Godtgjøringsutvalget la 31. mai 2024 frem sin innstilling
for Stortingets presidentskap.
I retningslinjer for Stortingets godtgjøringsutvalg, vedtatt
av Stortingets presidentskap 3. juni 2021, fremgår det blant annet
at utvalget skal begrunne sine beslutninger og rapportere om utviklingen
i godtgjørelsene i forhold til det generelle lønnsnivået i Norge.
Den generelle lønnsutviklingen er den mest relevante indikatoren
for regulering av godtgjørelsene. Samtidig bør utvalget ta hensyn
til særlige samfunnsmessige utfordringer når det er påkrevd.
I sin innstilling gir godtgjøringsutvalget en
redegjørelse for den generelle lønnsutviklingen i samfunnet og en
vurdering av om det foreligger særskilte samfunnsmessige forhold:
«[…] Retningslinjer for Stortingets godtgjøringsutvalg
slår fast, i tråd med Cappelen-utvalgets rapport, at den generelle
lønnsutviklingen er den mest relevante indikatoren for vurdering
av endring i godtgjøringen. Stortingets godtgjøringsutvalg (tidligere
lønnskommisjon) har over lang tid lagt til grunn den økonomiske rammen
for frontfaget ved regulering av godtgjørelsen for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer.
Resultatet av forhandlingene og meklingen i
frontfaget 2024 er en ramme på 5,2 prosent. Den økonomiske rammen
for lønnsoppgjøret i offentlig sektor endte på 5,2 prosent både
i statsoppgjøret og i kommuneoppgjøret.
Erfaringsmessig er frontfagsrammen et godt anslag for
utviklingen i det generelle lønnsnivået. Godtgjøringsutvalget anbefaler
fortsatt at man som hovedregel legger rammen for frontfagsoppgjøret
til grunn som utgangspunkt for de årlige justeringene av godtgjørelsen
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Dette vil over
tid gi en utvikling av godtgjørelsene som samsvarer med den generelle
lønnsutviklingen, i tråd med mandatet og retningslinjene som er
gitt for godtgjøringsutvalgets arbeid.
[…] Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene
(TBU) har anslått konsumprisveksten for 2024 til 4,1 prosent..Et urolig verdensbilde,
samt utviklingen med høy inflasjon internasjonalt, drevet av økte energi-
og matvarepriser, har påvirket norsk økonomi. Norges Bank satte
renten kraftig opp i 2022 og 2023 for å få ned prisveksten. I 2023
var norsk økonomi preget av at høy inflasjon og høyere renter har
redusert husholdningenes kjøpekraft. I 2024 venter Finansdepartementet
og SSB moderat vekst i norsk økonomi, mens Norges Bank ikke venter
noen vekst av betydning. Alle tre regner med at arbeidsledigheten
vil fortsette å øke moderat, og at prisveksten vil avta. TBU mener
at Norges Banks rentebane fra desember i fjor tyder på uendret rente
til over sommeren, for deretter å peke nedover.
Godtgjøringsutvalget vurderer at det ikke er
særskilte samfunnsmessige forhold som tilsier at profil eller ramme
for anbefalt regulering av godtgjørelsene bør fravikes i 2024. Godtgjøringsutvalgets
forslag er derfor basert på de økonomiske rammene for frontfagsoppgjørene
i år.»
Stortingets presidentskap ba i Innst.
500 S (2022–2023) Stortingets godtgjøringsutvalg om å synliggjøre
et moderasjonsalternativ i forbindelse med neste årlige justering
av stortingsgodtgjørelsen. Presidentskapet viste til at et kronetillegg
i tråd med økningen i gjennomsnittslønnen i landet har vært løftet
som et slikt alternativ. I tråd med anmodningen har godtgjøringsutvalget
vurdert hvordan en slik løsning eventuelt kunne gjennomføres praktisk.
Godtgjøringsutvalget har beskrevet to alternativer for
hvordan et kronetillegg kan utformes: Alt. 1 – kronetillegg lik
den faktiske gjennomsnittlige økningen i landet året før det året
fastsettelsen gjelder, og alt. 2 – kronetillegg beregnet ut ifra
gjennomsnittslønnen i Norge og frontfagsrammen. Utvalget har beskrevet
konsekvensene av de ulike alternativene opp mot regulering i tråd
med den generelle lønnsutviklingen.
Alternativene avviker fra prinsippet i retningslinjene
om at den generelle lønnsutviklingen er den mest relevante indikatoren
for vurdering av endring i godtgjørelsen. Utvalget mener et avvik
eventuelt må skje som en konsekvens av politiske prosesser i Stortinget,
og deres anbefaling er følgelig at godtgjørelsene justeres i tråd med
de fastlagte prinsipper.
Godtgjøringsutvalget gir følgende konkrete begrunnelse
og innstilling om regulering av godtgjørelsen for stortingsrepresentanter,
statsministeren og regjeringens medlemmer i 2024:
«[…] Ifølge prinsippene for fastsetting
av godtgjørelsen, er den generelle lønnsutviklingen indikatoren
for endring i godtgjøringene. Resultatet for frontfagsoppgjøret
i 2024 legges følgelig til grunn for regulering av godtgjørelsen
for 2024: 5,2 prosent.
En godtgjøringsvekst på 5,2 prosent gir et datotillegg
på 5,8 prosent ved regulering av godtgjørelsen per 1. mai 2024.
Årsveksten på 5,2 prosent i 2023 gav et tillegg på 4 prosent per
1. mai 2023. Lønnsoverhenget fra 2023 til 2024 er 1,3 prosent.
[..]
Stortingets godtgjørelsesutvalg legger med dette frem
sin anbefaling om endring i godtgjørelsene til stortingsrepresentantene,
statsministeren og regjeringens medlemmer:
Det innstilles på at godtgjørelsene fastsettes
som følger med virkning fra 1. mai 2024:
|
Stortingsrepresentanter
|
1 171 000 kr per år
|
|
Statsminister
|
2 057 177 kr per år
|
|
Regjeringsmedlemmer
|
1 671 256 kr per år
|
Innstillingen er enstemmig.»