Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug,
Eva Kristin Hansen og Trine Lise Sundnes, fra Høyre, Hårek Elvenes,
Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Bengt Fasteraune og Ola Borten Moe,
fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Morten Wold, fra Sosialistisk
Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre,
Guri Melby, fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, og uavhengig
representant Christian Tybring-Gjedde, viser til Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Ola Elvestuen, Ingvild Wetrhus
Thorsvik og Alfred Bjørlo om å styrke Norges bilaterale forhold
til Republikken Kina (Taiwan). Komiteen viser
også til uttalelse fra utenriksministeren i saken av 8. oktober
2024.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at Norges ett-Kina-politikk
ligger fast, og at Norge anerkjente Kina i 1950. I likhet med de fleste
andre land anerkjenner ikke Norge Taiwan som et eget land. Som referert
i brevet fra utenriksministeren, er ikke det til hinder for mer
kontakt eller aktiviteter med næringsliv, akademia, kultur og samfunn
i Taiwan. Flertallet mener det er positivt
at så skjer.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt,
støtter for øvrig de vurderinger utenriksministeren gir til kjenne
i sitt svar.
Dette flertallet mener
at forslagene bør avvises.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre mener at Norge, som verdens mest
demokratiske stat, har et særskilt ansvar for å støtte demokratiforkjempere
verden over. Disse medlemmer viser til
at stabiliteten og de liberale demokratiske verdiene i Taiwan er
under kraftig press fra et stadig mer aggressivt og fiendtlig Kina.
Disse medlemmer viser
til at Folkerepublikken Kina gjennom sin opptreden overfor Hongkong
har vist at Kina ikke ønsker demokratisk og økonomisk utvikling
utenfor Beijings kontroll. Disse medlemmer viser
til at Taiwan er et av verdens ledende demokratier, og at Norge
har en politisk og moralsk forpliktelse til å stille opp for Taiwan.
Disse medlemmer viser
til at Taiwan er et demokratisk lyspunkt i en region som preges
av en økende andel autoritære styresett. Disse
medlemmer stiller seg spørrende til hvorfor Norge i dag fører
en restriktiv og isolasjonistisk politikk overfor Taiwan, i kontrast
til blant annet USA og EUs medlemsstater.
Disse medlemmer påpeker
at Folkerepublikken Kina i løpet av de siste årene har økt sin militære
tilstedeværelse i Taiwanstredet. Kina har også økt antall flyvninger
inn i taiwansk luftforsvarssone. Senest i midten av oktober igangsatte
kinesiske myndigheter en storstilt militærøvelse som innebar såkalt
simulert krig mot Taiwan. Disse medlemmer anser
i likhet med taiwanske myndigheter slike militærøvelser som «åpenbare
provokasjoner» fra kinesisk hold.
Disse medlemmer viser
til at Taiwan nå er det eneste gjenværende kinesiske demokratiet
og et levende bevis på at frihet og demokrati er universelle verdier det
er verdt å støtte opp under. Militært er det først og fremst amerikansk
støtte som kan bidra til å forsvare Taiwans demokrati, men økonomisk
kan Norge og andre europeiske land gjøre mer for å støtte øydemokratiet.
Disse medlemmer viser
til at taiwanere bosatt i Norge oppføres som borgere fra Fastlands-Kina
i folkeregisteret. Denne praksisen oppleves grovt fornærmende for
taiwanere som oppholder seg i Norge. Disse medlemmer viser
til at Taiwans tidligere utenriksminister Joseph Wu i 2020 kritiserte
den norske praksisen med å kategorisere taiwanske studenter som
kinesiske, og hevdet at dette var i strid med FNs menneskerettserklæring
artikkel 15 om «retten til en nasjonalitet». Disse
medlemmer er kritiske til diskrimineringen norske myndigheter
fører overfor taiwanere i Norge.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen avvikle
praksisen med at taiwanere bosatt i Norge blir omtalt som kinesiske statsborgere
i folkeregisteret.»
Disse medlemmer mener
det er naturlig at Norge legger seg på samme linje som EU og europeiske
allierte når det gjelder støtte til Taiwan og til taiwansk deltakelse
internasjonalt. Disse medlemmer viser til
at Kinas økende påvirkningskraft i multilaterale organisasjoner
har begrenset, og ytterligere ekskludert, Taiwan fra rettmessig
og meningsfull deltakelse. Disse medlemmer mener
Norge må støtte opp om Taiwans rett til deltakelse i relevante internasjonale
organisasjoner, slik som WHO, ICAO og FNs klimakonvensjon.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen støtte
opp om Republikken Kina (Taiwan) sin deltakelse i multilaterale
organisasjoner, der dette er relevant.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig
Folkeparti viser til at Norges nærmeste naboland Sverige,
Danmark og Finland i dag har representasjonskontor i Taipei. I 2002
ble det besluttet å legge ned det norske kontoret i byen. Bakgrunnen
for dette var at den økonomiske situasjonen i Taiwan var i negativ
utvikling, norsk eksport hadde stagnert og norske bedrifters interesse
for Taiwan var betydelig redusert. Over 20 år senere er situasjonen
annerledes. Norsk import og eksport med Taiwan har økt betydelig
de siste ti årene. Disse medlemmer ser
store muligheter for ytterligere samarbeid mellom norsk og taiwansk
industri. Det vil være til hjelp for norske aktører å ha en norsk
representasjon i Taiwan. Tettere økonomisk samarbeid vil forhåpentligvis
også hjelpe Taiwan med videre politisk utvikling.
Komiteens medlem,
uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, mener det er
viktig at norsk næringsliv utvikler et tettere samarbeid med Taiwan.
Taiwan er i dag en ledende produsent av elektronisk utstyr og høyteknologiske informasjonsprodukter. Dette medlem konstaterer at Taiwan har
90 pst. av markedet for avanserte halvledere (semi-conductors) og
dominerer det globale markedet for databrikker. Den globale handelen
er derfor avhengig av Taiwan for den videre utviklingen av kunstig
intelligens. Dette medlem mener derfor
at Norge i likhet med mange av våre samarbeidsland bør gjenopprette
et representasjonskontor i Taiwan.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig
Folkeparti og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til å reetablere et norsk representasjonskontor i Taipei.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre peker på at flere land,
blant annet Sverige, Danmark og Tyskland, har inngått bilaterale
handelsavtaler med Taiwan for å forhindre dobbeltbeskatning. Disse medlemmer viser til at Norge gjennom
EFTA-samarbeidet tidligere har inngått frihandelsavtaler og samarbeidserklæringer
med stater som ikke er blant FNs offisielle medlemsland, henholdsvis
Palestina og Kosovo.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til en bilateral skatteavtale med Republikken Kina (Taiwan).»
Disse medlemmer viser
til at det kinesiske presset overfor Taiwan er stort. Taiwansk etterretning anklaget
Kina for omfattende påvirkning og spredning av desinformasjonskampanjer
under presidentvalget tidligere i år. Samtidig har taiwanske myndigheter
opparbeidet seg omfattende kunnskap og innsikt i håndtering av hybride
trusler og desinformasjon som følge av flere år med hyppige kinesiske
påvirkningsforsøk. I økende grad forsøker autoritære regimer, særlig
Kina og Russland, å destabilisere liberale demokratier verden over. Disse medlemmer mener det er avgjørende
at Norge og Norges allierte samarbeider tett for å motarbeide slik
undergraving av etablerte styresett.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
muligheten for å opprette utvekslingsavtaler og forskningssamarbeid med
Republikken Kina (Taiwan).»