Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at Energidepartementet i foreliggende proposisjon foreslår endringer i energiloven, hvor det foreslås å ta inn et nytt kapittel som skal regulere avtaler om salg av strøm mellom en forbruker og en kraftleverandør. Komiteen viser til at formålet med endringene er å legge til rette for et mer velfungerende og forbrukervennlig strømmarked og beskytte forbrukerne mot useriøse aktører.

Komiteen merker seg at i nytt kapittel 4 A foreslås det å stille krav til informasjon om kostnader dersom forbrukeren ønsker å si opp sin kraftavtale, og at dette skal vises ved et regneeksempel i avtalevilkårene. Komiteen merker seg videre at det foreslås at det skal innføres en nedkjølingsperiode der forbrukeren tidligst kan akseptere tilbudet om kraftavtale 24 timer etter at det blir mottatt, og at forbrukeren får rett til å si opp avtalen kostnadsfritt hvis den endres til forbrukerens ugunst. Endringer i avtalen skal etter departementets forslag først tre i kraft 30 dager etter skriftlig varsel har blitt mottatt av forbrukeren. Komiteen merker seg også at det foreslås endringer i energiloven § 10-2, der RME gis hjemmel til å trekke tilbake omsetningskonsesjoner ved brudd på flere lover enn energiloven. Det gir RME større handlingsrom i tilfeller der andre sanksjonsmidler er utilstrekkelige.

Komiteen viser til at strømmarkedet består av mange aktører, og at mange forbrukere opplever at det er vanskelig å sette seg inn i markedet, og støtter at det innføres regelverk som skal gjøre det enklere for forbrukerne å sammenligne strømavtaler og ta opplyste valg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at på toppen av høye strømpriser under strømpriskrisen som inntraff høsten 2021, har mange forbrukere blitt utsatt for forbrukerfiendtlige strømavtaler som har medført enda høyere strømutgifter enn nødvendig. Flertallet viser til at det har blitt tatt opp i Stortinget at regjeringen måtte sette frister for at strømleverandørbransjen selv tok grep for å hindre den forbrukerfiendtlige praksisen i deler av bransjen, og at regjeringen om nødvendig måtte følge opp med lovendringer og forbud for å komme den forbrukerfiendtlige praksisen til livs. Flertallet mener at lovforslaget er nødvendig og burde kommet tidligere.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at i ekombransjen har forbudet mot «winback» ført til bedre konkurranse. «Winback» er markedsføring mot en kunde som har bestemt seg for å flytte sitt telefonabonnement og telefonnummer til en annen leverandør. Det vises til at målet med forbudet ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har vært å hindre diskriminering av sluttbrukere, øke pristransparensen i markedet samt å hindre favorisering av tilbydere med allerede sterke posisjoner i markedet og et stort salgsapparat. Det vises til en rapport fra Nkom (2020) oversendt Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som konkluderer med at forbudet har bidratt til å motvirke konkurranseskadelig atferd og dermed oppnådd ønsket effekt. Dette flertallet merker seg at Forbrukerrådet mener de samme utfordringene og mulighetene gjør seg gjeldende i strømbransjen, og at et begrenset «winback»-forbud bør på plass også her.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere et forbud mot at kraftleverandørene driver med direktemarkedsføring til tidligere kunder mens leverandørbyttet pågår og 14 dager etter byttet er gjennomført.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til innføringen av en nedkjølingsperiode i lovforslaget og understreker at dette ikke må belaste forbrukerne med mer administrasjon dersom det er forbrukeren selv som tar kontakt med strømleverandør for å gjøre endringer i avtalen. Disse medlemmer viser til at lovendringen ikke gir noe vern mot variable avtaler, og mener at det må vurderes nærmere om slike avtaler skal være lovlige. Disse medlemmer viser til EUs Ren energi-pakke, som vil gi forbrukerne økte rettigheter og fleksibilitet i betalingsløsninger når dette innføres i Norge.

Komiteens medlem fra Rødt merker seg at de foreslåtte lovendringene i proposisjonen er kraftig svekket i forhold til tiltak som er løftet fram av regjeringen i offentligheten tidligere og blant annet utredet av Oslo Economics for regjeringen i 2023.

2.1 Forbrukervern ved endring i avtaler

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, merker seg Forbrukerrådets innspill referert i proposisjonen om at departementets forslag knyttet til ensidige endringer i kraftavtalen er lite forbrukervennlig. Flertallet viser til at departementet foreslår at endringer til forbrukerens ugunst eller opphør av avtalen tidligst kan tre i kraft 30 dager etter at varsel er mottatt av forbruker (§ 4 A-4 første ledd), og at det innføres en ny oppsigelsesrett for forbrukere som ikke aksepterer endringene (§ 4 A-4 annet ledd) slik at forbrukere uten ekstra kostnader, herunder eventuelt avtalte kostnader, kan si opp avtalen. Departementet foreslår også at det skal kunne gis forskrift med nærmere regler om hvordan endringer i eller opphør av kraftavtalen skal varsles overfor forbrukere. Flertallet merker seg at Forbrukerrådet mener at aksept ved passivitet hos forbrukeren ikke gir den tryggheten sluttbrukeren burde ha krav på, og at det er behov for å lovfeste et samtykkekrav før vesentlige endringer i sluttbrukeravtalen kan effektueres. Flertallet merker seg videre at departementet ikke har tatt Forbrukerrådets innvendinger til følge, men mener at forbrukeren har tilstrekkelig tid til å vurdere endringene og eventuelt si opp avtalen dersom endringene er uakseptable.

Flertallet viser til at kraftavtaler gjerne er kompliserte og kan være krevende å forholde seg til. Flertallet er kjent med at Forbrukerrådet har erfaring med at kraftleverandører (strømselskap) endrer vilkårene i avtaler til forbrukernes ugunst. Ifølge Forbrukerrådet satte tidligere «Standard Kraftleveringsavtale» en stopper for større endringer til ugunst for forbruker, ved at den krevde at selskapet hentet inn samtykke fra forbrukeren før endringen trådte i kraft. Nye standardvilkår laget av Fornybar Norge krever kun at forbrukeren varsles om slike endringer. Dette innebærer at forbrukere som ikke aktivt foretar seg noe, vil kunne overføres til en avtale med dårligere vilkår. Flertallet er bekymret for at denne fleksibiliteten kan benyttes til å lokke forbrukerne inn i rimelige strømavtaler og deretter planlegge med at en andel av kundene ikke får med seg varslingene, eller at en tilstrekkelig andel alltid forholder seg passiv når priser og vilkår endres.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, mener at for å unngå at selskaper spekulerer i dette, bør det klargjøres i lovverk at forbrukerens samtykke kreves før det gjøres vesentlige endringer i strømavtalen.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kraftleverandørene ikke kan gjøre vesentlige endringer i strømavtaler uten forbrukerens uttrykkelige samtykke.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at forbrukervernet ved endring i avtaler bør bli enda sterkere, da dette har vært et særlig stort problem ved strømsalg. Disse medlemmer viser til at departementet foreslår at endringer til forbrukerens ugunst eller opphør av avtalen tidligst kan tre i kraft 30 dager etter at varsel er mottatt av forbrukeren. Disse medlemmer viser til høringssvar fra Forbrukerrådet, som mener at forslaget gjør at forbrukervernet snus på hodet.

Forbrukerrådet skriver:

«Aksept ved passivitet hos forbrukeren gir ikke den tryggheten sluttbrukeren bør ha krav på. En sentral utfordring ved strømmarkedet er nettopp stadige endringer i avtalevilkår som forbrukerne enten ikke får med seg eller ikke forstår. For selskapene er passiv aksept hos forbruker en inngang til økt fortjeneste på forbrukernes bekostning.»

Disse medlemmer viser til at Forbrukerrådet mener de standard kraftleveringsavtalene som ble utarbeidet i 2023, ga en fornuftig risikoplassering med denne formuleringen:

«Kraftleverandør kan ved behov gjøre endringer i vilkårene. Leverandøren skal varsle kunden direkte om endringer, herunder alle endringer i pris for kundens produkt, med unntak av løpende endringer i markedsprisen for produkter basert på markedspris (‘spot-pris’) eller lignende prismodell.

[…]

Ved vesentlige endringer i vilkårene kreves det uttrykkelig aksept fra kunden. Dersom slik aksept ikke gis, opphører avtalen når de varslede endringene trer i kraft. Som vesentlige endringer regnes blant annet endringer i de grunnleggende vilkårene for avtalen, for eksempel endring av produkttype.»

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ny formulering av ny § 4 A-4 Oppsigelsesrett ved endringer i kraftavtalen i energiloven, som sørger for at det ved vesentlige endringer i vilkårene for strømavtaler kreves uttrykkelig aksept fra kunden.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen også har drøftet andre forslag til krav til strømselskaper i media og fått bestilt konsulentrapporter om dette, blant annet én fra Oslo Economics 26. mai 2023, Konsekvenser av tiltak for et mer forbrukervennlig sluttbrukermarked for strøm. Her ble det foreslått forbud mot de dyre standard variabel pris-avtalene, makspåslag for strøm, forbud mot forhåndsfaktuering og påbud om enkelte produkttyper, for eksempel en tydelig definert standard spotprisavtale eller en fastprisavtale. Disse medlemmer viser til rapporten fra Oslo Economics, som disse medlemmer mener gir gode argumenter for å innføre disse tiltakene. Gjennomgående er det gode effekter for forbrukerne, mens effektene er dårlige for selskapene. For myndighetene er det mer blandet.

2.2 Forbud mot variable prisavtaler

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har lagt til rette for økt tilgang på standardiserte fastprisavtaler for strøm for bedrifter. For å legge til rette for dette er det fastsatt at beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt for kraftsalg gjennom slike avtaler settes til kontraktsprisen (ikke spotpris) på nærmere vilkår. De aktuelle fastprisavtalene gjelder i praksis for strømsalg i bedriftsmarkedet. I modellen for dette kontraktsunntaket er det lagt opp til at en kraftleverandør er bindeledd mellom kraftprodusent og sluttbruker. Det er besluttet et maksimalt påslag som kraftleverandøren kan betinge seg i slike avtaler, satt på 2,5 øre/kWh. I tillegg er det besluttet et fastbeløp på maksimalt 99 kroner per måned per målepunkt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at rapporten sier at forbud mot variable prisavtaler føre til at:

  • Færre kunder vil ha en lite transparent avtale som de mangler kunnskap om hva innebærer

  • Redusert risiko for å få en dyr og uforutsigbar avtale

  • Færre produkttyper øker oversiktligheten i markedet

  • På lengre sikt kan håndheving bli enklere fordi et tydeligere regelverk og effektiv håndheving kan gi færre avvik og enklere avdekning.

Motargumenter, som at lønnsomheten til selskapene senkes eller at det krever arbeid å få folk over på andre avtaler, ser disse medlemmer som lite vektige, mens motargumenter som at stadig færre brukere av avtalene gjør at forbudet er mindre nyttig, framstår banalt.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et forbud mot variable prisavtaler for strøm.»

2.3 Påbud om bestemte avtaletyper

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at rapporten sier at påbud om bestemte avtaletyper, for eksempel en tydelig definert standard spotprisavtale, kan gi flere fordeler. Færre kunder vil ifølge rapporten velge lite transparente avtaletyper som de mangler kunnskap om hva innebærer, det blir enklere å sammenligne og finne et relativt godt produkt som finnes hos alle leverandører, og det kan gi hard konkurranse om å tilby den beste prisen på påbudte produkter.

Forbrukere som ikke vil ha en slik avtale, kan fortsatt se etter andre avtaler, noe som kan føre til fortsatt «produktutvikling og innovasjon» for de som er opptatt av det for strømavtalen sin.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et påbud om bestemte avtaletyper for strømleverandører, for eksempel i form av en standard spotprisavtale.»

2.4 Begrensning i påslag på strømavtaler

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at rapporten sier at begrensninger i størrelse på påslag kan gi flere fordel for kunder:

  • Forbruker unngår risiko for å inngå avtaler med høyere pris enn maksimalprisen forutsatt at begrensningen gjelder alle produkter.

  • Forbruker unngår risiko for at leverandør øker prisen over maksimalprisen eller flytter forbruker over til en dyrere avtale forutsatt at begrensningen gjelder alle produkter.

Alle forbrukere med avtaler med påslag over maksnivået vil få rimeligere avtaler. Personer med avtaler med påslag over makspåslaget vil risikere økt påslag i framtiden som i dag, men disse vil også måtte forholde seg til nye lovendringer med krav om å varsle endringer i avtaler 30 dager før, uten mulighet for bruddgebyr.

For myndighetene vil effekten være et mer konkret regelverk å forholde seg til, som gjør håndheving lettere. For selskapene er effektene av redusert lønnsomhet åpenbare.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ved innføring av standard fastprisavtaler satte et maksimalt påslag på 2,5 øre/kWh for disse avtalene, noe disse medlemmer mener kan være modell for resten av markedet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et makspåslag på strømavtaler på 2,5 øre/kWh.»

2.5 Begrensning i forhåndsfakturering

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at rapporten til sist kommer med en rekke gode argumenter for å forby forhåndsfakturering for strøm:

  • Risikoen for at forbruker taper innbetalt beløp som følge av konkurs reduseres/fjernes

  • Risikoen for at leverandøren overestimerer forventet pris eller forbruk reduseres/fjernes

  • Enklere å sammenligne produkter fordi faktureringstidspunktet blir likere mellom ulike produkter/leverandører.

For myndighetene kommer det på plass et mer konkret regelverk å forholde seg til, noe som kan gjøre håndheving enklere.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forby forhåndsfakturering for strøm.»

Forrige kapittel
Neste kapittel