17.4.2 Fiskerihavner
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
stiller seg positiv til regjeringens økte prioritering av midler
til fiskerihavntiltak, samt tilbakeføringen av fiskerihavnene som
statlig ansvar. Flertallet konstaterer
at planleggingen av nye fiskerihavn-tiltak har stått stille i mange
år, men er tilfreds med at Kystverket nå har fått tilbakeført ressurser
og kapasitet som muliggjør planlegging av nye fiskerihavntiltak.
Det er svært viktig å tilrettelegge for moderne, bærekraftig og
miljø/klimavennlig vekst innenfor sjømatsektoren.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det med transportplanen
legges til rette for effektiv, sikker og miljøvennlig sjøtransport. Disse medlemmer viser til at det settes
av 34,2 mrd. kroner til kystforvaltning, herunder utbedring av farleder,
oppgradering av havner og styrking av maritime tjenester, noe som
også vil styrke forsyningssikkerheten og forsvarsevnen. Dette vil
styrke vår beredskap, vårt totalforsvar og vår evne til å ta imot
allierte forsterkninger og forsyninger. Disse medlemmer vil
vise til at den forrige regjerings plan om å overføre ansvaret for
fiskerihavnene til fylkene ble et fullstendig mislykket feilgrep
og har medført at man dessverre har tapt flere år med framdrift
i utbygging av nye og tidsriktige fiskerihavner langs kysten. Disse medlemmer viser til at samtlige
havne- og farledstiltak som Kystverket melder er ferdig planlagt,
er prioritert i regjeringens Nasjonal transportplan.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre merker seg at Fiskerihavner nå er blitt
tilbakeført til statlig ansvar, og at Kystverket har fått forvaltningsansvar
for havnene. Disse er en viktig del av infrastrukturen for fiskerisamfunn
og gir grunnlag for tilliggende næringsvirksomhet. Båtenes beskaffenhet og
størrelse krever utbedring av farleder og fiskerihavneanlegg, og
det gjenstår et stort arbeid før en er i mål med alle tiltak som
bør igangsettes. Gjennom arbeidet Kystverket har startet med å kartlegge
samtlige fiskerihavner for å tilpasse seg fremtidens behov, vil
en få en oversikt over tiltak som er nødvendige for å oppgradere denne
infrastrukturen. Disse medlemmer forutsetter
at dette er et arbeid som vil danne grunnlag for fremtidige prioriteringer
av fiskerihavneanleggene for neste Nasjonal transportplan.
Disse medlemmer mener
den forskutteringsordningen for fiskerihavner som kom i stand under
regjeringen Solberg, ga enkelte kystsamfunn muligheten til å komme
i gang med sine prosjekt på et tidligere stadium enn det en ville
gjort ved de regulære tildelingene. Bømlo Fiskerihavn er et slikt
eksempel. Dette har gitt mulighet for arbeidsplasser og tilvekst
langt tidligere, og har gitt positive ringvirkninger der denne ordningen har
blitt tatt i bruk. Det bør vurderes å åpne for tilsvarende ordninger
også i fortsettelsen.
Disse medlemmer mener
videre at det er viktig å legge til rette for alternative fossilfrie
energiformer i tilknytning til fiskerihavnene når det nå skal gjøres
tiltak. Dette må ses opp mot lokal produksjon av ammoniakk/hydrogen
og tilgang på strøm.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at hurtigbåter som settes inn for å dekke veiløse samfunn i Finnmark,
har tillatelser og kapasitet til å frakte både passasjerer og drivstoff,
varer, kjøretøy som er nødvendig for å bo og drive næringsvirksomhet
der.»
Komiteens medlem
fra Venstre påpeker at utvikling av havna i Longyearbyen lå
inne som en prioritering i Nasjonal transportplan 2018–2029 og 2022–2033. Dette medlem påpeker at en utbedring
av Longyearbyen havn er ytterligere aktualisert som følge av den
sikkerhetspolitiske situasjonen, og understreker at Svalbard er
det nordligste punktet i NATO. Dette medlem mener
regjeringens plan for videre utvikling av havna i Longyearbyen fremstår
uklar i deres forslag til Nasjonal transportplan. Dette
medlem understreker at det uavhengig av eventuelle endringer
i næringssegmentet i den maritime aktiviteten på Svalbard, eksempelvis
som følge nye reguleringer for passasjerfartøy, uansett er behov
for mer kaikapasitet i Longyearbyen. Havneutviklingen må sees på
i lys av både energiomstilling og sikkerhetspolitisk situasjon,
med tilhørende endringer i nivå på beredskapskapasitet. Dette medlem viser til Venstres forslag
til Nasjonal transportplan, der Venstre setter av 400 mill. kroner
til en utvikling av havna i Longyearbyen i første planperiode.