I lovproposisjonen foreslås det å lov- eller
forskriftsfeste oppgaver som allerede ligger til kommuner og fylkeskommuner,
men som i dag blir delegert fra statsforvaltningen. Kommunene og
fylkeskommunene tildeles sine oppgaver i lov eller i medhold av
lov innenfor de aller fleste lovområder, for eksempel i folkehelseloven, helse-
og omsorgstjenesteloven og opplæringsloven. Det er imidlertid noen
lovområder der kommunen får delegert oppgaver. Slik delegering gjøres
gjennom blant annet delegeringsvedtak, tildelingsbrev og rundskriv.
Prinsippet om det kommunale selvstyret, som
er lovfestet i kommuneloven § 2-1, innebærer et klart utgangspunkt
om at kommunene og fylkeskommunene som selvstendige organer ikke
bør delegeres oppgaver og instrueres som om de var en del av statsforvaltningen.
Målet med forslagene er derfor at kommunene og fylkeskommunene skal
tildeles oppgaver i lov, eller i forskrift med hjemmel i lov. Dette
sikrer også at tildelingen av oppgavene er klare, forutsigbare og
tilgjengelige for kommunene, fylkeskommunene og innbyggerne, og
at det gjennomføres utredninger og høringer av framtidige endringer
i oppgavene.
Det foreslås endringer i forurensningsloven,
naturmangfoldloven, friluftsloven, lakse- og innlandsfiskloven,
vegtrafikkloven, veglova, konsesjonsloven, skogbruksloven, jordloven,
odelsloven, vannressursloven og pengespilloven. Forslagene går ut
på at eksisterende oppgaver eller myndighet til kommuner og fylkeskommuner
på de aktuelle områdene klargjøres eller tas inn i lov der dette
ikke er gjort. Eventuelle detaljregler om kommunenes og fylkeskommunenes
oppgaver og myndighet som utfyller bestemmelsene i lovene, vil tas
inn i forskrifter. Noen av endringsforslagene innebærer at det tas
inn slike forskriftshjemler i de ulike lovene, slik at det blir
klart at den nærmere oppgavetildelingen vil fastsettes i forskrift.
Forslagene innebærer at lover som gir hjemmel
for delegering og instruksjon av kommuner og fylkeskommuner, endres.
Det medfører at statsforvaltningen på de aktuelle områdene ikke
lenger vil kunne delegere og instruere kommunenes og fylkeskommunenes
utføring av oppgavene. Det vil være opp til kommunen eller fylkeskommunen
å løse oppgavene innenfor rammene av det aktuelle regelverket.
Når oppgaver til kommuner og fylkeskommuner ikke
lenger delegeres, men tildeles, får det betydning for hvilket organ
som er klageinstans, og for reglene om omgjøringsadgang. På enkelte
av lovområdene har det derfor vært behov for å gjøre noen endringer
i disse reglene. Dette er nærmere beskrevet i proposisjonens punkt
2.2.4 og i omtalen av de enkelte lovendringene.
Hensikten med forslagene er ikke å endre eksisterende
fordeling av oppgaver, men å lov- eller forskriftsfeste oppgaver
som allerede ligger til kommunene og fylkeskommunene. Det foreslås
likevel to lovhjemler som gir mulighet for nye oppgavetildelinger. Dette
går ut på å innføre en lovhjemmel i vegtrafikkloven § 5 andre ledd
som åpner for å gi forskrift om å tildele fylkeskommunen skiltmyndighet,
og å innføre en lovhjemmel som gir mulighet for å gi forskrift om
å tildele fylkeskommuner og kommuner nye oppgaver ved forvaltning
av overskuddet fra Norsk Tippings pengespill til formålene som nevnt
i pengespilloven § 12 første ledd nr. 5.
Det vises i proposisjonen til at forslagene
i proposisjonen gjelder lover som konstitusjonelt og faglig hører under
andre departementer enn Kommunal- og distriktsdepartementet. Gjennomgangen
av gjeldende regelverk og forslagene til lovendringer er utarbeidet
i samarbeid med Klima- og miljødepartementet, Samferdselsdepartementet,
Energidepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Kultur- og
likestillingsdepartementet. Proposisjonen fremmes i samråd med disse
departementene.
Begrepet kommuner brukes i punkt 2 i proposisjonen
som en fellesbetegnelse på kommuner og fylkeskommuner, hvis ikke
noe annet framgår av sammenhengen.
I proposisjonens punkt 2 gis en omtale av bakgrunnen
for forslagene. Det vises til tillitsreformen i offentlig sektor,
som blant annet har som mål å bidra til bedre styring. Det gis en
omtale av oppfølgingen av prinsippet om det kommunale selvstyret
i kommuneloven. Det vises der til at dette er den andre sektorlovgjennomgangen
etter kommuneloven. Det gis en omtale av lovfestingen av det kommunale
selvstyret, herunder om lovkravet i kommuneloven § 2-1 og nærmere
om delegering og tildeling av oppgaver til kommuner. Det gis videre
i kapittelet en omtale av prosessen for sektorlovgjennomgangen og
om hvilke avgrensninger som er foretatt. Det gis også i kapittelet
en omtale av høringen, herunder om forslagene i høringsnotatet,
om høringsinstansene og en overordnet omtale av høringsinnspillene.
I proposisjonens punkt 3 omtales forurensingsloven,
i punkt 4 naturmangfoldloven, i punkt 5 friluftsloven, i punkt 6
lakse- og innlandsfiskeloven, i punkt 7 vegtrafikkloven, i punkt
8 veglova, i punkt 9 konsesjonsloven, i punkt 10 skogbruksloven,
i punkt 11 jordloven, i punkt 12 odelsloven, i punkt 13 vannressursloven
og i punkt 14 pengespilloven. I punkt 16 gis merknader til de enkelte
bestemmelsene.
Økonomiske og administrative
konsekvenser
Det vises i proposisjonen til at formålet med
sektorlovgjennomgangen ikke er å endre eksisterende oppgavefordelinger,
men å lov- eller forskriftsfeste oppgaver som allerede ligger til
kommunene og fylkeskommunene. Forslagene medfører derfor ikke økonomiske
konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner, ettersom de eksisterende
oppgavefordelingene ikke endres.
I proposisjonen foreslås det likevel to lovhjemler som
gir mulighet for nye oppgavetildelinger.
I proposisjonens punkt 7.4 foreslår departementet å
innføre en lovhjemmel til å gi forskrifter om overføring av skiltmyndighet
til fylkeskommunen. Bakgrunnen er at fylkeskommunen har overtatt
forvaltningsansvaret for fylkesvei fra Statens vegvesen fra 1. januar 2020.
Det pågår et arbeid med å vurdere i hvilken grad fylkeskommunen
bør få tildelt skiltmyndighet for fylkesvei, og departementet vurderer
det som formålstjenlig å etablere en klar lovhjemmel for dette allerede
nå. Spørsmålet om fylkeskommunen skal gis skiltmyndighet eller ikke,
vil vurderes i en senere forskriftsprosess. Departementet vil vurdere
de økonomiske og administrative konsekvensene for fylkeskommunene
i forbindelse med dette forskriftsarbeidet.
I proposisjonens punkt 14.4 foreslår departementet å
innføre en lovhjemmel til å gi forskrifter om tildeling av nye oppgaver
til fylkeskommuner og kommuner ved forvaltning av overskuddet fra
Norsk Tippings pengespill til formålene som nevnt i pengespilloven
§ 12 første ledd nr. 5. Departementet vil vurdere de økonomiske og
administrative konsekvensene dette vil få i et eventuelt senere
forskriftsarbeid.
Når det gjelder de to mindre justeringene i
kommunens oppgaver som foreslås tatt inn i forskrifter etter henholdsvis
forurensningsloven og vannressursloven (omtalt i proposisjonens
punkt 3.4.1 og punkt 13.4), framgår de økonomiske og administrative
konsekvensene av høringsnotatet.
En administrativ konsekvens av å lov- eller
forskriftsfeste oppgaver som tidligere har fulgt av delegeringsvedtak,
er at staten ikke lenger vil kunne instruere kommunene og fylkeskommunene
om hvordan oppgavene skal utøves. Hvis oppgavene skal endres, må
dette dessuten skje gjennom lov- eller forskriftsendringer, og ikke
gjennom endringer i delegeringsvedtak. Det vises i proposisjonen
til at dette er i samsvar med lovkravet i kommuneloven § 2-1.
Det vises i proposisjonen til at når oppgavetildelingen
gjøres gjennom forskrift, innebærer det også at tildelingen må utredes
og høres, noe som kan innebære en mer tid- og ressurskrevende prosess
enn dersom oppgavene delegeres til kommunene og fylkeskommunene
gjennom delegeringsvedtak. Samtidig sikrer det at konsekvensene
for kommunene og fylkeskommunene er grundig utredet, at kommunene,
fylkeskommunene og representanter fra kommunesektoren får mulighet til
å uttale seg om oppgavetildelingene og at oppgavene er lettere tilgjengelig,
både for kommunen, fylkeskommunen og innbyggerne.
Sakens dokumenter er tilgjengelig
på sakssiden på stortinget.no.