Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Nils Kristen Sandtrøen, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Ole André Myhrvold og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til finansministerens uttalelse om representantforslaget av 25. april 2024. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.

Komiteen viser til forslagene i Dokument 8:143 S (2023–2024). Komiteen viser videre til departementets svarbrev med vurdering av forslagene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at den norske modellen er basert på at lønnsandelen i industrien skal være stabil over tid, og at oppgjøret i industrien fungerer som en norm for andre lønnsoppgjør. Det innebærer at lønnsandelen kan falle enkelte år og øke i andre, og at andelen ikke faller over tid. De siste årene har lønnsoppgjørene vært høye sammenlignet med tidligere, og SSB anslår at det vil bli reallønnsvekst i 2024 frem til 2027. Dette innebærer at lønnstakere med høy sannsynlighet vil få økt kjøpekraft de neste årene, og at lønnsandelen vil nærme seg nivået den var på før 2022.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, peker også på at bl.a. frikortgrensen og personfradraget har blitt økt jevnt og trutt over tid, og av ulike regjeringer, og at dette har ført til lavere beskatning av lave inntekter.

Dette flertallet viser til at større endringer i skattesystemet ellers behandles i de ordinære budsjettprosesser.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår at representantforslaget ikke vedtas.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at forslagsstillerne mener at for lite av verdiene arbeiderene skaper, tilfaller folk flest. Forslagsstillerne viser også til at det i 2022 og 2023 har vært et tydelig fall i lønnsandelen i industrien. De peker på at det heller ikke har vært noen reallønnsvekst for vanlige arbeidere siden 2015, og ser dette i motsetning til reallønnsveksten i tidsrommet mellom 2000 og 2015. Videre peker forslagsstillerne på at det i tillegg til at det, etter deres syn, trengs sterkere politiske grep for å sikre en mer rettferdig fordeling av verdiene før skatt, så må skattesystemet også bidra mer for å sikre at arbeidsfolk sitter igjen med mer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har styrt trygt i en urolig tid hvor folk har merket prisveksten på lommeboka. Gjennom et mer rettferdig skattesystem hvor de med store formuer og inntekter bidrar mer, har regjeringspartiene prioritert lavere eller uendret inntektsskatt for 8 av 10. I løpet av vår regjering har vi økt personfradraget med 35 800 kroner, altså nærmere 70 pst., økt frikortgrensen med omtrent 10 000 kroner og mer enn doblet fagforeningsfradraget. Regjeringen har gjennomført omfordelende grep i hvert eneste budsjett, og bare i 2024-budsjettet økte personfradraget med 8 650 kroner. Det bidrar til at lønnsmottakere sitter igjen med en betydelig større del av inntekten sin. At regjeringen har mer enn doblet fagforeningsfradraget, noe de borgerlige partiene har stemt imot, har gjort det billigere å være fagorganisert. Samtidig vet vi at fagorganisering er et av de mest effektive grepene for å løfte folk ut av lav inntekt. Derfor er fagforeningsfradraget viktig for både vår samfunnsmodell og i møte med den høye prisveksten de siste årene. At lønningene igjen øker mer enn prisene, vil også føre til at folk får bedre råd.

Disse medlemmer peker på at folk også får bedre råd ved å gjøre velferden mer omfattende og billigere. De siste årene har regjeringen økt barnetrygden betraktelig. Barnetrygden for barn over seks år er 5 500 kroner høyere i år enn under den borgerlige regjeringen. Regjeringen har økt barnetrygden mest for enslige forsørgere, hvor barnefattigdommen er overrepresentert, noe bl.a. Høyre stemte imot. Fra august 2024 gjør regjeringen barnehageplasser historisk billig ved å kutte barnehageprisene med 1 000 kroner i måneden. Med gratis halvdagsplass i SFO for 1.–3. klassinger sparer en familie rundt 20 000 kroner i skoleåret per elev. Det hjelper både på økonomien til mange småbarnsfamilier og sikrer større inkludering på kort og lang sikt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har økt næringsbeskatningen vesentlig gjennom å innføre nye skatter og midlertidige avgifter, samtidig som eierbeskatningen er økt betydelig. Det har økt skattebelastningen for norske bedrifter og bidratt til økt uforutsigbarhet. Disse medlemmer mener det er viktig å se skatteendringene i sammenheng, og Høyre og Venstre har derfor i budsjettbehandlingen foreslått å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften og redusere eierbeskatningen, samtidig som skattene reduseres for de med lavere og middels inntekter. Det er nødvendig for å sikre at det er attraktivt å investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, og at skattesystemet og nivået ikke er til hinder for at det kan skje.

Disse medlemmer mener at større endringer i skattesystemet som hovedregel bør gjøres ut fra en helhetlig vurdering der virkningene av skatteendringene kan sees i sammenheng. Siden skattereformen i 1992 har det vært tradisjon for at større endringer i skattesystemet gjøres gjennom brede forlik i Stortinget. Skatteutvalget, som ble utnevnt av regjeringen Solberg og videreført av regjeringen Støre, la frem NOU 2022: 20 i desember 2022. Det skulle danne grunnlaget for en bred og helhetlig gjennomgang av skattesystemet i Stortinget. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at regjeringen Støre ikke vil fremme en stortingsmelding som oppfølging av skatteutvalgets arbeid, og at Stortinget dermed ikke får muligheten til en bred gjennomgang av skattesystemet. En slik gjennomgang kunne bidratt til at eventuelle endringer ble gjort på en grundig og forutsigbar måte, som kunne stått seg over tid og gitt økt forutsigbarhet for folk og næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at endringer i skatter og avgifter behandles i de ordinære budsjettene. Det sikrer at effekten av eventuelle endringer kan ses i sammenheng med andre skatter og avgifter, og vurderes ut fra en helhetlig prioritering av inntekter og utgifter i statsbudsjettet. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslagene fra representantene fra Rødt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til sine alternative budsjetter der Høyre har prioritert skattereduksjoner ut over det regjeringen har foreslått til folk med lave og middels inntekter. Dette kommer i tillegg til forslag om økt barnetrygd og tiltak for å flere i arbeid. Hensikten med forslagene er å sikre at folk sitter igjen med mer av egen inntekt for å dekke økte utgifter som følge av høy prisstigning og økte renter, samtidig som flest mulig skal ha en jobb å gå til og en inntekt å leve av.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å senke skattesatsene på vanlige og lave inntekter.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å heve frikortgrensen.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener at for lite av verdiene som arbeiderne skaper tilfaller folk flest, og at det både trengs sterkere politiske grep for å sikre en mer rettferdig fordeling av verdiene før skatt, og et mer rettferdig skattesystem som sikrer at arbeidsfolk sitter igjen med mer.

Disse medlemmer viser til at mens vanlige arbeidsfolk betaler om lag 25 pst. inntektsskatt, så er den tilsvarende andelen kun elleve prosent for den rikeste promillen, ifølge forskning fra SSB. Dagens skattesystem er med andre ord regressivt, der de som har mest i praksis bidrar minst. Det er etter disse medlemmers mening urettferdig.

Disse medlemmer mener at dagens konsentrasjon av eierskap til kapital er et samfunnsproblem, og at konsekvensen av dette blir ekstra tydelig i perioder med fallende lønnsandel. Disse medlemmer mener derfor det trengs flere mekanismer for å spre eierskapet til norsk verdiskaping på flere hender slik at arbeidsfolk får en større del av verdiene de skaper. En måte å gjøre dette på kan være gjennom formuesskatten, for eksempel er det mulig å se for seg at det åpnes for at skatten kan betales i form av å overføre aksjer enten til de ansatte, eller at de selges til staten.

Siden mange av landets rikeste knapt betaler inntektsskatt er et viktig formål med formuesskatten å bidra til at Norges rikeste personer løpende betaler skatt etter evne. Disse medlemmer mener at formuesskatten burde skille tydeligere mellom små og store formuer, og at formuesskatten derfor bør gjøres mer progressiv. Dagens bunnfradrag har stått i ro siden 2022 og er reelt sett lavere i dag enn for åtte år siden, slik at både antall og andel personer med ordinære inntekter som betaler formuesskatt derfor har økt. Disse medlemmer mener bunnfradraget burde økes vesentlig slik at færre betaler formuesskatt, og at det innføres ekstra trinn med høyere sats som sikrer at de med større formuer betaler mer.

Disse medlemmer mener også at det trengs mer kunnskap om den samlede økonomiske utviklingen for ulike grupper i befolkningen. Fordelingseffekten av regjeringens politikk er i statsbudsjettet hovedsakelig begrenset til å se på endringer i skattesystemet, men ser ikke dette i sammenheng med at utviklingen også påvirkes av endringer i avgifter, egenandeler, regulering av stønadssatser eller endrede regler for inntektssikringsordningene.

Disse medlemmer viser til at den svenske regjeringen siden 1994 har lagt fram en «Fördelningspolitisk redogörelse» for Riksdagen. Der framstilles den samlede effekten for ulike grupper av regjeringens politikkendringer og velferdsreformer sett under ett. En slik framstilling bør etter disse medlemmers mening også utarbeides årlig i Norge, og vil kunne være nyttig for den offentlige debatten omkring ulikhet og for å sammenligne ulike regjeringers politikk over tid.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en årlig framstilling av den samlede effekten politikken regjeringen fører har for ulike grupper, inkludert anslåtte effekter av blant annet endringer i skatter, avgifter, egenandeler, stønader og velferdsordninger.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslag nr. 1 i representantforslaget om lavere skattesatser på vanlige og lave inntekter og forslag nr. 3 om å heve frikortgrensen. Det vises i den forbindelse til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024 hvor det ble foreslått å heve både personfradraget og frikortgrensen til 100 000 kroner, noe lave og midlere inntekter får størst relativ nytte av. Videre ble det foreslått å heve innslagspunktet i formuesskatten fra 1,7 mill. kroner til 2 mill. kroner slik at langt flere med lave formuesverdier, typisk fra sin bolig, ville sluppet å betale denne skatten. I tillegg la Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett opp til store lettelser på avgifter mv. som betyr mye for trygghet i den enkelte husholdnings økonomi; som merverdiavgift på mat, drivstoffavgift og prisen på strøm.

Disse medlemmer påpeker at forslagsstillerne beskriver en kontekst hvor det ligger til grunn at det er arbeidsfolk som skaper verdiene i samfunnet – ikke kapitaleierne. Dette er en beskrivelse disse medlemmer tar avstand fra. Næringsdrivende som med egne eller lånte midler etablerer bedrifter, skaper arbeidsplasser. Industrielle eller finansielle investorer muliggjør økt vekst, nye investeringer og flere og tryggere arbeidsplasser. Samspillet gir økonomiske resultater for kapitaleierne og lønnsevne til betaling for ansatte – ofte også bonus-, opsjons- og andre medeierskapsordninger som reflekterer både et interessefellesskap og den tette avhengigheten det er mellom arbeid og kapital. Samspillet gir skatteinntekter til det offentlige og står for en helt avgjørende del av grunnlaget for velferd, verdiskaping og arbeidsplasser.

Disse medlemmer anerkjenner arbeidstakerne som en integrert og avgjørende del av verdiskapingen – sammen med den kapitalen som må stilles til rådighet. De interessemotsetninger som beskrives av forslagsstillerne gjenspeiler en forgangen ideologisk tilnærming som har liten verdi i et moderne samfunn basert på blandings- og markedsøkonomiske prinsipper. Forslagene som helhet vil etter disse medlemmers syn svekke grunnlaget for både verdiskaping, velferd og arbeidsplasser, og derfor ramme arbeidstakernes trygghet og økonomi hardt. Disse medlemmer støtter derfor at de øvrige forslagene som er fremsatt ikke vedtas.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et nytt skatteutvalg med mandat om å utrede endringer i skattesystemet som reduserer forskjellene og sikrer at folk flest sitter igjen med mer av verdiene de skaper.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en mer progressiv formuesskatt med økt bunnfradrag og med nye trinn med høyere sats for store formuer.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2024 for en over samlet oversikt over Sosialistisk Venstrepartis forslag for omfordeling, både gjennom skattesystemet og øvrige budsjettprioriteringer. Dette medlem viser også til Dokument 8:130 S (2023–2024) Representantforslag om å tette skattehull.

Komiteens medlem fra Rødt er enig i at regjeringen Støres to første budsjetter gjorde skattesystemet mer omfordelende, men mener det var lite spor av denne tankegangen i budsjettforliket for 2024. Det bør derfor i kommende budsjetter gjennomføres en sterkere progressiv omlegging av inntektsskatten, der den nedre grensa for å betale skatt økes gjennom økt frikortgrense og økte bunnfradrag, og der skattesatsene på vanlige lønnsinntekter kuttes. En slik progressiv og rettferdig omlegging av skattesystemet kan finansieres gjennom økt skatt på høye lønnsinntekter, kapitalinntekter, selskapsoverskudd og store formuer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om økte skattefradrag som kommer vanlige arbeidsfolk til gode, som jordbruks-, sjømanns- og fiskerfradraget, og pendler- og reisefradrag.»

Dette medlem mener det er ansatte i butikk, barnehage og på byggeplassen som skaper verdiene i Norge, og at det derfor bør settes ned et utvalg som utreder hvordan skattesystemet best kan innrettes slik at det belønner de virkelige verdiskaperne.

Dette medlem fremmer også følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan det kan legges mer til rette for spredning av eierskap, for eksempel om det kan åpnes for at kapitaleiere kan betale formuesskatt helt eller delvis i form av å overføre eierandeler til de ansatte eller til staten.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at endringer i skatter og avgifter foretas i forbindelse med ordinær budsjettbehandling. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett for 2024 der en kraftig omlegging av skattesystemet ble foreslått, der de med lavest inntekt får skattelette samtidig som de med høyere inntekter får en skatteskjerpelse. Det foreslås bl.a. å øke personfradraget til 120 000 kroner samtidig som satsene for de øverste trinnskattene økes. Innslaget for trinn 1 og trinn 2 i trinnskatten ble foreslått økt for å redusere skattebyrden ytterligere for de med lavest inntekt. I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett fremmes det også forslag om økt jordbruksfradrag og fiskerfradrag.