3.1 Midlertidige endringer i lovverket

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å videreføre midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina, med enkelte endringer, til 1. juli 2026. De midlertidige endringene foreslås videreført med enkelte tilpasninger i integreringsloven og barnehageloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina 24. februar 2022 har over 78 905 personer fra Ukraina søkt om beskyttelse i Norge per 27. mai 2024. Disse medlemmer viser til at gjennom 2023 mottok Norge en høy andel av de fordrevne til Norden. I en periode tok Norge imot flere ukrainske fordrevne enn det Sverige, Danmark og Finland gjorde til sammen. I slutten av august 2023 økte Norges andel fra om lag 40 til 60 pst. Disse medlemmer mener det er viktig å stramme inn når det viser seg at Norge tar imot flere ukrainske fordrevne enn våre naboland til sammen. Dette for å ivareta kommunene, som opplever at kapasiteten på tjenestene er sprengt. Disse medlemmer mener et viktig tiltak for å få ned innvandringen er å sette ytelsene til flyktninger maksimalt til svensk og dansk nivå. Disse medlemmer viser til behandlingen av Dokument 8:44 S (2023–2024), jf. Innst. 196 S (2023–2024), hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å ikke ha bedre ytelser for flyktninger i Norge enn i Danmark og Sverige.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag fremmet i forbindelse med behandlingen av Prop. 107 L (2021–2022), jf. Innst. 352 L (2021–2022), Prop. 90 L (2022–2023) og merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av ny integreringslov. Dette medlem mener Norge må ta sin del av flyktningstrømmen som kommer fra områder med krig og konflikt, og avlaste nabolandene som uansett tar den største belastningen. Dette medlem mener at Norge med sin økonomi og sine ressurser må ta sin del av ansvaret i tillegg til å bidra med økonomisk støtte til felles innsats for å avhjelpe situasjonen sammen med andre land. Dette medlem mener at det i prinsippet er problematisk å lage lovverk for en gruppe og ikke likebehandle flyktninger med rett til opphold i Norge. Ulike lovverk for ulike folkegrupper er vanskelig å forvalte og vanskelig å forsvare ut fra likebehandlingsprinsippet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at en person som får midlertidig kollektiv beskyttelse, ikke er å anse som «flyktning» etter utlendingsloven. Personer som får midlertidig kollektiv beskyttelse, gis slik beskyttelse etter en gruppevurdering. Dette skiller dem fra utlendinger med flyktningstatus, noe som forutsetter at det er gjort en individuell vurdering av personens beskyttelsesbehov. Vilkåret for å ta i bruk ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse er at det foreligger en massefluktsituasjon, og beskyttelsen gis til personer som omfattes av massefluktsituasjonen.

Disse medlemmer viser videre til at en massefluktsituasjon medfører praktiske og ressursmessige utfordringer som nødvendiggjør ekstraordinære, midlertidige tiltak. Dette er bakgrunnen for at ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse er tatt i bruk, og for det midlertidige regelverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina. Forslagene til midlertidige lovendringer i proposisjonen knytter seg enten eksplisitt eller implisitt til særbehandling av personer som er fordrevet fra Ukraina. Disse medlemmer støtter vurderingen som fremkommer i proposisjonen om at forskjellsbehandlingen har et legitimt formål og er saklig begrunnet, og at den derfor ikke utgjør diskriminering i strid med forbudene i Grunnloven og konvensjonene Norge er bundet av.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at selv om fordrevne fra Ukraina formelt sett ikke har fått flyktningstatus fordi sakene deres ikke er behandlet enkeltvis som asylsøknader, så er de for alle praktiske grunner på flukt fra krig. De byråkratiske definisjonene er noe svært mange i samfunnet ikke oppfatter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter noen av forslagene, men viser til at antallet ankommende ukrainske flyktninger nå er lavere enn tidligere, samtidig som at alt tyder på at krigen kan bli langvarig. Disse medlemmer mener det er viktig at ikke midlertidige unntak blir permanente, da uforutsigbarhet og stadige endringer er en ekstra belastning både for de fordrevne, for kommunene og for samfunnet. Disse medlemmer viser til at flere høringsinstanser peker på at svake norskferdigheter og mangel på relevant kompetanse er den største barrieren for å kunne komme ut i varig og stabilt arbeid, og at det derfor er viktig at norskopplæring og trening av språkferdigheter fortsetter selv om vedkommende har fått en jobb. Disse medlemmer viser til at frivillige organisasjoner på integreringsfeltet er med på å skape gode møteplasser for flyktninger som et svært viktig supplement til det offentlige opplæringstilbudet. Disse medlemmer viser til Innst. 379 S (2023–2024) og forslag nr. 1 og mener at det er svært viktig for inkluderingen av flyktninger i samfunnet at frivillige organisasjoner styrkes og får mer forutsigbare rammer for sitt arbeid i tiden framover.

Disse medlemmer viser til de midlertidige endringene i opplæringslova om å kunne utsette tilbud til barn i grunnskolealder. Disse medlemmer har forståelse for at det i en gitt situasjon kan være krevende å få på plass et skoletilbud for mange elever på kort tid, men mener det er lang tid med tre måneders utsettelse.

3.1.1 Integreringsloven

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at varigheten av introduksjonsprogrammet etter de midlertidige reglene i utgangspunktet er den samme som etter de ordinære reglene. Personer med fullført videregående opplæring fra Ukraina anses imidlertid for å ha utdanning på videregående nivå, selv om de ikke oppfyller kravet i GSU-listen om ett års høyere utdanning i tillegg.

Disse medlemmer viser til at nyere data fra Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) viser at 45 pst. av de med rett til introduksjonsprogram har gått direkte over til arbeid, mens 3 pst. har gått direkte over til utdanning. 39 pst. har gått over til videre kvalifiseringstiltak. Blant ukrainere med botid på inntil ett og et halvt år er andelen som er i arbeid rett etter avsluttet introduksjonsprogram, like høy som blant øvrige grupper med botid på mellom fire og fem år, ett år etter avsluttet introduksjonsprogram.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter at ordningen med et tilpasset introduksjonsprogram for fordrevne fra Ukraina videreføres, og er positive til at programmet arbeidsrettes for at flere skal komme raskere ut i arbeid. Disse medlemmer understreker viktigheten av at programmet tilpasses den enkelte og at kommunene samarbeider tett med næringslivet.

Disse medlemmer merker seg at bosettingstempoet senkes i takt med at kommunenes kapasitet blir mer presset. Disse medlemmer mener at en forsinkelse kan bidra til at flere kan kartlegges før bosetting for å sikre mer treffsikker bosetting.

Disse medlemmer merker seg at mange fordrevne fra Ukraina har behov for mer språkopplæring. Disse medlemmer mener tilgangen på norskopplæring må bli mer fleksibel enn hva den er i dag, slik at flere får mulighet til å få norskopplæring ved siden av jobb og i helger. Disse medlemmer viser til at Høyre har foreslått å styrke norskopplæringsordningen og ordningen med digital lærerstyrt norskopplæring i forslag til statsbudsjett for 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at flere får tilgang til norskopplæring ved siden av arbeid og studier.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har sørget for at det i mars 2024 ble etablert et nasjonalt tilbud om digital lærerstyrt norskopplæring. Tilbudet skal bedre tilgangen på fleksible tilbud for norskopplæring på kveldstid og i helg og legge til rette for at opplæringen kan kombineres med jobb. Tilbudet vil også komme andre nyankomne innvandrere til gode. Aktuelle direktorater har utarbeidet en digital kompetansepakke som gir ledere i kommunen veiledning om hvordan norskopplæringstilbudene kan innrettes for at deltagere skal få arbeidsrettet norskopplæring i kombinasjon med praksis og/eller arbeid.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at beboere på asylmottak lever i en meget krevende økonomisk situasjon med lave stønadssatser. For familier med barn på mottak blir situasjonen også krevende fordi den lave stønaden de mottar mens de bor på mottak, avkortes mot barnetrygd. Disse medlemmer mener en slik avkorting skaper en mer usikker fremtid for disse familiene.

Disse medlemmer mener fremdeles at det var et feiltrinn å gjøre introduksjonsprogrammet for ukrainske flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34 til kun en rett og ikke en plikt. Disse medlemmer viser til at det er gjort flere tilpasninger i minstekravene for introduksjonsprogrammet og at det er mulig å ta det på deltid, slik at det kan kombineres med arbeid eller utdanning. Disse medlemmer mener derfor at det burde vært en rett og en plikt, slik det er for de fleste andre flyktninger som kommer til Norge. Det samme gjelder retten til opplæring i norsk, som også kun er en rett og ikke en plikt. Disse medlemmer har forståelse for at det er krevende å oppskalere slike tilbud og programmer på kort tid til en så stor gruppe, men mener likevel at det var galt å fjerne plikt-elementet i disse programmene for denne gruppen. Disse medlemmer viser til at Fafo nylig la frem to rapporter om norsk integrering. Her kommer det frem at en rekke av de midlertidige unntakene som kom på plass i månedene etter invasjonen, kan se ut til å slå negativt tilbake på de ukrainske flyktningene. Disse medlemmer merker seg at ni av ti ukrainere får et forkortet introduksjonsprogram, noe som egentlig er ment for flyktninger med høy utdannelse og kompetanse fra før de ankom Norge. Ukrainske flyktninger får et dårligere integreringstilbud, med blant annet færre norsktimer, og det er vanskeligere for dem å få arbeid. Disse medlemmer viser til at det kommer frem i Fafos rapporter at blant ukrainske deltakere med et halvt års introduksjonsprogram endte kun 22 pst. i arbeid.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at introduksjonsprogrammet er en rett og en plikt for flyktninger fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i Innst. 352 L (2021–2022). Dette medlem mener primært at alle flyktninger må få like muligheter til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, fordi dårlig opplæring vil øke risikoen for at flyktningene vil slite med å få faste jobber og derfor være mer utsatt for midlertidighet samt for å bli utnyttet av useriøse arbeidsgivere.

Dette medlem viser til Meld. St. 17 (2023–2024) kapittel 12.2, og at HK-dir har etablert et nasjonalt tilbud om digital lærerstyrt norskopplæring som kan kombineres med arbeid eller utdanning, at dette vil følgeevalueres, og at KS vil bli involvert i det videre arbeidet.

3.1.2 Barnevernloven

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter en videreføring av de midlertidige hjemlene i barnevernloven og tilhørende forskrifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at bestemmelsene i svært liten grad har blitt tatt i bruk, og viser til at terskelen for unntak bør være høy. Disse medlemmer understrekes at hensynet til barnets beste er et grunnleggende hensyn som skal ivaretas.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter videreføringen av presiseringen av barnevernloven § 11-1 fjerde ledd, som innebærer at Bufetat skal gi et tilbud om opphold i omsorgssenter til barn under 15 år som har flyktning-status eller er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse, og at barn kan få tilbud om plass i et familiebasert botilbud som alternativ til plass i et omsorgssenter jf. barnevernloven § 11-1 femte og sjette ledd. Disse medlemmer mener dette burde være en permanent regel.

Disse medlemmer setter imidlertid spørsmålstegn ved om de midlertidige lovendringene som ikke er i bruk, er nødvendige. Disse medlemmer mener som Barneombudet at det er problematisk å løse et tenkt scenario med vide hjemler til å sette barns grunnleggende rettigheter til side.

3.1.3 Helselovgivningen

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen har fått flertall for en hjemmel som åpner for å fravike en rekke sentrale pasientrettigheter for befolkningen generelt. Disse medlemmer har forståelse for at et høyt antall fordrevne som trenger helsehjelp, kan gjøre det nødvendig å foreta omprioriteringer i helsetjenesten. Disse medlemmer mener likevel at fjerning av pasientrettigheter må være en siste utvei, der det er nødvendig for å sikre forsvarlig helsehjelp til pasienter. Disse medlemmer mener regjeringens terskel for når pasientrettigheter midlertidig helt eller delvis kan fjernes, er for lav. Disse medlemmer viser til at Høyre har foreslått en midlertidig unntakshjemmel som kan tas i bruk, men med en høyere terskel. Disse medlemmer understreker at hovedregelen er at helsetjenesten skal gi de ordinære pasientrettighetene. Disse medlemmer mener at dersom det skal gjøres helt eller delvis unntak fra pasientrettigheter, må det gjøres en særskilt vurdering av hver pasientrettighet for seg. Det må videre foreligge en skriftlig begrunnelse for hvorfor det er nødvendig å helt eller delvis fjerne pasientrettigheten, og begrunnelsen må gis for hver rettighet for seg. Det må vurderes om unntakene kan gjelde enkelte pasientgrupper, for eksempel begrenses til voksne. I begrunnelsen skal det fremgå hvilke avbøtende tiltak som er vurdert for å unngå å fjerne pasientrettigheter, og hvorfor disse avbøtende tiltakene ikke er tilstrekkelige.

Disse medlemmer mener at bakgrunnen for at det skal gjøres unntak fra rettigheten, må være et svært høyt antall fordrevne fra Ukraina som trenger bistand fra helsetjenesten. At det generelt er kapasitetsutfordringer, er derfor ikke tilstrekkelig.

Disse medlemmer mener at risikoen for at helsetjenesten overbelastes, må vurderes opp mot de ulempene som hver enkelt pasientgruppe vil ha som følge av at rettigheten fjernes helt eller delvis. Kapasiteten i helsetjenesten må vurderes i hver region. Dersom det er god kapasitet et sted i landet, kan ikke presset kapasitet et annet sted i landet begrunne generell fjerning av pasientrettigheter. Der det er mulig å oppfylle rettighetene, skal rettighetene oppfylles. Disse medlemmer viser til at Høyre har fremmet forslag om å endre dette, og viser til følgende forslag som ble fremmet i Innst. 352 L (2021–2022):

«I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. skal ny § 2-5 d lyde:

§ 2-5 d Midlertidige unntak fra plikter

Når det som følge av et svært høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er strengt nødvendig å foreta omstillinger eller prioriteringer for å bidra til at spesialisthelsetjenestens kapasitet ikke overskrides, kan departementet gi forskrift om helt eller delvis unntak fra følgende bestemmelser:

• a. § 2-5 om individuell plan

• b. § 2-5 a om koordinator

• c. § 2-5 c om kontaktlege.

I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter skal ny § 2-5 d lyde:

§ 2-5 d Midlertidige unntak fra rettigheter

Når det som følge av et svært høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er strengt nødvendig å kunne foreta omstillinger eller prioriteringer for å bidra til at helse- og omsorgstjenestens kapasitet ikke overskrides, kan departementet gi forskrift om helt eller delvis unntak fra følgende bestemmelser:

• a. § 2-1 b andre ledd andre punktum om fastsettelse av frist for når pasienten senest skal få nødvendig helsehjelp

• b. § 2-1 b fjerde ledd om rett til nødvendig helsehjelp uten opphold ved brudd på frist fastsatt etter andre ledd andre punktum

• c. § 2-2 første ledd første punktum om informasjon om rett til nødvendig helsehjelp

• d. § 2-2 første ledd fjerde punktum om informasjon om tidspunkt for når utredning eller behandling skal settes i gang

• e. § 2-2 andre ledd om plikt til å kontakte HELFO

• f. § 2-3 om rett til fornyet vurdering

• g. § 2-4 om rett til fritt behandlingsvalg

• h. § 2-5 om rett til individuell plan

• i. § 2-5 a om rett til kontaktlege

• j. § 2-5 b om rett til koordinator

• k. § 2-5 c om rett til barnekoordinator.

I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. skal ny § 7-2 b lyde:

§ 7-2 b Midlertidige unntak fra plikter

Når det som følge av et svært høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er strengt nødvendig å kunne foreta omstillinger eller prioriteringer for å bidra til at den kommunale helse- og omsorgstjenestens kapasitet ikke overskrides, kan departementet gi forskrift om helt eller delvis unntak fra følgende bestemmelser:

• a. § 7-1 om individuell plan

• b. § 7-2 om koordinator

• c. § 7-2 a om barnekoordinator.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til merknader i Innst. 352 L (2021–2022) fra Sosialistisk Venstreparti og fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt knyttet til unntak fra helselovgivningen. Disse medlemmer mener at i stedet for å hule ut rettigheter for visse grupper eller visse situasjoner, bør en krise i spesialisthelsetjenesten møtes med økt mulighet for prioritering i helsesektoren, styrket offentlig helseberedskap og en lovgiving som er innrettet slik at en ikke må vedta unntakslover hver gang det skjer noe ekstraordinært. Disse medlemmer viser til høringsuttalelsene som understreker at plikten til å yte akutt helsehjelp ikke blir borte selv om en vedtar en unntakslov. Helsetilbudet må uansett være forsvarlig og må sees i sammenheng med organisatoriske rammer. Disse medlemmer er enige med Helsetilsynet i at en ikke kan:

«forstå de nevnte bestemmelsene som kun prosessuelle og organisatoriske rettigheter. Fravikelse av sentrale pasient- og brukerrettigheter – også for en kort periode – medfører risiko for alvorlige og uønskede konsekvenser for pasienter.»

Disse medlemmer viser til at dagens system med innsatsstyrt finansiering verken gir nødvendig fleksibilitet eller tillit til fagfolks vurderinger. Disse medlemmer anerkjenner at enkelte pasientrettigheter kan måtte vike i ekstraordinære situasjoner der pågangen på helsetjenestene er særlig stor, men at det er viktig at krisehåndteringen ikke går ut over de mest utsatte i samfunnet, som allerede bærer den største byrden i kriser.

3.1.4 Plan- og bygningsloven

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre tidligere har foreslått videre unntak i plan- og bygningsloven, og viser til Prop. 107 L (2021–2022), jf. Innst. 352 L (2021–2022).

Disse medlemmer merker seg UDIs høringsinnspill omtalt i proposisjonen. Disse medlemmer deler UDIs bekymring om at kommunene i for stor grad kan avslå at beredskapshjemmelen benyttes. Disse medlemmer mener UDIs forslag bør følges opp.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring i plan- og bygningsloven §§ 20-9 og 20-10 og fastsette tydelige kriterier for når kommuner kan avslå bruk av beredskapshjemmelen i § 20-9.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til lovforslagets romertall VIII, med forslag til unntak i plan- og byggesaksbehandlingen i § 20-9 og § 20-10, og Advokatforeningens merknad om at dersom kommuner innvilger unntak, må gjennomføringsplanen kompletteres med ansvarlig foretak før det gis igangsettingstillatelse. Disse medlemmer mener at det er et viktig krav å ha definert hvem som har ansvaret når et bygg skal reises, særlig når det skal skje i hastverk med den risikoen det innebærer. Disse medlemmer mener at flyktningsituasjonen ikke gir grunnlag for å gi unntak for saksbehandlingsregler for varige bygg. Det er riktigere å styrke saksbehandlingsapparatet for å få unna sakene. Disse medlemmer støtter derfor ikke dette forslaget og fremmer følgende forslag:

«I plan- og bygningsloven gjøres følgende endringer:

§ 20-9 skal lyde:

§ 20-9 Midlertidige unntak fra loven

Når det er nødvendig som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina, kan kommunen etter skriftlig anmodning fra en offentlig myndighet eller fra private tilbydere innen barnehage, skole eller bolig, gjøre unntak fra søknadsplikten. Plan- og bygningsloven § 1-6 andre ledd gjelder ikke. Unntak kan gjøres for tidsbestemt bruksendring og for oppføring av eller plassering av midlertidige bygninger som skal brukes til:

• a. innkvartering av asylsøkere og andre Utlendingsdirektoratet gir botilbud til

• b. omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år

• c. barnehage eller skole

• d. bolig.

Unntak etter første ledd kan ikke gjøres hvis det oppstår fare for liv og helse for brukerne, fare for skade på miljø eller kulturminner, tap av naturmangfold eller dyrket eller dyrkbar jord, eller gjennomføringen av en arealplan vanskeliggjøres. Midlertidige bygninger som skal brukes til bolig, kan bare oppføres når området er avsatt til bebyggelse og anlegg i en arealplan og det ikke finnes andre alternativer som medfører mindre ulemper.

Ved tidsbestemt bruksendring eller ved oppføring eller plassering av midlertidige bygninger skal det fremgå av vedtaket hvor lenge unntaket gjelder. Unntaket kan gjelde for inntil to år.

Departementet kan gi midlertidig forskrift om krav til innhold i og behandling av anmodninger om unntak, nabovarsling, tiltakshavers ansvar, tekniske krav til tiltaket, ansvar og ferdigstillelse.

§ 20-10 skal lyde:

§ 20-10 Saksbehandling etter § 20-9

Ved tidsbestemt bruksendring eller ved oppføring av eller plassering av midlertidige bygninger skal kommunen fatte vedtak innen syv virkedager. Fristen løper fra den skriftlige anmodningen er mottatt og kan ikke forlenges. Fattes det ikke vedtak innen fristen, kan tiltaket likevel settes i gang på tiltakshavers egen risiko. Dersom det ut fra formålet med anmodningen om unntak er et sterkt behov for rask avgjørelse i saken, skal kommunen fatte vedtak så raskt som mulig etter at anmodningen er mottatt. Fristen løper i den tiden saken er til uttalelse. Statlige og regionale myndigheter skal uttale seg eller fatte vedtak innen fem virkedager fra de mottar saken. Fristen kan ikke forlenges. Kommunen kan behandle og avgjøre saken etter loven her dersom fristen ikke overholdes.

Ved avslag på anmodning om unntak skal kommunen samtidig orientere om andre alternative eiendommer eller egnede bygninger som kan tas i bruk, som kommunen kjenner til.

Kommunens vedtak etter første ledd kan påklages av en part eller andre med rettslig klageinteresse i saken. Klagefristen er syv virkedager fra kommunen har fattet vedtak. En klagesak skal forberedes av kommunen og sendes klageinstansen innen syv virkedager etter at klagen er mottatt. Dersom kommunen ikke overholder fristen, kan klagen tas under behandling av klageinstansen. Klageinstansen skal avgjøre saken innen syv virkedager. Fristene kan ikke forlenges.»

3.1.5 Yrkestransportloven

Komiteen viser til at regjeringen foreslår et midlertidig unntak i yrkestransportloven fra botidskravet for kjøreseddel for fordrevne fra Ukraina som fremlegger politiattest fra hjemlandet. Forslaget innebærer at kjøresedler utstedt etter dette unntaket kun er gyldige for persontransport med buss. I tillegg foreslås det sikkerhetsmekanismer og særskilte hjemler i yrkestransportloven for politiets saksbehandling av søknader om kjøreseddel for fordrevne fra Ukraina.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg Politidirektoratets høringsinnspill. Politidirektoratet mener det er grunn til å tro at ukrainske politiattesters autentisitet er beheftet med stor usikkerhet. Politiet mener at hensynet til å få ukrainere raskt i arbeid ikke kan gå på bekostning av passasjerenes sikkerhet. Disse medlemmer merker seg at departementet i sin begrunnelse understreker at busselskapene selv vil ha store incentiver for å unngå at uskikkede sjåfører kommer inn i ordningen. Disse medlemmer merker seg at dette kan avhjelpe risikoen for trafikksikkerheten. Disse medlemmer merker seg at det ikke gjøres unntak for andre tredjelandsborgere, heller ikke fra land hvor det er grunn til å ha mer tillit til politiattesters autensitet, for eksempel USA eller Storbritannia. Disse medlemmer ber regjeringen følge nøye med på om den midlertidige endringen i yrkestransportloven har utilsiktede konsekvenser, og eventuelt iverksette tiltak raskt dersom det er behov av hensyn til passasjerenes sikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at NHO Transport har anslått at det kreves 1 000 nye bussjåfører hvert eneste år framover. Disse medlemmer viser til at ukrainere med bakgrunn som bussjåfør i hjemlandet ikke kan utføre yrket i Norge på grunn av dagens regelverk. Disse medlemmer er derfor positive til at regjeringen gjør midlertidige endringer i lovverket. Dette vil hjelpe flere til å komme ut i arbeid.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter intensjonen i forslaget. Det trengs yrkessjåfører i Norge, og det er en målsetting at kvalifiserte ukrainske flyktninger blir inkludert i disse jobbene. Dette medlem støtter imidlertid ikke regjeringens forslag til hvordan dette kan løses. For det første må ordningene i tilstrekkelig grad ta hensyn til trafikksikkerheten, og for det andre mener dette medlem at ulike grupper utlendinger skal håndteres likt. Dette medlem mener at dette kan løses bedre ved å gi alle utlendinger med oppholdstillatelse og yrkessjåførbakgrunn mulighet til å ta et teoretisk og praktisk intensivkurs. Et slikt kursbevis bør være obligatorisk for å kunne operere som yrkessjåfør i Norge.

3.2 Endringer i barnetrygdloven

Komiteen viser til forslaget om at dagens bestemmelse i barnetrygdloven om etterbetaling av barnetrygd i opptil tre år oppheves og erstattes av en ny regel om etterbetaling i opptil tre måneder og et unntak om etterbetaling i opptil tre år i enkelte tilfeller, etter mønster av folketrygdloven. Regjeringen foreslår også en ny bestemmelse som presiserer når personer med midlertidig kollektiv beskyttelse tidligst kan anses som bosatt i Norge.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at det må sørges for å ivareta rettighetene til alle barn i Norge i tråd med diskrimineringsvernet. Disse medlemmer viser til at det utilsiktede utslaget av de gamle reglene, med store utbetalinger der familier med opphold etter § 34 kunne søke om etterbetaling av barnetrygd etter først å ha fått dekket kostnader gjennom sosialhjelp fra Nav i et helt år, nok ble en type dobbeltbetaling som virket diskriminerende på andre som mottar stønad til livsopphold i Norge. Men disse medlemmer merker seg at flere høringsinstanser, derimellom Sivilombudet, UNICEF Norge, Redd Barna, Røde Kors og Fredrikstad og Nesodden kommuner mener at konsekvensen av den foreslåtte regelendringen med et skjerpet bosettingskrav i barnetrygdloven § 4 ikke er vurdert godt nok, og at endringen kan skyve allerede sårbare familier ut i fattigdom. Kommunene er i tillegg redde for at regelendringen vil føre til økt økonomisk belastning for kommunene, og at dette igjen vil påvirke kommunenes vilje til å bosette flyktninger. Skattedirektoratet skriver at Folkeregisteret ikke kan levere datagrunnlag for å vurdere faktum opp mot den forslåtte § 4. Barneombudet viser til at barns beste skal veie tungt i vurderingene, herunder barns rett til sosial og økonomisk trygghet etter barnekonvensjonen og Grunnloven § 104 tredje ledd, og at departementet burde ha sett nærmere på den faktiske levestandarden til ukrainske barn i Norge og hvilken betydning lovendringen vil kunne få for denne gruppen. Disse medlemmer mener at systemet det er lagt opp til, er unødvendig komplisert, og at det hadde vært enklere å heller gi familier med barn som får lovlig opphold i Norge etter § 34 i utlendingsloven, automatisk rett til barnetrygd fra den dagen den midlertidige oppholdstillatelsen er gitt. Kravet om å sannsynliggjøre botid utover tolv måneder blir byråkratisk og vanskelig å følge opp. Disse medlemmer deler bekymringen for at de nye reglene vil kunne føre til økt barnefattigdom og diskriminering av ukrainske barn, da dårlig familieøkonomi er den viktigste grunnen til at barn ikke deltar på fritidsaktiviteter. Disse medlemmer mener at det bør innvilges barnetrygd til alle barn i det de blir registrert med opphold i Norge.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensen av kravet til botid etter § 4 nytt femte ledd i barnetrygdloven, og komme tilbake til Stortinget med forslag om en enklere modell som ivaretar barns beste på en bedre måte.»

Disse medlemmer støtter ikke forslaget fra regjeringen om endringer i barnetrygdloven, der det foreslås at dagens bestemmelser i barnetrygdloven om etterbetaling av barnetrygd oppheves og erstattes av en ny regel om etterbetaling i tre måneder. Disse medlemmer viser til det skriftlige høringsinnspillet fra Røde Kors, der det argumenteres for dette synet. Konsekvensene av dyrtiden merkes av de aller fleste, men særlig er konsekvensene alvorlige for barnefamilier. Disse medlemmer understreker at flyktninger i utgangspunktet er en utsatt gruppe, også økonomisk, og at dette i særlig grad gjelder flyktninger med barn. Disse medlemmer mener at å frata barnefamilier med midlertidig kollektiv beskyttelse barnetrygden slik regjeringen foreslår, vil være å gjøre den økonomiske situasjonen for disse familiene enda mer utsatt. Disse medlemmer viser til Røde Kors’ skriftlige innspill, der det henvises til en Fafo-rapport om det norske matutdelingstilbudet. Rapporten viser at det er mange nyankomne flyktninger blant matmottakerne, og at barn som har innvandret til Norge, er overrepresentert i lavinntektsstatistikken. Disse medlemmer frykter, i likhet med flere av høringsinstansene til forslaget, at forslagene kan føre til økt barnefattigdom hos en gruppe flyktninger som allerede er i en spesielt sårbar situasjon. Disse medlemmer viser til at barnetrygden er en ytelse som retter seg spesifikt mot barnefamilier, og at den er et treffsikkert tiltak for å redusere barnefattigdom.

Komiteens medlem fra Rødt fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle barnefamilier som får oppholdstillatelse etter søknad om asyl i Norge, umiddelbart får utbetalt månedlig barnetrygd.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at økonomiske stønader til beboere på asylmottak ikke avkortes mot barnetrygden.»