departementet foreslår en presisering av at forvaltningsloven gjelder for
abortnemndenes arbeid. Departementet foreslår også å videreføre
en hjemmel i loven til å gi nærmere forskrifter om blant annet abortnemndenes
organisering, og saksbehandling og om helsepersonells reservasjonsrett.
Av økonomiske og administrative konsekvenser har
departementet anslått at retten til inntil to oppfølgingssamtaler
for personer som har gjennomgått abort, vil utgjøre 1,3 mill. kroner
i økte utgifter. Samlet sett antas forslaget om endring i nemndene
å innebære uendret eller noe lavere kostnader.