Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Prop. 93 LS (2023–2024) Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 274/2021, 275/ 2021, 276/2021 og 277/2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene (EU) 2018/1971, (EU) 2019/ 2243 og (EU) 2020/1070 og direktiv (EU) 2018/1972.

Komiteen viser til at formålet med EU-regelverket i denne forordningen er fastsettelse av en europeisk kodeks for elektronisk kommunikasjon og opprettelse av Sammenslutningen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektronisk kommunikasjon (BEREC) og Byrået for støtte til BEREC (BEREC-kontoret).

Det er nødvendig med lovendringer for å gjennomføre forordningen i norsk rett fordi den åpner for myndighetsoverføring til EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Stortingets samtykke til å godkjenne EØS-komiteens beslutning er nødvendig, jf. Grunnloven § 26 annet ledd.

Komiteen merker seg at det er kommet inn 17 høringsinnspill i forbindelse med komiteens behandling. Høringsinnspillene er fra interesseorganisasjoner, arbeidslivsorganisasjoner og ulike markedsaktører som blir berørt av lovforslaget. Innspillene peker på en rekke interessante problemstillinger.

Komiteen viser videre til statsrådens brev av 12. og 19. september 2024 som svar på komiteens spørsmål i brev av 2. og 13. september 2024. Statsrådens svarbrev følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, merker seg at formålet med loven er å regulere og gi rammer for ekomsektoren og datasenterindustrien i årene som kommer. Loven regulerer internett, mobil- og bredbåndstjenester og andre tradisjonelle elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester. I tillegg reguleres datasentre for første gang i ny ekomlov. Den nye loven erstatter gjeldende lov fra 2003. Reguleringen moderniseres for å støtte den teknologiske utviklingen, endrede markedsforhold, nye krav til sikkerhet og brukernes behov for tilgang til høyhastighetsinternett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ekomloven i første rekke handler om å innføre ekomdirektivet og forordningene om BEREC i norsk rett. Disse medlemmer vil bemerke at innføringen av ekomdirektivets konsultasjonsprosedyre vil innebære flere elementer av norsk myndighetsavståelse på et område som er viktig for nasjonal beredskap. Disse medlemmer vil i særlig grad fremheve at avskjæringen av Kongens instruksjonsrett etter Grunnloven § 3 er problematisk. Et element av kontroll og styringsmulighet fra de øverste statsorganer bortfaller, noe som også indirekte får betydning for den parlamentariske kontrollen.

Disse medlemmer viser til at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet etter etablert praksis fra 2009 allerede deltar uformelt i BEREC selv om tidligere rettsregler som gjaldt BEREC, ikke ble tatt inn i norsk rett. Disse medlemmer viser til at å ta ekomdirektivet inn i norsk rett vil innebære myndighetsavståelse, men vil på den annen side bare gi Nasjonal kommunikasjonsmyndighet en formell rett til deltakelse.

Disse medlemmer mener at praksis med myndighetsoverføring til overnasjonalt nivå må begrenses. Disse medlemmer viser til at det denne gangen gjelder ekomsektoren med flere elementer av myndighetsoverføring og der det mest alvorlige tilfellet gjelder begrensning av Kongens instruksjonsmyndighet. Disse medlemmer vil fremheve ekomsektorens sentrale rolle i et lands beredskap og kan derfor ikke akseptere at myndighet på området skal overføres til organer utenfor nasjonal kontroll.

Disse medlemmer viser til at de i Innst. 28 L (2024–2025), som også omhandler behandling av Prop. 93 LS (2023–2024), har fremmet følgende forslag: «Prop. 93 LS (2023–2024) sendes tilbake til regjeringen».

Komiteens medlem fra Venstre støtter hovedlinjene i regjeringens forslag til ny lov om elektronisk kommunikasjon og dermed også samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 274/2021, 275/2021, 276/2021 og 277/2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene (EU) 2018/1971, (EU) 2019/2243 og (EU) 2020/1070 og direktiv (EU) 2018/1972.

Dette medlem mener imidlertid at det gjennom høringsprosessen både forut for regjeringens forslag, i transport- og kommunikasjonskomiteens egen høring og i ytterligere innspill fra bl.a. Google/Føyen og Microsoft/Thommessen har kommet en del innvendinger og forslag til presiseringer i forslaget til lov om elektronisk kommunikasjon som Stortinget bør ta til følge. Dette gjelder særlig innspill fra flere instanser om at lovforslaget på flere punkter er i strid med Norges EØS-rettslige forpliktelser til gjennomføring av direktiv 2018/1972 (ekomdirektivet) i norsk rett, bl.a. bestemmelser om forholdet mellom tilbydere og sluttbrukere, jf. direktivets artikkel 101-115. I tillegg er det etter dette medlems syn fremmet en del relevant kritikk av at regjeringens forslag på noen punkter går lengre enn det direktivet i utgangspunktet legger opp til, bl.a. knyttet til bindingstid og avdragsbetaling for TV- og bredbåndstjenester, rapporteringsplikt for datasentre, at veldig mye av konkretisering er overlatt til et kommende forskriftsarbeid, og at enkelte bestemmelser kan bety et svekket kildevern og potensielt inntektstap for de redaktørstyrte mediene.

Dette medlem viser i så måte til egne merknader og forslag om konkrete lovendringer som ivaretar disse hensyn i Innst. 28 L (2024–2025).