Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Ramani Nordli, Nils Kristen Sandtrøen, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Ole André Myhrvold og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Sigrid Zurbuchen Heiberg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Dokument 8:159 S (2023–2024) med forslag om å gjøre «fast fashion» dyrere og brukthandel billigere, og finansministerens uttalelse om saken i brev av 29. mai 2024, som følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen fremholder kunnskapsgrunnlag i representantforslaget og høringssvar som viser at overproduksjon og overforbruk av klær med kort levetid utgjør et betydelig globalt miljø- og klimaproblem.

Komiteen peker på at Norge har et av de høyeste forbrukene per innbygger i verden, og dermed et særskilt ansvar. SSB har estimert at vi kjøper 50 pst. mer klær og sko enn gjennomsnittet i Europa. Samtidig er vi dårligst i Europa på gjenbruk, og det er estimert at 97,6 pst. av materialene vi forbruker hvert år, ikke blir ført tilbake til kretsløpet. I 2022 ble det kastet om lag 32 000 tonn tekstiler som søppel i Norge, som var brukbare eller helt nye plagg.

Komiteen viser til at det i dag ofte kan være billigere å kjøpe nye klær enn å reparere gamle. For å få en mer sirkulær økonomi må det bli bedre å kjøpe brukt og ta vare på det man har.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, anerkjenner at overforbruk av klær og andre varer utgjør et miljø- og ressursproblem. For å redusere de negative påvirkningene fra tekstiler på klima og miljø bør det tilrettelegges for et mer bærekraftig forbruk av tekstiler. Flertallet mener det i tillegg er viktig med forbrukeropplysning, slik at forbrukerne kan ta informerte og gode valg ved kjøp av varer og tjenester.

Flertallet viser til ekspertgruppen regjeringen har satt ned, som skal gjøre en helhetlig utredning av hvilke virkemidler (regulatoriske, økonomiske og informative) som er effektive for å fremme en mer sirkulær økonomi. Utredningen skal også inkludere vurderinger av og komme med eventuelle forslag til endringer i skatte- og avgiftssystemet. Gruppen skal levere sin rapport innen april 2025. Flertallet viser også til regjeringens vurdering av forslagene og slutter seg til at det ikke er hensiktsmessig å gå videre med forslagene nå.

Flertallet ber regjeringen komme tilbake til Stortinget når ekspertgruppen for virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter har levert sin rapport.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser ellers til Representantforslag 176 S (2023–2024) fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Nikolai Astrup og Lene Westgaard-Halle om en reell handlingsplan for sirkulær økonomi.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at EU-kommisjonen i direktivet om rett til reparasjoner tok til orde for at land skal etablere nasjonale digitale plattformer for reparasjonstjenester, som skal gjøre det enklere for forbrukere å finne reparatører. Disse medlemmer mener regjeringen bør gå i gang med dette arbeidet, i tråd med innspill fra Forbrukerrådet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anerkjenner at overforbruk av klær og andre varer utgjør et miljø- og ressursproblem. Disse medlemmer mener det er viktig med forbrukeropplysning, slik at forbrukerne kan ta informerte og gode valg ved kjøp av varer og tjenester.

Tekstiltollfritak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til ekspertgruppen regjeringen har satt ned, som skal gjøre en helhetlig utredning av virkemidler på området, og mener det ikke er hensiktsmessig å gå videre med forslagene nå.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det ikke er hensiktsmessig å fjerne tekstiltollfritaket, sett ut ifra et forbrukerståsted. Disse medlemmer er på generelt grunnlag for minst mulig toll.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti er bekymret for at tollfritaket for tekstiler kan bidra til stimulering av handel av billige klær hos utenlandske nettbutikker og et økende miljøskadelig klesforbruk. I tillegg medfører tollfritaket på tekstilvarer opptil 3 000 kroner en betydelig konkurranseulempe for norske bedrifter. Disse medlemmer peker på at regjeringens avvikling av brukthandelloven var et riktig og viktig grep for å forenkle brukthandel i Norge, men at det fortsatt er stort behov for forbrukerinsentiver til å velge brukt over nytt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å fjerne eller redusere tekstiltollfritaket innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2026.»

Komiteens medlem fra Venstre mener likevel det ikke er hensiktsmessig å fjerne tekstiltollfritaket. Dette medlem mener at et bedre tiltak for å bøte på problemet er å innføre miljøavgift på «fast-fashion» i Norge liknende den ordningen som er under innføring i Frankrike, og viser til forslag om å utrede en slik avgift, nærmere redegjort for under overskriften Miljøavgift for tekstiler i denne innstillingen.

Merverdiavgift

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til ekspertgruppen regjeringen har satt ned, som skal gjøre en helhetlig utredning av virkemidler på området, og mener det ikke er hensiktsmessig å gå videre med forslagene nå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til Forbrukerrådets høringsinnspill, der de mener at merverdiavgiften på salg av brukte klær er en urimelig forskjellsbehandling, for eksempel sammenlignet med salget av brukte biler, som er fritatt for merverdiavgift.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede å redusere merverdiavgiften på bruktkjøp og komme tilbake til Stortinget med forslag til dette innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2026.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremholder at redusert merverdiavgift på reparasjon ikke bare vil gjøre det billigere å reparere, men også vil gjøre det mer attraktivt for gründere og næringsliv å starte eller utvikle bedre reparasjonstjenester for forbrukerne.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede å redusere merverdiavgiften på reparasjon og komme tilbake til Stortinget med forslag til dette innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2026.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en avgrensning og håndheving av redusert mva. på reparasjon kan være krevende, og ser dette som mindre hensiktsmessig.

Forbrukervern

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at Stortingets flertall den 21. juni 2024 fattet følgende vedtak:

«Vedtak 916

Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget i løpet av vårsesjonen 2026 med forslag om en forbrukerlovgivning for leie av ting, for å sikre et heldekkende forbrukervern for leie, leasing og delingstjenester.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til ekspertgruppen regjeringen har satt ned, som skal gjøre en helhetlig utredning av virkemidler på området, og mener det ikke er hensiktsmessig å gå videre med forslagene nå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at et godt forbrukervern gjør det mindre lønnsomt å selge produkter av dårlig kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at Forbrukerrådet mener reklamasjonsfristen bør økes, og at det vil sørge for at holdbarheten for produkter må følge etter. Disse medlemmer mener regjeringen bør se nærmere på dette, sammen med krav om økt merking, for eksempel av dato for produksjon, holdbarhet og innhold av plast.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå reklamasjonsfristen for alle forbruksvarer og komme tilbake til Stortinget med forslag om forlenget reklamasjonsfrist i løpet av 2025.»

Disse medlemmer viser til at H&M anslår at produksjonen deres av plastbaserte klær fører til utslipp av inntil 7 400 tonn mikroplast årlig. Forskning viser også at mange forbrukere ikke forstår plastmerking. Disse medlemmer mener derfor det bør innføres en tydeligere plastmerking på klær, for eksempel etter modell fra Frankrike.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et krav om en klar merking av prosentandel plast i klær.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener et viktig steg på veien til bedre forbrukerrettigheter, som også flere høringsinnspill viser til, er å innføre krav om merking av årstall for produksjonsår. Disse medlemmer mener regjeringen bør prioritere dette i det videre arbeidet med å styrke forbrukervernet og begrense miljøbelastningen fra norsk forbruk.

Disse medlemmer mener regjeringen bør utrede hvorvidt produsentene kan pålegges obligatorisk merking av antatt holdbarhet på produkter, og at dette blir utgangspunkt for forlenget reklamasjonsfrist.

Disse medlemmer mener det bør presiseres at for mobiltelefoner, datamaskiner og andre digitale produkter må programvare- og sikkerhetsoppdateringer leveres for hele den forventede holdbarheten til slike produkter, i tråd med innspill fra Forbrukerrådet.

Disse medlemmer mener reparasjoner bør kunne forventes gjennomført innen fastsatte frister, og at forbrukere bør ha krav på et midlertidig erstatningsprodukt dersom en reparasjon medfører betydelige ulemper.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at vi allerede har en reklamasjonsfrist på minimum to år, og fem år på varer som er ment å vare vesentlig lenger. Disse medlemmer ser ikke et presserende behov for ytterligere utvidelser.

Miljøavgift for tekstiler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til ekspertgruppen regjeringen har satt ned, som skal gjøre en helhetlig utredning av virkemidler på området, og mener det ikke er hensiktsmessig å gå videre med forslagene nå.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at Torvik-utvalget anbefalte å utrede en miljøavgift for tekstiler, på bakgrunn av den store miljøbelastningen fra tekstilproduksjon, og at under 1 prosent av verdens tekstiler gjenvinnes.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en miljøavgift på tekstiler.»

Miljødirektoratets veileder for å beregne avfallsgebyr

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til ekspertgruppen regjeringen har satt ned, som skal gjøre en helhetlig utredning av virkemidler på området, og mener det ikke er hensiktsmessig å gå videre med forslagene nå.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er enige i at avfallsgebyrer ikke unødig skal hindre gjenbruk. Det er samtidig nødvendig å avgrense hvilke kostnader kommunene kan velte over på innbyggerne. Den omtalte veilederen hindrer kommunene i å øke gebyrene i forbindelse med gjenbruk. Forslaget vil etter disse medlemmers syn kunne åpne opp for å øke avfallsgebyrer ut over selvkost til avfallshåndtering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs sitt høringsinnspill om at Miljødirektoratets veileder for avfallsgebyr i dag er med på å begrense eller stanse ombrukstilbudet flere steder i landet, og mener regjeringen bør se på endringer her for å gjøre det enklere å drive med ombruk for de kommunale avfallsselskapene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige endringer i Miljødirektoratets veileder for å beregne kommunale avfallsgebyrer, for å sikre at denne ikke begrenser eller stanser ombrukstilbud i kommunal regi.»

Avslutning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, anerkjenner at overforbruk av klær og andre varer utgjør et miljø- og ressursproblem. Flertallet imøteser resultatet av utredningsarbeidet til regjeringens ekspertgruppe og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget når ekspertgruppen for virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter har levert sin rapport.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener det trengs virkningsfulle tiltak som minsker ressursforbruk og fremmer en mer sirkulær økonomi. Tiltak for bærekraftig klesforbruk er en viktig del av dette. Disse medlemmer peker på at skatter og avgifter, sammen med krav og rammevilkår, er viktige virkemiddel for å vri etterspørsel fra miljøskadelig importert «fast fashion» til mer ombruk og reparasjon og handel av kvalitetsvarer med lengre levetid i Norge.