Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Mona Nilsen og Torstein
Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra
Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet,
Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra
Venstre, lederen Grunde Almeland, viser til representantforslaget.
Der vises det til økt tilgjengelighet av pornografi de senere årene.
Det skyldes i hovedsak at porno nå distribueres mest over internett,
og at de aller fleste har tilgang. Mange barn og unge har egne smarttelefoner
og PC eller nettbrett hjemme eller gjennom skolen.
Forslagsstillerne viser til historikk om diskusjonen om
porno i samfunnet, og hvordan omleggingen fra trykte medier til
digital distribusjon har økt tilgjengeligheten for barn og unge.
Komiteen merker
seg at forslagsstillerne viser til medieoppslag og uttalelser som
kobler porno og seksuell vold og voldtekt. Det vises også til to
forskningsrapporter som skal vise sammenheng mellom porno og utøving
av seksuell vold.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne ønsker at offentlige nettverk, som skoler,
bibliotek og andre offentlige rom, skal innføre blokkering av seksuelt
innhold.
Komiteen viser også
til de høringsinnspill som har kommet til komiteen fra Kvinnegruppa
Ottar, Redd Barna, Stiftelsen Barnevakten, Norges Kvinnelobby, Tro &
Medier og Lightup Norway. Høringsinnspillene er i all hovedsak positive
til forslaget.
Komiteen viser videre
til statsråd Kjersti Toppes vurdering av forslaget i brev datert
17. juni d.å. Brevet er vedlagt innstillingen. Statsråden redegjør
i sin vurdering for grunnen til at staten ikke har lovhjemmel til
å instruere kommunene. Statsråden redegjør videre for hvordan kommunene
allerede har et ansvar:
«Kommunane, fylkeskommunane og private
barnehage- og skuleeigarar har ansvar for å sikre tryggleik og personvern
for barna når dei bruker digitale einingar. Regjeringa forventar
derfor at dei sørgjer for tiltak som vernar barn mot uønskt og skadeleg
innhald, og handterer potensielt skadelege hendingar. I tillegg
til å innføre og bruke passande sperrer og blokkeringsfilter, er det
viktig at skuleeigarar arbeider for å styrkje elevane si digitale
dømmekraft og sikrar eit trygt skulemiljø, også digitalt.
Vidare blei forordninga om digitale tenester
(EU) 2022/2065 vedteken 19. oktober 2022 og tredde i kraft i EU
17. februar i år. DSA skal sikre eit tryggare internett for brukarane,
beskytte grunnleggande rettar og skape eit ope og rettferdig miljø
for digitale plattformer. Forordninga inneheld mellom anna reglar
som skal beskytte barn og unge på nett.
I forordninga artikkel 28 står det at digitale
plattformer, som kan brukast av mindreårige, skal setje i verk eigna
og forholdsmessige tiltak for å sikre høg grad av personvern, tryggleik
og sikkerheit for mindreårige på tenestene sine.»
Komiteen merker
seg også at statsråden skriver:
«Eg viser mellom anna til det pågåande
arbeidet med stortingsmeldinga om trygg digital oppvekst. Denne
stortingsmeldinga vil skildre utfordringar og moglegheiter i den
digitale kvardagen til barn og unge og foreslå tiltak for å styrke
barn og unge sin digitale tryggleik og den digitale kompetansen
til både barn og vaksne. Regjeringa arbeider òg med ei stortingsmelding om
seksuell trakassering. Meldinga vil omtale seksuell trakassering
på sentrale arenaer for barn og unge, mellom anna på skule, fritidsarenaer
og på nett.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre,
mener det er uheldig at barn og unge eksponeres for seksualisering
og pornografi i for tidlig alder. Flertallet er
opptatt av at unge får riktig og god informasjon om seksualitet
og grensesetting, i tillegg til holdningsskapende arbeid for å beskytte
dem mot pornografi.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre,
er positive til tiltak som vil gi bedre beskyttelse av barn og unge
på digitale flater, og viser til at regjeringen har nedsatt et skjermbrukutvalg
som skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan barn og unges
skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet,
læring og oppvekst. Dette flertallet viser
også til regjeringens pågående arbeid med en stortingsmelding om trygg
digital oppvekst, der man blant annet vil foreslå tiltak for å styrke
barn og unges digitale trygghet. Dette flertallet viser
videre til regjeringens pågående arbeid med en stortingsmelding
om seksuell trakassering, som blant annet vil omtale seksuell trakassering
på sentrale arenaer for barn og unge, som skole, nett og fritidsarenaer.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre,
viser til at nettfilter ikke er en ny problemstilling, og at temaet
har vært diskutert i flere omganger i Stortinget. I 2018 vedtok
et enstemmig storting at det skulle etableres nasjonale retningslinjer
for barnehage- og skoleeiere for å beskytte barn mot skadelig innhold på
digitale skoleenheter, jf. Dokument 8:124 S (2017–2018) og Innst.
191 S (2017–2018). Dette resulterte i en veileder fra Utdanningsdirektoratet,
som kom med følgende oppfordring:
«Barnehage- og skoleeiere bør vurdere
å installere filtre på digitale enheter for barn i barnehagealder
og elever på 1.–4. årstrinn.»
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke barnehage-
og skoleeiernes ansvar for å ivareta barns sikkerhet og personvern
når de tar i bruk digitale enheter i skolen, og støtter kunnskapsminister
Kari Nessa Nordtun og Politidirektoratet som anbefaler at blokkeringsfilter
implementeres for samtlige elever i grunnskolen. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiet og Senterpartiets merknader
i forbindelse med behandling av Representantforslag 92 S (2023–2024),
jf. Innst. 263 S (2023–2024), og videre til anmodningsvedtak nr.
579, 23. april 2024, som ble fremmet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rødt i forbindelse med samme sak:
«Stortinget ber regjeringen sterkt anbefale
og følge opp at barnehage- og skoleeiere installerer Kripos sitt blokkeringsfilter
eller vurdere andre filtre som effektivt sperrer tilgang til uønskede
medier og innhold på digitale enheter som brukes av barn i barnehagen
og elever i grunnskolen.»
Videre viser disse medlemmer til
kunnskapsministeren som i svar på skriftlig spørsmål 22. oktober 2024
skriver:
«Utdanningsdirektoratet har utarbeidet
en veileder med tydelige anbefalinger om hvordan elever kan beskyttes
mot skadelig innhold på nett. Utdanningsdirektoratet anbefaler her
at skoler og skoleeiere styrer og begrenser tilgang til internett
og apper ut fra elevenes alder og modenhet. Elever i barneskolen
skal kun ha tilgang til forhåndsdefinert innhold på sine enheter,
mens for ungdomsskolen og videregående må det brukes oppdaterte
filtre for å begrense og stenge ute skadelig innhold. Direktoratet
skriver i veilederen at dersom elevene bare bruker digitale enheter
på skolen og sammen med lærer, kan enklere tekniske løsninger enn
filter med forhåndsdefinert innhold være aktuelt. Veilederen gir
også råd om hvordan elever som blir utsatt for skadelig innhold
skal følges opp.
Siden det er stor variasjon i hvordan skoleeiere organiserer
sine digitale løsninger, er det ingen enhetlig oversikt over hvor
mange som har installert ulike filtre i løsningene sine. Tidligere
i år sendte jeg også sammen med KS en klar oppfordring til alle
landets skoleeiere om å sørge for at Kripos-listen over nettsider
som man vet brukes til å forlede barn eller som er laget for voksne hvor
formålet er sjekking, dating eller seksuelle tjenester, blir implementert.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, støtter ikke
forslagene i representantforslaget og vil påpeke at det er flere
problematiske sider ved forslagene som fremmes.
Flertallet viser
til at filter kun er en del av løsningen og kan gi falsk trygghet.
Forslag 1 vil være en inngripen i det kommunale selvstyret. Flertallet viser til svarbrev fra statsråd
Toppe, som skriver at det i dag:
«…ikkje er heimel i lov for å gi instruks
til kommunane om å innføre slikt filter. Statsforvaltninga har ikkje nokon
generell styrings-, instruksjons- eller overprøvingsrett overfor
kommunar. Kommunar er sjølvstendige, folkevalde og sjølvstyrte organ.
Skal dei påleggjast oppgåver eller plikter, må dette gjerast gjennom lov
eller forskrift. Dette lovkravet følger av kommunelova § 2-1 tredje
ledd andre punktum, som seier at avgrensingar i det kommunale sjølvstyret
skal ha heimel i lov.»
Flertallet viser
til at forslag 2 vil kunne få langt større konsekvenser enn det flertallet opplever er intensjonen i
forslaget. Et krav til myndighetspålagte filter på kommunale nett
vil blant annet kunne påvirke hva folk kan gjøre i sine private
hjem, eksempelvis personer som bor i kommunale omsorgsboliger, institusjoner
og eldrehjem. Flertallet er opptatt
av at man viser varsomhet når det skal vurderes tiltak der konsekvensene kan
innebære myndighetspålagt blokkering og sensur av informasjon.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
peke på at undersøkelser fra inneværende år viser at mange kommuner
ikke har lagt inn blokkeringsfiltre i grunnskolen for nettsider
som kan øke risikoen for forledelse og seksuell utnyttelse av barn,
på tross av at Utdanningsdirektoratet utarbeidet en veileder etter
det enstemmige vedtaket i Stortinget i 2018 om å etablere nasjonale
retningslinjer for barnehage- og skoleeiere. Disse
medlemmer mener det er bra at regjeringen sammen med KS har
sendt en klar oppfordring til landets skoleeiere om å sørge for
at Kripos-listen over aktuelle nettsider blir implementert, men
vil oppfordre regjeringen til å følge opp dette tiltaket for å sikre
at barn i hele landet vil bli skjermet for upassende og skadelig
innhold. Dersom oppfordringen fra regjeringen ikke fører til at
alle kommuner sikrer barn og unge mot slikt innhold, mener disse medlemmer at ytterligere tiltak
bør vurderes iverksatt, eventuelt om en lovendring bør vurderes,
slik at kommunene kan pålegges å innføre de nødvendige filtrene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er kritisk til konsekvensene
som kan følge av utbredt og normalisert pornografibruk blant unge. Forskningen
på pornografi er tydelig på de negative konsekvensene som følger
med, særlig blant unge. Dette medlem er
særlig urolig for hvordan ufiltrert nettporno er med på å påvirke
unge gutters syn på kvinner, og hvordan det bidrar til normalisering
av seksualisert vold og seksuell trakassering. Dette
medlem viser til en økning i tallet på voldtektsforsøk, særlig
i Oslo. Økningen er størst blant unge mellom 14 og 19 år. Helsepersonell
ved overgrepsmottaket i Oslo mener at den grenseoverskridende og
voldelige pornoen unge ser på i dag, kan være en del av årsaken
til denne økningen.
Dette medlem mener
at skattefinansierte offentlige nettverk er det offentliges ansvar.
Forbud mot pornografiske nettsider på offentlige nettverk er derfor et
nødvendig tiltak for å beskytte barn og unge som det påhviler offentlige
eiere å vurdere. Dette medlem innser
det problematiske med å instruere kommunene i dette, da det klart
er i konflikt med det lokale selvstyret, men mener likevel at kommunene
har et klart ansvar for å sørge for at barn og unge ikke får tilgang
til pornografi når de er i barnehagen eller grunnskolen.
Dette medlem viser
til statsrådens svarbrev, hvor hun redegjør for de tiltakene som
allerede er igangsatt, og det arbeidet som gjøres. Det er godt å
se at det er stort fokus på problemstillingen, samtidig som man
ser at problemet fortsatt ikke er løst. Dette
medlem er derfor opptatt av at arbeidet for å skjerme barn
og unge mot nettpornografi fortsatt prioriteres både av statlige myndigheter
og av kommunene. Dette medlem ber regjeringen
arbeide for å finne gode nok løsninger som skjermer barn og unge
mot porno når de er tilknyttet offentlige nettverk, uavhengig av
utfallet av dette representantforslaget.
Dette medlem fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med de nødvendige tiltak som skal til for
å innføre pornografifilter i alle landets kommuner, slik at barn og
unge ikke får tilgang til pornografisk innhold på kommunale nettverk.»