Meld feil

Merknad

7. God fremkommelighet i hele landet

Komiteen viser til at fremkommelighet og god mobilitet er fundamentalt for et velfungerende samfunn med et konkurransedyktig næringsliv og attraktive lokalsamfunn. God fremkommelighet krever tilstrekkelig kapasitet i transportsystemet, og det er ulike kapasitetsutfordringer i ulike deler av landet. Fylkesveiene er en viktig del av transportsystemet, og utgjør om lag 44 700 km vei. Fylkeskommunene er veieiere, og brukte 22,9 mrd. kroner til drift og investeringer i fylkesveiene i 2022.

Komiteen viser også til at kollektivtransporten er en viktig del av transporttilbudet i landet, og en forutsetning for å utvikle gode bo- og arbeidsmarkedsregioner. Grunnlag og behov for kollektivtilbud vil variere etter hvor man er i landet. I byområdene er buss, tog og trikk/bybane de viktigste tilbudene, mens man i distriktene ser at kortbanenettet og drosjetjenester utgjør det viktigste kollektivtilbudet. Komiteen mener det er viktig å sikre god tilgang på relevant kollektivtilbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at de nasjonale transportkorridorene er strategisk viktige for konkurransekraften til norsk næringsliv og håndterer de viktigste lange transportene i Norge. Flertallet vil utvikle effektive transportkorridorer som binder landet sammen og gir gode bo- og arbeidsmarkedsregioner i hele landet. Korridortankegang er en viktig forutsetning for helhetlig utvikling av infrastrukturen vår, og i tråd med etatenes innspill.

7.1 Transportformenes ulike roller i persontransporten

Komiteen viser til Meld. St. 14 (2023–2024) og har ingen ytterligere merknader.

7.2 Et godt transporttilbud styrker regional utvikling

7.2.1 Fylkesveiene er en viktig del av transportsystemet

Komiteen viser til at økt satsing på fylkesveinettet for å skape større bo- og arbeidsmarkedsregioner og gode veier for næringslivet er avgjørende for bosetting og næringsutvikling i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil sette fylkeskommunene bedre i stand til å følge opp det ansvar de har for fylkesveinettet. Disse medlemmer vil vise til at fylkene i 2023 brukte ca. 23 mrd. kroner på fylkesveier, noe som var en økning fra 21 mrd. kroner i 2021.

Disse medlemmer vil peke på at det ut over de generelle bevilgningene til fylkeskommunene settes av totalt 65 mrd. kroner til fylkesveiene i Nasjonal transportplan 2025–2036, noe som er en økning på nær 17 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at det legges opp til en nødvendig opprustning, fornyelse og skredsikring av fylkesveier for å sikre hverdagstransporten, og en ny pott på 600 mill. kroner for at fylkeskommunene kan ruste opp 14 broer som er kritiske for militær mobilitet.

Disse medlemmer vil vise til at flere av de partiene som sier de vil satse på fylkesveiene i Nasjonal transportplan, de siste årene har foreslått kutt i rammeoverføringene til fylkeskommunene. Disse medlemmer vil vise til at det er de samlede årlige bevilgningene til fylkeskommunene som vil avgjøre fylkenes handlingsrom til å prioritere blant annet fylkesveier.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre påpeker at fylkesveinettet har et enormt vedlikeholdsetterslep, som blant annet fører til dårligere trafikksikkerhet og fremkommelighet for de reisende. Disse medlemmer mener fylkesveinettet må styrkes gjennom en statlig tilskuddsordning der midlene øremerkes fylkesveiene. Ordningen må legge til grunn at fylkene skal velge ut veier ut fra to kriterier: forstørring av bo- og arbeidsmarkedsregioner og viktige nærings- og beredskapsveier. Prosjekter for vedlikehold, fornying og utbedring skal prioriteres innenfor dette. Satsingen på fylkesveinettet er viktig for videre utvikling av distriktene.

Komiteens medlem fra Venstre vil fremheve at Venstre sitt forslag om en kraftig styrking av den statlige budsjettramma til fylkesveier gjør det mulig å sette fart på gjennomføringen av mange viktige fylkesveiprosjekt landet rundt som i dag ligger «på vent» på grunn av manglende finansiering. Et godt eksempel på et slikt fylkesveiprosjekt som vil være svært viktig for utviklingen på kysten av Vestlandet og fremtidens grønne næringsliv, og som med Venstre sine samferdselsprioriteringer kan gjennomføres raskere, er Kystvegen–Måløy –Florø i Vestland fylke. Dette medlem påpeker at gode eksempler på fylkesveier som er av spesiell betydning for beredskap og næringsutvikling, er:

Fv. 33 Skreifjella
Fv. 60 Grodås–Hellesylt
Fv. 720 Steinkjer
Fv. 770 Foldereide–Rørvik
Fv. 17 Foldereid
Fv. 460 Spangereid
Fv. 475 Eyde energipark–Neskilen
Fv. 72 Verdal–riksgrensen.

Dette medlem viser til Venstres forslag til Nasjonal transportplan 2025–2036, som legger opp til en betydelig satsing på fylkesveiene, ut over regjeringens forslag. Dette medlem setter av 18 mrd. kroner ekstra til dette formålet i planperioden, fordelt på 1,5 mrd. kroner per år.

7.3 Byområdene skal nå nullvekstmålet

7.3.1 Nullvekstmålet vil være under press

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag om å utvide nullvekstmålet. Dette medlem viser videre til Venstres forslag og merknader i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:218 S (2022–2023), jf. Innst. 428 S (2022–2023).

7.3.2 Mål om økte sykkelandeler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, merker seg at elsykkel har blitt et viktig fremkomstmiddel. Elsykler kan ha en positiv miljøeffekt dersom bilreiser erstattes med sykkelreiser. Fremveksten av el-lastesykler muliggjør bærekraftig varetransport i byene. Flertallet merker seg at Syklistforeningens sykkelundersøkelse (2022) viser at årsaken til at flere ikke velger sykkel, er fravær av trygghetsfølelse i trafikken. Dette fordrer et sammenhengende, trygt og effektivt sykkelveinett, og at syklistene må ha samme plass i trafikken som andre trafikantgrupper. Inntoget av elsykler på markedet har gjort at langt flere velger sykkelen i hverdagen. Tilgang på sikker sykkelparkering både hjemme og på arbeidsplassen er viktig for at flere skal sykle. For å ta ut det fulle potensialet for økt sykling må det tilrettelegges bedre for denne type mikromobilitet. Dette er et arbeid som bør vektlegges i planarbeidet for bypakkene.

Flertallet mener at det kan være hensiktsmessig at bypakkene har egne sykkelstrategier. Disse vil kunne sette rammer for tydelig satsing på sykkeltilrettelegging i bypakkene og byvekstavtalene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen viderefører det langsiktige målet om 20 pst. sykkelandel i byområdene og 8 pst. på landsbasis i tråd med Nasjonal transportplan 2022–2033. Disse medlemmer mener at regjeringen må synliggjøre hvordan de tenker å nå disse målene. I dag har de fire største byområdene en sykkelandel på mellom 3 og 8 pst. Disse medlemmer mener også at målsettingene bør tidfestes.

Disse medlemmer merker seg at det i byvekstavtalene ikke skilles mellom måleindikatorer for kollektiv, sykling og gange. Disse medlemmer mener at regjeringen bør vurdere om det kan være hensiktsmessig med en slik oppdeling for å tydeliggjøre målene, som kan være forskjellige for hver av pakkene. En slik oppdeling vil kunne tydeliggjøre hvordan midlene skal fordeles mellom tiltakene i pakken.

7.4 Effektiv, sikker og klimavennlig godstransport

7.4.1 Godstransportens betydning for næringsliv og verdiskaping

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil understreke viktigheten av å fortsette og styrke satsingen på godsoverføring fra vei til sjø og bane. Godsoverføring er et svært effektivt miljøtiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at selv å løfte tungtransport fra vei til dieseltog har stor effekt, ettersom godset reiser kollektivt og tog har mer effektiv energibruk. Godsoverføring vil derfor også ha effekt fra elektriske lastebiler til elektriske tog.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener målet om overføring av 30 pst. av alt gods over 300 km må videreføres og styrkes. Eksempelvis kan den helelektriske godsruten mellom Bodø og Tromsø løfte 20 000 vogntog av veien. Men godsoverføring over mindre avstander kan også ha god klimaeffekt, noe som bør reflekteres i mål og tiltak. Overføring av gods kan også ha positiv innvirkning på arealnedbygging, ettersom det vil kunne redusere behovet for veibygging og vedlikehold.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre målet om at 30 pst. av alt gods som fraktes på avstander over 300 km, skal overføres fra vei til sjø og bane innen 2030.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal plan for godsoverføring fra vei til bane og sjø, som samordner etatene på området, med mål om å overføre alt overførbart gods.»

7.4.2 Utvikling av infrastrukturen for godstransport

Komiteen viser til utviklingen av Kopstad Godsterminal i Horten kommune, som vil skape betydelig flere arbeidsplasser i kommunen. Beliggenheten mellom E18 og Vestfoldbanen gjør at terminalen har stor samfunnsøkonomisk nytte, og gir store muligheter for overføring fra gods på vei til bane.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, påpeker at det i forbindelse med utbyggingen av ny Vestfoldbane (Nykirke–Barkåker) vil bli bygget en avgrening med jernbanetilknytning til Kopstad Godsterminal. For tilknytning til E18 er det i 2023 regulert et nytt toplanskryss på Helland. Krysset vil skape en langt mer trafikksikker påkjøring til E18 og bedre forhold for trafikk til/fra Holmestrand, i tillegg til bedre adkomst til Kopstad Godsterminal. Flertallet påpeker at reguleringsplanen for området forutsetter at halve krysset må være ferdigstilt før utbygging på terminalområdet kan gjennomføres. Flertallet mener en helhetlig infrastruktur for gods må sees i et regionperspektiv, og understreker at ny godsterminal på Kopstad, og andre steder i østlandsområdet, også vil kunne avlaste godsterminalen på Alnabru.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til behovet for å få etablert en ny kryssløsning for Kopstad Godsterminal ved E18.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av ny kryssløsning for Kopstad Godsterminal ved E18 Vestfold.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til viktigheten av det igangsatte arbeidet med å realisere en ny grønn godskorridor mellom Oslo, Bodø, Harstad og Tromsø. Dette flertallet viser til at ENOVA allerede har gitt tilsagn på 211 mill. kroner til prosjektet som vil kutte minimum 25 000 tonn CO₂ per år og flytte 25 000 trailere fra vei til bane og kjøl årlig. Denne korridoren er viktig også for forsyningssikkerhet og beredskap i landsdelen.

Komiteens medlem fra Venstre ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en løsning som sikrer at fagetatene bidrar til å realisere ny grønn godskorridor mellom Oslo, Bodø, Harstad og Tromsø, i første seksårsperiode.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til behovet for ny godsterminal på Dovrebanen i Trøndelag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at for å øke godskapasiteten på jernbanen mellom Oslo og Trondheim må det bygges en ny og effektiv godsterminal i Trondheimsområdet. Disse medlemmer mener staten må iverksette planlegging av økt terminalkapasitet for gods på bane i Trondheimsområdet på Heggstadmoen i første periode av Nasjonal transportplan 2025–2036. Disse medlemmer viser til at ny godsterminal på Heggstadmoen kan realiseres raskere og til en langt lavere og dermed mer realistisk kostnadsramme enn alternativet på Torgård. Disse medlemmer viser til at ny godsterminal er viktig både for å øke jernbanens håndtering av gods, for å frigjøre Brattøra i Trondheim sentrum til byutvikling og for å fremme næringslivets muligheter for økt verdiskaping i regionen.

Komiteens medlem fra Venstre mener godsterminalen på Dovrebanen må bygges som en utvidelse av dagens terminal på Hegstadmoen.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at Alnabruterminalen er et område der det finnes et stort potensial for byutvikling til beste for innbyggerne i Groruddalen. Dette flertallet mener det med utvikling av nye godsterminaler, og utvidelse av eksisterende, må jobbes for en arealeffektivisering ved Alnabru.

7.4.3 Regjeringens strategier for industri og eksport

Strategi for videreforedling av skog

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil vise til planens vektlegging av gode transportkorridorer på både vei og bane for tømmertransporten og til at gjennomgående veistandard for store tømmervogntog er viktig for næringen. Flertallet vil vise til at tilskuddet til utbedring på fylkesveier for tømmertransport blir videreført og er prioritert styrket. Det legges opp til å videreføre tilskuddsordningen, med sikte på å doble midlene i perioden, slik at fylkeskommunene kan søke om å få utbedret flere viktige fylkesveier for tømmertransport, og at det totalt prioriteres 480 mill. kroner til denne ordningen i planperioden. Flertallet vil videre vise til at det i planperioden prioriteres mindre investeringstiltak på terminaler og flere kryssingsspor på aktuelle strekninger, som kan bidra til vekst i tømmertransport på jernbane. Flertallet vil for øvrig vise til omtalen i meldingen samt merknader under kapittel 16.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil vise til at regjeringens strategi for videreforedling av skog er en del av regjeringens plan for et grønt industriløft. Flertallet vil vise til planens vektlegging av gode transportkorridorer på både vei og bane for tømmertransporten og til at gjennomgående veistandard for store tømmervogntog er viktig for næringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre vil påpeke viktigheten av å prioritere infrastruktur for tømmertransport, som utbedring av bruer, skogsbilveier og tømmerterminaler.

Disse medlemmer vil videre vise til at utbygging av ny tømmerterminal på Nordagutu i Telemark vil kunne doble tømmervolmet til og fra dette området til 150 000 kubikkmeter, og disse medlemmer mener at dette er et prosjekt som må følges opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag om å sette av 1 mrd. kroner ekstra til infrastruktur for tømmertransport. Innenfor rammen av dette mener disse medlemmer at utvidelse av bruprogrammet, utbygging av skogsbilveier samt utbygging og utbedring av tømmerterminaler skal prioriteres.

Tiltak knyttet til tømmerterminaler vil gjøre jernbanen mer konkurransedyktig på transport nord-sør fra Nord-Norge, Trøndelag, Nordvestlandet og Innlandet mot Sverige og kontinentet. Som en del av dette er det nødvendig med investeringer på Kongsvingerbanen, Solørbanen og Rørosbanen, med blant annet krysningsspor og tilsvinger. Det er også viktig å utvide og utvikle gods- og tømmerterminaler som for eksempel Hauerseter, Norsenga og Sørli.

Transport fra kyst til marked

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil peke på at effektive og gode kommunikasjoner er viktig for både folk og næringsliv, og vil vise til at regjeringen blant annet omtaler sjømatnæringens behov for effektive transportløsninger. Flertallet er fornøyd med at kyst til markedsstrategien er omtalt i transportplanen. Denne må det arbeides med videre, slik at man kan legge til rette for økt næringsaktivitet langs kysten og videre vekst som følge av utbedring av nåværende og fremtidige flaskehalser.

7.5 Et trygt arbeidsliv gir en bedre transportsektor

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at transportbransjen og anleggsbransjen er blant de bransjer hvor risikoen for sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og alvorlige arbeidsulykker er høy. Flertallet vil vise til at regjeringen har uttalt en tydelig målsetting om at det skal være et trygt arbeidsliv i transportsektoren med anstendige lønns og arbeidsvilkår, samt at målsettingen følges opp med et bredt sett av virkemidler og handlingsplaner.

7.6 God mobilitet for alle – universell utforming av transportsystemet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at Nasjonal transportplan 2025–2036 har som ambisjon at om lag 45 pst. av alle togreiser vil foregå til/fra en universelt utformet stasjon i løpet av første seksårsperiode og 68 pst. innen utgangen av planperioden. Flertallet viser videre til at minst 14 nye stasjoner skal være universelt utformet i løpet av første seksårsperiode. Flertallet merker seg at Bane NOR fram mot 2029 skal prioritere å oppgradere stasjoner med mange reisende. Flertallet understreker at å gjøre transportsystemet universelt utformet er et kontinuerlig arbeid, og at arbeidet med å bygge ned barrierer i det eksisterende transportsystemet samt der det bygges nytt, er til gode for alle i samfunnet, og flertallet forutsetter at krav om universell utforming har høy prioritet i statlige anbud.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at alle transportformer, så langt det er praktisk og teknisk mulig, skal være universelt utformet. Ved innkjøp av nytt materiell og oppgradering av infrastruktur skal det i størst mulig grad tilstrebes at prinsipper for universell utforming legges til grunn. Disse medlemmer mener at alle transportetater skal strekke seg langt, og om nødvendig utfordre leverandørmiljøer til å tenke alternativt for å imøtekomme universelle løsninger. Dette vil bidra til et mer inkluderende samfunn der alle kan delta, samt til at samfunnets kostnader til spesialløsninger som ikke er ønskelig, reduseres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med en helhetlig universell utforming av transportsektoren, inkludert plattformer og av- og påstigning på transportmidlet, for å sikre at alle kan benytte seg av offentlig transport, inkludert på jernbanestrekninger, uavhengig av funksjonsevne, og videreføre målet om universell utforming av samferdselssektoren innen 2035.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke viktigheten av universell utforming av alle deler av transportsektoren. Dette medlem viser til de nye fjerntogene som ble bestilt uten dette kravet, og mener universell utforming bør stilles som et absolutt krav i alle anbudsprosesser i transportsektoren. Arbeidet med universell utforming, også av stasjoner og plattformer for av- og påstigning, må styrkes, og målet om en fullstendig universelt utformet transportsektor innen 2035 må videreføres. Dette medlem vil understreke viktigheten av å utforme de kollektive transportformene universelt slik at alle får mulighet til å benytte seg av klimavennlige transportløsninger. Samtidig må det legges til rette for at ikke alle har mulighet til å benytte seg av de samme transportformene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at universell utforming stilles som et absolutt krav i alle anbudsprosesser i transportsektoren.»

«Stortinget ber regjeringen bevilge 2 mrd. kroner til en fullstendig universell utforming av Oslo Sentralstasjon.»

Forrige kapittel

Neste kapittel