Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marie-Helene H. Brandsdal, Per Vidar Kjølmoen, Bjørnar Skjæran og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og fungerende leder Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og Åse Kristina Heien, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til Representantforslag 168 S (2023–2024) fra representanter fra Fremskrittspartiet. Forslaget går ut på å anmode regjeringen om å gjennomføre endringer i en rekke lover, herunder sosialtjenesteloven, folketrygdloven, arbeidsmiljøloven, barnehageloven, bostøtteloven og skatteloven, som ifølge forslagsstillerne er ment å styrke arbeidslinjen.

Komiteen viser til St. meld. nr. 35 (1994–1995), som definerer arbeidslinjen som følger:

«Arbeidslinja betyr at virkemidler og velferdsordninger – enkeltvis og samlet – utformes, dimensjoneres og tilrettelegges slik at de støtter opp under målet om arbeid til alle.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at forslagene som fremsettes i representantforslaget ikke vil bygge opp under arbeidslinjen, og vil derfor avvise forslagene. Disse medlemmer viser til at det allerede er adgang til å stille krav om dette for mottakere av sosialhjelp i alle aldre dersom det vurderes at det vil bidra til at mottakeren får større sjanse for å komme i jobb.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt, viser til regjeringen Solbergs innføring av karensåret som et eksempel på et kutt i ytelser som ikke bygde opp om arbeidslinjens intensjoner. Personer som av ulike grunner ikke var ferdig avklart til arbeid eller uføretrygd, mistet retten til både inntektssikring i ordningen med arbeidsavklaringspenger og måtte avbryte avklaringsløpet de hadde påbegynt. Det er ingenting som tyder på at inntektstapet for personer som ble rammet av karensåret, bidro til å få flere i arbeid, snarere bidro det til at flere ble raskere avklart til varig uføretrygd. Mange ble også gående ett år med lavere inntekt og mindre arbeidsrettet oppfølging før de søkte seg tilbake til ordningen så fort de hadde anledning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser avslutningsvis til at regjeringen Støre nylig la frem Meld. St. 33 (2023–2024) om en forsterket arbeidslinje, der det foreslås en rekke konkrete tiltak for å få flere i arbeid og færre på trygd.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til statsrådens svarbrev, der det uttrykkes støtte til forslagsstillernes ønske og mål om å styrke arbeidslinjen. Disse medlemmer mener at det både må motiveres til og stilles mer krav til aktivitet for den enkelte. Det må i større grad enn i dag lønne seg å jobbe, og da må skatten på inntekt reduseres. Det må videre stilles krav til flere støttemottakere om aktivitet. Nav må bli bedre på å bruke aktivitetskrav og redusere stønad der aktivitetsplikten ikke overholdes, enn hva som er tilfelle i dag.

Disse medlemmer mener det viktig å styrke arbeidslinjen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en hovedregel om aktivitetsplikt til alle sosialhjelpsmottagere i arbeidsfør alder.»

«Stortinget ber regjeringen innføre aktivitetsplikt for flere offentlige tjenester, ytelser og støtteordninger.»

«Stortinget ber regjeringen innføre nye kriterier for uføretrygd, der det som hovedregel skal være jevnlig behovsprøving. Hovedregelen bør være at ingen under 40 år skal bli varig ufør.»

«Stortinget ber regjeringen gjøre det mer lønnsomt å være i arbeid ved å redusere skatter og avgifter, herunder å øke personfradraget i inntektskatten.»

«Stortinget ber regjeringen gi flere muligheten til å komme ut i arbeid ved å gi økt mulighet til midlertidige ansettelser.»

«Stortinget ber regjeringen innrette nivået på støtteordningene slik at man alltid skal gå opp i inntekt om man begynner å jobbe.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå praksisen og regelverket i Nav for å gi unntak for aktivitetsplikt basert på tungtveiende grunner, for å sikre at flest mulig av brukerne tilbys aktiviteter.»

«Stortinget ber regjeringen pålegge Nav å bruke reduksjon i stønad i større grad for brukere som ikke følger opp avtalte aktiviteter eller samarbeider.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede maksimalt tak for hvor mye en kan motta i offentlige støtteordninger.»

Komiteens medlemmer fra Høyre er enige med forslagsstillerne i at arbeidslinjen må styrkes, og at langt flere må få sin hovedinntekt fra arbeid og ikke fra offentlige ytelser. De siste tre årene har utgiftene til helserelaterte ytelser økt med 66,8 mrd. kroner dersom man legger til grunn regjeringen Støres statsbudsjett for 2025. På bare ett år, fra 2024 til 2025, vil utgiftene øke med 20,7 mrd. kroner. Til sammenligning skal forsvarsbudsjettet øke med 19,2 mrd. kroner. Disse medlemmer mener disse tallene ikke lenger kan forsvares, og viser til at Høyre har kommet med en rekke forslag for å stanse denne utviklingen.

Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker en klar hovedregel om at unge under 30 år ikke skal parkeres på uføretrygd resten av livet. Ifølge Nav har 70 pst. av alle unge som får vedtak om uføretrygd, en psykisk diagnose som ligger til grunn for vedtaket. Disse medlemmer viser til at de fleste ønsker å være i jobb eller aktivitet enten helt eller delvis, og da er ikke løsningen å motta uføretrygd som er en livslang ytelse. Disse medlemmer har foreslått at denne gruppen må over på en mer arbeidsrettet ytelse.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg strammet inn på vilkårene for å få arbeidsavklaringspenger (AAP), og det ble innført et karensår mellom hver periode man kunne motta AAP. Dette førte til at flere ble raskere avklart, enten til jobb eller uføretrygd.

Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg innførte et inkluderingskrav i alle statlige virksomheter som innebar at minst fem pst. av alle nyansettelser skulle være mennesker med hull i CV-en. Regjeringen Solberg startet også arbeidet med et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd, som lettere skulle la ungdom kombinere arbeid og trygd. Dette er endringer regjeringen Støre har reversert, og regjeringens arbeidsmarkedsmelding sier svært lite om de store grepene som må gjøres for å få flere unge mennesker av ytelser og inn i arbeid. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en ny avkortingsmodell, slik at uføre som jobber, skal få beholde mer av egen inntekt. Disse medlemmer registrerer at regjeringen Støre ikke har kommet med noe konkret forslag som skal gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd.

Disse medlemmer mener det trengs større endringer raskt for å stanse utviklingen. Det trengs en større reform i Nav, der ytelser som gis til unge mennesker, blir mer arbeidsrettede, og man må i større grad hjelpe unge som har falt utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn kjernen og intensjonen i alle forslagene som fremmes, med unntak av punkt 3 i representantforslaget. Bakgrunnen for det er at de ulike inntektssikringsordningene som finnes i dag, allerede er innrettet slik at man normalt vil få en høyere samlet inntekt om man begynner å jobbe. Kombineres de alminnelige helserelaterte ytelsene med bostøtte/sosialhjelp, beregnes sistnevnte opp mot annen inntektssikring. Disse medlemmer er dermed enige med konklusjonen i statsrådens svarbrev om at dagens regler er dekkende for intensjonen i forslaget.

Disse medlemmer mener videre punkt 7 i representantforslaget om å innrette nivået på støtteordningene slik at man alltid går opp i inntekt om man begynner å jobbe, også ivaretar intensjonen ved forslaget. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg praktiserte dette prinsippet gjennom reglene om at summen av uføretrygd og barnetillegg ikke skulle utgjøre mer enn 95 pst. av tidligere inntekt.

Disse medlemmer viser til punkt 4 i representantforslaget om at ingen under 40 år som hovedregel bør bli uføretrygdet. Høyre har foreslått å sette en slik grense til 30 år. Økningen blant unge uføre under 30 år er størst, og det er denne gruppen hjelpen og innsatsen primært må rettes mot. Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker at flere unge havner i et mer arbeidsrettet løp fremfor den helserelaterte ytelsen arbeidsavklaringspenger (AAP), og vil utrede en statlig arbeidsrettet inntektssikringsordning etter inspirasjon fra kvalifiseringsprogrammet (KVP). Dette kan også vurderes for de over 30 år.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at forslagene i denne saken ikke vil føre til at folk blir friskere, men heller vil føre til økt fattigdom og en svekkelse av både arbeidstakeres og mottakere av ytelser sine rettigheter. Disse medlemmer mener at sosiallinjen må styrkes, og i samarbeid med arbeidstakernes organisasjoner skal rettigheter styrkes, ikke svekkes.