Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

1. Sammendrag

Energidepartementet foreslår i proposisjonen endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven). Det foreslås å ta inn et nytt kapittel 4 A og gjøre endringer i energiloven § 10-2.

Det foreslåtte nye kapittelet i energiloven inneholder fem paragrafer som regulerer avtaler om salg av strøm mellom en forbruker og en kraftleverandør. Det foreslås å lovfeste krav til informasjon om kostnader ved forbrukerens oppsigelse av kraftavtale, og å presisere at kostnadene kan tilfalle både forbruker og kraftleverandøren.

Videre foreslås det å innføre en såkalt nedkjølingsperiode ved telefonsalg, dørsalg, standssalg og butikksalg. Ved tilbud om kraftavtaler i disse salgssituasjonene innføres en nedkjølingsperiode som medfører at forbrukeren tidligst kan akseptere tilbudet 24 timer etter at det ble mottatt.

Det foreslås også at det innføres en oppsigelsesrett ved endringer i avtalen til forbrukerens ugunst. Slike endringer kan dessuten ikke tre i kraft før det er gått 30 dager siden skriftlig varsel ble mottatt av forbrukeren.

Forbrukertilsynet og Markedsrådet gis etter forslaget tilsynsmyndighet etter de nye bestemmelsene. Tilsynet skal gjennomføres i tråd med reglene i markedsføringsloven, og overtredelsen kan blant annet medføre overtredelsesgebyr.

Departementet foreslår videre at Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som har myndighet til å trekke tilbake konsesjoner eller andre tillatelser etter energiloven § 10-2 ved brudd på loven, gis hjemmel for tilbaketrekking av omsetningskonsesjoner ved brudd også på enkelte andre lover enn energiloven ved å innta et nytt annet ledd i energiloven § 10-2.

Formålet med endringene er ifølge Energidepartementet å legge til rette for et mer velfungerende og forbrukervennlig strømmarked, ved å gjøre det enklere for forbrukere å orientere seg i strømmarkedet og bidra til at næringsdrivende konkurrerer om å tilby kraftavtaler på en ryddig måte. Dette skal beskytte forbrukerne mot useriøse aktører.

Det foreslås også endringer i forbrukerkjøpsloven og markedsføringsloven for å rette opp to inkurier.

1.1 Økonomiske og administrative konsekvenser

De foreslåtte lovendringene vil ifølge departementet bidra til mer informerte forbrukere, et mer effektivt strømmarked, høyere tillit til kraftleverandørene og gi samfunnsøkonomisk gevinst. Tiltakene vil redusere informasjonsskjevheten forbrukerne står overfor, og gi forbrukerne bedre grunnlag til å kunne sammenligne tilbud og strømavtaler og å gjøre gode valg. Det at forbrukerne har bedre muligheter til å ta gode valg kan medføre at færre forbrukere inngår ugunstige avtaler, og at det er lettere å bytte til bedre avtaler.

For enkelte kraftleverandører kan tiltakene ifølge departementet medføre en lavere inntjening dersom forbrukerne velger vekk enkelte avtaletyper. Lovendringene vil også medføre administrative engangskostnader for kraftleverandører som må tilpasse hjemmesider, produkttyper med tredjeparts aktører og markedsføringen. Tiltakene vil imidlertid ikke gi uforholdsmessige kostnader for kraftleverandørene, og de gjør ikke uforholdsmessige inngrep i strømmarkedet.

Grepene vil kunne bidra til bedre konkurranse mellom aktørene på strømmarkedet og til et mer velfungerende forbrukermarked for strøm. Kraftleverandørene konkurrerer ved å tilby best mulig avtaler, service og tilleggstjenester til lavest mulig pris og vilkår som passer kundenes behov. At forbrukerne får bedre grunnlag til å sammenligne tilbud og strømavtaler, kan gi leverandørene økt insentiv til å utvikle og tilby mer konkurransedyktige avtaler.

Det at regelkravene spesifiseres og tilpasses strømmarkedet, vil kunne føre til bedre og mer effektiv håndheving. Bedre håndheving kan også bidra til bedre konkurranse mellom aktørene, ved at de negative effekter på konkurransen fra næringsdrivende som ikke følger regelverket, reduseres. Kraftleverandørene vil trenge noe tid for å tilpasse seg de nye kravene.

De foreslåtte endringene vil kunne føre til midlertidig økt tilsyn fra Forbrukertilsynet, avhengig av hvordan kraftleverandørene innretter seg etter lov- og forskriftsendringene. Endringene legger opp til økt transparens og bedre samsvar mellom markedsføring og kraftavtaler. Det antas at dette vil redusere det generelle konfliktnivået mellom kraftleverandører og forbrukere. Dette kan i sin tur bidra til færre forbrukerhenvendelser og klagebehandling i Forbrukertilsynet.

Forslagene vil kunne ha enkelte administrative konsekvenser for tilsynsmyndighetene, Reguleringsmyndigheten for energi (RME) og Forbrukertilsynet. Tilsynsmyndighetene fører allerede tilsyn med markedsføring og avtalevilkår på strømmarkedet. Det legges til grunn at tilsynsoppgavene løses innenfor gjeldende budsjettrammer.

Neste kapittel