Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes
og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland
og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland
og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati,
fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege
Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.
Komiteen er enig
i viktigheten av at alle barn får en god start på sin skolegang.
Første klasse er begynnelsen på et langt skoleløp.
Komiteen mener skolen
må legge til rette for at elevene tas imot på en god måte og opplever
mestring i skolehverdagen. Det skal være tid til lekbasert læring,
og elevene skal oppleve en positiv skolestart uavhengig av alder
ved skolestart. Samtidig merker komiteen seg
at det har vært mye kunnskapsinnhenting om hvordan skolestart og
første klasse har vært for norske elever. En evaluering av seksårsreformen
av 1997 ble overlevert til Kunnskapsdepartementet 18. juni 2024.
Evalueringen gir viktig kunnskap om hvordan reformen har fungert for
de yngste elevene og skolen.
Komiteen merker
seg at evalueringen viser at det er variasjon i hvor stor grad lærerne
legger til rette for lek og frilek i klasserommet, men at seksåringene
i hovedsak trives på skolen og møter engasjerte lærere som prioriterer
variert undervisning.
Komiteen støtter
intensjonen i forslaget om at elever skal oppleve mestring og trivsel
når de starter på sitt skoleløp. Komiteen viser
til viktigheten av en god skolestart for elevenes videre utvikling
i et langt skoleløp. Skolen har en viktig rolle i å følge med på
elevenes utvikling og sikre støtte tilpasset den enkelte elev. Komiteen mener det er viktig at regjeringen
arbeider for at alle barn får oppleve læring, trivsel og utvikling
gjennom hele skoleløpet uavhengig av bakgrunn og modenhet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler forslagsstillernes engasjement
for en trygg og god skolestart for de yngste elevene, og for at
overgangen fra barnehage til skole skal være forutsigbar. Disse medlemmer viser til kunnskapsministerens
vurdering av representantforslaget.
Disse medlemmer peker
på at opplæringslova åpner for at barn kan starte på skolen ett
år senere eller ett år tidligere enn året de fyller seks år. Dersom
foreldre søker om, eller samtykker til det, kan det etter en sakkyndig
vurdering åpnes for at et barn begynner på skolen året det fyller
syv år. Disse medlemmer viser til at
dette følger av opplæringslova § 2-4.
Disse medlemmer viser
til at det er flere utredninger som har omtalt fleksibel skolestart.
Flertallet i Stoltenberg-utvalget (NOU 2019:3 Nye sjanser – bedre læring)
støttet dagens modell for fleksibel skolestart. I høringen av utredningen
støttet også et flertall av høringsinstansene dagens modell. Disse medlemmer viser også til at representantforslaget
omtaler Mannsutvalgets rapport (NOU 2024:8 Likestillingens neste
steg) og deres forslag om å gjøre skolestart tidligere eller senere
enn august mer tilgjengelig. Dagens lovverk åpner for å gjøre tidsavgrensede
unntak fra loven dersom det er nødvendig for å gjennomføre pedagogiske
eller organisatoriske forsøk. Disse medlemmer viser
også til at disse forsøkene skal evalueres og rapporteres, og at dette
følger av opplæringslova § 29-3.
Disse medlemmer viser
til oppdraget Utdanningsdirektoratet fikk fra Kunnskapsdepartementet
om å forsøke ulike modeller for fleksibel skolestart med kommunene.
Til tross for en utvidet frist var interessen fra kommunesektoren
lav, og det var kun Trondheim og Kristiansand som ville prøve ut
ulike modeller for fleksibel skolestart. Disse
medlemmer mener dagens regler legger til rette for slike forsøk
som representantene skisserer. Videre vil disse
medlemmer understreke viktigheten av å gjøre mulighetene i
dagens lovverk kjent, slik at foreldre er trygge på de rettighetene
og pliktene som elever i dag har.
Disse medlemmer vil
derfor peke på det viktige ansvaret som fylkeskommunene og kommunene
har med å formidle den informasjonen fra opplæringslova som foreldre
og elever har bruk for.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at de fleste barn bør
begynne på skolen det kalenderåret de fyller 6 år, og at dette i
utgangspunktet vil være til barnets beste. Disse medlemmer mener
samtidig at fleksibel skolestart for noen kan være et tiltak som
kan bidra til å utjevne forskjeller mellom jenter og gutter og gi
flere muligheter til å mestre starten på skolegangen.
Disse medlemmer merker
seg at Skolelederforbundet skriver:
«Fleksibel skolestart kan være et viktig
tiltak for å sikre at alle barn får en god start på sin skolegang,
tilpasset deres modenhetsnivå og behov. Dette kan bidra til å utjevne
forskjeller i skoleprestasjoner og fremtidige muligheter, samt fremme
trivsel og læring.»
Disse medlemmer deler
Skolelederforbundets vurdering og viser til at Høyre fremmet forslag
om å fjerne kravet til sakkyndig vurdering for utsatt skolestart
da Stortinget vedtok ny opplæringslov, jf. Innst. 442 L (2022–2023). Disse medlemmer mener at å fjerne kravet
ikke er til hinder for at kommunene innhenter sakkyndige vurderinger,
men at det vil flytte vurderingen nærmere skole og foreldre.
Disse medlemmer mener
at forsøk med fleksibel skolestart ikke nødvendigvis trenger å medføre
ekstra kostnader, men er åpne for å vurdere medfinansiering om det
skulle være nødvendig. Disse medlemmer ser
at det vil kunne gi merkostnader for kommunen dersom barn blir ett
år lenger i barnehagen, samtidig vil det kunne være en merverdi
for kommunen på lengre sikt ved at barn er mer skolemodne, noe som
kan redusere muligheten for læringstap og nødvendige tiltak senere
i skoleløpet. Det bør imidlertid være mulig å få til dette uten
å stille krav om nødvendig finansiering.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen invitere
kommuner til å prøve ut ulike modeller for fleksibel skolestart,
med mulighet for medfinansiering om nødvendig. Eventuelle forsøk
må dokumenteres for å sørge for mer kunnskap om effekter og resultater
av fleksibel skolestart.»
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet vil påpeke behovet for en fleksibel
grunnskole som i større grad tar hensyn til hver enkelt elevs kunnskaps-nivå.
Det er foreldrene som kjenner sine barns modenhet og kunnskapsnivå
best, og deres valgfrihet og kunnskaper er viktige å ta hensyn til. Dette medlem vil understreke at alle
barn er unike, og at det er viktig både for barnets trivsel og utvikling
at barnet begynner på skolen i en alder som er riktig for barnet
selv.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at alle skolestartere
skal få et godt første møte med skolen og oppleve mestring og trivsel
fra første klasse. Barn begynner på skolen når de er 5–6 år, og
er på veldig ulike modningsnivå. Alle barn er unike og trenger å
bli sett og møtt på sine styrker og utviklingspotensial. Det er
også tydelig forskjell om barnet er født tidlig eller sent i kalenderåret,
og derfor må skolen har ressurser og kompetanse til å møte ulike barn
som vil ha behov for ulike tilpasninger.
Dette medlem har
forståelse for at det i dag er en terskel for å be om sakkyndig
vurdering der man mener barnet ikke er modent for å starte skolegangen
enda. Det kan være behov for å vurdere nærmere hvordan slike vurderinger
gjøres og legges til rette for. Uansett vil det være store forskjeller
mellom barn, enten de begynner når de er 5, 6 eller 7 år, og skolen
må ta høyde for det.
Dette medlem mener
derfor at det må jobbes for å sikre at skolen kan fylle sin plikt
til å tilpasse seg elevens modningsnivå, heller enn å vente med
å ta imot elevene som vil trenge noe annet enn de fleste. Det er også
et viktig moment at lek må bli en mer naturlig del av 1. klasse,
og at man nå begynner arbeidet med å sikre intensjonen med seksårsreformen.
Kvalifiserte lærere i alle klasserom, miljøarbeidere og tilrettelagte
lokaler er nødvendig for å sikre en god start for alle barn, uansett forutsetninger.
Medlemen i
komiteen frå Raudt meiner at det er avgjerande å syta for
at alle barn får ein god, trygg og inkluderande skulestart. Det
inneber å skapa ein skule der alle barn har moglegheit til å oppleva
meistring, og der tidleg innsats sikrar gode moglegheiter for utvikling
i skuleløpet. OsloMet har evaluert innføringa av seksårsreforma
og peiker på at det i første klasse i dag er meir jobbing med fag
og strukturert og meir bokstavlæring, samtidig som det er mindre
høgtlesing, mindre frileik og færre leikesoner i klasseromma. Denne medlemen er overtydd om at denne
utviklinga ikkje har vore til det beste for ungane, og meiner at
det ikkje er i tråd med ambisjonane då seksårsreforma blei innført.
Denne medlemen er
uroa for at fem- og seksåringar i dag startar i ein skule som er
for teoretisk tung dei første åra. Dette gjeld særleg for dei yngste
barna fødde seint på året, og for gutar. Å gjera fleksibel skulestart meir
tilgjengeleg og å forska meir på dette kan vera positivt. Likevel
vil denne medlemen åtvara mot å tru at
dette åleine vil vera nok. For å sikra ein trygg skulestart for
alle elevar er det naudsynt å følgja opp fleire av tilrådingane
frå forskarane som har evaluert seksårsreforma. Blant desse er det
å leggja til rette for meir frileik, og fleire pedagogar og å jobba
målretta med å auka lesegleda gjennom meir høgtlesing.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det
er store forskjeller mellom 6-åringer som starter på skolen. Mannsutvalget
trakk så sent som våren 2024 fram fleksibel skolestart som tiltak
for å redusere kjønnsforskjeller på skole- og utdanningsfeltet.
I Meld. St. 6 (2019–2020) vises det til at:
«I Norge er det uvanlig å forskyve skolestart.
Under to prosent av kullet får utsatt eller fremskutt skolestarten.
Rundt tre prosent av alle barn født i årets siste kvartal får utsatt
skolestart, og en like stor andel av barna født i årets første kvartal
får fremskutt skolestart. Det er først og fremst gutter som får
utsatt skolestart og jenter som får den fremskutt. Vi har lite systematisk
kunnskap om hvordan kommunene praktiserer dagens regelverk for fleksibel
skolestart, og hvilken betydning utsatt eller fremskutt skolestart
har for barna, sosialt og faglig.»
Disse medlemmer viser
til at det i 2019 ble igangsatt forsøk med fleksibel skolestart
under regjeringen Solberg. Forsøkene er ikke videreført av regjeringen Støre. Disse medlemmer mener man bør følge opp med
videreføring av forsøk når Stortinget i ny opplæringslov ikke fjernet
krav om sakkyndig vurdering. Det er etter disse
medlemmers syn bekymringsverdig at det er store forskjeller
mellom barns modenhet ved skolestart, fordi det kan få konsekvenser
for barns læring, mestring og motivasjon tidlig i skoleløpet.
Disse medlemmer mener
at så lenge det er krav om sakkyndig vurdering i opplæringslova,
har man et ansvar for å samle kunnskap om annen praksis. Videre at
kravet om sakkyndig vurdering kan bidra til å forsterke normen om
at alle barn skal starte på skolen det året de fyller 6 år. Selv
om det alltid skal være et ideal at skolen skal kunne gi tilpasset
opplæring til alle barn, må man etter disse
medlemmers syn samtidig sørge for at man bygger ned barrierer
for å legge til rette for at barn starter på skolen når det er riktig
for det enkelte barnet, enten det er forsinket eller fremskutt skolestart. I
NOU 2019:3 ble det henvist til Danmark:
«I Danmark kan barnet starte ett år tidligere
på skolen dersom det er født før 1. oktober, og i underkant av 4 prosent
av et årskull benytter seg av denne muligheten. Samtidig får 10–15
prosent av seksåringene i et årskull utsatt skolestart. Blant gutter
som er født i desember er andelen 56 prosent, mens andelen desemberjenter
som får utsatt skolestart er 31 prosent. Som resultat er gutter som
er født på slutten av året i gjennomsnitt nesten fire måneder eldre
ved skolestart enn jenter som er født på samme tidspunkt (Sievertsen,
2015). Utsatt skolestart er i den danske folkeskoleloven regulert
i § 34.4 Sammenlignet med den norske opplæringsloven § 2-1 nevnes ikke
behovet for sakkyndig vurdering, og foreldrenes anmodning.»
Komiteens medlem
fra Venstre vil for ordens skyld presisere at ved en inkurie
forsvant «født i desember» ut av bakgrunnsteksten i representantforslaget
som behandles i denne i innstillingen. Setningen i bakgrunnen i
representantforslaget skal lyde: «Til sammenligning er det 50 pst.
av danske gutter og 30 pst. av danske jenter født i desember som
ikke starter på skolen det året de fyller 6 år.»
Dette medlem viser
samtidig til at det er store forskjeller mellom danske og norske
familiers bruk av utsatt skolestart. Dette
medlem viser videre til at med det utfordringsbildet som man
ser i norsk skole med elevers motivasjonsfall, fravær og reduserte
læringsresultater, er det viktig å skaffe til veie mer kunnskap
om forhold som kan påvirke dette. Forslagsstillerne ønsker derfor
at det fortsatt inviteres til at kommuner kan prøve ut ulike modeller
for fleksibel skolestart. Forslagsstillerne mener også at det skal
følge nødvendig finansiering med forsøkene, og at forsøkene skal
dokumenteres for å sørge for mer kunnskap om effekter og resultater
av fleksibel skolestart. Dette medlem viser til
høringsinnspill fra Trondheim kommune, samt mediesaker i kjølvannet
av Mannsutvalgets rapportfremleggelse, som viser at flere andre
kommuner ønsker å delta i slike forsøk.
Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag
«Stortinget ber regjeringen invitere
kommuner til å prøve ut ulike modeller for fleksibel skolestart.
Det skal følge nødvendig finansiering med forsøkene, og de skal dokumenteres
for å sørge for mer kunnskap om effekter og resultater av fleksibel
skolestart.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartietog Sosialistisk Venstreparti, viser til
evalueringen av seksårsreformen, som ble levert før sommeren 2024.
I evalueringen pekes det på som en utfordring at leken har mistet
sin posisjon, at lekinspirerte aktiviteter i klasserommet forekommer
i liten grad, og at for mange lærere er faglige krav i veien for
den frie leken.
Flertallet vil derfor
løfte viktigheten av at intensjonen med seksårsreformen følges opp,
og at lekbasert læring får en større plass i skolehverdagen til
førsteklassingene, i tråd med regjeringens intensjon med ungdomsmeldingen,
Meld. St. 34 (2023–2024), om en mer praktisk og motiverende skole
med mer læring. Flertallet mener det
er viktig at overgangen fra barnehage til skole skjer på elevenes
premisser.
Flertallet vil framheve
etablering av gratis SFO for flere barn og redusert barnehagepris
for å bidra til at alle barn får ta del i gode velferdstilbud, samt
at barna sikres en best mulig oppstart av tiårig grunnskole. Flertallet viser dessuten til tiltak
for tillitsreform i kommunene, der opplæringslova med en forsøkshjemmel gir
rom for lokale forsøk.