Samferdselsdepartementet foreslår i Prop. 89 LS (2023–2024) endringer i lov om luftfart (luftfartsloven) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 114/2023 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2018/1139 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet (EASA).

I denne innstillingen behandles den delen av Prop. 89 LS (2023–2024) som angår endringer i luftfartsloven (ubemannet luftfart mv.).

I Innst. 428 S (2023–2024) behandles den delen av Prop. 89 LS (2023–2024) som gjelder samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 114/2023 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2018/1139 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet (EASA).

Proposisjonen gjelder gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1139 av 4. juli 2018 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet (EASA), og endring av forordning (EF) nr. 2111/2005, (EF) nr. 1008/2008, (EU) nr. 996/2010, (EU) nr. 376/2014 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/30/EU og 2014/53/EU, og opphevelse av forordning (EF) nr. 552/2004 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 216/2008 og rådsforordning (EØF) nr. 3922/91 (EASA-forordningen). Hovedformålet med den nye forordningen er som for forordningen den erstatter, å sikre et høyt sikkerhetsnivå innenfor sivil luftfart gjennom et harmonisert regelverk i Europa. I tillegg skal forordningen blant annet sikre et høyt og ensartet nivå innen miljøvern, fremme fri bevegelighet av varer, tjenester og personer, etablere mer effektive sertifiseringsrutiner, bistå medlemsstatene i deres oppfyllelse av nasjonale forpliktelser i henhold til den globale Chicago-konvensjonen og fremme EUs syn på flystandarder og sikkerhetsregler gjennom samarbeid med tredjeland og internasjonale organisasjoner.

Den nye forordningen innebærer en overgang til en mer risiko- og ytelsesbasert regulering av flysikkerheten. Rettsakten er ment å skape en fleksibilitet som gjør det mulig å tilpasse kravene til de situasjonene de skal anvendes på. Videre skal rettsakten lukke «hull» i tidligere regelverk, og sikre at samspillet mellom flysikkerhet, security (forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten) og miljøvern ivaretas. Men disse andre målene er ikke selvstendige mål i forordningen. Regelverket skal også sikre integrering av nye forretningsmodeller og ny teknologi, blant annet ubemannet luftfartøy (droner). Videre åpner rettsakten på flere felter opp for bruk av egenerklæring i stedet for sertifisering på områder som er mindre sikkerhetskritiske.

Gjennomføring av forordning (EU) 2018/1139 krever at luftfartsloven endres. Til en viss grad er det også ønskelig å endre lovgivningen uten at endringer er strengt nødvendige. Samferdselsdepartementet sendte forslaget til gjennomføringsbestemmelser på høring ved brev av 12. mars 2019 med høringsfrist 11. juni 2019. Høringsnotatet var i stor grad utarbeidet av Luftfartstilsynet og basert på en systematisk gjennomgang av endringsbehovet. Det viktigste enkelttemaet i høringsnotatet er behovet for å endre lovbestemmelsene for å fange opp at droner fullt ut regnes som luftfartøy etter forordningen.

Forordning (EU) 2018/1139 vil bli gjennomført på to måter: For det første vil den som sådan bli gjennomført som forskrift gitt i medhold av luftfartsloven. Denne regelteknikken har vært benyttet også ved gjennomføringen av de to tidligere versjonene av EASA-forordninger. En ny forskrift planlegges å erstatte forskrift av 26. februar 2013 nr. 219 om felleseuropeiske sikkerhetsregler for sivil luftfart og om etableringen av et europeisk flysikkerhetsbyrå (EASA-forskriften). For det andre må det gjøres to typer endringer i luftfartsloven: Generelle begreper og prinsipper i loven må endres for å tilpasses droner som en særskilt type luftfartøy. Fordi den nye EASA-forordningen endrer to andre forordninger (376/2014 og 996/2010) som ordrett er gjort til en del av luftfartsloven, må også disse endringene fanges opp i loven.

Forordningen har ikke økonomiske og administrative konsekvenser av betydning.

EØS-komiteens beslutning og forordning (EU) 2018/1139 i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.