Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Prop. 107 L (2023–2024), der man foreslår å lov- eller forskriftsfeste oppgaver som allerede ligger til kommuner og fylkeskommuner, men som i dag blir delegert fra statsforvaltningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, støtter lovforslaget og mener det er viktig at offentlig forvaltning er så effektiv og oversiktlig som mulig.

Flertallet legger særlig vekt på prinsippet om det kommunale selvstyret, som er lovfestet i kommuneloven § 2-1, og at kommunene og fylkeskommunene er selvstendige organer som ikke bør delegeres oppgaver og instrueres som om de var en del av statsforvaltningen.

Komiteen vil også trekke fram at lovkravet innebærer at statsforvaltningen ikke kan pålegge kommunene oppgaver eller plikter i statlige rundskriv, veiledere, retningslinjer eller tolkningsuttalelser. Det er lover og forskrifter som er bindende for kommunene, og ikke annen informasjon som måtte komme fram av veiledere og rundskriv.

Komiteen viser til at man har invitert til skriftlige innspill og komiteen har mottatt tre skriftlige innspill.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, legger til grunn at lovendringen vil kunne klargjøre kommuner og fylkeskommuner sin stilling som selvstendige rettssubjekter.

Komiteen viser også til at hensikten med forslagene ikke er å endre eksisterende oppgavetildelinger, men å lov- og forskriftsfeste disse. Forslagene medfører derfor ikke økonomiske konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner.

Komiteen har ingen ytterligere merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at endringene som foreslås i denne proposisjonen, er en kodifisering av eksisterende praksis. Disse medlemmer vil derfor understreke at selv om Fremskrittspartiet ikke nødvendigvis støtter innretningen av de lover og forskrifter som proposisjonen omfatter, er man positive til å lov- eller forskriftsfeste oppgaver som allerede ligger til kommuner, men som i dag blir delegert fra statsforvaltningen. Disse medlemmer mener dette vil sikre at tildelingen av oppgavene er klare, forutsigbare og tilgjengelige for kommunene og innbyggerne. Disse medlemmer viser til at i enkelte av lovforslagene som foreslås endret i proposisjonen, er det foreslått at både kommunen og fylkeskommunen skal få kodifisert eksisterende praksis. Disse medlemmer hadde vært positive til å støtte lovforslaget dersom dette bare hadde gjeldt for kommunene. Når departementet foreslår å kodifisere eksisterende praksis i enkelte av lovforslagene for begge forvaltningsnivåer, kan ikke disse medlemmer støtte disse lovforslagene. Disse medlemmer vil understreke at man er tilhenger av å lov- eller forskriftsfeste oppgaver som allerede ligger til kommunene. Disse medlemmer er derimot skeptiske til å utvide fylkeskommunens lov- eller forskriftsfestede oppgaver. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå, da det ikke er behov for mer enn to forvaltningsnivå.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå.»

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å begrense hvilke myndigheter som skal ha anledning til å fremme innsigelser mot kommunale vedtak etter plan- og bygningsloven, herunder særlig fylkeskommuner, statsforvalter og Sametinget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener på et prinsipielt grunnlag at fylkeskommunen må legges ned, og at det holder med to forvaltningsnivåer i Norge: stat og kommune. Disse medlemmer vil samtidig trekke frem at en viktig faktor for å kunne fordele oppgavene mellom stat og kommune, og dermed legge ned fylkeskommunene, er å fortsette arbeidet for større og mer robuste kommuner med tilgang på god fagkompetanse. For at innbyggere over hele landet skal få tilgang på gode tjenester, må kommunene være i stand til å levere disse tjenestene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at regjeringen foreslår å endre lov om pengespill. Disse medlemmer viser til innspillene fra Norsk kulturråd og Kulturalliansen til komiteen. Begge organisasjoner peker på det samme: at spillemidler på kulturfeltet i dag også brukes til inndekning av løpende offentlige utgifter fremfor å komme frivilligheten til gode. Begge organisasjoner peker på at dette best kan løses gjennom å utforme en forskrift for bruk av spillemidler på kulturfeltet, liknende forskriftene for spillemidler til idrett og spillemidler til humanitære organisasjoner. Disse medlemmer deler den konklusjonen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at spillemidlene til kulturfeltet går til kulturfrivillighet.»

Disse medlemmer viser til at TT-ordningen ligger til fylkene i dag, eksisterer i alle fylker og har lang sedvane, men mangler lovforankring og har store forskjeller i omfang, slik Norges Handicapforbund påpeker i sitt innspill til komiteen. Disse medlemmer viser til at ikke-lovpålagte oppgaver er under press i fylkeskommuner på grunn av trange budsjetter. Disse medlemmer deler konklusjonen til forbundet: «TT-ordningen er en oppgave som må lovfestes, for å sikre ordningen for fremtiden». Disse medlemmer viser samtidig til regjeringens statsbudsjettforslag for 2025, hvor regjeringen skriver at en større omlegging av ordningen ligger til behandling i Samferdselsdepartementet, og mener at det dermed kan være forhastet å lovfeste dagens TT-ordning før denne prosessen er konkludert.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste eller fremme forslag om å lovfeste TT-ordningen i den formen den får i fremtiden.»