Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Tom Einar Karlsen og Marte
Mjøs Persen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend
Larsen, fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten
Iversen og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen
og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås,
og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Prop. 93 LS
(2023–2024) Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) og samtykke
til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 274/2021, 275/
2021, 276/2021 og 277/2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene
(EU) 2018/1971, (EU) 2019/ 2243 og (EU) 2020/1070 og direktiv (EU)
2018/1972.
Komiteen viser til
at formålet med EU-regelverket i denne forordningen er fastsettelse
av en europeisk kodeks for elektronisk kommunikasjon og opprettelse av
Sammenslutningen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektronisk
kommunikasjon (BEREC) og Byrået for støtte til BEREC (BEREC-kontoret).
Det er nødvendig med lovendringer for å gjennomføre
forordningen i norsk rett fordi den åpner for myndighetsoverføring
til EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Stortingets samtykke til å godkjenne
EØS-komiteens beslutning er nødvendig, jf. Grunnloven § 26 annet
ledd.
Komiteen merker
seg at det er kommet inn 17 høringsinnspill i forbindelse med komiteens
behandling. Høringsinnspillene er fra interesseorganisasjoner, arbeidslivsorganisasjoner
og ulike markedsaktører som blir berørt av lovforslaget. Innspillene
peker på en rekke interessante problemstillinger.
Komiteen viser videre
til statsrådens brev av 12. og 19. september 2024 som svar på komiteens
spørsmål i brev av 2. og 13. september 2024. Statsrådens svarbrev følger
som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, merker seg at formålet med loven
er å regulere og gi rammer for ekomsektoren og datasenterindustrien
i årene som kommer. Loven regulerer internett, mobil- og bredbåndstjenester
og andre tradisjonelle elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester.
I tillegg reguleres datasentre for første gang i ny ekomlov. Den
nye loven erstatter gjeldende lov fra 2003. Reguleringen moderniseres
for å støtte den teknologiske utviklingen, endrede markedsforhold,
nye krav til sikkerhet og brukernes behov for tilgang til høyhastighetsinternett.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at ekomloven i første rekke
handler om å innføre ekomdirektivet og forordningene om BEREC i
norsk rett. Disse medlemmer vil bemerke
at innføringen av ekomdirektivets konsultasjonsprosedyre vil innebære
flere elementer av norsk myndighetsavståelse på et område som er
viktig for nasjonal beredskap. Disse medlemmer vil
i særlig grad fremheve at avskjæringen av Kongens instruksjonsrett
etter Grunnloven § 3 er problematisk. Et element av kontroll og
styringsmulighet fra de øverste statsorganer bortfaller, noe som
også indirekte får betydning for den parlamentariske kontrollen.
Disse medlemmer viser
til at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet etter etablert praksis fra
2009 allerede deltar uformelt i BEREC selv om tidligere rettsregler
som gjaldt BEREC, ikke ble tatt inn i norsk rett. Disse
medlemmer viser til at å ta ekomdirektivet inn i norsk rett
vil innebære myndighetsavståelse, men vil på den annen side bare
gi Nasjonal kommunikasjonsmyndighet en formell rett til deltakelse.
Disse medlemmer mener
at praksis med myndighetsoverføring til overnasjonalt nivå må begrenses. Disse medlemmer viser til at det denne
gangen gjelder ekomsektoren med flere elementer av myndighetsoverføring
og der det mest alvorlige tilfellet gjelder begrensning av Kongens
instruksjonsmyndighet. Disse medlemmer vil
fremheve ekomsektorens sentrale rolle i et lands beredskap og kan
derfor ikke akseptere at myndighet på området skal overføres til
organer utenfor nasjonal kontroll.
Disse medlemmer viser
til at de i Innst. 28 L (2024–2025), som også omhandler behandling
av Prop. 93 LS (2023–2024), har fremmet følgende forslag: «Prop. 93
LS (2023–2024) sendes tilbake til regjeringen».
Komiteens medlem
fra Venstre støtter hovedlinjene i regjeringens forslag til
ny lov om elektronisk kommunikasjon og dermed også samtykke til godkjenning
av EØS-komiteens beslutninger nr. 274/2021, 275/2021, 276/2021 og
277/2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene (EU) 2018/1971,
(EU) 2019/2243 og (EU) 2020/1070 og direktiv (EU) 2018/1972.
Dette medlem mener
imidlertid at det gjennom høringsprosessen både forut for regjeringens
forslag, i transport- og kommunikasjonskomiteens egen høring og
i ytterligere innspill fra bl.a. Google/Føyen og Microsoft/Thommessen
har kommet en del innvendinger og forslag til presiseringer i forslaget
til lov om elektronisk kommunikasjon som Stortinget bør ta til følge.
Dette gjelder særlig innspill fra flere instanser om at lovforslaget
på flere punkter er i strid med Norges EØS-rettslige forpliktelser
til gjennomføring av direktiv 2018/1972 (ekomdirektivet) i norsk
rett, bl.a. bestemmelser om forholdet mellom tilbydere og sluttbrukere,
jf. direktivets artikkel 101-115. I tillegg er det etter dette medlems syn fremmet en del relevant
kritikk av at regjeringens forslag på noen punkter går lengre enn
det direktivet i utgangspunktet legger opp til, bl.a. knyttet til
bindingstid og avdragsbetaling for TV- og bredbåndstjenester, rapporteringsplikt
for datasentre, at veldig mye av konkretisering er overlatt til
et kommende forskriftsarbeid, og at enkelte bestemmelser kan bety
et svekket kildevern og potensielt inntektstap for de redaktørstyrte
mediene.
Dette medlem viser
i så måte til egne merknader og forslag om konkrete lovendringer
som ivaretar disse hensyn i Innst. 28 L (2024–2025).