Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje
Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og
Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og
Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Kim Thoresen, og fra
Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Prop. 108 S (2023–2024)
Utbetaling av nye løningar for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet
2024 m.m.
Komiteen viser til
at forhandlingene mellom staten ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og
hovedsammenslutningene Akademikerne, LO Stat, Unio og YS Stat om
nye hovedtariffavtaler i staten for perioden 1. mai 2024 til 30. april
2026 ble innledet 22. april 2024. Forhandlingene fortsatte til 30. april
da samtlige hovedsammenslutninger krevde forhandlingene avsluttet.
Meklingen mellom staten på den ene siden, og Akademikerne, LO Stat,
Unio og YS Stat på den andre, ble åpnet i møte hos Riksmekleren
2. mai. Den 15. og 16. mai krevde Akademikerne, LO Stat, Unio og
YS Stat meklingen avsluttet i samsvar med tjenestetvistloven § 17.
Komiteen viser til
at meklingen mellom staten ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
og Akademikerne og Unio ble avsluttet 24. mai uten at Riksmekleren
fant grunnlag for å legge frem et meklingsforslag. Akademikerne
og Unio tok deretter medlemmer ut i streik.
Komiteen viser til
at staten ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og LO
Stat og YS Stat samme dag ble enige om nye hovedtariffavtaler for
perioden 1. mai 2024 til 30. april 2026. LO Stat og YS Stat orienterte
samtidig om at de tilrådde meklingsresultatet og ville sende det
ut til avstemming. Svarfristen for avstemmingen er satt til 20. juni
2024.
Komiteen viser til
at Akademikerne og Unio varslet opptrapping av streiken fra 3. juni
og fra 4. juni 2024. Regjeringen vedtok 2. juni 2024 at den skulle
legge frem forslag til lov om tvungen lønnsnemnd i tvisten mellom Akademikerne
og staten ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i tariffoppgjøret
2024 og at tvisten skulle avgjøres i Rikslønnsnemnda. Streiken ble
avsluttet samme dag.
Komiteen merker
seg at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet vil vente på
en avgjørelse i Rikslønnsnemnda før ny lønn utbetales til statlige
arbeidstakere. De nødvendige bevilgningene som de nye hovedtariffavtalene
vil medføre, vil derfor bli fremmet for Stortinget i høstsesjonen
2024.
Komiteen viser til
at regjeringen 5. juni 2024 vedtok at den skulle legge frem forslag
til tvungen lønnsnemnd i tvisten mellom Unio og staten ved Digitaliserings-
og forvaltningsdepartementet og at tvisten skulle avgjøres av Rikslønnsnemnda.
Unio avsluttet streiken samme dag.
Komiteen viser til
at departementet ber om samtykke fra Stortinget til at Kongen på
vegne av staten kan bringe tvister i forbindelse med hovedtariffoppgjøret
i staten 2024 inn for Rikslønnsnemnda, dersom LO Stat eller YS Stat
stemmer nei i avstemmingen om nye hovedtariffavtaler, jf. tjenestetvistloven
§ 31 annet ledd.
Komiteen vil uttrykke
tillit til lønnsnemndsystemet som en viktig del av den norske lønnsdannelsen og
at eventuelle endringer i sammensetning eller oppgaver må gjøres
uavhengig av konkrete konflikter og i samråd med alle arbeidslivets
parter.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at konflikten mellom staten som arbeidsgiver
og arbeidstakerorganisasjonene Unio og Akademikerne baserer seg
på en uenighet om de nevnte arbeidstakerorganisasjonene skal få
beholde sin egen tariffavtale. Videre vil disse
medlemmer vise til at Akademikerne fikk gjennomslag for å
ha sin egen tariffavtale i 2016 og at Unio senere sluttet seg til
denne tariffavtalen. Disse medlemmer mener
det er svært viktig at man rekrutterer og beholder høyt kvalifisert
arbeidskraft i offentlig sektor og at muligheten til lokale oppgjør
derfor har vært et viktig verktøy for å bidra til dette. Derfor
mener disse medlemmer det har fungert
godt med to tariffavtaler i staten. Etter disse
medlemmers mening er et viktig bidrag til denne konflikten
at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt
og Miljøpartiet De Grønne i 2022, jf. Innst. 466 S (2021–2022) og
Prop. 128 S (2021–2022), vedtok å starte et arbeid for å oppnå likelydende
hovedtariffavtaler til hovedoppgjøret i 2024. Etter disse medlemmers mening var dette en
politisering av trepartssamarbeidet som har bidratt til å øke konfliktnivået
i lønnsoppgjøret.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen har grepet inn med tvungen lønnsnemnd i denne
konflikten. Disse medlemmer har i den
sammenheng merket seg at Unio uttrykker mistillit til Rikslønnsnemnda
og ber Stortinget nedsette en ny nemnd i behandlingen av deres konflikt
med staten.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at det ikke er riktig slik Høyre hevder,
at Stortinget i 2022 vedtok at staten og arbeidstakerorganisasjonene
skulle gå over til en felles tariffavtale innen lønnsoppgjøret i
2024, men at det skulle gjøres et forberedende arbeid med mål om
å oppnå likelydende avtaler.
Flertallet viser
til anmodningsvedtak fattet av Stortinget i forbindelse med behandlingen
av Prop. 128 S (2021–2022), jf. romertallsvedtak VII og VIII i Innst. 466
S (2021–2022):
«Stortinget ber regjeringen sette ned
et lønnsutvalg som ser på lønnssystemet i staten og legger fram
sine anbefalinger i god tid før hovedforhandlingene i 2024 begynner.»
og
«Stortinget ber regjeringen starte et
arbeid for å oppnå likelydende hovedtariffavtaler til hovedoppgjøret
i 2024.»
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser videre til Innst. 494 S
(2022–2023) hvor Arbeiderpartiet og Senterpartiet har følgende merknad
som presiserer at det er partene som eier hovedtariffavtalen og
som må komme frem til løsningene:
«Videre viser komiteens flertall til
at man allerede i fjor gjorde tiltak i hovedtariffavtalene som gjør
avtalene mer like. Komiteens flertall vil oppfordre partene til
å videreføre denne samordningen, slik at man på sikt kan få én hovedtariffavtale
igjen i staten. Det er partene som eier hovedtariffavtalene, og
det er de som må finne frem til de gode løsningene.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt, mener dagens situasjon
med to avtaler i staten innebærer større lønnsforskjeller i samfunnet
og utfordrer prinsippet om lik lønn for likt arbeid. Flertallet står derfor fast ved et langsiktig
mål om én felles avtale.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at konflikten mellom staten
som arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene Unio og Akademikerne
skyldes regjeringens og LO sitt ønske om å frata Unio og Akademikerne
deres mulighet til å ha egen tariffavtale. Konflikten er etter disse medlemmers meninger politisk skapt,
noe som er meget uheldig. Disse medlemmer deler
også Unio sin bekymring knyttet til sammensetningen av Rikslønnsnemnda,
all den tid en av deres motparter i denne konflikten, LO, har en
fast representant i nemnda.