Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og Hadia Tajik, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til representantforslag fra stortingstingsrepresentantene Une Bastholm, Lan Marie Nguyen Berg og Rasmus Hansson, hvor det foreslås å innføre et nasjonalt forbud mot fyrverkeri.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne trekker frem konsekvenser av fyrverkeri på områder som brannskader av fysisk eiendom, skader på mennesker og dyrevelferd.

Komiteen merker seg videre at forslagsstillerne underbygger sitt forslag med uttalelser fra bl.a. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, overlege Nils Bull ved Haukeland universitetssykehus samt tall fra Tryg Forsikring som grunnlag for å forby privat bruk av fyrverkeri.

Komiteen merker seg videre at forslagsstillerne viser til anbefalinger fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om at det bør foretas en utredning vedrørende eventuelt forbud mot privat bruk av fyrverkeri.

Komiteen merker seg avslutningsvis at forslagsstillerne ønsker at den enkelte kommune bør få utvidede rettigheter til å innføre forbud mot privat bruk av fyrverkeri.

Komiteen har i brev av 21. mars 2024 bedt justis- og beredkspasministeren om uttalelse i saken.

Komiteen merker seg videre at statsråden i sitt svarbrev av 10. april 2024, vedlagt denne innstillingen, viser forståelse for flere av de ovennevnte problemstillinger, samt at hun viser til sitt svarbrev av samme dato til Dokument 8:107 S (2023–2024), da disse er sammenfallende. Justis- og beredskapsministeren trekker frem at et slik forbud vil få svært ulike konsekvenser for innbyggerne, avhengig av befolkningstetthet og hvor man bor i landet. Statsråden ønsker ikke et totalforbud der kun innbyggere som bor i byer, vil kunne oppleve fyrverkeri.

Komiteen viser videre til at statsråden trekker frem at allerede eksisterende regelverk gir noen fullmakter for kommunene til å begrense oppskyting av fyrverkeri i utsatte områder, begrunnet ut fra hensynet til liv, helse, miljø eller materielle verdier.

Komiteen merker seg avslutningsvis at statsråden trekker frem at departementet vil vurdere å be Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) om å tydeliggjøre kommunenes muligheter og hvilke hensyn kommunene bør legge vekt på i sine vurderinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Dokument 8:107 S (2023–2024), og merknad i Innst. 322 S (2023–2024) som retningsgivende også her:

«Komiteens flertall viser til at kommunene har forskjellige behov ulike steder i landet, og at dette taler for ulike løsninger. Flertallet mener at kommunene derfor skal få lov til å avgjøre hvorvidt det skal være lov med privat fyrverkeri.

Flertallet mener også at et eventuelt nytt regelverk for bruk av fyrverkeri må klargjøre hva som inngår i definisjonen av ‘privat fyrverkeri’. Det vil for eksempel være forskjell på om det er enkeltpersoner i en familie, eller profesjonelle aktører på en festival som står bak en slik bruk, og dette krever en grundigere utredning.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener de gjeldende reglene for privat bruk av fyrverkeri er gode, og vil ikke støtte noen endringer av disse.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke støtte det foreliggende representantforslaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Representantforslag 107 S (2023–2024) om å gi kommunene mulighet til å forby fyrverkeri fremmet av Kathy Lie, Andreas Sjalg Unneland, Birgit Oline Kjerstad og Grete Wold.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i denne saken.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Representantforslag 107 S (2023–2024) om å gi kommunene mulighet til å forby fyrverkeri er til behandling parallelt i justiskomiteen. Disse medlemmer viser til de merknader og forslag som partiene er en del av i den saken, jf. Innst. 322 S (2023–2024).