Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag 8:169 S (2023–2024), der det foreslås at beviskravene i saker om mulig tilbakekall av oppholdstillatelse/statsborgerskap for asylsøkere senkes, og at alle indikasjoner på mulig juks i slike saker etterforskes og prioriteres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser også til mottatte skriftlige innspill i saken. Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) støtter ikke forslagene under henvisning til at senkede beviskrav kan medføre svekket rettssikkerhet, og at flere saker kan bli reist på sviktende grunnlag, med de belastningene det innebærer for den enkelte. Øvrige uttalelser, som for en stor del kommer fra privatpersoner, knytter sine innspill til Stortingets vedtak 15. mars 2024 om å iverksette tiltak for å forhindre transnasjonal undertrykkelse av personer i Norge (jf. Dokument 8:30 S (2023–2024), Innst. 226 S (2023–2024)).

Flertallet viser videre til statsrådens svarbrev, der statsråden understreker at den klare hovedregelen i norsk sivilprosess er at det mest sannsynlige faktum skal legges til grunn, og at det også gjelder i saker etter utlendingsloven. Et senket beviskrav vil derfor stride mot helt grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Statsråden viser videre til at Utlendingsdirektoratet (UDI) av hensyn til ressursbruk og forvaltningslovens krav til saksbehandlingstid er pålagt å prioritere de mest alvorlige tilbakekallssakene. Samtidig vises det til Utenriksdepartementets reviderte verifiseringsinstruks av 2023 for spesialutsendinger på utlendingsfeltet, utstasjonert ved flere norske ambassader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at UDI i 2023 henla mer enn tusen saker der det var mistanke om en eller annen form for juks i asyl- og innvandringssaker. Former for juks kan være at personer enten har løyet om hvilket land de er fra, oppgitt uriktige identitetsopplysninger, for eksempel navn, fødselsdato, fødested eller liknende, eller benyttet to ulike identiteter i Norge. Henleggelsene skyldes at UDI i 2023 fikk beskjed fra Justis- og beredskapsdepartementet om å få ned køen av saker. UDI tolket det dit hen at de måtte prioritere de viktigste og mest alvorlige sakene. De andre måtte henlegges.

Disse medlemmer viser til at det finnes flere eksempler i Norge på mennesker som har jukset til seg oppholdstillatelse/statsborgerskap. I en artikkel fra NRK fremgår det at en eritreer har fått bli i Norge selv om han åpent har støttet regimet han sa han flyktet fra. Personen stod oppført som styreleder i en av YPFDJs organisasjoner i Norge. YPFDJ er ungdomsbevegelsen til ettpartistaten Eritrea, som er et av verdens verste regimer når det gjelder menneskerettigheter. Det finnes også flere tilfeller hvor UDI har henlagt saker fra Somalia. Dette gjelder saker der det har vært mistanke om at asylsøkere har gitt gale opplysninger om hvor i Somalia de kommer fra og hvilken klan de tilhører. Dette har fått betydning for om de har fått opphold i Norge eller ikke. Disse medlemmer viser til at avdekningene gjort av NRK blant annet viser at pakistanere som utgir seg for å være afghanere, får asyl i Norge. Dette skyldes at det er større sjanse for afghanere for å få asyl eller en annen form for opphold i Norge, på grunn av de vanskelige forholdene i Afghanistan. UDI har i dag ca. 350 saker der det er mistanke om denne typen juks. I mange tilfeller lyves det ikke bare om hvilket land man er fra, men for at historien skal fremstå troverdig, oppgis det falske opplysninger om navn, fødselsdato, familierelasjoner og bakgrunn. Flere har derfor fått opphold eller statsborgerskap på uriktig grunnlag og med falsk identitet.

Disse medlemmer viser til at da Fremskrittspartiet satt i regjering, ble det startet et intensivt arbeid med å avdekke asyljuks. Regjeringen foreslo den gang i Prop. 1 S (2016–2017) fra Justis- og beredskapsdepartementet å styrke UDI ved å videreføre 177 mill. kroner til saksbehandling, i tillegg til å øke bevilgningen til Utlendingsnemnda (UNE) med 15,7 mill. kroner, for å redusere antallet ubehandlede saker i UDI og UNE. I tildelingsbrev 2017 til UDI ble det også presisert at UDI skulle benytte handlingsrommet til å bygge ned antall ubehandlede asyl- og oppholdssaker til et effektivt restansenivå, og skulle styrke arbeidet med tilbakekall av tillatelser. Det ble også presisert at man forventet at UDI skulle prioritere arbeidet med tilbakekall.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at antall tilbakekallssaker etter utlendingsloven § 63 på grunn av feil og uriktige opplysninger har vært høyere under dagens regjering enn under regjeringen Solberg, da Fremskrittspartiet hadde ansvar for saksfeltet, og at tilbakekallssaker på grunn av feil og uriktige opplysninger nå utgjør en høyere andel av det totale antallet tilbakekallinger. Antall ubehandlede saker om tilbakekall av oppholdstillatelse med søknadshjemmel i utlendingsloven § 63 er ved utgangen av hvert år også lavere under dagens regjering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at justis- og beredskapsministeren har svart følgende på et skriftlig spørsmål, jf. Dokument 15:1898 (2023–2024):

«Beviskravene gjør at vilkårene for tilbakekall ofte ikke vil være oppfylt, selv om det er foreligger relativt klare indikasjoner på at utlendingen har fått tillatelse på uriktig grunnlag.»

Disse medlemmer vil påpeke at juks i asylsaker er med på å undergrave hele asylinstituttet. De som jukser seg til opphold, opptar enorme ressurser som kunne gått til andre som trenger det. Disse medlemmer mener konsekvensene av dagens praksis er med på å sende ut signaler som vil spre seg raskt til ulovlige immigranter som ønsker å jukse seg til opphold. Når man mottar beskyttelse fra et regime man åpenlyst støtter, og likevel oppnår opphold gjennom juks, bidrar dette til å skade norsk asylpolitikk.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å endre på beviskravene i tilbakekallssaker hvor det foreligger relativt klare indikasjoner på at utlendingen har fått tillatelse på uriktig grunnlag, slik at de som har jukset seg til opphold, enklere kan få sin tillatelse tilbakekalt.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle indikasjoner om mulig juks knyttet til oppholdstillatelse og statsborgerskap etterforskes og prioriteres.»

Medlemane frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til Innst. 277 S (2023–2024), jf. Dokument 8:77 S (2023–2024), om tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap og merknadene partia er med på i denne. Rettstryggleiken i eit velfungerande demokrati er knytt til maktfordelingsprinsippet, likskap for lova og det å kunne prøve saka si for retten med høve til kontradiksjon. Desse medlemane meiner at å foreslå å svekke beviskrava i tilbakekallssaker vil vere eit angrep på den grunnleggande rettstryggleiken til menneske som ifylgje Sivilsamfunnets rettsstatsmelding frå 2024 allereie har svak tilgang til å få prøve sakene sine i retten.

Desse medlemane er samde i at ikkje alle har rett til vern og at i nokre spesielle saker kan det vere rett å kalle tilbake opphaldsløyve og statsborgarskap slik lova gir høve til. Desse medlemane vil understreke at asylsaker kan vere svært kompliserte, og viser til at det finst fleire døme på at opphaldsland for asylsøkjarar og flyktningar ikkje alltid er så enkelt å fastslå. Det gjeld særleg når menneska som søkjer vern, er frå land der store grupper har vore på flukt i mange tiår og gjerne over fleire landegrenser. Desse medlemane meiner derfor at reine formelle feil i ei sak ikkje nødvendigvis inneber at det er snakk om fusk.

Desse medlemane meiner at å opprette tidkrevjande tilbakekallssaker og etterforsking på grunnlag av «alle mulige indikasjoner» slik forslagsstillarane føreslår, særleg etter at det har gått mange år, ofte vil vere feil bruk av ressursane til utlendingsmyndigheitene.