Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og
Hadia Tajik, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet,
Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Helge
André Njåstad og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas
Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik,
viser til representantforslaget der forslagsstillerne foreslår at
det nedsettes et granskingsutvalg for gjennomgang av saken om drapet på
Birgitte Tengs, herunder politiets, påtalemyndighetens og domstolenes
arbeid.
Komiteen merker
seg forslagsstillernes begrunnelse for forslaget, slik det er presentert
i representantforslaget.
Komiteen viser til
brev fra justis- og beredskapsdepartementet av 23. april 2024 med
en vurdering av forslaget. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre unntatt representanten Stensland,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser
til at uskyldspresumsjonen i straffesaker og retten til en rettferdig
rettergang er grunnleggende menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper.
For å unngå fremtidige justisfeil og uriktige domfellelser, mener flertallet det er viktig å påse at feil
og mangler som påpekes av domstolene, følges opp og fører til faktisk
endring i arbeidsmetoder og praksis hos alle involverte aktører.
Flertallet viser
til at det i etterkant av frifinnelsesdommen i Tengs-saken er identifisert
flere læringspunkter og iverksatt mange tiltak som følge av saken. Flertallet merker seg i denne sammenheng
at Riksadvokaten, i en pressemelding datert 19. desember 2023, utalte følgende:
«Lagmannsretten har i dommen pekt på
mangler ved påtalemyndighetens etterforskings- og påtalearbeid. Riksadvokaten
har naturligvis merket seg kritikken. På bakgrunn av denne, sakens
offentlige interesse, dens utfall og betydning for de involverte,
vil påtalemyndigheten gjennomføre en evaluering med tanke på å identifisere
eventuelle læringspunkter.»
Flertallet viser
til at regjeringen i 2023 oppnevnte et uavhengig utvalg som skal
granske straffesaken mot Viggo Kristiansen i Baneheia-saken med
formål å finne årsakene til at Kristiansen ble uriktig dømt, klarlegge
hvorfor begjæring om gjenåpning først ble tatt til følge etter lang tid
og gjentatte begjæringer, identifisere eventuelle læringspunkter
for å redusere risikoen for uriktige domfellelser i fremtiden, og
sikre et godt gjenåpningsinstitutt. Granskingsutvalgets arbeid omfatter
følgelig håndteringen av saken hos alle aktører som har vært involvert,
herunder politiet, påtalemyndigheten, domstolene, forsvarere, bistandsadvokater,
sakkyndige, Den rettsmedisinske kommisjon og Gjenopptakelseskommisjonen.
Flertallet vil derfor
påpeke at mandatet til dette utvalget dermed allerede ivaretar intensjonen
i representantforslaget, og vil derfor avvente utvalgets rapport
som er ventet i løpet av 2024.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og representanten Stensland oppfatter
at statsråden i svarbrevet av 23. april 2024 deler synet på den
historiske fremstillingen og problembeskrivelsen i representantforslaget. Disse medlemmer merker seg også at statsråden
mener det ikke kan utelukkes at en gransking vil kunne tilføre saken
ytterligere informasjon, hvoretter dette eksemplifiseres med informasjon
knyttet til de fire ringpermene i gjenåpningssaken på 2000-tallet, før
det konkluderes med at statsråden ikke mener det er tilstrekkelig
grunnlag for å sette ned et offentlig granskingsutvalg i saken.
Disse medlemmer viser
til den utførlige beskrivelsen av saksforløpet som fremgår av representantforslagets
bakgrunnstekst. Slik disse medlemmer ser det,
gir denne en god og dekkende beskrivelse av sakens rettslige og
menneskelige sider. Disse medlemmer er
av den klare oppfatning at dette sakskomplekset bør belyses på den
måten som gjøres ved et offentlig granskingsutvalg. Som det også
er fremhevet i begrunnelsen for representantforslaget, er ikke dette
drevet av et ønske om å henge ut flere myndighetsorganer. Men disse medlemmer mener at vi som samfunn
bør forsøke å lære mest mulig av hvordan denne saken kunne utvikle seg
på den måten den har gjort. Dette for å forhindre at noe lignende
skjer igjen.
Disse medlemmer merker
seg argumentasjonen om at en gransking av Tengs-saken vil være overlappende
med den pågående granskingen av Baneheia-saken, og at dette tilsier
at det ikke bør nedsettes et offentlig granskingsutvalg i Tengs-saken. Disse medlemmer viser til at det er vesentlige
forskjeller i de faktiske omstendighetene i de to sakene, og mener
derfor at gransking av den ene saken ikke er et vektig argument
mot å granske den andre saken. Disse medlemmer vil
tillegge at det er naturlig at mandatet for det granskingsutvalget
som nå foreslås, anpasses med det arbeidet som skal utføres ved
granskingen av Baneheia-saken.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen nedsette
et granskingsutvalg for gjennomgang av saken om drapet på Birgitte Tengs.
Utvalget skal gjennomgå alle deler av saken som omfatter politiet,
påtalemyndigheter og domstolenes arbeid. Granskingsutvalget skal
også gis adgang til å se på andre saker som kan utfylle deres arbeid.»